Panorama - KKPorsgrunnvgs

Panorama 

Lærerveiledning

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2006 

1. utgave, 1. opplag 

Ressursperm for læreren i faget norsk for studiespesialiserende utdanningsprogram, Vg1. 

Printed in Norway 

Trykk/innbinding: [Tast inn] 

ISBN 10: 82-05-35309-3 

ISBN 13: 978-82-05-35309-1 

Redaktør: 

Bilderedaktør: Randi Arisholm Agnalt og Sissel Falck 

Design: 

Layout: 

Sats og layout: PDC Tangen as 2006 

Omslagsdesign: Hild Mowinckel 

Omslagsbilde: Mikkel McAlinden/En varm dag/Bono 2006 

Bilder: 

Kap 2 Basis 

s. xx Olav Hagen, illustratør, etter ide av Gerhard Engen, tidligere utgitt av Norsk Barneblad 

Kap 9 Norrønt og moderne språk 

s. xx Gullhorn med runeinnskrifter og figurer, Nationalmuseet København 

s. xx Kårstadinnskriften, Bergen Museum 

s. xx Runepinne fra Bryggen i Bergen, Bergen Museum 

s. xx Eldre og yngre runer, fra Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo 

s. xx Jellingesteinen, ©Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. Foto: Aslak Liestøl 

Kap 15 Tekstene omkring oss 

s. xx Håkon Mosvold Larsen/Scanpix 

s. xx Yui Mok/PA 

Transparenter 

Kap 4 Bildekunnskap 

Nr 1 © Johanne Marie Hansen Krone/BONO 2006. Foto: Svein Andersen/Sidsel de Jong, OKK 

Nr 2 © The Estate of Garry Winogrand, courtesy Fraenkel Gallery, San Francisco 

Nr 3 © Per Kleiva/BONO 2006 

Nr 4 Odd R. Andersen/Scanpix 

Kap 7 Sammensatte tekster 

Nr 5 Radar Reklame og rådgivning 

Nr 6 Nestlé Norge AS 

Nr 7 L’Oréal Norge AS 

Kap 15 Tekstene omkring oss 

Nr 8 W. Tomlinson illustrasjon til Lille Rødhette, ca 1880 

Nr 9 © Fam Ekman omslag Rødhatten og ulven, Cappelen forlag 1985, BONO 2006 

Nr 10 Johannes Molin omslag Rødhette av Unni Lindell, Aschehoug forlag 2004 

Nr 11 Jan van Eyck ca 1390-1441 Bildenr 1980 Lucca-Madonna, malt på tre, 65,5 x 49,5 cm. Frankfurt, 

Städelsches Kunstinstitut, 944, Blauel/Gnamm – Artothek 

Nr 12 Ukjent kunstner fra Carl G. Jung Människan och hennes symboler, Forum förlag 1995 

Nr 13 Edvard Munch Madonna 1893–1894 © Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO 2006 

Nr 14 Sandro Botticelli Madonna del Magnificat, Madonna med barn og fem engler, ca 1480 

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med 

KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan 

medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: 

Gyldendal Undervisning 

Postboks 6860, St. Olavs plass 

0130 Oslo 

E-post: undervisning@gyldendal.no

4 Panorama


Tanken bak læreverket 

Panorama 

Gjennom aktiv bruk av det norske språket, i arbeid med egne tekster og i møte 

med andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norskfaget 

åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli 

hørt og få svar. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster 

til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet 

mennesker som mestrer språk og tekst. 

(fra formålskapitlet til LK06) 

I dette sitatet ligger det som har vært grunntanken i arbeidet med Panorama. Boka 

skal først og fremst være en veileder for elevene, for at de selv skal kunne orientere 

seg og delta aktivt i tekstsamfunnet de lever i. Det pedagogiske hovedprinsippet er 

at elevene lærer gjennom egenaktivitet. Derfor er det lagt stor vekt på mange og differensierte 

oppgaver – og ulike forslag til arbeidsmåter og læringsstrategier. 

For å kunne forstå og bruke kulturens redskaper og symbolsystem, trengs grunnleggende 

ferdigheter i muntlig, lesing og skriving. Et eget basiskapittel legger opp til 

arbeid med disse ferdighetene. Med grunnleggende ferdigheter menes her noe mer 

enn rettskriving, lesetempo, korrekt språk og riktig uttale. Det dreier seg ikke bare 

om å lære seg elementære lese-, skrive eller taleteknikker, men om å kunne bruke 

språket for å forstå den tekstkulturen vi lever i. Grunnleggende ferdigheter handler 

om å framstille og forstå, dvs. å tale og skrive, lytte og lese. 

Andre sentrale prinsipper i læreboka Panorama er: 

– innfallsvinkler og arbeidsmåter som kan hjelpe elevene til å orientere seg i og 

forstå alle typer tekster og deres retoriske virkemåte 

– vekt på tekster og teksttyper fra samtida – og stoff som er relevant for elevene 

også utenfor norsktimene 

– et utvidet tekstbegrep, med stor vekt på sammensatte tekster. Elevene skal kunne 

utforske og prøve ut ulike sjangrer i samtida, skriftlige, muntlige og multimodale 

– komparative tenkemåter der samtidstekster og moderne språk blir sett i lys av 

tekster og språk fra andre tider og steder. Oppgaver som fokuserer på hvordan 

tekster fra norrøn litteratur, myter og folkediktning kan sammenliknes med verdier, 

tenkemåter, myter og fortellinger i vår egen tid 

– et flerkulturelt perspektiv 

– vekt på oppgaver som trener elevene i å bruke et større repertoar av språklige 

roller og stemmer, for å kunne delta aktivt i ulike sosiale og tekstlige sammenhenger 

Hvordan bruke Panorama? 

Panorama kan arbeides med på ulikt vis. Boka har 13 kapitler – noen med mer tradisjonelle 

emner, noen med nyere emner – skreddersydd for læreplanen i Kunnskapsløftet. 

For at det skal bli enklere for brukerne å orientere seg i grunnboka, gir 

vi her noen opplysninger og enkle råd:

8 Panorama 

■■■■■■ OM DE TO FØRSTE KAPITLENE I PANORAMA 

– Kapittel 1, Test deg selv: Kapitlet har oppgaver i ulike emner, som elevene har 

arbeidet med i grunnskolen. Kapitlet kan enten tjene som en repetisjon, der 

elevene arbeider med oppgaver i ulike emner, eller det kan tjene som en test. 

Testen kan hjelpe med å diagnostisere elevgruppen, og den kan være et middel å 

differensiere ut i fra. 

Kapitlet kan arbeides med i sin helhet, eller en kan velge ut noen emner. Det 

kan være fint å henvise til dette kapitlet senere i året, hvis elevene trenger individuell 

deltrening i enkelte emner. Løsningsforslag fins i boka fra side 502. 

Det fins ytterligere oppgaver på nettstedet. Her er det gode muligheter til å 

arbeide videre med de emnene elvene har vekstpunkter i. På nettet fins også en 

test. 

– Kapittel 2, Basis: Basisferdigheter – grunnleggende ferdigheter – har en framskutt 

plass i LK06. I Panorama fins basiskapitler i muntlig kommunikasjon (tale 

og lytte), lesing og skriving. Det er mulig å arbeide seg gjennom hele kapitlene 

på en gang, eller man kan gjøre et utvalg og eventuelt senere vende tilbake til 

kapitlet. Basis kan også tjene som oppslagskapittel. Under fins et forslag til et 

første utvalg: 

Muntlig kommunikasjon: side 16–19 (om muntlighet og stiltrekk), side 20–21 

(om lytting), side 26 (om fortelling) og side 28 (opplesning). Se også oppgaver 

fra side 28. 

Lesing: side 31–38 (om lesing, «den gode leser», lesestrategier og førlesingsstrategier) 

Se også oppgaver fra side 42. 

Skriving: side 44–46 (om skriveoppvarming og tenkeskriving), side 48–49 

(om innledninger) og side 51 (vise, ikke si). Se også oppgaver fra side 54. 

■■■■■■ OM ALLE KAPITLENE 

– Alle kapitlene har et inngangsbilde, som skal illustrere kapittelinnholdet. Bildet 

er valgt bevisst, for å utvide brødteksten, diskutere den, illustrere den, motsi den 

osv. Under bildet står en kort tekst, som informerer om hovedinnholdet i kapitlet, 

før læreplanmål spesifiseres. 

– Grønne rammer er informasjonsrammer. De bør nærleses. 

– Stikkord i marg støtter opp om brødteksten. De forklarer og repeterer viktige 

begreper. 

■■■■■■ OPPGAVER i KAPITLENE 

– korte, små gjøreoppgaver 

– smart læring, studieteknikkoppgaver. De er enten før- eller underveislesings-oppgaver. 

■■■■■■ OPPGAVER etter HVERT KAPITTEL 

– Tøm teksten: Tøm teksten for innhold. Oppgavene er repetisjonsoppgaver. 

Svarene er å finne direkte i teksten.

Tanken bak læreverket Panorama 9 

– Tenk deg om: Refleksjonsoppgaver Svarene står ikke direkte i teksten. 

– Ditt og datt: Her fins en oppgavebank å differensiere ut ifra: Korte og 

lange oppgaver, kreative, instrumentelle, fordypende, omfattende og 

enkle oppgaver, både individuelle og gruppeoppgaver. 

■■■■■■ SKRIVEKURS I SJANGRER 

– Det fins skrivekurs i flere «tradisjonelle sjangrer», som for eksempel lyrisk diktning 

side 191, skoleartikkel side 222 og dramatisk diktning side 213. Disse er 

ment som en oppskrift, som eleven kan ta utgangspunkt i for egen skriving. De 

kan selvsagt manipuleres med. 

■■■■■■ OPPSLAGSDEL 

– Grammatikk fra side 496. Merk at det fins nye grammatiske termer. 

– Lese- og læringsstrategier fra side 509. Her fins forslag til skjemaer og framgangsmåter 

for å organisere kunnskap. Skjemaene har eksempler. På nettet fins 

de samme skjemaene i større format. 

– Forfatterregister. 

– Stikkordregister. 

■■■■■■ REKKEFØLGE 

Kapitlene i boka er utformet slik at man fritt kan velge rekkefølge. Ingen kapitler forutsetter 

at andre kapitler er lest først, men kapittelnummereringen kan ses som et forslag. 

Det kan også gjøres valg mht. vektlegging av stoff. Noen kapitler kan enten 

gjennomgås i sin helhet eller brukes som ressurskapitler som kan koples til flere 

emner. Det gjelder for eksempel kapittel 4, Bildekunnskap og kapittel 6, Virkemidler 

i skrift og tale. 

Kapittel 4 er relevant i forhold til ulike sammensatte tekster, som for eksempel i 

film eller reklame, men også når elever skal lage eller finne illustrasjoner til egne 

tekster eller til språklige emner. 

Kapittel 6 er relevant for tekster i alle sjangrer. Man kan velge å ta utgangspunkt 

i dette og nedtone sjangerlæren, dvs. bruke sjangerkapitlene som fordypningsressurs 

til noen av virkemidlene. Eller man kan følge et mer tradisjonelt opplegg med sjangergjennomgang. 

Man kan også bruke deler av kapitlet som introduksjon til tekstarbeid 

generelt. 

Det er laget et forslag til årsplan. (Se side xxx og Panoramas nettsted.) Den er 

ment som et forslag til hvordan man kan gripe stoffet an. 

■■■■■■ TEKSTSAMLINGEN 

Tekstene er valgt ut fra ulike kriterier, men det er overordnet at de skal representere 

det tekstmangfoldet som omgir elevene. I tillegg skal tekstene fungere godt i forhold 

til krav læreplanen setter, for eksempel «vurdere fortellermåter og verdier ... og sammenliknet 

med (…) myter og folkediktning fra flere land», eller «tolke og reflektere 

over innhold, form og formål». Vi har forsøkt å finne tekster som kan gi leseglede, 

men også brukes i arbeid med lærestoffet. Oppgaver underveis og etter kapitlene gir 

mange forslag til tekstvalg og arbeidsmåter. Tekstene er ordnet alfabetisk og etter 

sjanger, men samlingen innbyr også til tematisk lesing eller lesing med vekt på intertekstuelle 

referanser (se forslag side xxx).


Panorama og elevar med lese- og 

skrivevanskar 

For elevar med lese- og skrivevanskar er det to vegar å gå: Ein kan forsøke å gjere 

noko med sjølve vansken, og ein kan finne hjelpemiddel og arbeidsmåtar som kan 

kompensere for den manglande lese- og skriveferdigheita. Her skal det handle litt om 

det siste. Elevane kan ikkje vente til dei er gode nok lesarar før dei lærer, og det er 

viktig å arbeide med og legge til rette for kompenserande metodar. Mykje av det som 

hjelper elevar med spesifikke vanskar (dysleksi) er dessutan til god hjelp for elevar 

som presterer dårleg av andre årsaker, som språklege problem, stort fråver, manglande 

opplæring, liten innsats, sosiale forhold, lågt evnenivå osb. 

Mange av arbeidsmåtane og lesestrategiane som er presenterte i Panorama fungerer 

godt som hjelp for elevar med lese- og skrivevanskar. Til dømes vil det gjere 

leseforståinga lettare for alle elevar å snakke saman om eit emne eller hente fram 

bakgrunnskunnskap på andre måtar før lesinga av ein tekst. Det støttar lesinga om 

ein har høyrt eit ord før, og det er ei god hjelp til både å forstå og hugse dersom nye 

ord og uttrykk blir brukt i naturlege samanhengar, t.d. samtale. Elevar med vanskar 

har gjerne eit dårleg forhold til skriving, og dei vil difor ofte vere meir positive 

dersom dei kan få snakke i samband med tekster i staden for å skrive (både før, under 

og etter lesinga). Dersom elevane jobbar i par, kan ein medelev skrive ned stikkord 

eller setningar som evt. skal jobbast med etterpå. 

Mange dyslektikarar har god nytte av forelesing, forteljing og diskusjon, men kan 

ha problem med å notere samtidig med at dei lyttar. Dei kan få kopi av lysark eller 

notat, eller dei kan alliere seg med ein medelev som dei får kopiere notat frå. Det er 

også ei løysing å legge slikt ut på ein læringsplattform. 

Tekst som lyd er både eit hjelpemiddel for elevar med vanskar og ein variasjon 

for andre elevar. All tekst i Panorama blir lesen inn og lagt ut på Panoramas nettsider. 

Dei skjønnlitterære tekstene blir lesne av profesjonelle skodespelarar. Lydbok/lydopptak 

kan brukast aleine eller kombinert med skrifttekst. Slik «lyttelesing» til fagtekst 

kan vere krevjande og har sin eigen studieteknikk. Eleven må trene seg i å 

stoppe opplesinga, ta pausar, høyre om att osb. Å høyre fort igjennom ein tekst svarer 

til skanning og bør kombinerast med å kontrollere kva ein har fått med seg, for 

eksempel skrive stikkord, gjenfortelje innhaldet (evt. spele det inn), teikne osb. Ein 

kan også «nærlytte» til somme sekvensar eller lytte med tanke på å finne forklaring 

på bestemte begrep osb. Saman med bok eller på pc kan opplesen tekst kombinerast 

med illustrasjonar, figurar, modellar osb. Når det gjeld skjønnlitteratur, kan lytting 

fungere svært godt som første «gjennomlesing», anten det er i opptak eller som opplesing 

i klassen. Dette kan gi gode litteraturopplevingar. Lyttelesinga bidrar dessutan 

til å utvikle sjangerkompetanse og ordforråd, noko elevar som har lese lite ofte slit 

med. 

For å hugse lærestoff må det «lagrast» på ein slik måte at det er lett å hente fram 

att. Elevane treng hjelp til å systematisere kunnskapen, i samandrag, modellar, tankekart 

osb. Her er det mange forslag i Panorama, (sjå «Lese- og læringsstrategiar» 

side 509–518 for oversikt). For elevar med vanskar er det òg viktig å kunne repetere 

utan å måtte lese så mykje tekst. 

Skriving: Problem med rettskriving er eitt av dei vanlegaste kjenneteikna på dysleksi, 

særleg når slike feil ikkje står i forhold til evnenivå elles. Dyslektikarar har ofte 

bak seg ei historie med rettskrivingsdrill, som kanskje har gitt liten effekt. Ofte går 

dette ut over alt i tekstene deira, fordi dei konsentrerer for mykje merksemd om det 

«tekniske» (staving og avkoding). Dermed har dei lite energi att til å tenkje på å finne


og ordne stoff og å skape samanheng mellom setningar, skaffe seg overblikk osb. 

Betre er det å begynne å jobbe med høgare tekstnivå, som avsnitt og heilskapsstruktur. 

Det å ordne stoffet i kart, figurar, lister osb. før skrivinga kan vere til hjelp. Eit 

generelt tips til rettskrivingsarbeid er å jobbe med spesielt «vanskelege» ord der dei 

kjem i samanhengande tekst. Elles er det i den personlege tilbakemeldinga til kvar 

elev at skriveopplæringa best kan tilpassast den enkelte. 

Alt det som er sagt her, betyr slett ikkje at elevar med vanskar alltid skal sleppe å 

skrive eller lese. Dei må trene på begge delar for å bli betre. Men det er ikkje nødvendig 

å gjere lesinga endå vanskelegare ved å kombinere med skriving, eller å 

tvinge elevens fokus over på rettskriving når dei skal strukturere stoffet, eller på skriving 

eller lesing når det er læring av eit stoff som er hovudsaka. Å dele opp kompliserte 

prosessar i mindre og meir overkommelege delar er som regel eit godt pedagogisk 

prinsipp. Kvar ting til si tid. 

Vidare lesing: 

– Ei idébok om lydbøker er lagt ut på Utdanningsdirektoratet sine heimesider: 

http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/ 

TM_Artikkel.aspx?id=1403 

Les t.d. om studieteknikk og lydbok i kapittel 7 «Møte med lydboka» av Ingeborg 

Grøm 

– Austad m.fl (1992): Lese- og skrivevanskar i vidaregåande skole. LNU/Cappelen 

fakta 

– Fleire lesetips på heimesida til Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger: 

http://www.lesesenteret.no 

Å starte opp 

Den første norskøkten – et forslag til innhold 

Innledning: velkommen og praktisk informasjon 

1 Velkommen og kort presentasjon av norskfaget på vg1 og av Panorama – bok og 

nett. Les gjerne sidene i ressurspermen, kalt «Hvordan bruke boka?» og «Hvordan 

bruke nettet?» 

Hoveddel: Vi blir kjent med hverandre gjennom norskfaglige øvelser i basisferdigheter 

Oppgavene under er ment som forslag, som du kan velge blant: 

2 Skriftlig oppgave, oppvarming: Vi blir kjent med hverandre gjennom en skriveøvelse. 

Denne er inspirert av Erlend Loe, beskrevet i boka Naiv. Super, der han 

lager lister over ting han både har og ikke har. Oppgaven står på side 55, oppgave 

2 i Panorama. Skriv gjerne en liste selv også. Oppfordre elevene til å tenke kreativt. 

Kanskje kan begrepet skriveoppvarming introduseres? Etterpå kan listene 

leses opp – i toergrupper, firergrupper eller hel klasse. 

3 Muntlig oppgave, samtale: Elevene intervjuer hverandre. De samtaler i toer-grupper, 

lytter og skriver stikkord, sammenfatter stikkordene i fem perioder, før de til 

slutt presenterer arbeidet for klassen. Oppgaven står beskrevet i Panorama, side 

29, oppgave 5 a–c. I forlengelsen av dette kan mulig hjemmoppgave være å skrive 

ut intervjuet, lage layout og legge til bilde. 

4 Kreativ muntlig oppgave: Elevene settes i grupper på cirka fire. Alle enere får 

samme oppgave, toere osv. De skal forklare hverandre hvordan du utfører en


bestemt praktisk oppgave, som å lage vafler, skifte dekk, laste inn bilder fra digitalkamera 

på pc-en og få dem ferdig på papir i hånden, lappe sykkeldekk, laste 

ned en sang på mp3-spiller, stryke en skjorte helt glatt, lage omelett … 

5 Å lese bilder: Se på forsiden til Panorama. Forsøk først å beskrive bildet, deretter 

tolke det. På side 66 og 67 i boka fins punktoppsett, som kan hjelpe fram de rette 

spørsmålene. Lag gjerne bildetekst eller en notis til bildet. Les opp fotografen 

Mikkel McAlindens kommentar til eget bilde. 

6 Skriftlig oppgave, brev: Skriv et brev til læreren din, der du forteller litt om deg 

selv (interesser, hobbyer, om hva du liker å lese, hvilke emner du tidligere har likt 

i norsk, målet ditt i faget, om du kjenner noen i klassen/på skolen osv.). Brevet 

blir lekse til neste norsktime. 

En god start – i hver norsktime 

1 Time/øktreferat 

En elev får i hver norskøkt i oppdrag å følge godt med, for så å kunne gi et lite 

personlig referat til neste norskøkt. Foredraget skal være på maksimalt fem 

minutter. Oppdraget går på omgang. Referatet skal leses opp. Eleven bør ta 

notater og velger selv hva som skal være med. Sjangerkravene må ikke være 

strenge. Det må være rom for kåserende eller fortellende fremstillinger, eller 

kanskje verseform? Underholdningsverdi og personlige betraktninger kan vurderes 

positivt, men også strenge, informative punkter kan være gode. Det må gå 

fram hva som var emne for timen, hva det ble arbeidet med (gjerne også hvordan) 

og leksen til neste dag (fremføringsdagen). «Referatet» fungerer som oppstart/ 

innstilling på norskfaget og er en påminning om hva som er tema. «Referatene» 

kan gjerne samles i en referatperm eller ligge på læringsplattformen på nettet. 

Slik kan elever som har vært borte orientere seg. (Se eksempler på referat under 

«Elevtekster») 

2 Dagens gullkorn/ord/tekst/aktualitet 

En elev leser eller fremfører for klassen et dikt, et ordtak, en god replikk, et avisinnlegg, 

en påstand med begrunnelse osv. som han eller hun velger selv. En 

variant er dagens navn (kjente personer), nyhet eller lignende. 

3 Ordutvideren 

En elev får i oppdrag å forklare et ord til neste norskøkt. Det kan være et fagord, 

fremmedord eller et ganske vanlige ord som elevene vil møte på, for eksempel 

offensiv, dialog, gallup, retorikk, aktor, politikk, interaktiv, sms osv.. Læreren 

bestemmer ordet, det kan evt trekkes opp av en hatt, eller, hvis ordet er et fagord 

knyttet til emner i norsk, kan det tilpasses dagens norskarbeid. 

Både 2 og 3 kan kombineres med timereferat, slik at to elever har oppdrag hver gang. 

I starten er hovedsaken at elevene får trening i å ha ordet overfor hele klassen på en 

ufarlig måte. Etter hvert kan det legges mer vekt på fremføringen (forberedt muntlighet). 

Også ideer fra oppvarmingsøvelsene til skriving kan brukes som utgangspunkt 

for snakk i starten av timen/økten.

Muntlige aktiviteter 

Fra det uformelle til det formelle 


I den første tiden med ny klasse bør en legge mest vekt på uformelle samtaler i små 

grupper. De muntlige øvingene bør være lette og upretensiøse. Formålet er å gi 

elevene positive erfaringer og skape et godt gruppeklima der alle blir hørt og sett. Det 

er nødvendig for at den enkelte skal få lyst til og våge å ta ordet. 

Her er eksempler på fire ulike talesituasjoner, fra de enkle gruppesamtalene (1 og 

2) til den mer krevende klassesamtalen/debatten (4): 

1 I små grupper: Uformell samtale 

Diskutere et problem og finne en løsning i fellesskap, for eksempel diskutere 

ulike løsninger på dilemmaet i eventyret Kongedatteren og den gamle konen 

(Panorama, side 399–400) 

Lytte aktivt og gi hverandre samtalestøtte (spørre for å oppklare, stille oppfølgingsspørsmål, 

følge opp og utdype det som blir sagt, supplere med egne forslag) 

2 I små grupper: Enetale uten samtalestøtte 

For eksempel fortelle hver sin korte historie, gi et referat av en bok eller en film, 

beskrive et bilde eller holde et meningsinnlegg. Alle i gruppa får ordet etter tur – 

og får respons. 

3 I plenum: stå opp og tale formelt 

Begynne med korte muntlige referat, «ord for dagen» eller miniforedrag (se «En 

god start på hver norskøkt», med eksempler på måter å innlede norsktimen på). 

4 I plenum: klassesamtale og klassediskusjon 

Etter hvert kan en legge opp til mer formelle debatter, der elevene øver seg på å 

argumentere for sin sak og kritisk vurdere motargumenter. 

Enkle råd til debattanten kan være: 

– ta notater mens han hører på debatten 

– skrive ned stikkord til det han selv vil si 

– ikke vente for lenge med å ta ordet

1 Test 

deg selv 

Dette kapitlet er det første elevene møter i boka og er ment som et bindeledd mellom 

10. trinn og 11. trinn, vg1. Her kan elevene teste kunnskaper og ferdigheter i noen 

emner som de har vært borti før og som norskfaget i vg1 bygger videre på. Slik 

understrekes det at norskfaget er gjennomgående og at hele skoleløpet henger tydeligere 

sammen enn før. Sidene er utformet slik at de minner mer om lærebøker på 

lavere trinn enn resten av boka, og mange oppgaver har et preg av lek. Dette er gjort 

for å skape en mykere start. 

Oppgavene er grovt ordnet etter emne, og de varierer mye både i type og vanskelighetsgrad. 

Utgangspunktet er kompetansemål fra lavere klassetrinn. Mange av oppgavene 

har en rett/gal-dimensjon, mens andre kan ha mange mulige svar. Bak i boka 

fins fasit og løsningsforslag. Merk at elevene må ha ordbok for å gjøre ordboksøvingene. 

Ellers trengs ingen hjelpemidler. På Panoramas nettsider fins flere oppgaver 

for fordypning og mengdetrening, men også oppgaver til andre emner. 

■■■■■■ ULIKE BRUKSMÅTER 

– Et utvalg av oppgavene kan brukes som test for kartlegging ved oppstart. Individuelle 

vekstpunkter og sterke sider blir tydeliggjort. Testen kan enten gjennomføres 

som en liten prøve, eller elevene kan selv bruke fasiten og notere seg hvilke 

emner de kan godt og hvilke de bør jobbe mer med. (Se skjema på side xxx. Dette 

ligger også på nettet og kan tilpasses.) Det er selvsagt også mulig å ta for seg noen 

få utvalgte emner om gangen. 

– Kapitlet kan brukes som et redskap for differensiering. Elevene kan selv velge 

oppgaver og emner, eller arbeidet kan konsentreres om ett bestemt emne. 

– Oppgaver til enkelte emner kan brukes som oppvarming eller oppfrisking av 

kunnskap før arbeid med et emne, for eksempel «tekstkunnskap» som innledning 

til skjønnlitteratur. 

– Elever kan jobbe med oppgaver på nettet i forkant og få et utvalg av oppgavene i 

boka som test etterpå. Eller de kan jobbe videre på nettet med emner som de enten 

liker eller som de trenger å jobbe mer med. På nettet ligger også en liten slutt-test. 

Skjema til «Test-deg-selv» (kopieringsoriginal), se side xxx.

2 Basis 

De grunnleggende ferdighetene er basis både for å skaffe seg kunnskap og å kunne 

formidle og bruke den. At ferdighetene er grunnleggende betyr ikke at de er elementære! 

De kan stadig utvikles og bli bedre redskaper for å nå mål på mange områder 

både på skolen og i livet. I hele basiskapitlet legger vi stor vekt på å vise hvordan de 

grunnleggende ferdighetene er relevante i elevenes hverdagsliv. Elevene bruker og 

trenger dem hver dag, også i sammenhenger som er lett å oppfatte som fjernt fra 

norskfaget. 

Ferdighetene er tverrfaglige, selv om norskfaget har et særlig ansvar for lesing, 

skriving og muntlige ferdigheter. Kapitlet «Basis» kan brukes som tekstgrunnlag for 

tverrfaglig samarbeid om grunnleggende ferdigheter (gjerne ved skolestart). Hvert 

fag har sitt fagspråk, og den enkelte faglærer kan tilpasse kapitlet til tekster, emner, 

fremstillingsformer og behov fra sitt fagområde. 

Kapitlet danner grunnlag for arbeidsmåtene i boka som helhet, og det inneholder 

både kunnskapsstoff og en mengde øvelser. Muntligdelen gir både innsikt og øvelse 

i å uttrykke seg muntlig og å lytte, noe som er vesentlig i arbeid med alt lærestoff. I 

delen om lesing forklares det blant annet hvorfor det er så viktig å skrive og snakke 

i forbindelse med lesing og læring, og det fins eksempler på og øvelser i lesestrategier. 

Skrivedelen inneholder en mengde kreative tilnærminger til skriving som også 

er egnet til å overvinne motstand hos dem som ikke liker å skrive. Det legges opp til 

differensiert og tilpasset opplæring. Enten man går gjennom hele kapitlet eller bare 

utvalgte deler (se forslag under «Hvordan bruke Panorama»), kan kapitlet fungere 

som en slags verktøykasse og en oppslagsdel som elevene stadig kan vende tilbake 

til. 

Muntlig kommunikasjon 

Grunnleggende muntlig ferdighet er: 

– evnen til å lytte og tale, og å vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon. 

– å samordne mentale prosesser med motoriske og formelle delferdigheter som 

ordvalg og bruk av betoning, tempo og artikulasjon, gester, blikk og mimikk. 

– å være situasjonsbevisst, kunne lytte til hverandre og å bruke det muntlige språket 

virkningsfullt, – tilpasset emne, situasjon og tilhører. 

– å være en god lytter, å konsentrere seg, å gi relevant respons til andre og å være 

mottakerbevisst i produksjon av egen tale. 

Det sentrale i en opplæringssammenheng er å lære elevene å uttrykke seg muntlig i 

talesituasjoner med ulike hensikter, og å forstå hvordan ulike uttrykksmåter påvirker 

budskapet. I noen faglige sammenhenger er presentasjon, forklaring, demonstrasjon 

eller argumentasjon viktig, i andre sammenhenger står den muntlige fortellingen 

eller opplesingen sentralt. Helt sentralt står også det å lære elevene å tolke ulike 

lyttesituasjoner.


Å gi muntlig respons 

God muntlig respons er å gi konstruktiv tilbakemelding: 

«Konstruktiv tilbakemelding forutset vurdering i forhold til visse kriterium. 

Eit skilje går mellom subjektiv og kriteriumrelatert vurdering. Subjektiv tilbakemelding 

gir uttrykk for det subjektive inntrykket til lyttaren eller lesaren. 

Kriteriumbasert tilbakemelding baserer seg på visse krav eller kriterium. Når 

det gjeld munnlege presentasjonar, vil kriteria som regel gjelde framføring og 

innhald. 

Subjektiv tilbakemelding kan alle klare, men i skolen er det den kriteriumrelaterte 

responsen vi må arbeide med for at elevane skal kunne gi kvalifisert 

tilbakemelding, dette gjeld både skriftlege og munnlege tekstar. Når responsgrupper 

ofte blir mislykka, er ein av grunnane at elevane blir hangande fast i 

den subjektive responsen og ikkje får hjelp til å komme seg over i ein kriteriumbasert. 

Eit viktig ledd i å hjelpe elevane til å gi kvalifisert tilbakemelding, 

blir derfor å arbeide med vurderingskriteria, å synleggjere og konkretisere 

desse.» 

(Torlaug Løkensgard Hoel i Hertzberg/Roe (red): Muntlig norsk. Oslo 1999) 

Poenget med å lære elevene å gi tilbakemelding: 

– er et ledd i å trene elevene til å lytte bevisst 

– er et ledd i arbeidet med at elevene skal øve opp evnen til å vurdere tekster og 

prestasjoner, både egne og andres 

– vil venne dem til å formulere tilbakemelding og å ta imot tilbakemelding 

Hvordan gi tilbakemelding noen generelle råd: 

For tilbakemeldinger i klassen gjelder dels samme (samtale)regler som de en bruker 

i responsgrupper: 

– positiv holdning uttrykt i konkrete, spesifikke kommentarer 

– spørrende holdning 

– rådgivende holdning 

At kommentaren skal være positiv er psykologisk fundert, men den er også faglig 

fundert: vi trenger ikke hjelp bare til å se mangelfulle sider ved våre egne prestasjoner, 

men også til å se sterke sider. 

Den praktiske gjennomføringen. Et eksempel. 

(Denne typen gjennomføring kan brukes enten elevene skal holde foredrag, tale, fortelle 

eller lese opp en tekst.) 

1 Elevene holder hver sitt miniforedrag (3–4 minutter) 

2 Under framføringen får alle medelevene i oppdrag å notere en positiv, konkret tilbakemelding 

og ett spørsmål til foredraget. Innspill etter framføringen fra noen 

av elevene er fort gjort. Før framføringen er to elever trekt ut som rådgivere, de 

skal gi en mer systematisk kommentar til innhold og framføring, der også rådgiving 

er inkludert. Rollene som framførere og rådgivere går på omgang slik at hver 

elev får prøvd seg i begge rollene.

Lytteoppgåver 

Basis 17 

1 Aktiv lytting 

Deltakarar: A, B + observatør 

Samtale om gitt emne. F.eks.: Kva skal du gjere i sommarferien? 

A får ordet, maks 3–5 setningar 

B får ordet og framfører sine planer. B innleier med å gjenta den siste frasen A 

har sagt. Dette mønstret blir brukt gjennom heile samtalen. 

Observatøren lyttar og passar på at ingen tar ordet utan å ha oppfylt kravet om 

gjentaking. 

Eksempel: 

A: Til sommaren skal eg reise til Australia. Eg kvir meg litt, for eg er redd for å 

fly. 

B: Eg kvir meg litt, for eg er redd for å fly. Men eg skal ikkje med fly til Australia 

i sommar. Eg skal arbeide i eit gartneri. Eg treng pengane. 

A: Du treng pengane. Ja, kven treng ikkje pengar. Men eg skal heller jobbe kvar 

einaste helg til hausten. 

B: Men du skal jobbe kvar einaste helg. Blir ikkje det … 

Når du får betre øving, kan du omformulere det som blir gjentatt, slik at det passar 

i dialogen. 

2 Overføring av informasjon 

Arbeid parvis. Finn forskjellar mellom to bilete ved å snakke med og lytte til 

kvarandre, utan å sjå på den andre sitt bilde. 

Liknande oppgåve kan gjerast med utgangspunkt i tekst. 

3 «Viktig melding» 

Deltakarar: A, B + observatør 

A gir B viktige opplysningar om fluktruta ei gruppe må følgje over grensa. Desse 

opplysningane skal B bringe vidare til flyktningane. På grunn av risikoen kan han 

ikkje notere ned noko, men må hugse alt så nøye som mogleg. B gir opplysningane 

vidare til observatøren, som får rolla som flyktning. 

Merka observatøren noko som B gløymde? Hadde B problem/ikkje problem med 

å oppfatte alle opplysningar? Fekk A presist fram informasjonen? Vurder innhald, 

understreking av nøkkelord, artikulasjon, taletempo, pausar. 

4 «God hukommelse» 

– Kopier forteljinga. (Kopieringsoriginal side xxx.) Eitt eksemplar per gruppe. 

Klipp forteljinga opp slik at det blir ei setning eller eit kort avsnitt på kvar 

lapp. 

– Del klassen i grupper på 8–10. Del ut lappane i gruppene. 

Elevane les sine setningar høgt, og saman skal gruppa bli einig om korleis forteljinga 

som heilskap skal vere. Dei får ikkje bruke penn og papir. 

Først når dei er einige om korleis forteljinga skal vere, får dei vise fram setningane 

til kvarandre. 

Dei les forteljinga høgt i gruppa. 

Til slutt diskuterer dei løysingar på dilemmaet i forteljinga. 

Kven av de to brødrene hadde den beste hukommelsen? Han som spurte 

«Hva», eller han som svarte «Honning»? 

(teksten er frå J. Lundstrøm: Regnbuens fange. 50 dilemma-eventyr fra Afrika, 1988)


Forberedt muntlighet 

– notatteknikk med symboler 

En arbeidsmetode som kan skape variert og bevisst muntlighet, er en notatteknikk på 

skriftlige tekster ved hjelp av symboler. 

■■■■■■ FØR LESEAKTIVITETEN 

Elevene og læreren utvikler en liste over tegn som de bruker etter hvert som de leser 

en tekst, for eksempel:! – viktig,? – det forstår jeg ikke, () – mindre viktig, 

J – appellerer til meg, L – tiltaler meg ikke, ♥ – jeg liker det godt osv. 

Tegnene representerer ulik perspektivering av teksten og skal gi elevene et 

innhold å snakke om etterpå, der de muntlig gjør rede for hva de mener med symbolene 

de har nedtegnet. Hvorfor har elevene satt en parentes i teksten akkurat der? Hva 

har berørt dem ved teksten der de har notert et ♥? 

■■■■■■ OPPSKRIFT 

1 Utvikle tegn i fellesskap. Det bør ikke være for mange. (5–8?) 

2 Les en kort tekst eller deler av en større (maks 2 sider?). Mens elevene leser individuelt, 

noterer de symboler i teksten. 

3 Samtal rundt teksten i grupper eller i hel klasse på bakgrunn av de tegnene den 

enkelte har skrevet. 

Å vurdere muntlig kommunikasjon 

Vurdering og vurderingskriterium 

Å vurdere muntlig kommunikasjon er å vurdere personlig tale. I motsetning til skriftteksten 

som representerer oss, presenterer vi oss direkte gjennom talen. Det personlige 

ved talen gjør oss spesielt sårbare for kritikk. Derfor er det viktig at tilbakemeldingen 

vi gir hverandre, er prinsipiell, konstruktiv og konkret, på grunnlag av avtalte 

vurderingskriterium. 

Vi har derfor tatt med fire ulike «spørreskjema» som kan brukes i arbeid med tale, 

samtale, fortelling og opplesing. Disse inneholder forslag til spørsmål som kan 

stilles til talesjangrene. 

Mange av spørsmålene er tekstspesifikke og detaljerte – og innvendingen kan 

være at dette er for ambisiøst å bruke på den flyktige talen. Faren ved ikke å ha tekstspesifikke 

spørsmål, er at vurderingen og responsen blir for subjektiv og overfladisk, 

og at en fort ender opp med bare å vurdere den ytre actio. En bør derfor finne en 

balanse mellom noen på forhånd gitte faglige kriterier og kriterier utviklet sammen 

med elevene. De endelige vurderingskriteriene bør altså klassen lage i fellesskap. For 

det er klassen, emnet og situasjonen som bestemmer hva det er verdt å spørre etter, i 

hvert enkelt tilfelle. 

Å vurdere samtale 

Forslag til spørsmål: 

– Tid og sted? 

– Hvilken type samtale? 

– Hva er hovedformålet: Overtale? Undersøke? Løse problem? Skape kontakt? 

– Hva er emnet for samtalen? 

– Holder diskusjonen seg til emnet?

Basis 19 

– Hvem initierer samtalen – og hvordan? 

– Hvem deltar? 

– Deltar alle? Blir det gjort noe for at alle skal få komme til orde? 

– Hvilke posisjoner inntar deltakerne i samtalen: aktiv – passiv, lyttende – ikke-lyttende, 

konfronterende – ikke-konfronterende, fokus på saken eller på kommunikasjonen? 

– Er samtalen strukturert og lett å følge med i? Er det mange gjentakelser av samme 

moment? Blir det brukt ordstyrer? 

– Hvordan utvikler samtalen seg? Respons – oppfølging? 

– Blir det brukt bestemte argumentasjonsteknikker? (Se Panorama side 83.) 

– Tror du på det som blir sagt? Hvorfor/hvorfor ikke? 

– Eksempel på at person blir angrepet i stedet for sak? 

– Eksempel på utenomsnakk og/eller flertydighet? Bruk av ironi eller andre hersketeknikker? 

(Se Panorama side 84.) 

– Hvilken innvirkning har de ikke-verbale uttrykksmidlene (stemmebruk, mimikk, 

blikk)? 

– Hvordan blir samtalen avsluttet? Med en løsning, en konklusjon eller et svar på 

det som har blitt diskutert – eller med en «åpen slutt»? 

– Er det klare vinnere av samtalen? Hvilke «vinnertrekk» finner du hos disse? 

Her kan en velge ut noen få av momentene. Eventuelt kan klassen deles inn i grupper 

som vurderer noen momenter hver. 

Å vurdere opplesing 

Å vurdere lesekompetanse er å vurdere om leseren har forstått teksten, ikke bare om 

han eller hun leser korrekt og med flyt. Et tegn på forståelse er at oppleseren tar 

pauser der det er naturlig, og bruker betoning og tonegang for å poengtere og 

avgrense meningsinnholdet. 

Lesekompetanse er å kunne tilpasse lesemåten til teksten, men også å lese på en 

måte som passer til situasjon og mottaker. 


– Er lesemåten muntlig, slik at teksten blir gjengitt som levende språk (uten skriftuttale)? 

– Legger oppleseren inn pauser der det er naturlig, eller er pausebruken sjelden og 

tilfeldig? Kommer pausen først når han må trekke pusten? 

– Varierer han tonegangen (for eksempel fallende tone som markerer avslutning, 

stigende tone som bl.a. markerer spørsmål)? 

– Bruker han en setningsbetoning som markerer nøkkelord og skaper tekstlig sammenheng? 

– Varierer han toneleiet (for eksempel lavt/dypt eller høyt toneleie for å markere 

skillet mellom fortelling og replikk, dramatisere en rolle eller få fram et stemningsskifte)? 

– Hvordan er tempoet og tempovariasjonene? 

– Har stemmestyrken en bestemt effekt (for eksempel å uttrykke sinne, glede, 

refleksjon)? 

– Bruker oppleseren tydelig eller slapp artikulasjon? Har artikulasjonen innvirkning 

på stemningspreget? 

– Blir det brukt en bestemt klang eller bestemte klangeffekter? 

– Er artikulasjon, tempo og stemmestyrke slik at tilhøreren oppfatter det som blir 

sagt? 

– Løfter oppleseren blikket fra boksiden og har kontakt med tilhørerene?


Å vurdere muntlig fortelling 

Som fortellere har vi styrken vår på ulike områder. Noen er gode til å fortelle klart 

og sammenhengende, andre er gode til å gjøre stoffet levende med stemme og kropp. 

For læreren gjelder det å finne det området som eleven mestrer best, og få eleven til 

å bygge videre på de sterke sidene. 

De tre områdene som alltid må tas hensyn til når en arbeider med fortelling er; 

fortellersituasjon, innhold («hva») og fortellemåte («hvordan»). 


– Er den viktigste informasjonen i fortellingen kommet med (om miljø, personer 

og handling)? 

– Kommer poenget i fortellingen tydelig fram? 

– Hvordan innledes og avsluttes fortellingen? 

– Er fortellingen oversiktlig og lett å følge med i? 

– Er det god sammenheng mellom delene i fortellingen? 

– Er det ord, formuleringer eller bilder som du spesielt fester deg ved (fordi de 

passer godt eller dårlig)? 

– Blir stemme og kroppsspråk brukt nøytralt eller til å «farge» fortellingen? 

– Er det trekk ved framføringen som er stemnings- og spenningsskapende (for 

eksempel bruken av stemmestyrke, klang, pauser, tempo)? 

– Blir sceniske opptrinn og replikker dramatisert (med stemmestyrke, betoning, 

klang, pauser, tempo, gester og mimikk) eller brukes den samme fortellerstemmen 

hele tiden? 

– Har fortelleren god kontakt med tilhørerne? 

Å vurdere tale 

Her er forslag til spørsmål som kan brukes i arbeid med ulike typer enetale, både 

informative taler som foredrag eller taler som er mer argumenterende (appeller, politiske 

taler). Når talene skal vurderes og elevene skal gi hverandre respons, kan en 

gjerne dele klassen inn i grupper som får ansvar for hver sitt område. En gruppe 

beskriver og vurderer innhold, en annen komposisjon, en tredje språk/stil og en 

fjerde framføring. 

Innhold 

Beskriv: 

– Hvilken type tale? Hva er formålet? 

– Stoffutvalg: 

– Informativ tale: Hva er hovedtemaet? Hvilke fakta, eksempler osv. blir 

brukt? 

– Argumentativ tale: Hva er hovedsynspunktet? Hvilke argumenter blir 

brukt? 

– Hva forteller innholdet om dominerende appellform: logos – ethos – 

pathos? 

Vurder: 

– Passer stoffutvalget til emnet og det som er formålet med talen? 

– Et klart nok fokus – og fokus på det vesentlige? 

– Hva er det gode ved innholdet? Hva kan forbedres?

Komposisjon 

Basis 21 

Beskriv: 

1 Oppbygging av teksten som helhet (Todeling. Tre/femdeling: innledning – 

midtdel – avslutning) 

2 Struktureringsprinsipp: 

– kronologisk? 

– tematisk? 

– etter prinsippet problem – løsning eller årsak – virkning? Eksempel på 

argumentrekker? 

Vurder: 

– En oversiktlig og klar oppbygging? 

– God tekstlig sammenheng mellom de ulike delene i talen? 

– Betyr oppbyggingen noe for forståelsen og virkningen (er den «virkningsfull»)? 

– Hva er det gode ved komposisjonen? Hva kan forbedres? 

Språk og stil 

Beskriv: 

– Talespråk/skriftspråk? Personlig/upersonlig? Konkret/abstrakt? Verdiladde 

ord og uttrykk? Språklige bilder (metaforer, allegorier)? Retoriske 

figurer som: anafor, antitese, allitterasjon, sitat, eksempel, retoriske spørsmål, 

tretall. 

– Hva forteller språket/stilen om hvilken appellform som dominerer (logos 

– ethos – pathos)? 

Vurder: 

– Passer språkbruken til emne, mottaker og det som er formålet med talen? 

– Er språket klart og virkningsfullt? 

– Hva er det gode ved språkbruken? Hva kan forbedres? 

Framføring 

Beskriv 

– Stemmebruk: artikulasjon – tempo – pauser – betoning, stemmestyrke 

– Kroppsspråk: holdning, bevegelser, gester, mimikk 

– Blikk-kontakt 

– Bruk av manuskript 

– Hva forteller framføringen om hvilken appellform som dominerer: logos – 

ethos – pathos? 

Vurder 

– Betyr framføringen noe for forståelsen og virkningen? 

– Hva er det gode ved framføringen? Hva kan forbedres? 

Vurderingsskjema for muntlig framføring se side xxx.


Skriving 

Skriveoppvarming – noen øvelser 

1 Velg en konkret ting, for eksempel en penn, et eple, en mobil, en parfyme … Forsøk 

å beskrive den med ulike briller. Velg minst fem av disse brillene: matematikkbriller, 

filosofibriller, norsklærerbriller, kokkebriller, arkitektbriller, fotballproffbriller, 

boksebriller, idrettsutøverbriller, musikerbriller, legebriller, fysikkbriller 

og brillene til en arbeidsledig. 

Under er tre eksempler: 

a Parfyme sett med arkitektbriller: Parfymen lukter sikkert godt, men det er 

formen på flasken som er spennende. Den er formet som en munn og har en 

oval form. 

b Parfyme sett med fysikkblikk: Parfyme er en konsentrert væske som kan 

brukes enten ublandet på huden eller som tilsetning i for eksempel såpe. Den 

består av en rekke forskjellige luktestoffer (essenser) i et oppløsningsmiddel 

(vanligvis etylalkohol). 

c Parfyme sett med en norsklærers blikk: Det er viktig at eleven ikke dusjer 

seg med for mye parfyme om morgenen. Å gå inn i et klasserom med opptil 

30 ulike lukter kan få enhver til å miste konsentrasjonen og få hodepine. Jeg 

liker selv best parfymen Laura – et engelsk egennavn. Men den lukter godt! 

2 Finn et abstrakt ord, som for eksempel: kjærlighet, tomhet, engstelse, ensomhet 

… Beskriv ordet ut i fra disse stikkordene: ser ut som, høres ut som, lukter som, 

smaker som og kjennes (ut) som … 

Under er et eksempel: 

– Ensomhet ser ut som et enslig tre på en stor slette. 

– Ensomhet høres ut som en gitar, der musikeren bare kan ett grep. 

– Ensomhet lukter som solbrent hud. 

– Ensomhet smaker som fiskepinner stekt tørre. 

– Ensomhet kjennes stille ut. Ensomhet er et tomrom! 

3 Gjør som i oppgave 2, men her med et «norskfaglig» ord, som grammatikk, 

språkhistorie, syntaks, litteratur, kommaregler, verb … 

Under er et eksempel: 

– Språkhistorie ser ut som rutetabeller med mange tilleggsopplysinger. 

– Språkhistorie høres ut som trampende beksømstøvler. 

– Språkhistorie lukter som ulagret lagringsvin. 

– Språkhistorie smaker som ost: Jarlsberg, Sorte Sara, Gamle Ole og svett 

geitost. 

– Språkhistorie kjennes ut som en unødvendighet – helt til du avkoder rutetabellen. 

4 Velg et ord, som du liker, for eksempel sommersol, krølltang, fotballkamp … 

Skriv ordet – bokstav for bokstav – loddrett. 

F 

O 

T 

… Forsøk å finne nye ord som «passer til» alle bokstavene i det opprinnelige 

ordet, for eks. f-fotballdommer, o-offside …

Basis 23 

Skriveoppgaver med utgangspunkt i tegneserien av Olav Hagen 

Tegneserien finner du som kopieringsoriginaler side xxx. 

■■■■■■ OPPGAVE 

1 Tegneserien må klippes opp. Les deretter om å strukturere tekst etter Hollywoodmetoden 

i Panorama på side 54. 

a Lag et stikkord til hvert bilde. 

b Forsøk så å komponere fortellingen på ulikt vis etter Hollywood-metoden. 

c Bestem deg for en rekkefølge. Prøv å forklare hvorfor du lander på akkurat 

denne rekkefølgen. Er det bildet eller stikkordet eller en symbiose av dem som 

er mest avgjørende? Hvilke bilder kan bli potensielle høydepunkt? 

d Sammenlikn din bildekomposisjon med minst en annen sin.

3 Kommunikasjon 

og språkfunksjoner 

Forslag til arbeidsmåter og oppgaver 

Abstrakt og konkret språk 

I eksemplet nedenfor blir samme tema formidlet på to ulike måter. Begge tekstene er 

skrevet til unge lesere. Hvilke språkfunksjoner dominerer? 

For å forklare hvordan det kunne ha seg at opplevelser kunne glemmes og 

likevel ha skadelig virkning, utviklet Freud en rekke teorier om den menneskelige 

psyke. De er svært nøyaktig utarbeidet, og han reviderte dem stadig, 

ettersom han gjorde nye erfaringer, men grunnmønsteret var likevel det 

samme som i begynnelsen. Grunntanken hans var at den dypeste drivende 

kraft i mennesket, var behovet for tilfredsstillelse av det han kalte for libido; 

med det mente han først og fremst den seksuelle driften, men det må tilføyes 

at han oppfattet seksualitet i svært vid betydning. 

(Fra Sløk, Lund, Pihl: De europeiske ideers historie. 1962) 

– Men jeg går alt for hurtig fram. La oss først se hvilken beskrivelse Freud gir 

av menneskesinnet. Har du noen gang sett et spedbarn? – Jeg har en fetter på 

fire år. – Når vi kommer til verden, uttrykker vi våre fysiske og psykiske 

behov nokså direkte og usjenert. Får vi ikke melk, skriker vi. Det gjør vi 

kanskje også hvis bleien er våt. Dessuten gir vi direkte uttrykk for at vi ønsker 

fysisk nærhet og kroppsvarme. Dette «drifts-» eller «lyst-prinsippet» i oss, 

kalte Freud for «det’et». Som spedbarn er vi jo nærmest bare et «det». 

(Fra Jostein Gaarder: Sofies verden. 1992) 

Rollespill 

Lag lapper med a en replikk b et sted c en tid d yrke og alder – og legg disse i ulike 

esker. 

– Grupper på fire: Trekk èn lapp fra a, b og c – og fire lapper fra d 

– Lag et rollespill som bygger på disse elementene. 

Hvordan utviklet spillet seg? 

Hva hadde yrke og alder å si for kommunikasjonen? 

Rett ord til rett tid 

Du skal holde en festtale 

a til bror/søster på konfirmasjonsdagen 

b til russestyret på avslutningsfesten

Kommunikasjon og språkfunksjoner 25 

Hva må du ta hensyn til? Hva vil du legge vekt på i talen? Lag en stikkordsliste for 

hvert av de fem momentene i «Den retoriske femkanten» (se modell). 

For at kommunikasjonen skal lykkes, må taleren spørre seg hvem tilhørerne er og 

hva de kan forvente av ham. Han må vite noe om situasjonen han skal tale i. Han må 

vurdere hvordan emnet bør framstilles i akkurat denne situasjonen og for disse tilhørerne, 

og finne det språket som vil fungere. Dette er helt sentrale punkt i retorikken; 

og illustreres ofte i en «retorisk femkant». 

«Den retoriske femkant» 

Gruppearbeid om kommunikasjon 

1. time: 

Introduksjon av tema 

Klassen: Leser en eller flere tekster fra Panorama. For eksempel: Johan Harstad: 

En nesten pinlig affære, Heidi Marie Kriznik: Applaus, Rønnaug Kleiva: Kven sin 

kropp er dette?, Ingvar Ambjørnsen: Gutten. 

Diskuterer hva teksten(e) forteller om kommunikasjon. 

Individuelt: Skriver en kort tekst som tematiserer kommunikasjon. Sjangeren kan 

for eksempel være dagboktekst, kontaktannonse, leserinnlegg, dikt. 

2.–3.time: 

Grupper: Elevene leser opp tekstene sine for hverandre. Stiller spørsmål til tekstene 

og formulerer problemstillinger. Definerer kommunikasjonsform og språkfunksjon(er). 

Gruppa velger ut èn tekst som blir presentert for hele klassen.


Språkfunksjoner 

Lag setninger/formuleringer som illustrerer hver av disse språkfunksjonene: 

– kontaktskapende funksjon; rettet mot fellesskapet og selve kontakten mellom 

personer 

– appellativ funksjon; rettet mot mottakeren som skal overbevises 

– informativ funksjon; rettet mot selve saken som det skal informeres om 

– ekspressiv funksjon; rettet mot senderen som gir uttrykk for egne opplevelser, 

holdninger, stemninger eller følelser 

– poetisk funksjon; rettet mot språket selv, slik vi ser det i diktekunsten. Rytme, lek 

og eksperimentering med språket

4 Bildekunnskap 

«En varm dag» 

Panoramas omslagsbilde, kommentert av bildeskaperen, 

Mikkel McAlinden 

En varm dag var ett av bildene i et prosjekt som het «avgjørende ubetydelige 

øyeblikk». I dette prosjektet var jeg opptatt av et filmatisk grep som heter subjektivt 

kamera, (for eksempel i Maratonmannen der et vinglete kamera illuderer 

det Dustin Hoffmann ser og opplever idet han løper). Situasjonen i bilen 

er trykkende og sees fra den kvinnelig sjåførens opplevelse av den. Jeg valgte 

noe så dagligdags og velkjent slik at betrakteren kunne «skli» inn i bildet uten 

å reflektere over det. Det er en fotografisk klisje som jeg ville bygge på – alle 

klisjeer var fine engang! 

Bildet er en sømløs kollage av storformatbilder. Ved å bruke teknikken 

kunne jeg utvide synsfeltet i bildet, ha et løsere forhold til fotografiske konvensjoner 

som fokus, tid, farge og perspektiv og beholde en detaljrikdom selv 

om bildet i utstillingssammenheng er 110 x 289 cm. Jeg ville ha et pastoralt 

landskap utenfor som en kontrast til den stille krigen inn i bilen. Jeg dro opp 

til et sted i Maridalen tre ganger for å ta bildene som jeg trengte. Hver gang 

måtte jeg ta ut førersetet for å få inn kameraet. Imellom opptakene holdt jeg 

på åvifte bort den irriterende flua som er midt i synsfeltet selv om det var meg 

som hadde limt den på ruta. 

Det fins ingen Datsun Cortina. Ei heller et bilmerke som heter DDR. 

Dagen etter det tredje opptaket brant bilen opp, ingen ble skadd, og jeg hadde 

heldigvis de bildene jeg trengte. 

Bildeanalyse 

Beskriv bildet 

1 Har bildet tittel, og vet du navnet på fotograf/kunstner? Årstall? 

2 Motiv: Beskriv hva du ser på bildet. 

3 Komposisjon: Beskriv plasseringen av motiv i forhold til andre elementer. 

4 Beskriv linjer og flater i bildet. Komposisjonsprinsipp? 

5 Beskriv synsvinkel og utsnitt. 

6 Beskriv farger og lys. 

Tolk bildet 

1 Hva er ditt førsteinntrykk av bildet? Stemning, følelse, situasjon? 

2 Hvilke assosiasjoner får du? Konnotasjoner?


3 Hvordan er sammenhengen mellom innhold og form? (Hvordan virker komposisjon, 

lys, farger osv.?) 

4 Hva er bildets tema? Har bildet et formål, et politisk budskap el.l.? 

5 Hovedfunksjon? (informativ, appellativ, ekspressiv, poetisk/estetisk) 

Bildeforslag 

– Johanne Marie Hansen-Krone: Ektepar i kjølig landskap 1979 (oppslagsbilde til 

kapittel 4, side 64) 

– Per Kleiva: Amerikanske sommerfugler 1970 (side 67 i Panorama) 

– Odd R. Andersen: En palestinsk gutt skjuler seg for israelske tropper som åpner 

ild i Beit Hanun nord for Gaza by 15. desember 2001 (side 115 i Panorama) 

– Fritt valgt reportasjebilde – bilder fra læreboka osv. 

Kopieringsoriginal til bildeanalyse se side xxx. 

Beskrive og tolke et bilde – et eksempel 

På side 66 i Panorama fins et punktoppsett over hva som kan være med i en beskrivelse 

av et bilde. På side 67 finnes en tilsvarende liste over hva som kan være med i 

en tolkning. Her er et eksempel på både beskrivelse og tolkning av det samme bildet. 

Disse eksemplene må ses på som forslag, og særlig tolkningen må betraktes som et 

utkast til tolkning. Hovedpoenget er å vise hvordan tolkningen er en refleksjon over 

tilskuerens egne reaksjoner i møtet med bildet, der bakgrunnskunnskap og assosiasjoner 

trekkes inn. Eksemplene kan brukes som mønster for arbeid med andre bilder. 

Bilde: Gerry Winogrand: Albuquerque, New Mexico, USA, 1958, fotografi. Bildet 

finnes på side 65 i læreboka. 

Forslag til beskrivelse av fotografiet på side 65 i læreboka 

Bildet er tatt av Gerry Winogrand i 1958, og tittelen er Albuquerque, New 

Mexico, USA, 1958. Bildet er et fotografi i sort/hvitt, og det er i liggende 

format. Fotografiet viser et landskap der en del av et hus med en åpen garasje 

ses i forgrunnen til venstre. Like foran den mørke garasjeåpningen står et lite 

barn. Det vesle barnet stikker seg ut som det eneste helt hvite i bildet, i sterk 

kontrast til den mørke garasjeåpningen. Barnet har hodet vendt mot venstre, 

men ser ut som om det stabber framover, kanskje på vei ut av garasjen. Bak 

barnet skimter vi et annet barn, trolig litt større, og helt i forgrunnen ligger en 

trehjulsykkel veltet. Det er ikke noen bil i garasjen. Til høyre for garasjen ser 

vi utover et vidt ørkenlandskap med fjell i bakgrunnen. Bildet er et oversiktsbilde, 

(totalt bildeutsnitt), med mye rom rundt menneskene. 

Nesten en tredjedel av bildet viser himmel med litt urolige skyer, som før 

et uvær. Solen skinner, men skyene kaster skygge på fjellene. Motivet er litt 

undervinklet ved at kamera er plassert slik at vi ser litt opp til garasjeåpningen 

og barna, fra enden av en innkjørsel.

Utkast til tolking av fotografiet på side 65 i læreboka 

Bildekunnskap 29 

Det første man legger merke til er kontrasten mellom det lille barnet og det 

store landskapet. Tittelen på fotografiet er Albuquerque, New Mexico, USA, 

1958. Bildet er altså fra amerikansk etterkrigstid, midt i det som kalles «den 

kalde krigen». Dette var en periode da USA og Sovjetunionen stod mot hverandre 

i en «terrorbalanse», der den største trusselen var krig med atomvåpen. 

Dette kan være en grunn til å tolke dette som et bilde der det ligger noe mørkt 

og truende i bakgrunnen, mens vanlige folk fortsetter å leve livene sine. 

Skyene tårner seg opp, og gir assosiasjoner til atomskyer. Huset virker forlatt, 

med unntak av barna, og landskapet er ufruktbart og øde, kanskje som et 

varsel om naturødeleggelse og død? Barna er små og hjelpeløse i forhold til 

det store landskapet. Barn forbindes gjerne med uskyld, men de er også forsvarsløse 

og trenger beskyttelse. 

Det er også mulig å oppfatte bildet som preget av håp og fremtidstro, siden 

barnet også kan representere fremtiden. Barnet lyser nesten med sine hvite 

klær mot den mørke bakgrunnen, og det beveger seg fremover og bort fra 

mørket. Forholdet mellom barna på bildet er det ikke lett å si noe om. De står 

bak hverandre, men de kan likevel være i gang med en lek. Osv. 

Aktiviteter 

1 Fabuler videre på tolkningen av bildet. 

2a Diskuter om beskrivelsen over er objektiv. 

2b Fanger tolkningen din egen opplevelse av bildet? 

2c Forandrer disse eksemplene på beskrivelse og tolkning din egen opplevelse av 

bildet? (Diskuter, og begrunn synspunkt på dette) 

3 Bruk Internett, og finn flere opplysninger om Jerry Winogrand og hans fotografier. 

Hva er relevant for dette bildet? 

4 Beskriv og/eller tolk et annet bilde i boka etter samme mønster.

5 Argumentasjon 

Åpen og skjult argumentasjon – en oversikt 

Åpen argumentasjon Skjult argumentasjon 

Forsøk på å overbevise med fornuftige 

ressonnement. 

Saksargumenter som appellerer til fornuft 

og logisk sans: «Myndighetene bør 

forby salg av tobakk fordi vi da kan få 

ned forbruket». 

Argumentene må være relevante. De må 

ha med saken å gjøre. Argumentene må 

være logisk holdbare. De må være sanne 

eller sannsynlige. De må kunne verifiseres. 

Klare og logisk sammenhengende ressonnement 

(problem–løsning, årsak– 

virkning) 

Forsøk på å overbevise ved å spille på 

følelser. 

Argumenter som appeller til mottakerens 

følelser: «Myndighetene bør forby salg av 

tobakk. Hvem har ikke irritert seg over hensynsløse 

røykere?» 

Argumentene lar seg ikke alltid verifisere. 

Argumenterer på en mer indirekte og skjult 

måte. Mye brukt i reklame der målet er å 

selge varer. 

Argumenterer med språklige virkemidler 

som: 

– ladde ord og bilder 

– slutningsovergangsord (følgelig, altså) 

uten at det er saklig sett dekning for det 

Argumenterer med overtalelsesteknikker 

(«knep») som: 

– flertallsargumenter («Alle de andre har 

fått lov. Hvorfor ikke jeg?» 

– fellesskapsargumenter («Vi nordmenn 

kan umulig gå med på …») 

– … 

Disse argumentasjonsformene kalles også appellformer. 

I åpen argumentasjon dominerer logos-appellen. Rendyrket logos-appell er alltid 

saklig. Rendyrket logos-appell blir lett kjedelig 

I skjult argumentasjon dominerer patos-appellen. Patos-appell spiller på spontane 

følelser (opphisselse, sinne, avsky, glede, medlidenhet) og er typisk usaklig. 

En tredje appellform som er like mye til stede i åpen som i skjult argumentasjon, er 

etos-appell. Denne appellformen spiller på mer varige følelser, dvs. på senderens 

troverdighet. Kan lett bli usaklig. 

Vanlig praktisk argumentasjon representerer en blandingsform.

Oppgaver og opplegg 

Argumentasjon 31 

1 Rollespill 

Grupper på 5 (3 spillere + 2 observatører) 

Utgangspunkt for spillet: 

A og B har to barn og ønsker seg fire. De mener at det er godt for barn å ha en 

stor søskenflokk. 

De har en venn C som ser problemstillingen i et mer globalt perspektiv, og som 

er opptatt av å begrense befolkningsveksten. 

a Til de tre spillerene: Velg roller – og diskuter. 

b Til observatørene: Hvordan argumenterer C for synspunktet sitt? 

Hvordan grunngir A og B sitt standpunkt? Kan noen kalles «vinnere» av 

debatten? Hvorfor/hvorfor ikke? 

c Respons og diskusjon etter spillet. 

2 Skriveoppgaver 

Velg èn av disse oppgavene, og skriv 1–2 sider: 

a Påstand: Dere bør gå med på at jeg slutter på skolen for å ta et år på folkehøyskolen, 

så jeg kan finne meg selv. Mottaker: Foreldrene dine. 

Hvordan vil du argumentere? 

b Påstand: Skolen bør kjøpe pc-er til alle elever, for at alle skal ha samme 

læringsmuligheter. Mottaker: Skolens ledelse. 

Hvordan vil du argumentere? 

Vurderingsskjema for argumenterende tale se side xxx.

6 Virkemidler 

Virkemiddelspill 

Kopieringsoriginaler se side xxx. 

i skrift og tale 

1 Klipp bitene fra hverandre. Tid: fra 20 minutter til en skoletime. 

2 Pusle dem sammen i 3-er rader, slik at første brikke er navn på et virkemiddel, 

andre er en forklaring av virkemiddelet, og tredje brikke er et eksempel på virkemiddelet. 

Det kan spilles individuelt eller i gruppe. Spillet fins også på nett. 

3 Spillet kan selvsagt utvides eller endres. Lag nye rader med andre virkemiddel, 

eller erstatt eksemplene eller forklaringene med egne selvkomponerte. 

Kilde: Mette Moe, Ullern videregående skole, 2006 

Blåbærturen, sjangertransponering og virkemidler 

Det var en deilig sommerdag at Pelle sa til Kari: «Nå går vi ut i skauen for det er så 

mye bær! Så tar vi med oss Lillebror og Kjellemann og Mari, for det er nok å ta av, 

det er mange tuer der. Men vi må ha en plukkekopp og den må være stor!» 

Så stormet alle sammen inn i kjøkkenet til mor: Og Pelle fikk et melkespann, og 

Kari fikk et krus, og Mari fikk en kaffekopp og Kjell et kremmerhus. Så fløy de opp 

i skauen i en glad og vilter flokk – og Lillebror fløy sist og skulle plukke i et lokk. 

Så kom de opp i skauen, og så kom de til ei slette, der var det bare blått i blått så 

langt du kunne se. Så satte de seg ende ned, så spiste de seg mette, så fant de seg en 

tue hver og ropte: «Fritt for det!» «Nå ser vi hvem som først får fullt, nå setter vi i 

gang!» Og over hele sletta sa det: «Kling» og «Pling» og «Plang». Først sang det i 

et melkespann, så klang det i et krus, det danset i en kopp og raslet i et kremmerhus, 

men fra den minste tua sa det «Plingeling» i flokk, for oppi den satt Lillebror og 

plukket i et lokk. 

Men plutselig så hørte de det raslet bakom trærne. «Jeg tror det er en bjørn,» sa 

Kari. «Jeg vil hjem, uhu!» «Det er nok kanskje bjørn,» sa Kjell. «Ja, okse er det 

gjerne. I hvert fall er det sikkert at det kanskje er ei ku.» «Det beste er,» sa Pelle og 

så seg listig om, «at vi går pent og stille ned den vegen hvor vi kom.» (Først) gikk 

Pelle med et melkespann og Kari med et krus og Mari med en kaffekopp og Kjell et 

kremmerhus. Men Lillebror som sistemann gikk ikke stille nok. – Der ringlet det av 

tjuefire blåbær i et lokk. 

Så kom det no’ bak Lillebror, det braket så i kvisten, så spratt det fram et loddent 

dyr fra blåbærlyng og bar. Og tenk, så var det Passop du som ville leke sisten, han 

hadde luktet sporet, så han visste hvor de var. Så lekte de en stund og spiste hele 

koppen tom, og siden gikk de hjem og trommet «Trommelommelom!» Ja, Pelle på 

et melkespann og Kari på et krus, og Mari på en kaffekopp og Kjell et kremmerhus. 

Slik gikk de hele vegen hjem i rekke og i flokk, og aller sist gikk Lillebror og 

trommet på et lokk. 

1 Les teksten høyt – i vanlig tempo. 

Hvor lang tid går det før en merker den faste rytmen (regelmessig fordeling av 

trykklette og trykktunge stavelser)?

Virkemidler i skrift og tale 33 

Hva har rimene å si for lesemåten? 

2 Fra fortelling til dikt: Del teksten i verselinjer og strofer. Grunngi linje og strofedelingen. 

3 Fra fortelling til drama: Skriv teksten om til et drama (med sceneanvisninger og 

replikker) 

Blåbærturen 

Det var en deilig sommerdag at Pelle sa til Kari: 

«Nå går vi ut i skauen for det er så mye bær! 

Så tar vi med oss Lillebror og Kjellemann og Mari, 

for det er nok å ta av, det er mange tuer der. 

Men vi må ha en plukkekopp og den må være stor!» 

Så stormet alle sammen inn i kjøkkenet til mor: 

Og Pelle fikk et melkespann, og Kari fikk et krus, 

og Mari fikk en kaffekopp og Kjell et kremmerhus. 

Så fløy de opp i skauen i en glad og vilter flokk – 

og Lillebror fløy sist og skulle plukke i et lokk. 

Så kom de opp i skauen, og så kom de til ei slette, 

der var det bare blått i blått så langt du kunne se. 

Så satte de seg ende ned, så spiste de seg mette, 

så fant de seg en tue hver og ropte: «Fritt for det!» 

«Nå ser vi hvem som først får fullt, nå setter vi i gang!» 

Og over hele sletta sa det: «Kling» og «Pling» og «Plang». 

Først sang det i et melkespann, så klang det i et krus, 

det danset i en kopp og raslet i et kremmerhus, 

men fra den minste tua sa det «Plingeling» i flokk, 

for oppi den satt Lillebror og plukket i et lokk. 

Men plutselig så hørte de det raslet bakom trærne. 

«Jeg tror det er en bjørn,» sa Kari. «Jeg vil hjem, uhu!» 

«Det er nok kanskje bjørn,» sa Kjell. «Ja, okse er det gjerne. 

I hvert fall er det sikkert at det kanskje er ei ku.» 

«Det beste er,» sa Pelle og så seg listig om, 

«at vi går pent og stille ned den vegen hvor vi kom.» 

(Først) gikk Pelle med et melkespann og Kari med et krus 

og Mari med en kaffekopp og Kjell et kremmerhus. 

Men Lillebror som sistemann gikk ikke stille nok. 

– Der ringlet det av tjuefire blåbær i et lokk. 

Så kom det no’ bak Lillebror, det braket så i kvisten, 

så spratt det fram et loddent dyr fra blåbærlyng og bar. 

Og tenk, så var det Passop du som ville leke sisten, 

han hadde luktet sporet, så han visste hvor de var. 

Så lekte de en stund og spiste hele koppen tom, 

og siden gikk de hjem og trommet «Trommelommelom!» 

Ja, Pelle på et melkespann og Kari på et krus, 

og Mari på en kaffekopp og Kjell et kremmerhus. 

Slik gikk de hele vegen hjem i rekke og i flokk, 

og aller sist gikk Lillebror og trommet på et lokk. 

(Alf Prøysen)


Andre episke/dramatiske dikt som kan brukes på samme måte: 

– Alf Prøysen: Det var en gang. 

– Andre Bjerke: Kjerringa mot strømmen. 

– Inger Hagerup: Eventyr fra Jeg gikk meg vill i skogen. 

– Roald Dahl: Lettsindighetens pris fra Rim & Røre 

Tuppen og Lillemor 

Tuppen og Lillemor bor gård i gård; 

begge har øyne blå, lysegult hår, 

sløyfer i flettene, sløyfer på sko, 

forkle med lomme på har de begge to. 

Hjem i fra skolen pent hånd i hånd 

daglig de knytter «evig vennskaps bånd». 

Men plutselig en dag kom de opp å slåss, 

«Nå får du aldri mere komme hjem til oss!» 

Du få’kke leke mer i våres gård! 

Jeg er’kke venner med deg mer. 

Jeg skal skli på kjeller-lemmen, 

mens du står utenfor og ser. 

Du får’ke klyve mer i våres trær 

for jeg er’ke glad i deg! 

Du får’ke leke mer i våres gård, 

når du er så slem mot meg.» 

Veien til skolen var fryktelig lang 

da de gikk hver sin vei for første gang. 

Time på time gikk – ikke et ord! 

Begge var på gråten. Sorgen var så stor. 

Men i det siste store frikvarter 

kan ikke Lillemor greie det mer. 

«Tuppen! Jeg angrer så på det du vet. 

La oss være venner i all evighet. 

Kom å bli med bort i våres gård! 

Vær’ke sinna på meg mer! 

Vi skal skli på kjellerlemmen, 

mens de andre står og ser. 

Du kan gjerne klyve i våres trær. 

Det skal bare du og jeg. 

Kom og bli med bort i våres gård, 

for jeg er så glad i deg!» 

Wilhelm Dybwad i Hennig/Pedersen: Vår musikk. Musikkverksted for grunnskolen. 

Sangbok for 4.–6. skoleår. Cappelen 1983. 

1 Nærles visen, og finn rimene. 

2 Hvor endrer rimene seg, og hvordan kan en si at rim, som virkemiddel, støtter 

godt opp om innholdet i barnesangen?


Skriveoppgåve. Forteljing med utgangspunkt i metafor 

Vi har valt skulen som emne, men det er sjølvsagt mulig å bruke den same framgangsmåten 

for å fortelje om familien, venner, fotballaget osv. Vi kan bruke mange 

ulike språklege bilde for å seie noko om skulen. Det vi vel å samanlikne skulen med, 

bestemmer også korleis vi tenker om skulen. Nedanfor har vi lista opp ein del forslag 

til metaforar. Kva synest du passar best? Ta utgangspunkt i ein av metaforane (eller 

lag ein sjølv), og skriv ei lita forteljing der du bygger vidare på metaforen, sett frå 

ein elevs synsvinkel. (Nedanfor finst to eksempeltekster fortald frå lærarens synsvinkel.) 

Skulen er ein hage 

skulen er eit fengsel 

skulen er ein bondegard 

skulen er fristaden min 

skulen er eit sirkus 

skulen er ein rakett 

skulen er ein fabrikk 

Skulen er eit fengsel 

Kvar dag må eg slepe meg til dei ulike cellene for å utføre arbeidet mitt. Ikkje 

berre ein, men mange fangevoktarar sit der for å passe på at eg utfører jobben 

min etter forskriftene. Blir eg tatt i feil eller mangelfullt utførte oppgåver, risikerer 

eg at dei klagar til leiinga. Det verste er at somme av voktarane heile tida 

gjer alt dei kan for å hindre meg i arbeidet. Dei nektar å følgje med, har ikkje 

gjort leksene eller forstyrrar i arbeidsøktene. Samstundes er det akkurat desse 

som kan finne på å melde meg viss dei ikkje lærer nok. Fangevoktarane har 

alltid rett. Det vert mitt ord mot deira. Det paradoksale er at det er min jobb å 

halde ro og å sørge for at fangevoktarane ikkje øydelegg for seg sjølv eller 

kvarandre. Dersom dei gjer det, får eg skulda. 

Dette fengselet er visst ikkje av dei verste, har eg høyrt. Tortur førekjem 

sjeldan. Men eg har høyrt om andre innsette som har blitt sjuke på nervene av 

mishandlinga frå fangevoktarane. Ein gong gjekk det så langt at ein fange vart 

kalla inn til fengselsdirektøren for å piskast medan fangevoktarar var til 

stades. Noko så nedverdigande! Sidan har han ikkje vore seg sjølv. 

Men kva er «seg sjølv» her? Eg må spørje. Eg er ikkje lenger sikker på om 

eg har noko som er «sjølv» lausrive frå dette fangelivet. Ei sak er at all energien 

min går med til å halde fangevoktarane frå livet. Verre er det at alle 

tankane mine heile tida vert okkuperte av «arbeidet». Den siste tida har det 

blitt verre. Pc-ane gjer at fangevoktarane kan nå meg heile døgeret. Og både 

dei og fengselsleiinga krev at eg skal stå til teneste. Eg ser snart ingen annan 

utveg: Eg må rømme. Vi er eit par som har snakka om det. Vi grev litt inne i 

eit hjørne av fengselsbygninga kvar dag. Det er berre om å gjere at ikkje Store 

Fangevoktar ser oss, Ho som har All Makt. 

Det er eit fengsel, og eg har ennå lang tid att å sone. 

Skulen er ein hage 

Læraren går som ein gartnar og steller elevplantane, medan plantane strekkjer 

røtene ut i den gode jorda og syg til seg det dei treng for å bli sterke og utvikle 

seg. Plantane er av mange slag. Det er både tistlar og bregner, roser og orkidear 

blant elevane. Kvar må ha sitt stell, sin type gjødsel for å vokse. Ein kan


ikkje gi det same til ein kaktus som til ei vannlilje, det er klart. På same måte 

som kvar plante må ha tilpassa vekstforhold, må elevane ha tilpassa undervisning 

og tilrettelegging. Ikkje alle plantar vert like store, ikkje alle veks like 

fort. Og det er slett ikkje noko mål at dei skal bli like. Somme trivst best i klynger, 

andre vil helst stå litt åleine, med rom omkring seg. Men felles for alle er 

at dei skal få utvikle seg best og mest muleg. Læraren sin jobb er som gartnarens 

– å gjere vekstforholda best muleg. Og somme gonger får både lærar og 

elev ei overrasking: Ein kaktus som i utgangspunktet stritta med dei kvasse 

piggane, utviklar plutseleg den vakraste blomsten av alle! Kanskje visste ikkje 

eingong kaktusen sjølv at denne blomsten fanst der som muligheit? 

Men ikkje alle slår ut i blomst. Utgangspunktet kan vere så ulikt, både for 

elevar og plantar. Det er det lett å gløyme for sjefsgartnarane i departementa, 

som skriv ut same veksttilskotet, dei same mineralane og same blandingsforhold 

mellom varme, vatn, lys og mørke for alle. Som med plantane kan 

somme elevar ha fått dårleg stell tidlegare, og kanskje er røtene dårleg utvikla, 

og dei syg ikkje til seg det dei treng for å bli dugande? Kanskje er jorda dårleg, 

det miljøet dei går i kvar dag er lite eigna til å gi trivsel? Eller kanske toler dei 

ikkje så godt å bli planta om? 

Somme er drivhusplantar som aldri vil kunne klare seg ute i naturen på 

eiga hand. Andre har berre godt av litt røff behandling. Dei veks på det. Det 

er i alle fall inga løysing å gjere skulen om til eit drivhus der alle kan klare seg 

på kunstig vis. Læraren sin jobb er ikkje å verne elvane mot verkelegheita. 

Målet er at «plantane» skal bli godt rusta til å møte det som ventar ute i den 

store verkelegheita, ute i naturen. I mellomtida kan læraren berre gå som 

gartnarar rundt i hagen og gjødsle og vatne så godt det let seg gjere, opne for 

luft og vind, men skjerme mot orkan og flom. Og glede seg over den mangfaldige 

blomsterenga. 

Muntlige virkemidler. Et utvalg oppgaver 

1 Pusteøvelse 

Øm pust: Tenk at du har nesen mot halsgropen til en kjæreste/et dyr/et barn. Pust 

inn lukten. Pust ut. Repeter seks ganger. 

2 Trykk 

a To og to: Les diktet Så rart! av Inger Hagerup (Panorama side 419) og eksperimenter 

med trykkfordelingen. Les opp diktet for klassen og grunngi den 

måten du leser på (de ordene du betoner). 

b To og to: Les opp innlegget Ja til samisk flagg (Panorama, side 478). 

Hva har bruken av trykk (betoning) å si for måten dere oppfatter teksten på? 

3 Artikulasjon 

a Spytt konsonanter: Spytt ut konsonantene i diktet Spry, spræ, sprø. 

b Konsonantdrill: Drill konsonantene med ulike vokaler. Velg konsonantene 

etter rekkefølgen i alfabetet. Bruk disse vokalene: u, o, å, a, æ, e, og i. Eksempel: 

Bu, bo, bå, ba, bæ … 

c Artikulasjon i replikker 

Les disse replikkene, først med tydelig artikulasjon, og deretter slapp artikulasjon: 

– «Nå orker jeg ikke mer.» 

– «Jeg har ikke brukt sykkelen din.» 

– «Det trodde jeg ikke om deg.»


Innvirker artikulasjonen på hvordan replikken blir oppfattet? 

Finn eksempel på situasjoner der du artikulerer deg overdrevent tydelig eller 

utydelig. 

4 Klang/tonefall 

Skriv eller finn en kort tekst som du framfører med ulikt tonefall: A saklig B 

ironisk C engasjert. Gi hverandre respons. 

5 Gestikk 

Vis med kroppsholdning, gester og mimikk hva du har i hendene (en fugleunge, 

et knust egg, en fotball, en diskoskule, en badeball, en baby, en bibel, en tannbørste 

osv.) 

6 Dialog 

Les utdraget fra dramaet Skallet av Sverre Udnæs (Panorama, side 443) 

Eksperimenter med: 

a volum, tempo og pause 

b kroppsholdning og mimikk 

7 Rytme – Talekor 

Maks. 14 deltakere som en etter en blir del av et talekor, – i halvsirkel. 

1. person: Legg ned en grunnleggende rytme (ikke melodi) som skal være bassakkompagnementet 

til øvelsen 

2. person: Utvid takten med en egen rytme 

3.–5. person: Gjør det samme 

6. person: Velg navnet på en sykdom og framfør det rytmisk, for eksempel la-ryngi-tis, 

la-ryn-gi-tis 

7. person: Gjenta hele tiden fire linjer av en populær sang 

8. person: Rop ut et reklameslagord som utvider grupperytmen 

9. person: Poengter grupperytmen med et skrik 

10. person: Rop ut «lærerformaninger»: «Sitt ned», «Vær stille», «Skriv opp» 

11. person: Bruk bare plosiver, ikke-vokale lyder som går inn i den kollektive 

rytmen 

12. person: Bruk kroppen som instrument og klappe eller slå en takt som passer 

inn 

13. person: Bruk skarpe, rytmiske fakter (gester) og bevegelser som passer inn i 

rytmen 

14. person: Begynn å fortelle historien om livet ditt i en tørr og saklig stil. 

Straks grupperytmen er under kontroll, blir historiefortelleren (14. person) til 

solist og føres inn i midten av ringen. De andre fungerer som akkompagnement 

og demper volumet (de lytter samtidig til fortelleren). Deretter blir 13. person til 

forteller. Den første fortelleren trer i bakgrunnen, men forsetter å fortelle historien 

sin mer dempet. Prosessen fortsetter med 12. person som forteller – og helt 

til alle er blitt historiefortellere. 

Mot slutten av øvelsen trekker alle inn i sentrum og forteller historiene sine 

simultant. (Slutt ikke å snakke, bruk nonsensord hvis fantasien sier stopp). 

Poenget med øvelsen: 

– trene konsentrasjons- og lytteevnen, holde en felles rytme og holde linjen i 

historien sin midt i alt virvaret. 

– skape trygghet i fortellersituasjonen. Det er tryggere å fortelle en historie når 

alle de andre også er aktive.

Film 

7 Sammensatte 

Spørsmål til spelefilm 

Regissør: 

Årstal: 

Nasjonalitet: 

tekster 

1 Legg merke til anslaget: Kva seier det om 

a stemninga? 

b forteljemåten? 

c konflikt, tema? 

2 Ein film har oftast ei tredelt oppbygging: anslag/presentasjonsdel, konfliktdel og 

løysing. 

Kor vil du seie at konfliktdelen begynner i denne filmen? 

3 Vel ut ei scene du likte godt, som var interessant, eller som gjorde inntrykk på 

deg. 

Kva skjer? Kvifor vel du akkurat denne scena? 

5 Personane. Kva vil du seie er dei viktigaste eigenskapane til hovudpersonane i 

filmen? Korleis får filmen fram korleis hovudpersonane er? 

6 Kva er hovudkonflikten eller konfliktane i filmen? Dvs. kva er det som driv filmen 

framover – kva er det som gjer at vi vil sjå vidare? 

7 Finst det eksempel på parallellar, gjentakingar og kontrastar? 

8 Lyd. Er det nokon stad (scene eller sekvens) lyden har ein spesielt viktig funksjon 

i filmen? 

9 Korleis er klipperytmen i filmen? Gi eksempel. 

10 Og kva kan seiast om kameraføring i filmen? (Merk for eksempel filmvinkel og 

rørsler, nærbilde og avstandsbilde.) 

11 Spenningsoppbygging: Finst det noko vendepunkt? Høgdepunkt? 

Kor er det – kva skjer? 

12 Synest du tittelen passar til filmen? Grunngjev svaret. 

13 Andre kommentarar 

Skriveoppgåve 

Beskriv ein av personane. Eller skriv eit utdrag av dagboka til ein av personane.

Litt om dokumentarfilm 

Sammensatte tekster 39 

Ein dokumentarfilm er ein filmsjanger som skildrar verkelegheita med autentiske 

(verkelege) personar, miljø og hendingar. Ordet «dokumentar» kjem av latin documentum, 

som betyr «bevis». Dokumentarfilmen gir seg ut for å vise noko som er 

«sant» eller verkeleg, og filmen prøver å dokumentere («bevise») gjennom bruk av 

bilde og lyd frå verkelege hendingar osb. Dokumentarfilmen har alltid eit bestemt 

formål, for eksempel å opplyse, undervise eller overtyde (agitere). 

Dokumentarfilm er basert på at tilskodarane oppfattar filmen som skildring av 

verkelegheita. Filmen skildrar ikkje verkelegheita direkte, men formidla. Det vil seie 

at filmskaparen vel ut kva delar av verkelegheita som skal formidlast og kva innfallsvinklar 

og verkemiddel som skal brukast. All formidling er subjektiv og meir eller 

mindre farga av forteljemåten. 

Alle verkemiddel som blir brukt i spelefilmar blir også brukt i dokumentarfilm. 

Intervju er ein del av mange dokumentarfilmar. Som regel er det ein forteljar som 

kommenterer og bind saman bilda. Forteljaren eller kommentatoren kan vere offscreen 

(som voice over) eller synleg i bildet. Dramatiseringar er ikkje uvanleg 

dersom det ikkje finst autentisk bildematriale å få tak i. Dokumentarfilmen er ofte 

laga som ein montasje (samansetjing) av ulike delar: modellar, bilde av bygningar og 

andre gjenstander, rekonstruksjonar, animasjonar, kart, teikningar, diagram, fotografi, 

intervju, autentiske opptak osb. 

Dokumentarfilm blir i dag mest vist i fjernsyn, men det finst ein og annan dokumentarfilm 

på kino (til dømes Pingvinenes marsj). I barndommen til filmen var 

dokumentarfilmen særs viktig. Dei første filmane som vart laga var korte aktualitetsfilmar 

som kunne handle om små og store hendingar som statsbesøk, ulykker og liknande. 

Politisk engasjement og folkeopplysning har dominert dokumentarfilmsjangeren. 

Den politiske leiaren Stalin hadde for eksempel enorm tru på filmen som 

middel til påverknad og bevisstgjering. Den norske Filmavisen er døme på film som 

folkeopplysning. 

Emna for dokumentarfilm kan vere kva som helst. Filmar om historiske personar 

og hendingar er utbreidd. Naturfilmar, reiseskildringar, og filmar som tek opp eitt 

eller anna samfunnsproblem eller ny forskning er andre vanlege typar dokumentarfilm. 

■■■■■■ NOKRE BERØMTE DOKUMENTARFILMAR: 

Mannen med filmkameraet av Dziga Vertov (1929) er rekna som eitt av dokumentarfilmens 

meisterverk. Filmen handlar om ein filmfotografs arbeid med å gjengi 

livet i alt sitt mangfald. 

Generallinjen av Sergej Eisenstein (1928) handlar om kollektiviseringen av landbruket 

i Sovjet 

Kon Tiki av norske Thor Heyerdahl (1950) er ei reiseskildring som handlar om ein 

av Heyerdahls mange ekspedisjonar. Filmen fekk Oscar-pris. 

The living Desert av Walt Disney (1953) er ein Oscar-belønna naturfilm.


Reportasjefilmen 

Reportasjefilmen er ein særeigen type dokumentarfilm. Reportasje kjem av fransk 

reporter, som betyr «bringe tilbake». Ein reportar er ein som reiser ut der noko skjer 

og forsøker å fange opp bilde, lyd og stemning. Det reportaren får med seg, viser han 

fram i ein reportasje. Den vanlegaste reportasjefilmen er nyheitsreportasjen som 

viser levande bilde og lyd frå ein stad der noko skjer eller nettopp har skjedd. 

Reportasjefilmen har mykje felles med skriven reportasje i aviser og blad. Reportasjen 

kombinerer munnleg forteljing, kommentar og intervju med bilde. På same 

måte som skriftleg reportasje, er filmreportasjen bygd opp med ingress og brødtekst. 

Den er delt opp i «avsnitt», dvs. sekvensar, som ofte har ein introduksjon (mellomtittel). 

Men det dreier seg om å la bilde og lyd fortelje. 

■■■■■■ KOMMENTAREN I REPORTASJEFILM: 

– tale utfyller bildeforteljinga 

– skal kople bilda saman 

– skal berre fortelje det bildet ikkje kan seie 

– skal vere lett å kjenne att – helst berre ein kommentator når kommentatoren er 

off-screen 

Å lage reportasjefilm krev god planlegging. Her kjem nokre av krava til ein reportasjefilm: 

1 Idé (kjernepåstand). Filmen må bygge på ein bestemt og avgrensa idé. Det må 

vere noko bestemt ein ønsker å skildre. 

2 Målgruppe. Filmen vender seg til bestemte mottakarar. Filmen er laga ut frå ein 

idé om kva kunnskapar og interesser mottakarane har. 

3 Bodskap Reportasjen har ofte ein bestemt bodskap, noko han vil formidle, 

påverke til osb. 

4 Argumentasjon. Reportasjen argumenterer på ein eller annan måte for å få fram 

bodskapen eller verknaden. Argumenta kan vere opne eller meir skjulte i bruken 

av bilde, lyd, val av intervjuobjekt, stemme, vinklingar osb.) 

Det blir brukt ein eller annan logikk for å kople saman dei ulike innslaga. Ein kan gå 

frå årsak til verknad, frå enkelt til meir komplisert, frå verknad til årsaksforklaring 

osb. 

Kjelder: Aschehoug & Gyldendals Store norske leksikon. 

Brurås m.fl.: Mediekunnskap 1 og Mediekunnskap 2, NKI-Forlaget 1997

Reklame 

Å tolke reklame – en mulig oppskrift 

Sammensatte tekster 41 

1 Førsteinntrykket. Hvordan er førsteinntrykket ditt av reklamen? Vekker den 

interessen din? Begrunn! Nærleser eller skumleser du reklamen? Leser du deler 

av reklamen eller hele? 

2 Kommunikasjonssammenhengen. Hvem reklamerer for hva, hvor (medium), 

når, hvordan og for hvem (målgruppe)? 

3 Beskrivelse. Gi en «objektiv» beskrivelse av reklamen. 

4 Tolk reklamen. Kommenter: 

a Stoppeffekt/blikkfang. Hva fester øynene dine seg på først? 

b Bildespråk. Se på illustrasjoner, foto … Kommenter farger, utsnitt, strek osv. 

Les om bildebeskrivelse side X 

c Grafisk språk/layout. Se på farger, logo, firmamerke, overskriftstyper … 

d Lesbarhet. Det sies at «En reklametekst skal være lettere å lese enn å la 

være.» Er denne reklamen lettlest? Begrunn! 

Er det mye eller lite tekst? Er setningene korte eller lange, fullstendige eller 

ufullstendige? 

e Andre språklige virkemiddel: 

– Ord. Er ordene hverdagslige, poetiske eller engelske? Fins det nyord og 

fremmedord? Er det eksempel på fagspråk eller ungdomsspråk? 

– Appellativt språk. Gi eksempler på appellativt språk! Appellerer reklamen 

mest til fornuft eller følelser? Fins det retoriske spørsmål? (Spørsmål der 

svaret er gitt.) Du kan lese mer opp appellformer på side xxx. 

– Informativt språk. Fins det åpen og/eller skjult argumentasjon? Er 

argumentene relevante? Gis det konkrete opplysninger? 

– Slagord, ordspill 

– Humor 

– Rim og rytme 

– Gjentakelser 

– Kontrast 

– Språklige bilder osv. 

5 Budskap. Hva er budskapet i reklamen? Er budskapet originalt? 

6 Vurdering. Vurder reklamen som mottaker. Hva er bra, og hva fungerer eventuelt 

mindre bra? Begrunn svaret! 

Eksempel på reklameanalyse 

På side xxx fins en reklameanalyse skrevet av en elev. Den analyserer reklameannonsen 

«Små øyeblikk av nytelse», for drikken Café au Chocolat fra Nestlé. Reklameannonsen 

fins som transparent på side xxx. Vi tok en telefon til reklamebyrået som 

har laget reklamen, og deres kommentar følger på neste side.


■■■■■■ BAKGRUNNSOPPLYSNINGER OM REKLAMEANNONSEN 

«SMÅ ØYEBLIKK AV NYTELSE» 

Bakgrunn: Reklamen er laget av Schærven Reklamebyrå i Oslo, for Nestlé Norge. 

Reklamen ble først produsert i 1997. Den inngikk da i en felles kampanje for 

instant-produkter, med en felles strategi som spilte på «the instant moment of renewal». 

Målgruppen var urbane og relativt unge mennesker, dvs. mellom 25 og 40 år, som 

lever et hektisk og stressende liv, jobber mye og trenger å slappe av. 

Bildet: Man ønsket et harmonisk bilde, der den varme bruntonen leder tanken hen 

på varm og god sjokolade. Ideen er å fange og formidle øyeblikket hvor man nyter, 

verden stopper opp osv. 

Kommunikasjon: Annonsen ble laget på postkort som del av en kampanje. De lå 

rundt på kaféer sammen med gratis smaksprøver. Den ble også kjørt i mange aviser 

og noen ukeblader. 

Om oppbygning: Annonsen er bygd opp slik at den visuelt inviterer til øyebevegelse 

diagonalt fra øverste venstre til nederste høyre hjørne. Den ble laget med 

tanke på både aviser og ukeblader, hvor leserne leser litt forskjellig. Avislesere leser 

ofte bare bilde, overskrift og kanskje bunnteksten (de siste uthevede linjene). Det 

var viktig å få med der at det var Nestlé sjokolade, som er verdenskjent. Ukebladlesere 

har litt bedre tid og leser litt saktere. 

Språk: Annonsen bruker ord som gir gode asossiasjoner. Vi ville vekke lysten på 

drikken, blant annet ved å beskrive hvordan den er å drikke. Ord som «skummende» 

forbindes også med øl. «God fornyelse!» er en oppsummering av subteksten 

og av budskapet. 

Om reklame: Reklame er ikke å lure folk. Du kommer lenger med å fortelle det 

som er sant enn at folk kjøper et produkt som er noe annet enn det de tror. Man må 

tenke mer langsiktig enn det. Det dreier seg mer om å kommunisere et budskap – og 

litt om å forføre. 

(Informasjon etter telefonsamtale med kontaktperson Svein Erik Dahl 

i Schærven reklamebyrå i 2000) 

Transparenter med flere eksempler på reklameannonser, se side xxx.

8 Sjangre 

Episk diktning 

Ein tekst – mange muligheiter 

Eksempel på arbeidsmåtar med utgangspunkt i Det er enklast 

slik av Oddmund Hagen. 

Dette er ei novelle som grip lesaren og som samtidig har litterære kvalitetar som kan 

bere mange tilnærmingar og lesemåtar. Novella handlar om mobbing, men kanskje 

enda meir om maktforhold og om sosiale mekanismar. Teksten kan vere eit godt 

utgangspunkt for diskusjon eller debatt, eller for skriving, anten kreativ skriving eller 

saktekstskriving. 

Forteljing og pålitelegheit 

Det er enklast slik egnar seg òg svært godt til refleksjon omkring forteljerposisjon og 

påliteligheit i fiksjonstekstar. Samtidig har teksten overføringsverdi til forteljingar i 

«verkelegheita», han seier noko om korleis det å fortelje er å utøve makt. Både tematisk 

og formelt dreier det seg mykje om kven som fortel den rette historia og kva for 

ei historie som er til å stole på. Dette kan vere relevant for mange kvardagssituasjonar. 

Situasjonen har preg av rettssak, med forhøyr av vitne, anklage og dømming. 

Samanlikne verdiar og forteljemåtar: 

Novella gir godt grunnlag for å diskutere verdiar. Lesen saman med for eksempel 

utdraget frå Eigilsoga kjem kontrastar svært tydeleg fram, for eksempel når det gjeld 

synet på valdsbruk. Dei vaksne sine reaksjonar, ideell oppførsel osb. kan samanliknast. 

Også forteljemåten er svært ulik i Det er enklast slik og sagautdraget. 

Forslag til førlesingsaktivitetar: Diskusjonsemne/spørsmål 

Løgn og sanning: Er det løgn når det blir fortald noko usant som forteljaren sjølv 

trur er sant? 

Makt og avmakt: Korleis veit elevane kven som har makt på skulen? Blant elevane? 

Blant lærarane? 

Mobbing: Kvifor er det av og til vanskeleg å avsløre mobbing? Kva er grunnane til 

mobbing? Kvifor seier den som er mobba ofte ikkje frå? osb. 

Stille spørsmål 

Elevane kan jobbe med fleire oppgåver, eller dei kan i staden få i oppgåve å lage relevante 

spørsmål sjølv. Oppgåva har overføringsverdi til andre tekstar. 

Tenk over: Kva i denne teksten er det vi ikkje får eintydige svar på? Formuler 

nokre spørsmål til teksten.


Utvida oppgåvesett 

1 Fokus på at det å gjenfortelle er tolking. 

a Lag eit kort referat, ikkje meir enn tre linjer, der du får fram kva som skjer i 

denne novella. 

b Sit i grupper på tre, og les opp referata til kvarandre. Samanlikn. Har de lagt 

vekt på ulike detaljar? Er de einige om kva som er hovudinnhaldet i novella? 

Diskuter, og kom fram til eit felles, kort referat. 

c Kvar gruppe legg fram sin versjon for klassen. Diskusjon. (Det kan dreie seg 

om ytre handling eller det som skjer på det sosiale planet) 

2 Kor spriker lærarens og hovudpersonens historier? 

3 Kva for ei historie trur rektoren på? Forklar kvifor. 

4 Kva er etter di meining den rette historia om det som skjedde på skuleplassen då 

ein gut blei slått og sparka? Grunngi svaret. 

5 Relatere novella til elevenes verkelegheit. 

a Dersom denne forteljinga var di einaste kjelde til kunnskap om norsk skule, 

kva ville du meine om lærarar? Dvs. kva seier denne teksten om lærarar? 

b Stemmer denne teksten med dine eigne erfaringar? Grunngi svaret. 

6 Korleis påverkar forteljersynsvinkelen historia her? 

7 Det blir sagt i teksten at læraren er ein løgnar. Kven er det som meiner det? Er du 

einig i at læraren er ein løgnar? Grunngi svaret. 

8 Kvifor tilstår hovudpersonen til slutt? 

9 Kven er «du» i teksten? Kva for ein verknad har det å bruke «du» om hovudpersonen. 

Skriv det første avsnittet om til 1. person eller 3. person. Skjer det noko 

med forteljinga? 

10 Kor er vendepunktet i teksten? 

11 Kvifor seier han som blei slått at det var hovudpersonen som gjorde det? 

12 Kvifor blei guten slått? 

Skriveoppgåver 

1 Gjenfortel historia frå lærarens eller rektors synsvinkel, eller frå synsvinkelen til 

guten som blei slått. Bruk 1. personsforteljar. Skriv ei novelle. 

2 Tenk deg at lokalavisa fekk tak i historia. Lag ein avisnotis eller ein nyheitsartikkel 

om hendinga. 

3 Skriv eit debattinnlegg om mobbing i skulen. 

4 Skriv en artikkel der du drøfter ulike årsaker til mobbing og mulig løysinger på 

problemet. 

5 Skriv ein analyse av novella (evt. med vekt på karakterskilding, forteljemåte og 

verdiar). 

6 Les i tillegg utdraget frå Eigilsoga på side 391. Samanlikn forteljemåte og verdiar 

i tekstane. 

Styrt munnlegheit 

Del klassen i to delar. Halvparten skal halde med hovudpersonen og tru på hans historie, 

den andre halvparten skal tru på læraren. Ein frå kvar «side» kan evt. førebu 

partsinnlegg. Diskuter og argumenter, anten i grupper som har representantar for 

begge sider eller i plenum.

Side 369 i læreboka 

1. avsnitt 

Tips til arbeidet med epikk 

Sjangertransponering til nyhetsnotis 

Sjangre 45 

Modelltekst (side 149): Nyhetsnotis som gjenforteller innholdet i eventyret om 

Rødhette og ulven. Lag tilsvarende nyhetsnotis over innholdet i en annen episk tekst 

fra tekstsamlingen. Forslag: Kim Småge: Renslighet er en dyd, «Eigil i guteåra» 

(Eigilsoga), eller et kjent eventyr: Hans og Grete, De tre bukkene Bruse osv. 

Tegneserie og tegning i teksttolkning 

Lag en tegneserie av en tekst i tekstsamlingen. Ta med replikker og tenkebobler, og 

bruk andre tegn og symboler som er vanlige i tegneserier. Tenk over hvilken synsvinkel 

vi skal se fra. Tenk ut hvordan du skal få fram forholdet mellom personene, 

sinnsstemningen deres og måten de snakker på. Hvordan skal du evt. få fram at tiden 

går? (Om teksten er lang, kan den deles inn i for eksempel fem deler, og 1/5 av 

klassen lager en eller to ruter til hver del. 

Forslag til tekst: Øksa av Jon Fosse, Ein sykkel på havsens botn av Ragnar Hovland, 

«Sviket mot Balder» fra Snorre, og Prinsessa av Burundi av Frode Grytten. 

Etterarbeid: Gå sammen to eller tre elever som har tegnet samme tekst eller tekstutsnitt. 

Sammenlikn, og diskuter om dere har tolket teksten ulikt. Hva får tegneserien 

fram som ikke teksten forteller? Hva kan teksten fortelle som tegneserien ikke 

viser? Dersom elever eller grupper har fått tildelt hver sin bit av en lengre tekst, kan 

man til slutt samle resultatet til en tegneserieversjon av hele novellen. 

Liknende opplegg kan lages til lyrikk. Elevene kan fremstille ulike dikt, eller hver 

sine strofer i tegneserieruter. Opplegget passer best på dikt med en sekvensiell handling. 

Å tegne alt som kan tegnes i et dikt, kan også brukes for å fokusere på motiv og 

på illustrasjon som tolkning. (Mer om illustrasjon i kapitlet om bildekunnskap.) 

Tolkende opplesning 

Finn to korte tekster eller tekstutdrag. Forslag: De første avsnittene av Ein sykkel på 

havsens botn av Ragnar Hovland eller Hvorfor er lidelsen til? 

Gå sammen to og to. Øv på å lese opp en tekst hver. Vær instruktører for hverandre. 

Den som ikke leser er instruktør for den andre. Diskuter underveis hvilken lesemåte 

som passer til teksten. Hva får fram stemningen i teksten, holdninger, personkarakter 

osv. 

Oversikt over muntlige virkemidler fra side 104. Legg gjerne særlig vekt på ett 

eller to uttrykksmidler om gangen, for eksempel pauser og trykk. Les gjennom, og 

marker ord i teksten du vil legge trykk på. Marker hvor det passer med pause osv. 

Diskuter til slutt hva opplesningen får fram om personer, stemning og tematikk. 

Kommentar til synsvinkelbruken i En liten 

krimfortelling 

Alle tekstbitene har en autoral forteller, dvs. en forteller som ikke deltar i historien. 

Refererende forteller: fortelleren observerer utenfra 

I denne tekstbiten ser vi alt fra utsiden av personene. Fortelleren likner en reporter 

som ikke vet sikkert hva som går for seg inne i personene, men som registrerer hva


de sier og gjør, med et «avstandsblikk». (En slik forteller kan likevel gjette på hva de 

ytre reaksjonene kommer av, se for eksempel den nest siste linjen.) Synsvinkelbruken 

kan kalles refererende. 

Fast personal synsvinkel 

Her er fortellersynsvinkelen knyttet til en av personene, og vi opplever alt gjennom 

sansene og tankene til denne personen: 

I avsnitt to er synsvinkelen knyttet til Helene, og vi får vite om det hun ser, hører 

og tenker. Valget av person er viktig. Om vi velger å legge den faste synsvinkelen til 

en annen av personene, får vi en annen opplevelse av situasjonen. Det ser vi i avsnitt 

tre, der synsvinkelen er knyttet til Robert. 

I førstepersonsfortellinger (jeg-fortellinger) ligger synsvinkelen alltid fast, for et 

jeg kan selvsagt ikke se inn i hodet til andre personer og fortelle hvordan de tenker 

og føler. Begge avsnittene kan uten problemer gjøres om til jeg-fortellinger. 

Skiftende personal synsvinkel 

Dersom synsvinkelen skifter mellom flere personer, kommer ofte forholdet mellom 

menneskene i teksten tydelig fram. 

I avsnitt fire får vi være med på reaksjonene til to ulike personer. Dermed får vi 

ikke bare vite at Johnson ser noe merkelig, men også litt om forholdet mellom ham 

og kona. Uten at fortelleren trenger å si det direkte, ser vi at fru Johnson er litt irritert 

over mannen sin. Samtidig blir den dramatiske episoden skildret fra lenger avstand 

enn i de tidligere eksemplene. 

Dobbeltperspektiv 

Av og til kan vi se at fortelleren veksler nesten umerkelig mellom personbundet og 

utvendig synsvinkel. Ved siden av «stemmen» til personen hører vi en fortellerstemme 

fra utsiden av personen. 

I denne tekstbiten får vi vite hva førstebetjent Holm ser og tenker, mens kollegaen 

blir sett utenfra. Samtidig observerer fortelleren mer enn det Holm selv gjør, for 

eksempel skildrer han Holm som «en ganske tykk, skallet mann i førti-årene». Vi er 

samtidig både utenfor og inne i synsvinkelpersonen. Med et slikt dobbeltperspektiv 

kan en få til en mer variert skildring av personer og miljø. En slik forteller kan også 

markere en viss avstand til synsvinkelpersonen. 

I fortellinger der synsvinkelen ligger hos barn, er det ikke uvanlig med slikt dobbeltperspektiv. 

Vi ser med barnets blikk, men også med fortellerens, og dette kan vi 

blant annet merke på språket. 

Allvitende forteller 

En allvitende forteller har fullt overblikk og vet alt, både det som rører seg inni de 

forskjellige personene og det vi kan se fra utsiden. Han vet både hva som har skjedd 

og hva som kommer til å hende. Allvitende synsvinkel er vanlig i den litteraturen 

som vil rettlede om noe, for eksempel eventyr og fabler, og fortellinger i Bibelen. 

Allvitende forteller blir også ofte brukt enkle, populære kriminal- og kjærlighetsfortellinger 

som skal være rent underholdende. I den vesle «krimnovellen» vår, 

trengs en allvitende forteller for å få alle bitene i historien til å falle sånn noenlunde 

på plass til slutt. 

Vurderingsskjema/refleksjonsskjema – novelle se side xxx. 

2. og 3. avsnitt 

4. avsnitt 

5. avsnitt 

6. avsnitt

Slik kan en analyse av 

Rolf Jacobsens dikt Rulle rundt – skrives 

Sjangre 47 

Diktet Rulle rundt – av Rolf Jacobsen sier noe om de moderne menneskenes hektiske 

hverdag i «den tekniske byen». Det er hentet fra samlingen Pusteøvelse (1975). 

Diktet er forholdsvis kort (beregnet på travle mennesker?) med bare én strofe fordelt 

på 18 linjer. 

Det er mange gjentakelser i diktet. Det vi legger merke til først, er ordene «rulle 

rundt». De finnes to ganger i selve overskriften og er gjentatt fire ganger til. «I den 

tekniske byen/hvor alle ruller rundt på hjul» står det i de to første linjene. Å «rulle 

rundt på hjul» kan vi lese som en omskriving av det å kjøre bil. Men det viser seg 

snart at det også kan ha en mer omfattende betydning. Å «rulle rundt» blir en metafor 

for hele tilværelsen i vår tid. 

Selve rytmen i diktet understreker det rullende, raske og forte. Hele diktet er en 

eneste lang periode der setning på setning henges på ved hjelp av småordene «hvor», 

«så», «og» og så videre. Det stopper aldri opp med et punktum, selv ikke i slutten av 

diktet: «ruller alle rundt på hjul / rundt rundt / og rundt og rundt - / osv, osv –». Det 

er som om ordene i diktet selv ruller av gårde og kan fortsette med å si «rundt og 

rundt» i det uendelige. 

Linjedelingen leder oppmerksomheten hen på det siste ordet i hver linje fordi det 

blir en liten pause i lesingen etter disse ordene. Dersom vi leser bare sluttordet i hver 

linje, forsterkes inntrykket av fart: byen, hjul, fort, alt, mer, tid, hjul, ting, fort, selv, 

dø, råd, fort, grønt, hjul, rundt og så videre. 

Det handler om hvordan det er i «den tekniske byen». Ordet «tekniske» er det 

eneste adjektivet som blir brukt om byen. Teknikk forbinder vi med det som er skapt 

av mennesker, og det gir assosiasjoner til vitenskap, framskritt og kultur, altså det 

motsatte av natur. 

På den andre siden er det som er rent teknisk, noe som er uten følelser og på en 

måte både umenneskelig og kunstig. Alt, både mennesker og samfunnet, har blitt et 

maskineri som «ruller rundt» i stor fart, slik som tannhjulene i fabrikkene. 

I Rolf Jacobsens dikt er det tydelig at noe har gått tapt på veien. I denne byen «der 

kjenner ingen hverandre mer / for de har ikke tid». Ordet «mer» viser at det ikke 

alltid har vært slik. Kanskje antydes det med det at det ikke nødvendigvis må fortsette 

som nå? All denne hast for å «… kjøpe morsomme ting» og «bli glade fort» 

fører til at «… alle barn må passe på seg selv / og alle gamle må legge seg og dø». 

Det er tydelig at mellommenneskelig kontakt og varme mangler. 

Det er et skremmende bilde av den moderne verden vi får i dette diktet. Folk 

skynder seg av gårde, «for det gjelder å glemme», sies det i diktet. Hva er det de vil 

glemme? At menneskene har mistet kontrollen med sitt eget liv og tilværelsen? At 

teknikken løper løpsk? 

Diktet får oss til å stoppe opp et øyeblikk. Mer har vi ikke tid til. Vi ruller rundt, 

til neste stil, neste time, neste karaktersetting, neste klokkeklemt, som tannhjul i den 

maskinen som heter skole. Hva var det vi skulle huske? 

Å skape en novelle med tidslinje som råutkast 

En novelle er en kort tekst som i konsentrert form forteller en historie. Her kan du 

arbeide med deler av en novelle, eller du kan skrive en hel tekst. Vi tar utgangspunkt 

i en tidslinje som råutkast. Studer tidslinjen på neste side:


Sjangre 49 

1 – Vokt deg for alminnelighetene, sa en gang en kjent novellist. Les over tidslinjen 

på ny. Stryk punkter, som ikke er interessante (5–10?). 

2 Sett en H ved punkter, som kan bli gode høydepunkter. Hvorfor mener du at det 

er spenningspunkter? (2–3?) Skriv stikkord til ett av dem. 

3 En god tekst lærer man ofte noe av. Skriv en I for informasjon på tidslinjen, der 

leseren skal få informative opplysninger, for eks. om abbor, om fisking, om 

film … 

Finn informasjon til minst ett punkt 

4 Finn 1–3 steder, i teksten der du skal bruke skrivegrepet vise, ikke se. Les om det 

i læreboka på side 51. Skriv VISE over. Skriv tekstbrokkene. 

5 Velg en hovedperson. Beskriv han/henne så detaljert som mulig: utseende, klær, 

alder, dialekt, væremåte, interesser, venner … Skriv minst 10 linjer. 

6 Hvor på tidslinjen vil du begynne historien din? Vil du skrive en kronologisk tekst 

eller vil du hoppe i tid. Marker hvor du vil begynne med en side Nummerer gjerne 

hvilke punkter du vil fortsette med også. (5 første punktene?) 

7 Hvordan skal novellen begynne? Forsøk å lage en god inngangssetning. 

8 Langsvarsoppgave: Skriv teksten ferdig. 

KURS: Muntlig fortelling 

Alle mennesker forteller. Fortellingene våre har ulikt innhold. Vi forteller om opplevelser 

vi har hatt, mennesker vi har sett, om nyheter eller vi forteller historier. 

Også måten å fortelle på varierer. For eksempel vil stilen og fortellemåten være en 

annen når vi forteller om en hverdagshendelse eller en vits enn når vi gjenforteller 

et eventyr eller en religiøs myte. 

En god forteller er poengtert og han klarer å skape forventning og spenning 

hos tilhøreren. Han tilpasser stoff og fremføringsmåte til fortellesituasjonen, 

og har evnen til å improvisere når situasjonen krever det. Men det krever 

øvelse. Elevene bør få oppgaver som fokuserer på ulike elementer i muntlig 

fortelling. Hvordan skape fortellinger selv? Hvordan komponere og skape 

sammenheng i fortellingene? Hvordan bruke stemme og kropp for å formidle 

stemninger? Hvordan gjenfortelle historier? 

Nedenfor er et utvalg oppgaver som kan være til hjelp i arbeid med muntlig 

fortelling. 

Oppgaver 

1 Lag et eventyr, en detektivfortelling eller en grøsser på bakgrunn av opplysninger 

du får om sted (miljø), personer og konflikt. 

a Skriv først lapper med ulike eksempel på 1 sted/miljø, 2 på en som kan være 

hovedperson i historien, 3 på et problem, en konflikt – og legg lappene i tre 

bunker. Alle trekker en lapp fra hver av disse, og bruker noen minutter på å 

tenke ut idéer til en historie. 

b I grupper: Fortell til hverandre det dere kom til å tenke på (ikke nødvendig 

å lage en hel historie) 

2 Fortell historien om det arret du fikk en gang. Hvor var du da det skjedde, hvem 

andre var til stede, hvordan skjedde det, hvordan reagerte du osv. 

3 Bruk en tekst som mangler åpningen, for eksempel siste del av novella Pass deg 

for ulven (Panorama side 340). Lag utkast til åpning – og fortell til hverandre. 

Gi respons på innhold og fortellemåte. 

4 Bruk en fortelling som mangler avslutningen, for eksempel første del av Rotta i 

pizzaen (Panorama side 403). Lag utkast til avslutning – og fortell til hverandre. 

Gi respons på innhold og fortellemåte. 

5 Les begynnelsen og slutten på et lite kjent eventyr. Tenk gjennom hvordan du 

tror midtdelen/hovedhandlingen kan være, – og fortell til resten av gruppa.


6 Skisser handlingsgangen i en historie med tittelen Rødhette. Historien kan være 

realistisk eller fantastisk/eventyrlig. 

7 Skisser handlingen i en selvopplevd historie. Begynn med høydepunktet. 

8 Fortell hverandre vitser. Gi tilbakemelding på innhold og fortellemåte. 

9 Gjenfortelling 

a To og to: Velg en tekst og les igjennom teksten et par ganger. Fortell til hverandre; 

vekselsvis en del hver. Hvem i historien identifiserer du deg mest 

med? Hva ved fortellingen gjenkjenner du ut fra egne erfaringer? Fortell 

partneren om din opplevelse/tolking av historien. 

b Begge to lager en liste på 10 ord som skildrer scener i fortellingen (ett stikkord 

for hver scene). Bestem så hvilket ord som skal stå på en felles liste. 

c Lyn-fortelling: Bruk 20 sek. på å fortelle fra hver av de ti scenene (3 min. og 

20 sek. til sammen), og bytt på å være den som forteller). 

d Tegneserie: Kort ned listen over scener til 5 ord. Begge tegner fem bilder fra 

fortellingen (som en tegneserie). 

Fortell historien til en fra en annen gruppe ved å vise til tegningene. 

e Forkorting: Velg ut en lengre fortelling og øv deg på å korte den ned. Bruk 

gjerne samme framgangsmåte som i oppgave 7. Gjenfortell den forkortede 

versjonen 

10 Forteller i situasjon og rolle 

a Gjenfortell et eventyr, en legende eller en annen fortelling utfra ditt eget 

perspektiv som forteller (du er deg selv som forteller, men kan gjeren dramatisere 

figurer i scener med replikker). 

b Fortell samme tekst utfra en av fiksjonsfigurene sitt perspektiv (lar denne 

figuren være fortelleren) 

11 Gjenfortelling (arbeidsprosessen – framføringen – responsen) 

a Tekstarbeid: Velg et eventyr, en fabel, en mytefortellinge eller en novelle. 

Begynn med å skaffe deg overblikk over historien, over handling og høydepunkt, 

personer og miljø. Les historien flere ganger, og prøv å se for deg 

personene og miljøet der historien utspiller seg. Sammenfatt handlingen 

for deg selv. Notér gjerne stikkord på en huskeliste. Hva er de viktigste hendelsene 

i historien? Er det replikker, faste formularer og beskrivelser som er 

så viktige, at de bør siteres ordrett? 

Tenk gjennom hvordan du skal begynne og slutte fortellingen. 

Bestem hvor i fortellingen du vil bruke mest tid og fortelle mest detaljert – 

og hvor du vil gå raskt fram. 

b Arbeid med framføring: 

Har personene i fortellingen replikker, så bestem deg for hvordan disse skal 

framføres. Du kan a) dramatisere replikkene, med stemme og kroppsspråk 

b) lese replikkene nøytralt. Hva synes du passer best? 

Prøv ut ulike måter å bruke stemmen på. Hvordan bør du veksle mellom 

sterkt og svakt volum? Hvor passer det å bruke lavt og/eller høyt stemmeleie? 

Er det bestemte ord som bør betones? Hvor bør du legge inn pauser? 

Prøv å gjenfortelle uten bruk av manus. Da er du friere til å bruke gester og 

mimikk, og til å ha øyekontakt med tilhørerne. 

c Selve framføringen + respons 

Gjenfortell historien 

Gi hverandre respons (Se «Å vurdere muntlig fortelling», side xxx).

Lyrisk diktning 

Intertekster til God dag! 

Sjangre 51 

Diktet God dag! av Jan Erik Vold står på side 435 i Panorama. Diktet inneholder 

allusjoner til flere kjente eldre dikt. Her følger de diktene det alluderes til. 

Søfuglen 

En Vildand svømmer stille 

Ved Øens høie Kyst; 

De klare Bølger spille 

Omkring dens rene Bryst. 

En Jæger gaar og bøier 

Sig i den steile Ur, 

Og skyder saa for løier 

Det smukke Kreatur. 

Og Fuglen kan ei drage 

Til Redens lune Skjød, 

Og Fuglen vil ei klage 

Sin Smerte og sin Nød. 

Og derfor taus den dukker 

Dybt i den mørke Fjord, 

Og Bølgen kold sig lukker, 

Og sletter ud dens Spor. 

I Søens dybe Grunde 

Gror Tangen bred og frisk; 

Derunder vil den blunde, — 

Der bor den stumme Fisk. 

– Johan Sebastian Welhaven 

Dei gamle fjelli 

1 

Dei gamle fjell i syningom 

er alltid eins å sjå, 

med same gamle bryningom 

og same toppom på. 

I bygdom byggja sveinane, 

og huset stender laust; 

men dei gamle merkesteinarne 

dei standa like traust. 

Nordmannen 

Millom bakkar og berg utmed havet 

heve nordmannen fenge sin heim, 

der han sjølv heve tuftene grave 

og sett sjølv sine hus oppå deim. 

Han såg ut på dei steinute strender; 

det var ingen som der hadde bygt. 

«Lat oss rydja og byggja oss grender, 

og so eiga me rudningen trygt.» 

Han såg ut på det bårute havet; 

det var ruskut å leggja utpå; 

men der leikade fisk nedi kavet, 

og den leiken den ville han sjå. 

Frampå vetteren stundom han tenkte: 

Gjev eg var i eit varmare land! 

Men når vårsol i bakkane blenkte, 

fekk han hug til si heimlege strand. 

Og når liene grønka som hagar, 

når det laver av blomar på strå, 

og når netter er ljose som dagar, 

kan han ingenstad venare sjå. 

– Ivar Aasen 

2 

På fjellom er det leikande 

å ganga til og frå 

og kring um toppen reikande 

so vidt om land å sjå: 

til havet kringom strendene 

med skip som fuglar små, 

og til fjelli kringom grendene 

med tusund bakkar blå.


3 

Der er so mange hendingar 

i bygdom komne til; 

me sjå so mange vendingar 

alt på eit lite bil. 

Dei hava snutt um vollane 

og flutt og rudt og bygt; 

men dei gode gamle kollane 

dei standa like trygt. 

4 

So stod dei gjenom tidene, 

vel mange tusund år; 

og graset voks om lidene, 

og lauvet kom kvar vår; 

og vinden tok om toppane 

og vatnet tok om fot; 

men dei gilde gamle kroppane 

dei toko traust i mot. 

5 

Av hav kom sjømann sigande 

og lengta etter land, 

då såg han fjelli stigande 

og kjendest ved si strand. 

Då kom det mod i gutane, 

som såg sin fødestad. 

Ja dei gode gamle nutane 

dei gjera hugen glad. 

– Ivar Aasen 

Fedrelandssang 

Der ligger et land mot den evige sne, 

i revnene kun er der vårliv å se. 

Men havet går til med historie-dønn, 

og elsket er landet som mor av sønn. 

Hun tok oss i fanget den gang vi var små, 

og ga oss sin saga med billeder på. 

Vi leste så øyet ble stort og vått; 

da smilte den gamle og nikket blott. 

Vi sprang ned til fjorden, vi stirrede mod 

den askegrå bauta, hvor gammel den stod, 

hun stod der enn eldre, sa ingenting; 

men stensatte hauger lå rundt i ring. 

Hun tok oss ved hånden, og følge hun gav 

bort derfra til kirken så stille og lav, 

hvor fedrene ydmykt har bøyet kne, 

og mild’lig hun sagde: Gjør I som de! 

Hun strødde sin sne over fjellbratte li, 

bød så sine gutter å stå den på ski. 

Hun knuste med stormhånd det nordhavs 

speil, 

bød så sine gutter å heise seil. 

Hun satte de vakreste jenter i rad 

at følge vår idrett med smil og med kvad, 

og selv satt hun høyt i sin sagastol 

med måneskinnskåpen oppunder pol. 

Da lød det et «fremad!» et «fremad!» ennu, 

på fedrenemål og med fedrenehu! 

for frihet, for norskhet, for Norge hurra! 

og fjellene selv roper langt hurra. 

Da løsnet begeistringens rullende fonn, 

da døptes vi av hennes mektige ånd, 

da stod over fjellet et syn i glød, 

som siden oss maner inntil vår død. 

– Bjørnstjerne Bjørnson

Sjangre 53 

Kommentar til Jan Erik Volds dikt «God dag!» 

Diktet starter med en vennlig presentasjon av jeg-et alt i overskriften og første linjen. 

Og jeg-et inviterer straks deg – leseren – til et håndfast møte: «Kom skal jeg ta deg i 

hånden». 

Tonen er vennlig og intim fra en stemme som vil deg vel og tilbyr deg trygghet. 

Samtidig skapes det en svak uro hos leseren: Hva er det jeg-et vil med denne invitasjonen? 

Etter å ha presentert seg i de seks første versene, vender jeg-et hilsingstalen sin 

til et du: «Hvordan står det til?» og stiller mange spørsmål om hva som har skjedd 

siden sist. Men her skifter diktet karakter – eller sagt på en annen måte: her forandrer 

jeg-et toneleie – og den uroen som en tidligere bare så vidt har ant, blir forsterket og 

tydelig: spørsmålene er underlige og til dels vanskelige å forstå. 

Vers 8, 9 og 10 er allusjoner – eller intertekstuelle koblinger – til to berømte dikt 

i norsk lyrikk: til Johan Sebastian Welhavens Sjøfuglen (som begynner slik: «En 

Vildand svømmer stille») og til Ivar Aasens Dei gamle fjell. Kjennskap til disse to 

diktene bedrer selvsagt leserens evne til å bestemme diktets stemme. Men det går 

også an å lese vers 8–10 bare som ordspill og ordleik med klisjeer fra vår kultur. 

I de to neste versene får diktets stemme en politisk klang: «Ingen master på 

toppen? Ingen hull i siden?». Dette er retoriske spørsmål. Vi vet alle at «dei gamle 

fjelli» nettopp har dette. 

Uroen i diktet er altså blitt forsterket. Men ikke bare ved at stemmen taler politisk 

eller gir oss en teknologikritisk ettertanke: – Er naturen som før? – Bør den være som 

før? Vold lar også diktet handle om diktning og måter å dikte på. I versene 13–16 

fortsetter han spørsmålsrekken sin om hvordan det står til med oss (Nå begynner det 

nesten å likne et forhør av oss. Det får være måte på spørring og graving av en som 

liksom bare skulle hjelpe oss over gata!). I disse versene leiker han seg videre med 

formuleringer fra kjente dikt (Nordmannen av Ivar Aasen og Fedrelandsssang av 

Bjørnstjerne Bjørnson). Nå har leiken hans – stemmen hans – fått klanger av ironi og 

distanse. Ikke så mye at det ødelegger den varme humoren og den vennlige tonen, 

men likevel nok til å forsterke uroen. Hva er dette for tale? Hva betyr det? Hva vil 

jeg-et fram til? 

La oss se nærmere på slutten av diktet, vers 16 og 17: Midt i linje 16 skjer det noe 

interessant. Etter å ha stilt alle spørsmålene, så lar Vold det stå noe i diktet som egentlig 

ikke står der på trykk: Han lar oss svare et positivt JA! på alle spørsmålene om alt 

er trygt og godt som før. Men han skriver det ikke! Han bare går videre som om dette 

er en trygg samtale mellom kjenninger som vil hverandre vel: «det var bra». Her 

lager han altså en kollisjon mellom et svar han har lurt oss til å komme med – og en 

viten som han tidligere også har styrt oss til å ha: nemlig påminnelsen om at det 

kanskje står urovekkende til. 

I en samtale mellom to personer som møtes og slår fast at de har det bra, ville det 

vært naturlig å avslutte denne sekvensen etter formuleringen «det var bra». Punktum. 

Nå kan vi sette oss ned og prate om andre ting. MEN diktets jeg sier «Da kan vi gå 

videre». Hvordan tolke dette? Hva sier stemmen nå? Her er der sikkert flere gyldige 

forslag. Ett forslag er å lese det som en oppfordring til forandring, oppfordring til 

handling – en oppfordring vakt til live ved ettertankens uro. Denne ettertanken og 

handlingen kan ha flere retninger: politisk, kritikk av naturødeleggelse (den seinere 

Vold har vært mye opptatt av bevare det tradisjonelle) – men her blir der kanskje mest 

skapt en spenning mellom tradisjonell og moderne diktning. Den viser seg spesielt i 

leiken med klisjéer og stående formuleringer fra sviskene i vår lyrikktradisjon – her 

flyttet inn i et moderne, naivistisk dikt. Det lyriske jeg viser seg som en dobbeltstemme 

(minst): en respektfull, men litt utålmodig leik med tradisjonen – men ivrig


etter å skape grunnlag for å komme videre. Diktet kan altså leses som en problematisering 

av vanetenkning omkring lyrikk og poesi. 

Da kan vi gå videre … 

Kommentaren bygger på en analyse skrevet av Sveinung Time. 

Dramatisk diktning 

Om Måkespisere av Cecilie Løveid 

Fabel: Spelet handlar om livet til Kristine Larsen, ho som så gjerne «vil gå til 

scenen». Heilt frå barndommen har ho drøymt om dette. Etter ei tid som bud 

og seinare tenestejente, får ho arbeid som skodespelar på «Kjellerteatret». Det 

er krig og vanskelege tider. Ho er leigebuar hos kolonialhandlar Olsen, og han 

forsyner henne med både mat og klær, – som han bl.a. skaffar seg pga. sine 

nazi-kontaktar. Kristine blir med barn, eit barn ho uvillig må gi frå seg som 

bidrag til «Gi Føreren et barn – kampanjen». Kristines siste replikk: «Det ble 

så trettende å spille tragedier alene». 

■■■■■■ TEMATIKK: 

Tittelen på høyrespelet, Måkespisere, gir noen viktige spor. 

Sitat: 

Del 1, scene 4: 

TEATERSJEF: Spiser De måker? Fortreffelig spise. Friheten selv hentes ned fra sin 

sky. Pang! 

(...) 

TEATERSJEF: De kommer dit en dag ... at de vil spise måker ... men hvorfor? For 

fanget frihet, overskudd eller ... den bitre nød ...? 


Schønberg Erkens oppskrift på måker 

scene 17: 

KRISTINE: Blod. Å Gud. Måker! Gud så ekkelt. 

NICOLAY: Dei er tatt med åte på angel: Du lyt ete dei. Du er så tynn vorten ... 


KRISTINE: Måker tas med angel med åte, jeg biter på. Vannet lukker seg over meg. 

Måkene: eit bilde på offera, dei som blir fråtatt fridommen. Til dømes Kristine, 

jødane ... 

Måkespiserne: Dei som «spiser måker ... for fanget frihet, overskudd eller den bitre 

nød». Altså mange typar «måkespisere». 

Det finst fleire «tolkingsplan» i høyrespelet. Det tematiserer Kristines livssituasjon, 

og dei konfliktane ho står overfor. Samtidig gir det eit bilde (og ein kritikk) av eit 

heilt samfunn: Eit samfunn der folk lever under heilt ulike vilkår, og der normene 

eller krava til rett levemåte kan bli for fastlåst. Stykket viser oss eit samfunn i krig, 

og dei ulike valga ein kan gjere i slike situasjonar: Olsen og «En sønn» er eksempel 

på personar som vel den lettvinte løysinga. 

Side 453, høyre spalte i Panorama. 

Side 454, venstre spalte i Panorama.

Sjangre 55 

■■■■■■ OPPBYGGING: 

Eksempel: Del 1 (Scene 1–4) 

I høyrespelet som i mange andre av tekstane sine, bruker Løveid montasjeteknikk. 

Ho monterer saman ulike hendingar og tidsplan, og får oss til å oppleve handlinga 

meir som ein draum enn verkelegheit. Eller sagt på ein annan måte, det er Kristine 

sine tankar vi følgjer, og desse er vovne saman både av fortid, nåtid og framtid. 

I PROLOGEN (= det som kjem før hovudhandlinga) er det den vaksne Kristine vi 

møter. Dette går fram både av innhaldet i det ho seier, og av måten ho snakkar på. 

Merk dramatikarens vesle scenetilvising: (dannet). 

Kristine kommenterer noko som har skjedd i fortida, men vi blir ikkje heilt sikre på 

om ho snakkar direkte til Teatersjefen (han svarer ikkje) eller om dette er noko ho 

kunne tenkt seg å seie. I alle fall fungerer replikken meir som ein monolog enn ein 

dialog, sidan svaret manglar. 

Del 1: Musikk skaper overgangen til eit anna tidsplan: Kristines oppvekst. Her har 

Kristine og far kvar sin replikk, men dei er ikkje i dialog med kvarandre. Replikkane 

står heilt for seg sjølv, og fungerer som ein presentasjon av den situasjonen personane 

er i. 

I Scene 1 er vi ute i gata, der Kristine (Stine) og andre barn har songleikar. Straks 

blir det skapt ein konflikt mellom Kristine og resten av jenteflokken, og det denne 

konflikten dreiar seg om er sjølve intrigen i dette høyrespelet: Kristine sin drøm (sitt 

prosjekt) om å «bli til noe», «gå til scenen», og det som står i vegen for at dette kan 

bli realitet (den motstanden ho møter, bl.a. frå sitt eige miljø). 

Vi ser korleis musikken blir brukt som overgang mellom kvar scene, og med god 

teknisk redigering vil publikum ikkje ha problem med å følgje dei raske sceneskifta. 

SPØRSMÅL/OPPGÅVER Å ARBEIDE VIDARE MED (FRÅ DEL 1): 

Scene 2 

– Diskuter karakteristiske trekk ved replikkføringa; bruken av munnlege replikkar 

(talemål/dialekt) og bruken av humor) 

– Mange av scenane er bygd opp på spenning eller konflikt mellom personar (jfr. 

Scene 1: spenninga mellom Kristine og dei andre jentene). Kva er spenninga i 

denne scenen? 

– Studer regimerknadene. Korleis ser vi at dette er eit høyrespel? 

Scene 3 

– Denne korte scenen kan vi kalle for ein monolog. Kva karakteriserer denne 

monologen, og kva er poenget med å bruke slik «einetale»? 

– «Eg e fjorten femten seksten år og går med regninger», seier Kristine. Kvifor 

oppgir ho ikkje ein eksakt alder? 

– Her blir Henriette Schønberg Erkens Kogebog nemnt for første gang. Kvifor liker 

Kristine denne boka? 

– Denne kokeboka har mange overdådige matoppskrifter på fugl. Ser du nokon 

samanheng mellom desse og tittelen på høyrespelet? 

– Kristine skiftar mellom å bruke eg og jeg om seg sjølv. Kva er grunnen til dette? 

– I scene 2 er alle lydane «realistiske» og knytt til daglegsituasjonen (både musikk 

og lydeffektar). 

– Kva for type musikk trur du ville passe i scene 3 (monolog-scenen)?


Scene 4 

– I scene 4 blir ulike tidsplan vove tett saman, vi er samtidig på ulike stader 

(«simultanspel»). Kor mange stader eller situasjonar kan du finne her? 

– Skriv denne scenen om til ei kort forteljing der Kristine er hovudpersonen. 

Spilløvelser 

Å spille er å identifisere seg med tenkte figurer og situasjoner. Fra vi er ganske små 

bruker vi rollespill som en trygg og samtidig spennende måte å være sammen på. I 

skolen møter du spillet i dramafaget, et fag som har røtter i teater. Men drama brukes 

også som metode i norskfaget (og andre fag), fordi det åpner for andre måter å forstå 

på. Du tilegner deg kunnskaper ved å oppleve dem, ved å bruke både stemme, kropp, 

intellekt og følelser. 

Du kan delta i rollespill, der du improviserer fram en handling (finner på handlingen 

i der og da). Du får for eksempel et bilde, et ord eller en situasjon som du skal 

reagere på med kropp, stemmelyd og ord. Improvisasjonen kan også forberedes, ved 

at det lages en ramme for handlingen. Du bestemmer for eksempel hvordan improvisasjonen 

skal starte, du har ideer om hvordan handlingen skal utvikle seg og 

hvordan den skal slutte. Så improviserer du fritt innenfor denne rammen. 

En annen viktig arbeidsmåte er «dramatisk formgivning» eller «dramatisering». 

Det vil si å gi tekster (dikt, noveller eventyr) en dramatisk og scenisk form. 

I Panorama, side 213–215 finner du et kort kurs i improvisasjon og dramatisering. 

Diverse øvelser 

Rollespill 

I grupper: Lag et rollespill om fotball på tv; ulike interesser i familien. 

a Diskuter innhold og rammene for spillet, for å finne fram til spillets hvem, hva, 

hvor og når (se ramme side 27 i Panorama: «Spør for å finne hensikten») 

b Improviser fritt over de idèene som kommer fram 

c Kom med forslag til oppbygning av spillet (åpning – utvikling – vendepunkt – 

avslutning) 

d Prøv ut språklige virkemidler, både verbale-og non-verbale (stemmebruk og 

kroppsspråk) 

e Framfør spillene for hverandre 

Mime 

Du skal mime at du sitter på en buss og leser. Du bestemmer selv hva du vil lese. De 

andre skal finne ut hvilken stemning du er i og hva slags lesestoff du leser. 

Dramatisering 

Dramatiser historien i Kvinnfolkvise (Panorama, side 441). Spill den enten som ren 

mime eller med replikker.

«Sviket mot Balder» (Panorama, 408) 

(Her kan en arbeide med en eller flere av oppgavene) 

Les teksten og finn fram til nøkkelscener. 

Forslag til inndeling: 

Sjangre 57 

1 Balder drømmer. 5 Loke oppsøker Frigg. 

2 Æsene (gudene) rådslår. 6 Hod skyter Balder med mistelteinen. 

3 Får løfte om at Balder skal skånes. 7 Æsene sørger. 

4 De skyter på Balder. 8 Hermod rir til Hel 

a Del klassen i to grupper. Elevene dramatiserer med utgangspunkt i nøkkelscenene. 

b Gå sammen i mindre grupper (ca fem). Bruk samme teksten som grunnlag og 

skriv ned replikker (fra episk til dramatisk tekst). 

c Gå tilbake i den store gruppa, velg ut ett av manusene, øv på det og framfør. 

Et vågestykke: 

d De som arbeidet sammen i smågrupper, skriver om deler av den «replikk-teksten» 

de laget – til norrønt. Øv på replikkene og framfør. 

(Elevene bør ha tilgang til teksten på norrønt. Fins bl.a. i Visjon &Virkelighet 

II, side 424). 

Kommentar til siste oppgave: Selvsagt skal en ikke forvente et korrekt norrønt språk 

i disse manusene, men litt om kasusbruk og samsvarsforhold kan en lære på denne 

utradisjonelle måten. 

Hovedpoenget er å få elevene til å bruke dette fjerne språket aktivt. Sannsynligvis 

vil det virke ustyrtelig komisk, og vi kan spørre hvorfor. Hva er det som kolliderer 

når eleven i rollen som Loke rett før det dramatiske høydepunktet sier: «Hví skýtr ›u 

ekki at Baldri?» 

Kanskje kan et slikt språklig eksperiment fortelle oss noe om distansen vi har til 

det norrøne, men også fortelle noe om det allmenne som formidles i den dramatiske 

fiksjonen, for eksempel i spenningslitteraturen eller på filmlerretet. 

Det meste av stoffet om de gamle gudene passer for dramatisering, for eksempel det 

høydramatiske gudekvadet om Trym som stjal hammeren til Tor. 

En annen måte å framføre gudekvadene på er som talekor. 

Også ættesagane passer godt for dramatisering, da de er visuelle og fylt av dramatiske 

opptrinn. 

Folkeviser, eventyr og sagn 

Å dramatisere folkevisene kan gjøre dem mer konkrete og forståelige. En kan bruke 

samme framgangsmåte som i oppgave 4: finne fram til nøkkelscener og improvisere 

over/dramatisere disse eller lage replikker til en dramatisering. 

Også eventyr og sagn egner seg godt til dramatisering på grunn av den enkle 

episke strukturen, med klart inndelte scener og mange gjentakelser.


Rollespill til Et dukkehjem 

Personer: Nora og Helmer 

I dette rollespillet brukes replikker som grunnlag for rollekort (tekstutdrag, Panorama 

side 450, fra og med Helmer: «Nå så. Men si meg nu, du lille ødeland …» til 

og med side 451, Nora: «Akk, jeg skulle ønske jeg hadde arvet mange av pappas 

egenskaper»). 

■■■■■■ ARBEIDSGANG: 

a Gi rammen for spillsituasjonen 

b Del klassen i par, fordel roller og del ut rollekort. Elevene må ikke lese hverandres 

instruks 

c Åpningsreplikken gis som felles instruks. Parene spiller ca 6 minutter 

d Deretter gis Ibsens tekst til parene. De leser dialogen høyt. 

e Plenum: oppsummer spillsituasjonene og reaksjoner på teksten. 

Hvordan kan teksten tolkes? Får Nora pengene eller ikke? 

■■■■■■ EKSEMPEL PÅ ROLLEINSTRUKS: 

Opplysninger om Nora og Torvald Helmer; til hele klassen: 

«Vi møter ekteparet Torvald og Nora Helmer. Advokat Helmer er for kort tid siden 

blitt utnevnt til bankdirektør. Det er julaften formiddag og forventning i luften». 

Instruks til Nora 

For 5–6 år siden tok du opp et lån for å reise til Italia med din mann. Han var svært 

syk, og legene mente at et opphold i varmere land kunne redde livet hans. Men 

Torvald måtte ikke få vite hvor alvorlig syk han var. Derfor fortalte du at turen og 

reisepengene var en gave fra din far. Fremdeles strever du med å tilbakebetale 

avdrag og renter. Det nærmer seg forfallsdato, og det har gått med mange penger til 

jul. Du vil nå be din mann om å få penger i julepresang. Du tror ikke at han ennå har 

hatt tid til å kjøpe presang til «spillefuglen», som han kaller deg. Du vet at han 

synes du er et «ødeland» som sløser med penger. Men det er ikke ofte du unner deg 

selv noe, for mesteparten av pengene går til det hemmelige lånet. Du bruker nå alle 

dine overtalelseskunster for å få ham til å gi deg penger. Du sier at du kan kjøpe 

presang selv for å få nettopp det du ønsker deg. 

Instruks til Torvald 

Du er i ekstra godt humør siden du for få dager siden er blitt utnevnt til bankdirektør. 

Du har ennå ikke sørget for noen julepresang til din kone, men vil gjerne gi 

henne noe personlig. Du har ennå tid til å handle inn noe før kvelden. Til daglig 

synes du Nora sløser med penger. Hun trenger stadig noe til seg selv og barna; hun 

er en riktig lerkefugl og et ødeland. Det er dumt å gi henne penger, for de vil sikkert 

bare gå med i den daglige husholdningen. 

Du har nettopp fått øye på en masse pakker i stuen. Du åpner samtalen med å si spøkefullt: 

«Men si meg nå, hva har du tenkt på til deg selv til jul»? 

Kilde: Etter ideer fra «En metodisk veiledning» av Elisabeth Ibsen og Tove Ilsaas 

(i LNUs litteraturserie: Henrik Ibsen: Et dukkehjem Oslo 1989)

Rollespill – på flyplassen 

Sjangre 59 

Til skuespillerne: 

– Instruks: Gå i gruppe på fire. 

– Hver får et rollekort. Det er viktig at du bare leser informasjonen som står på 

ditt kort. 

– Les gjennom ditt rollekort flere ganger. 

– Forsøk å identifisere deg med figuren du skal spille. 

– Samle argumenter. 

– Etter få minutter begynner dere å spille. 

– Mål: Å få flybilletten til Stockholm 

– Premiss: Det er ingen som fortjener billetten mer enn noen andre. Det fins mange 

alternative løsninger. 

– Varighet: 5 minutters forberedelse, 5–10 minutter når spillet er i gang. 

Kopieringsoriginaler til rollekort, se side xxx. 

Etterarbeid: 

1 Hvem vant diskusjonen? 

Hvorfor: 

– Hadde vedkommende de beste argumentene? Forsøk å beskrive disse! 

– Var innholdet i oppdraget det avgjørende (dvs. at et sykt barn prioriteres foran 

en konsert)? 

– Var noen flinkere til å holde på ordet? Brølte noen mer enn andre? Var det 

noen som ikke kom til orde? 

2 Hvordan så personen du spilte ut? 

a Beskriv han/henne for gruppen. 

b Skriv 1–5 avsnitt om han/henne. 

3 Svar på spørsmålene: 

– Ble den første personen gift? Hvorfor skulle han gifte seg i Guatemala og med 

hvem? Hva slags bryllup feiret de? 

– Hva ble utfallet av den store straffesaken i Sverige? 

– Hva feilte det lille barnet? Hva het det? Hvordan så det ut? Hvem er foreldrene? 

– Hvem var popmusikeren? Hvilke sanger skulle han for eksempel opptre med? 

Rollespillet er laget med inspirasjon fra Siri L. Kellers fagdidaktiske forelesninger i 

tysk på Blindern, Oslo 2001. 

Sakprosa 

Hva er en nyhet? 

En nyhet er, som ordet sier noe nytt, noe som nettopp har hendt eller som hender nå. 

Men ikke alt som hender er like viktig eller like interessant. Det er heller ikke slik at 

alle aviser og kanaler velger den samme nyheten som hovedoppslag. Den samme 

nyheten kan dessuten vinkles på forskjellige måter. Det ser du tydelig hvis du finner 

den samme nyheten i to ulike aviser eller fjernsynskanaler. Vinklingen bestemmer


hvordan saken fremstilles, hva som legges vekt på, hvem som får sympati osv. Nyhetene 

er dermed også med på å konstruere vår oppfatning av virkeligheten. 

Det finnes mange kilder til nyheter. Store nyhetsbyråer rapporterer om alt av 

interesse som skjer rundt om i verden. NTB er et slikt nyhetsbyrå. Mange aviser og 

andre nyhetsformidlere kjøper stoff her, og det er en av grunnene til at nesten den 

samme artikkelen noen ganger dukker opp i 10–20 aviser rund i landet samtidig. Det 

sendes dessuten daglig ut pressemeldinger fra mange ulike organisasjoner og personer, 

og statistikker og meningsmålinger blir offentliggjort. Folk ringer inn tips til 

avisene, og politiet rapporterer om det som skjer. 

Listen over nyhetskilder er uendelig lang. Derfor må det brukes noen kriterier for 

hvilke nyheter som skal løftes frem. Nedenfor er en oversikt over kriterier for nyhetsstoff. 

Kriterier for godt nyhetsstoff 

– Nærhet og relevans. Jo nærmere en hendelse er oss, jo mer interessant er den for 

oss, og jo mer sannsynlig er det at det blir en nyhet. Bilulykker i Norge blir ofte 

omtalt i mediene, mens bilulykker i Afrika nesten aldri blir det. Unntaket er om 

nordmenn er involvert. Dersom det skjer en bilulykke i vår egen gate eller bygd, 

gjør det mer inntrykk enn om det skjer på en annen kant av landet. 

– Aktuelt/nytt. Det som er nytt er mer interessant enn det som skjedde for lenge 

siden. Ingen vil høre gårsdagens nyheter. 

– Oppsiktsvekkende. Hva tror du vekker mest oppsikt: «Hund biter eldre kvinne 

på kjøpesenter» eller «Eldre kvinne biter hund på kjøpesenter»? Er noe oppsiktsvekkende 

nok, blir det gjerne en nyhet selv om det skjer langt borte. 

– Dramatisk eller konfliktfylt. Dramatikk og konflikter finnes det mye av i nyhetene. 

Terrorangrepet på World Trade Center 11. september 2001, var både oppsiktsvekkende, 

dramatisk og konfliktfylt. Her var det voldsomme bilder, mange 

drepte, dramatiske redningsaksjoner og internasjonalt konfliktstoff. Vanligvis er 

nyhetene mindre voldsomme. Konflikter mellom idrettsutøvere, politikere eller 

mellom helt vanlige folk er vanlig nyhetsstoff. Det samme gjelder dramatiske 

redningsaksjoner, ran og ulykker. Noen hendelser er dramatiske i seg selv, men 

det hender også at mediene dramatiserer hendelser som i seg selv ikke er dramatiske. 

– Personligjøring/identifikasjon. Det er lettere å bli engasjert dersom vi identifiserer 

oss med personer som har blitt utsatt for noe. I nyhetene lages det ofte en 

personlig vinkling, der tilskuere eller ofre kommer til orde med sin opplevelse av 

en hendelse. Dette gjøres både i store og små saker. Etter 11. september 2001 

inneholdt mediene mange personlige skildringer både fra øyenvitner, skadede og 

etterlatte etter angrepet. 

– Vesentlig eller viktig. Pressens rolle er blant annet å informere om det som er 

viktig og betydningsfullt. Særlig dersom det kan få konsekvenser for mange. Kriteriet 

om at nyheten skal være vesentlig eller viktig blir ikke alltid fulgt. Det er 

likevel verdt å tenke over. Hvordan kan det ha seg at kneskaden til en fotballspiller 

kan bli slått større opp enn at 50 000 dør av sult i Afrika? Hvorfor kan et kjendisbryllup 

få førstesideoppslag i landets største løssalgsavise. 

Nokre undervisingsopplegg – Nyheitsnotis 

Nyheitsnotisen eignar seg godt til arbeid i timen fordi den er kort og viser dei viktigaste 

prinsippa ved nyheitsformidling.

Arbeid med struktur 

Sjangre 61 

– Prinsipp: Det viktigaste først 

– Den omvendte pyramiden: Først hovudpoeng, deretter utdjuping og bakgrunnsstoff 

– Oftast ikkje kronologisk 

– «Hey you! See so!» – fange lesaren – poeng/hendingar – konsekvensar/bakgrunn 

■■■■■■ OPPLEGG A 

– Elevane får presentert «ferdig» stoff i avsnitt eller punkt. (Sjå eksempel side xxx.) 

– Elevane sorterer i ei rekkefølgje med det viktigaste først 

– Dette er fint å arbeide med på pc – elevane kan flytte rundt på momenta. Kanskje 

først aleine, så saman med sidemannen? Diskuter løysingar elevane kom fram til 

Opplegget kan også kombinerast med arbeid med mikrostruktur og mottakarmedvit: 

– Kva er kjent stoff, kva er ukjent i teksten? 

– Kva har lesaren bruk for å vite? Når noko blir presentert første gang – ukjent 

(ub.form), men kjent andre gang. (Eks: 1. gong: «… seier universitetslektor ved 

Lesesenteret Anne Håland» – 2. gong: «meiner den blide universitetslektoren») 

■■■■■■ OPPLEGG B 

– Lærar fortel historie munnleg om noko som har hendt og som er stoff for nyheitsnotis, 

(anten oppdikta eller sant). 

– Oppgåve: elevane tar notat. (Kan kombinerast med press-skriving: deadline om 5 

minuttar) 

– Ordne stoffet – struktur. 

– Lag tittel. 

– Kva må komme først? Skriv første setninga. 

– Diskuter forslag til titlar og første setning, først to eller tre i grupper, gruppa presenterer 

for klassen. Kvifor er denne starten god? Kvifor er dette det viktigaste 

poenget? 

Opplegget kan tilpassast. T.d. berre lage tittel? Berre skrive første linje? Eller skrive 

ein heil nyheitsnotis. 

■■■■■■ OPPLEGG C 

Elevane får utdelt tekstar med kronologisk fortald nyheit – elevane gjer teksten om 

til nyheitsnotis. 

■■■■■■ OPPLEGG D – ARBEID MED TITLAR 

Klipp ut nyheitsnotisar av lokal avis, men ta bort titlane. (Evt. finn notisar på nettet.) 

– Elevane lagar titlar. 

– Diskuter. Evt. først i par/grupper. 

– Sjå på avisa sine løysingar. Er dei betre? 

Variant: lengre artikkel: Ta bort alle mellomtitlane. Gi elevane i oppgåve å lage mellomtitlar. 

Dette er gode framgangsmåtar for å gjere merksam på struktur. Det fungerer også 

godt som ein lesestrategi: Oppsummere hovudinnhald/det viktigaste.


Oppgaver – Nyhetsnotis 

■■■■■■ LAG EN NYHETSNOTIS VED Å ORDNE MOMENTENE: 

1 Lastebil og personbil kolliderte klokka 12.15 i krysset Granveien–Storgata 

2 Personbilen kjørte ut på veien til tross for stopp-skilt 

3 Lastebilføreren var uskadd 

4 Passasjerene i personbilens baksete ble lettere skadet 

5 Toårig gutt fikk livstruende skader 

6 Alle ble brakt til sykehus for undersøkelse 

7 Lastebilen blokkerte trafikken i en time 

■■■■■■ FLERE EKSEMPLER: 

Finn nyhetsnotiser i dagens avis. Sorter momentene, og sett dem opp på en liste tilsvarende 

den over. Elevene sorterer i «riktig» rekkefølge. (Elever kan lage slike oppgaver 

for hverandre, eller læreren lager dem.) 

■■■■■■ TO NEGATIVE EKSEMPLER: 

a Valestrand ungdomsklubb arrangerer lørdag sin årlige høstfest. En av gjestene 

som kommer er Tom Cruise. 

b Vi har intervjuet den nye utdanningsministeren Øystein Djupedal. Vi måtte jobbe 

mye for å få komme til, men til slutt var vi der, og han tok godt imot oss på det 

fine kontoret sitt. Vi spør om det stemmer at han vil innføre en ordning med gratis 

mat på skolen. 

– Ja, vi har som mål å innføre gratis skolemåltider på alle skoler. Djupedal vil 

også utsette nasjonale prøver i ett år. 

■■■■■■ OPPGAVE 

Gjør om til nyhetsnotiser etter prinsippet om den omvendte pyramiden (det viktigste 

først). 

Fra fortelling til nyhetsnotis 

Her er samme hendelse gjenfortalt som vanlig fortelling og som nyhetsnotis: 

Fortelling: 

Jeg kom kjørende innover mot Bergen i dag tidlig, det var ganske stor trafikk, 

for det var i rushtida. Jeg kjørte akkurat forbi en bensinstasjon på høyre side 

og holdt en fart på omkring 60 km i timen. Plutselig skar en Mercedes ut i 

veien og fortsatte på gal side av veien. Den kom rett imot oss. Vi la oss så langt 

ut på siden som vi kunne, men det hjalp ikke mye, og det neste jeg husker er 

et voldsomt smell. Heldigvis ble ingen skadet, men bilen kunne vi bare vinke 

farvel til. 

Nyhetsnotis: 

To personbiler kolliderte i går på E39 i Åsane. Ingen personer kom til skade 

ved ulykken, men det ble store matrielle skader. Kollisjonen skapte trafikkkaos 

i morgen-rushet, da nordgående kjørebane var sperret i nesten 20 minutter. 

Årsaken til ulykken var ifølge politiet at den ene bilen kom over i feil kjørebane. 

Spørsmål: Hvilke endringer er gjort fra fortelling til nyhetsnotis?

Sjangre 63 

■■■■■■ SKRIV SELV: 

1 Finn nyhetsnotiser i dagens avis, og gjør dem om til fortellinger. Velg selv forteller. 

2 Fortell om noe som har hendt. Gjør fortellingen om til en nyhetsnotis. 

3 Noveller forteller ofte om noe oppsiktsvekkende. Velg en novelle fra tekstsamlingen, 

og gjør den om til en nyhetsnotis. 

4 Ta for deg et kjent eventyr, og gjør det om til en nyhetsnotis. 

Ingressen 

En ingress skal: 

– fange leserens oppmerksomhet 

– fortelle kjerneinnholdet i teksten 

– få leseren til å lese videre 

■■■■■■ EKSEMPLER PÅ ULIKE TYPER INGRESSER: 

1 Start med fakta. Hvem, hva, hvor, når, hvordan? 

I flere minutter presset 26-åringen en lekepistol mot tinningen til en ansatt ved 

Aetat. Flere saksbehandlere var sikre på at de skulle dø under våpendramaet i 

Lars Hilles gate. (BT fredag 21. oktober 2005) 

2 Start med et spørsmål som presenterer det sentrale i artikkelen 

Hvorfor får Oslo og Trondheim frem olympiske mestre, men ikke Bergen? Flere 

idrettsprofiler mener at patriotismen i Bergen må ta en del av skylden 

(BT fredag 21. oktober 2005) 

3 Start med en replikk. Plukk ut en viktig uttalelse fra en person 

– Hver dag møter jeg hat, rasisme og umenneskelighet, sier 15-årige Mah-Ruk 

Ali. Nå har han skrevet bok. 

4 Start med en scene der du pirrer leserens sanser 

Det er fisk i havet, sol i bakkene og mat på tallerkenen. Likevel flytter folk fra tettstedet 

Havøysund i Finnmark. 

5 Start med sitat eller fyndord 

Ingenting smaker som mors kjøttkaker, sies det ofte. Men det er før de har smakt 

maten som elevene på Kongsberg videregående skole serverer i kantina. 

En ingress kan også være satt opp med punkter eller kan være en opplisting: 

– En av fem nordmenn har fyllekjørt 

– Menn er tre ganger verre enn kvinner 

– Østlendinger kjører mest i fylla, vestlendingene minst 

(BT tirsdag 18. oktober 2005) 

Øving i å skrive ingress er også øving i å trekke det vesentlige ut av en tekst: Det er 

både en lesestrategi (oppsummere) og en skrivestrategi (komme i gang).


■■■■■■ OPPGAVER: 

1 Bruk eksempler fra dagens avis: Finn ut hvilken type ingress det er. Diskuter 

etterpå 

2 Gi elevene en kort artikkel. Oppdrag: lag ingress 

Variant: bestem hvilken type ingress elevene skal lage: Finn et sentralt sitat, replikk 

eller sett opp punkter. Man kan selvsagt også bruke magasin, ungdomsblad el. l. i 

stedet for avis. 

Muntlig øvelse til instruksjonsverb 

– viktige og uviktige temaer 

Her skal elevene greie ut om/vurdere/kommentere osv. et tilfeldig valgt tema. Vi har 

laget et kopieringsark med mange ulike temaer. 

Klipp opp arket i remser. La elevene trekke en lapp. La dem poengtere instruksjonsverbet, 

før de greier ut/kommenterer/vurderer … temaet, som er oppgitt på 

lappen, i 30 sekunder. 

Kopieringsoriginaler se side xxx. 

Essay 

De viktigste stiltrekkene i essayet er: 

Utprøving. Egne tanker prøves ut. Innfall og refleksjoner skrives inn i teksten. 

Subjektivitet. Tanker og meninger uttrykkes gjerne i jeg-form. 

Vandring i emnet. Essayisten krydrer teksten med småhistorier, sitater og lignende 

som kan kaste lys over temaet. Det er viktig å ikke fjerne seg fra temaet. Vandringen 

kommer også til uttrykk i komposisjonen. Essayisten presenterer ikke alltid hendelsene 

lineært (tidsriktig), men hopper både fram og tilbake i tid. 

Kunnskap. Essayisten viser gjennom skrivingen at han har gode allmennkunnskaper, 

for eksempel om kultur, historie og litteratur. Det er fint å øse av sin kunnskap. 

Sitater og anekdoter benyttes for eksempel i essayet. 

Åpenhet. Det fins flere spørsmål enn svar. Det er fint å være åpen for flere synspunkt 

og unødvendig å trekke endelige slutninger, men det er vanlig å trekke foreløpige 

slutninger, uttrykt gjennom formuleringer, som: «Det er kanskje slik at …» 

eller «Det kan vitne om …» I essayet er det ofte en noe åpen slutt. Konklusjonen 

inneholder gjerne en slags tvil eller en tvetydighet, der den endelige konklusjonen 

overlates til leseren. 

Mottakerbevissthet. Det forutsettes at leseren har gode kunnskaper. Essayisten går 

gjerne i dialog med leseren. 

Bevisst språk. Språket bør ha kunstneriske kvaliteter. En kan gjerne utforske språket, 

akkurat som en prøver ut tanker. Språklige virkemiddel, som er kjent fra andre 

sjangrer, som gjentakelse, kontrast og bilder, er gode å bruke i essayet. Humor og 

ironi er typiske virkemidler.

Kåseri 

De viktigste stiltrekkene i kåseriet er: 

Sjangre 65 

Muntlig språk. Språket er muntlig, lett og hverdagslig. Teksten er likevel ikke 

pratete og retningsløs. Det er ofte direkte leserhenvendelse gjennom bruk av «du/ 

dere»: Du mener vel også …/Som du sikkert har hørt … Mange setninger er korte, 

gjerne ufullstendige. Det brukes ofte fyllord, som jo eller vel. Dialog og spørsmål er 

vanlig. Spørsmålene kan gjerne være retoriske, dvs. at svaret er gitt: Er det ikke 

sånn at Norge ble selvstendig i 1905? 

Subjektiv og ekspressiv fortellerstemme. Sender er tydelig til stede i teksten. Ofte 

skrives teksten i jeg- eller vi-form. Følelser kommer til uttrykk gjennom for eksempel 

pluss- og minusord. 

Humor og ironi. Det er innslag av humoristiske og overraskende poeng, gjerne kalt 

punch-line. Det er mye som kan være humoristisk: gjenkjennelse, groviser, svart 

humor, vitser, innrømmelser … Overdrivelse og underdrivelse blir brukt for å sette 

noe på spissen eller tone noe ned. Det betyr at kåsøren forteller noe som ikke 

stemmer helt med virkeligheten, gjerne på en morsom eller ironisk måte. Ironi (å si 

det motsatte av det en mener) kan brukes både humoristisk og ondsinnet, det vil si 

satirisk. 

Tankesprang og småhistorier. Kåsøren bruker assosiasjoner og små, underholdende 

historier. Det krydrer kåseriet. Det er likevel viktig å ikke miste fokus. Husk 

temaet for teksten! Kåseriet må ha en rød tråd – et hovedpoeng. 

Kåseriet kan også ha andre typiske stiltrekk. Det kan være ordspill eller lek med 

ord, som svigermonster og Ali Kaffe kurerer gruff! Kontraster, gjentakelser og 

språklige bilder er andre eksempler. Kåseriet bør være godt å lytte til. Et viktig skrivetips 

kan derfor være å lese teksten høyt underveis for en mottaker.

9 Norrønt 

og 

moderne norsk 

GUDE-ABC (utdrag) 

– Hvem er hvem i vår gamle gudelære? 

Ask og Embla. De to første menneskene i verden. Odin og brødrene hans skapte 

dem av drivved – to trestokker (en av ask og en av alm) som de fant i strandkanten. 

Embla er menneskenes stammor. 

Brage. En av Odins sønner. Gud for veltalenhet og diktekunst (skaldskap). Til tross 

for at han er gift med Idunn – hun som eier eplene som gir æsene ny ungdom og 

livskraft hver gang de tar en bit av dem – tenkte våre forfedre seg ham som en 

ærverdig mann med langt, grått skjegg … 

Dag. Sønn av Natt og Delling (i Natts tredje ekteskap). Natt er svart og mørk og av 

jotunætt. Odin gir mor og sønn hver sin hest og vogn. Så setter han dem på himmelen 

og ber dem kjøre jorden rundt en gang i døgnet. Natt kjører foran, Dag følger 

etter. 

Edda. Navnet betyr oldemor. Hun er en av tre kvinner Heimdall får barn med, når 

han på Odins bud – og under navnet Rig – vandrer omkring i Midgard for å bli far 

til en ny og sterkere menneskeslekt. 

Frøy og Frøya. Frøys navn betyr «Herren» eller «Den fremste». Han er fruktbarhetsguden. 

Han eier det magiske skipet Skidbladner og den fantastiske galten Gyllenbuste. 

Egentlig er han av vaneslekt. Han kom til æsene som gissel, sammen med 

faren og søsteren sin, Frøya. Hun er kjærlighetsgudinnen. Ingen er vakrere enn 

henne, og ingen er så ettertraktet! 

Gerd. En jotunjente som Frøy forelsket seg så voldsomt i at han nesten ikke orket å 

spise, drikke eller sove før hun sa ja. 

Heimdall. En av Odins sønner. Født på underfullt vis av ni (!) jotunjenter en gang i 

tidenes morgen. Han bor ved Himmelberget og vokter regnbuebroen Bifrost. Han 

trenger mindre søvn enn en fugl, han ser like godt natt som dag, og han kan høre 

gresset gro … 

Idunn. En av åsynjene, gift med Brage. Hun eier ungdomseplene, de eplene som 

gudene må ta en bit av for ikke å bli gamle. 

Jotnen Jarnsaksa. En jotun er en rimtusse, et troll. Trollkvinnene Jarnsaksa er mor 

til Tors sønn Magne. Hun holder til, sammen med de andre jotnene, i Utgard. De er 

æsenes fiender. 

Kvaser. Da krigen mellom æser og vaner endelig var over, og gudene skulle slutte 

fred, gikk hver og en og spyttet i et stort kar. Av dette spyttet ble Kvaser skapt. 

«Kvas» er navnet på et surt og svakt øl, og spytt ble i tidligere tider ofte anvendt 

under ølbrygging. Kvaser var så klok at han kunne svare på alle spørsmål. 

Loke. Opprinnelig en jotun, men har i ung alder blandet blod med Odin og er derfor 

tatt opp i æsenes flokk. Han er en spøkefugl og en ugangskråke. Loke er gift med

Norrønt og moderne norsk 67 

Sigyn og er far til Narve og Vale. Med trollkjerringa Angerboda er han også far til 

Fenrisulven, Midtgardsormen og Hel – og med hingsten Svadilfare ble han mor (!) 

til hesten Slepiner. 

Mime. Jotun, men likevel Odins venn og rådgiver. Eier av en brønn (ved en av Yggdrasils 

røtter) hvor man får visdom hvis man drikker av vannet. For å få lov til å 

smake, måtte Odin ofre sitt ene øye. 

Nordre. Da Odin og brødrene hans skapte verden, satte de fire dverger til å bære 

himmel-vingen: Nordre, Østre, Søndre og Vestre. 

Odin. Han er sønn av Bor og Bestla. Sammen med brødrene sine (Vilje og Ve) har 

han skapt den verden vi kjenner. Han er den fremste blant æsene: krigsgud, vismann 

og trolldoms-kyndig. Han er selve gudekongen. Han er gift med Frigg, og med 

henne har han sønnen Balder. Men Odin har også kjent andre kvinner, og han har 

mange barn. Onsdag er dagen hans (Odins dag). Hesten hans heter Slepiner. Den 

har åtte ben. Han har to ravner (Hugin og Munin) og to tamme ulver (Gere og 

Freke). Spydet hans heter Gugne og treffer alt han kaster mot. Fra ringen hans 

Draupne, drypper det hver niende natt åtte like praktfulle ringer. 

Rind. Russisk prinsesse. Med henne fikk Odin sønnen Våle. 

Siv. En av åsynjene. Før hun giftet seg med Tor, fikk hun sønnen Ull. Med tordenguden 

har hun sønnen Mode og datteren Trud. Stedet de bor heter Trudvang. Siv er 

nesten like vakker som Frøya. Hun har hår av gull. 

Tanngnjost og Tanngrisne. Tors bukker. De drar tordenguden og kjerra hans over 

himmelen. Bukkene kan slaktes om kvelden, og likevel være levende om morgenen, 

bare man ikke knekker et eneste ben når man spiser dem og legger alle rester i bukkeskinnet 

når måltidet er endt. 

Utgard-Loke. En av de mektigste jotnene. En mester i trolldom og i å fordreie 

synet til folk, slik at de ser det som ikke finnes og slett ikke ser det som er like for 

nesen på dem. 

Volve. Navnet betyr «stavbærerske». Staven hennes er et symbol på overnaturlige 

krefter. Hun er en sannsigerske. I trance kan hun komme i kontakt med åndeverdenen. 

Ymer. Det første levende urvesen. En kjempediger jotun. Odin og brødrene hans 

drepte kjempen – og skapte vår verden av liket hans. Kjøttet ble til selve jorden, 

blodet ble til hav, og sjøer, tennene og skjelettet hans ble til fjell, klipper og stener, 

den tomme hodeskallen ble til himmelhvelvingen. 

Æsen Tor. Æser er den seirende gudeslekten i vår gamle gudelære. En mannlig gud 

kalles «Ås», en kvinnlig «Åsynje». Odin er den fremste av æsene. Tor er alltid i kamp 

med jotnene. Han kjører i en vogn, og når den ruller er det torden, dvs. Tor-dønn. 

Tors rike heter Trudvanger. Han eier tre kostelige ting: hammeren Mjollne. Han kan 

gjøre den så liten eller stor han vil. Han kan kaste den i luften. Den rammer alltid, og 

kommer alltid tilbake av seg selv. Videre har han jernhansker og styrkebelte. 

Østre. En av fire dverger som bærer himmelhvelvingen. Han står i øst. 

Åe. Gift med Edda, som var en av de tre kvinnene i Midgard, som Heimdall fikk 

barn med da han vandret omkring forkledd som Rig. 

C, P, Q, W og X – på disse forbokstavene fins det ikke guder. 

Tor Åge Bringsværd: Fra Hvem er hvem i vår gamle gudelære? Gyldendal, 1995.


Enkelte setninger er direkte hentet fra boka, mens andre er omskrevet. Noen få setninger 

er lagt til. 

■■■■■■ OPPGAVER: 

1 Nærles alfabetet. 

a Er noe av informasjonen i alfabetet kjent fra før – i så fall hva? 

b Pek på 3 ting som du synes er merkelig, usannsynlig, flott, morsomt og lærerikt. 

c Fordyp deg i 2–5 av gudene som er nevnt over. Finn kilder, og skriv ned stikkord 

til hver av dem.

Språklig endring – fra 

urnordisk til norrønt 

Vi kan kjenne igjen mange ord i det norrøne språket, men samtidig er det 

mye vi ikke forstår. Også for 1000 år siden var det mange fellestrekk mellom 

de nordiske språkene. Det norrøne språket representerer et svært viktig 

stadium i utviklingen av språket i Norge. Ved å kjenne det norrøne språket 

forstår vi også mer av moderne norsk. Og ved å kjenne bakgrunnen til det 

norrøne språket forstår vi dessuten mer av det norrøne språket – samtidig 

som slik kunnskap også gjør at vi forstår mer av moderne norsk. I dette 

kapitlet skal vi se litt på den språkhistoriske bakgrunnen for norrønt språk. 

Norsk skriftspråk 

er 2000 år gammelt 

En av de eldste skriftlige tekstene vi kjenner til, er skrevet med det vi kaller 

eldre runer, og ser slik ut. 

Norrønt og moderne norsk 69


Kårstad-innskriften 

I 

Dersom vi overfører denne teksten til det latinske alfabetet, vil den se slik 

ut: 

ek aljamarkiR 

Oversatt til moderne norsk står det: 

«Jeg (som er) fra fremmed (eller: annet) land …» 

Denne innskriften er kalt Kårstad-innskriften. Det er fordi den er funnet ved 

Kårstad i Nordfjord. Innskriften er hogd inn i stein en gang mellom år 300 og 

400 e.Kr. Dette er den eldste runeinnskriften som er risset i stein i Norge, og 

teksten er dermed det første kjente eksemplet vi har på eldre norsk språk. 

Indoeuropeisk, germansk, 

nordisk og norrønt språk 

Kårstadinnskriften er blitt til i den språkhistoriske perioden vi kaller urnordisk 

tid, det vil si tiden fra 200 til 700 e.Kr. Selv om dette er en av de eldste 

innskriftene vi kjenner til i Norge, betyr ikke det at ikke bodde folk her før. 

Hva kan grunnen være til at det ikke finnes eldre innskrifter i Norge enn fra 

300–400-talet e.Kr.? 

Så lenge det har bodd mennesker i Norge, har det eksistert talespråk her, 

og det har det nå gjort i ca. 10 000 år. De første menneskene kom til Norge 

etter den siste istiden, som sluttet rundt 8000 år f.Kr. Menneskene fulgte 

etter isen etter hvert som den trakk seg tilbake. Skriftspråk har det derimot 

bare eksistert de siste knapt 2000 årene, og bare fra 1100–1200-tallet kan vi 

snakke om at skriftspråket har hatt noe særlig omfang.

Hvilket språk folk snakket i Norge de første 5000 årene det bodde mennesker 

her, vet vi ikke, men fra ca. 3000–2000 år f.Kr. har det vært talt indoeuropeisk 

i området. Talespråket i Norge var fra ca. 500 år f.Kr. urgermansk, 

som var et språk de snakket i store deler av Nord- og Vest-Europa. Noe etter 

Kristi fødsel ble de nordlige talemålene innenfor det urgermanske språkområdet 

skilt fra de germanske talemålene i sør og vest, slik at vi rundt 200 

e.Kr. har fått et urnordisk talemål som var felles for hele Skandinavia. Det 

urnordiske målet ble talt i Skandinavia fram til ca. 700 e.Kr. 

Oversikt over indoeuropeiske språk 

INDOARISK 

indisk 

gammelindisk 

sanskrit (utdødd) 

nyindiske språk 

hindi 

urdu 

romani (sigøynerspråk) 

iransk 

gammeliransk 

avestisk (utdødd) 

nyiranske språk 

nypersisk 

kurdisk 

ARMENSK 

GRESK 

ALBANSK 

ITALIENSK 

latin (utdødd) 

romanske språk 

italiensk 

sardisk 

spansk 

portugisisk 

katalansk 

fransk 

provençalsk 

retoromansk 

rumensk 

SLAVISK 

bulgarsk 

makedonsk 

serbokroatisk 

slovensk 

russisk 

ukrainsk 

hviterussisk 

polsk 

sorbisk 

tsjekkisk 

slovakisk 

BALTISK 

litauisk 

lettisk 

GERMANSK 

nordgermansk 

islandsk 

færøysk 

norsk 

dansk 

svensk 

østgermansk 

gotisk (utdødd) 

vestgermansk 

tysk 

nederlandsk 

afrikaans 

engelsk 

frisisk 

KELTISK 

irsk 

gælisk 

walisisk 

bretonsk 

Fra den urnordiske perioden har vi flere innskrifter på urnordisk språk. 

Noen av dem er svært flotte, som for eksempel Kårstad-innskriften, som 

ble hogd inn i den loddrette bergveggen. Den mest berømte innskriften på 

urnordisk er Gullhorn-innskriften på to gullhorn fra 400-tallet som ble funnet 

i Sønderjylland. Teksten er slik: 


Indoeuropeiske språk 

er navnet på en stor 

språkfamilie som 

omfatter de fleste 

språkene i Vest- og 

Øst-Europa, Iran, 

Pakistan og India. Disse 

språkene har så mange 

språklige fellestrekk at 

de tilhører den samme 

språkfamilien. 

Germanske språk 

er navnet på de 

fleste språkene i de 

nordvestlige delene 

av Europa, som tysk, 

nederlandsk, engelsk og 

norsk. Disse språkene 

har svært mange felles 

språklige trekk. Rundt 

Kristi fødsel var de 

germanske språkene så 

like at vi snakker om et 

felles urgermansk språk. 

Norsk, svensk og dansk 

er for dialekter å regne 

sammenliknet med 

andre språk. Grunnen 

til det er at de har 

svært mange språklige 

fellestrekk. Se kapitlet 

«De nordiske språkene». 

I perioden 200 til 700 

e.Kr. var de nordiske 

språkene så like at vi 

snakker om et felles 

urnordisk språk. 

Gullhorninnskriften 

Motiv fra Gullhornene


Runepinne fra 

Bryggen i Bergen 

Med latinske bokstaver blir teksten på Gullhornene slik: 

ek HlewagastiR holtijaR horna tawido 

På moderne norsk betyr det: «Jeg, Legjest, skogsbuen (det vil si han som 

bor i skogen), gjorde hornet». 

I perioden 700–900 e.Kr. ble talemålene innenfor det urnordiske området 

skilt fra hverandre, slik at vi fikk de tre språkene gammelnorsk, gammeldansk 

og gammelsvensk. 

Fra omkring 870 bosatte nordmennene seg på Island, og tidligere også på 

Færøyene, og de hadde da det gammelnorske språket med seg. Etter hvert 

utviklet språket på Island seg litt annerledes enn talemålet i Norge, så derfor 

kaller vi talemålet på Island fra ca. år 1000 for gammelislandsk og ikke 

gammelnorsk. 

Fordi gammelnorsk og gammelislandsk var svært like, blir de to målene 

ofte behandlet under ett som norrønt mål. Det gjør vi også her. 

Det gammelnorske, det gammelsvenske, det gammeldanske og det 

gammelislandske talemålet holdt seg nokså godt fram til Svartedauden, 

som herjet i Skandinavia vinteren 1349–50. Det gammelnorske språket ble 

dermed talt i Norge fra ca. 900 til rundt 1350, altså i nesten 500 år. Fra omtrent 

1350 gikk det gradvis tilbake med det norrøne språket i Norge. Ut på 

1500- og 1600-tallet var det mer eller mindre gått ut av bruk. Talespråket 

hadde utviklet seg i retning av de dialektene vi kjenner i dag, og det norrøne 

skriftspråket ble erstattet av dansk. 

Runetegnene 

På runepinnen fra Bryggen i Bergen som er avbildet ovenfor står det, oversatt 

til latinske bokstaver med normalisert norrøn form: 

Ingibjo˛rg o˛rg rg uni mér þá ek var i Stafangri. 

Denne teksten betyr i moderne norsk skrift «Ingebjørg elsket meg da jeg var 

i Stavanger». 

Runene har bakgrunnen sin i det latinske og det greske alfabetet. De har fått 

sin spesielle form fordi de skulle være lette å hogge eller skjære i hardt materiale, 

og derfor er de bygd opp av rette streker som er satt sammen til forskjellige 

bokstavtegn. Stein og tre var det viktigste materialet en brukte til å skrive på. 

De eldste runeinnskriftene finner vi på store, frittstående steiner. I 

Norge har mange av dem form som bautasteiner, og en av de mest kjente 

er Tunesteinen. I Norge er runeinnskriftene ofte grovt tilhogd, mens de i 

Sverige og Danmark kan være fint forseggjort og utsmykket med ornamenter 

av ulikt slag. Se bildet av den vakre Jellingesteinen fra Jylland nedenfor.

Eldre runer 

Vi kjenner to utgaver av runene, den såkalte eldre og yngre runerekka. Den 

eldre runerekka ble brukt fra 200-tallet og fram på 700-tallet, da den ble avløst 

av den yngre runerekka. Den eldre runerekka, som teksten vår er 

skrevet med, hadde 24 tegn og ble kalt fuþark þark ark etter de første tegnene i 

alfabetet. Alfabetet så slik ut: 

Yngre runer 

Den eldre runerekka ble etter hvert endret og redusert slik at rundt år 750 

står vi igjen med 16 runetegn, det vi kaller den yngre runerekka. Den yngre 

runerekka hadde disse tegnene: 


Jellingesteinen. 

Innskriften er fra 

800-tallet. Teksten 

på steinen forteller 

hvordan Danmark ble 

kristnet. 

Den eldre 

runerekka. 

Den yngre runerekka


I 

Runene ble brukt i de nordiske landene fra 200-tallet til langt inn i 

middelalderen. 

Skriv navnet ditt med runetegn. 

Det har vært mange myter knyttet til runetegnene, blant annet at de skal ha 

overnaturlige krefter. I dag finner vi slike tanker i en del av death 

metal-kulturen og satanismen. 

Fra urnordisk til norrønt – 

synkopetiden 

hrôþuwalðuR rhôAltR (H)róaldr Roald 

Ovenfor ser du hvordan navnet Roald har utviklet seg gjennom nesten 

2000 år. I urnordisk var formen hrôþuwalðuR. Så ble den endret til rhôAltR. 

I norrønt var formen (H)róaldr, og i dag kjenner vi navnet som Roald. Vi 

ser at i den urnordiske tiden har det skjedd store endringer med navnet. 

Den norrøne formen likner nokså mye på den moderne formen Roald. De 

største endringene må ha skjedd mellom år 500 og 700. 

Den urnordiske tiden varer fram til rundt år 700, men i de to siste århundrene 

av denne språkhistoriske perioden skjer det store språklige omskiftet 

som endrer hele det urnordiske språket. I perioden 500–700 e.Kr. virker det 

en rekke språklige fenomener som gjør sitt til at det urnordiske språket blir 

radikalt omformet til gammelnorsk eller norrønt språk. 

Hva som er grunnen til at det skjer så store språklige endringer på 

denne tiden, vet vi ikke noe sikkert om, men det har kanskje sammenheng 

med folkevandringstiden (ca. 400–600). Etter at Romerriket hadde gått til 

grunne, ble det politisk uro i Europa, og mange folkeslag var derfor på 

flyttefot i denne perioden. Av den grunn fikk mange land nye innbyggere, 

altså innvandrere, og det ble ellers også økt kulturell og språklig påvirkning 

mellom de forskjellige folkegruppene. 

Det er neppe i noen annen språkhistorisk periode at det norske språket 

er blitt så forandret som i synkopetiden. De viktigste språklige endringene 

som skjer, er det vi kaller omlyd, bryting og synkope. Vi skal se på dem 

nedenfor. 

Omlyd 

Omlyd har vi når vokalen i endestavelsen i et ord påvirker vokalen i hovedstavelsen. 

Hovedstavelsen er den første stavelsen i ordet. Når dette skjer, får 

vi en ny vokal i hovedstavelsen som likner vokalen i endestavelsen. Etter at 

endevokalen har ført til endring av vokalen i hovedstavelsen, faller

endevokalen ofte bort. Ofte er det derfor slik at det bare er den nye vokalen 

i hovedstavelsen som står igjen. Det er tre typer omlyd som er virksomme i 

denne perioden: a-omlyden, i-omlyden og u-omlyden. 

a-omlyd 

Dessuten virket a-omlyden i den urnordiske tiden. Den har for eksempel 

vært virksom ved at urnordisk hurna blir til horn (horn på dyr, drikkehorn). 

hurna horn 

Da er det en a i den siste stavelsen i ordet som påvirker i og u i den trykksterke 

stavelsen slik at disse nærmer seg a-en i uttale. 

I dag kan vi fremdeles finne eksempler både i dialektene og i skriftspråkene 

på hvordan omlydene har virket. Ofte er det slik at vi finner former 

med omlyd i vestnorske dialekter og i det nynorske skriftspråket, mens disse 

formene mangler i de østnorske dialektene og i bokmål. Se eksemplene i 

oversikten nedenfor: 

 

vott vante 

song sang 

bod bud 

golv gulv 

born barn 

i-omlyd 

Et eksempel på i-omlyd har vi i ordet gjest. Ordet gjest hadde formen gestr i 

norrønt og gastiR i urnordisk. I gastiR har i-en i endestavelsen påvirket a-en 

i hovedstavelsen til å bli en e: 

gastiR gestr 

I den norrøne ordformen gestr ser vi at i-en i den urnordiske ordformen 

gastiR har falt bort. Resultatet er at vi har fått en sammentrekning, synkope. 

Men før i-en falt bort, har den altså påvirket a-en i ordet gastiR slik den har 

blitt til en e. 

I-omlyd har vi altså dersom det i slutten av ordet stod en i, og denne ien 

påvirket vokalen i hovedstavelsen slik at denne får en uttale som likner 

i-lyden. Men det er ikke bare a som blir til e på grunn av i-omlyden, også 

mange andre vokaler endrer seg (for eksempel blir á til æ, ú til ý, o til æ) 

fordi det står eller har stått en i i stavelsen bak. 

I-omlyden har satt et sterkt preg på bøyningssystemet og ordlagingen i 

norsk. Det er ofte på grunn av i-omlyden at vokalen i hovedstavelsen endrer 

seg i visse bøyningsformer som 

Norrønt og moderne norsk 75


flertall av noen substantiv bok bøker 

fot føtter 

far fedre 

hand hender 

presens av noen verb (i nynorsk) fare fer 

dra dreg 

infinitiv og presens av noen svake verb telle – teller – talte – talt 

velge – velger – valgte – valgt 

komparativ og superlativ av en del adjektiv lang – lengre – lengst 

stor – større – størst 

ung – yngre – yngst 

u-omlyd 

U-omlyd har vi når u-en i endestavelsen i det urnordiske ordet landu (som er 

flertall av land) virker på a-en i hovedstavelsen slik at denne blir til (uttalt å). 

landu Iond 

Når en u i endestavelsen påvirker en vokal i hovedstavelsen, slik at denne 

får en uttale som likner u-en, har vi altså med u-omlyd å gjøre. 

Bryting 

Et eksempel på bryting har vi når det gamle gudinnenavnet Nerthus blir 

Njorðr. 

Nerthus Nj˛orðr 

Ved bryting påvirker en a eller en u i endestavelsen i ordet en e i den trykksterke 

stavelsen slik at e-en blir til j + vokal. Både omlyden og brytingen 

kommer av at en vokal i hovedstavelsen i et ord blir påvirket av en vokal i 

endestavelsen. Brytingen er ikke gjennomført likt overalt i Norge: 

 

stela stjele/stele 

eg (norrønt ek) jeg 

mjøl mel/mjøl 

mjølk melk/mjølk 

Innenfor de germanske språkene er bryting gjennomført i de nordiske 

språkene, men for eksempel ikke i engelsk og tysk. 

 

hjelpe helfen help 

jord Erde earth 

jamn eben (even) 

bjørn Bär bear 

hjarte Herz heart

Synkope 

Perioden har fått navn etter ett av de språklige fenomenene som virket i 

denne perioden, nemlig synkopen, sammentrekningen. Synkope er et språklig 

fenomen som fører til at de fleste korte trykklette vokalene i et ord faller 

bort, slik at ordet får færre stavelser og dermed en enklere form. Du kjenner 

kanskje til fenomenet synkope fra musikken. I jazzen og popmusikken, men 

også i den klassiske musikken, er det ofte at en taktdel blir borte for å få 

fram en spesiell rytmisk melodi. 

Et eksempel på synkope har vi sett på ovenfor når mannsnavnet Roald, 

som i urnordisk hadde formen hrôþuwalðuR, blir til rhôAltR. Seinere, i 

norrøn tid, får navnet formen (H)róaldr. Her faller etter tur de fleste trykklette 

vokalene bort. 

Omlydene og brytingen og synkopen gjør at det urnordiske språket 

forandrer seg fullstendig, slik at når vi har kommet fram til rundt år 800, er 

det urnordiske språket i all hovedsak erstattet med det norrøne språket. Når 

vi kjenner til den språklige utviklingen som skjer fra urnordisk til norrønt, 

er det lettere å skjønne hvorfor det norske språket ser ut som det gjør i dag. 

Dessuten kan vi bedre forstå likheter og forskjeller mellom germanske språk 

som norsk, tysk og engelsk. 

Tøm teksten for innhold 

1 Hvorfor er Kårstad-innskriften så viktig i norsk språkhistorie? 

2 Hva kan grunnen være til at Gullhorn-innskriften er så mye omtalt? 

3 Hva er Tunesteinen kjent for? 

4 Jellingesteinen er den mest kjente danske runesteinen. 

Hvorfor er den det? 

5 Hva er forskjellen på den eldre og den yngre runerekka? 

7 Forklar hva vi mener med synkope. Gi eksempler. 

8 Hvordan vil du gjøre greie for omlyd? Gi eksempler. 

9 Hvorfor er bryting en viktig lydendring? 

Tenk deg om 

1 Gjør greie for forskjellen på synkope og omlyd. 

2 Hva er forskjellen på omlyd og bryting? 

3 Hvorfor heter det vante på Østlandet og vott på Vestlandet? 

4 Hva er forskjellen på a-omlyd og u-omlyd? Gi eksempler. 

Ditt og datt 

1 Hvorfor er det norrøne språket på mange måter så ulikt urnordisk? 

2 Hvorfor heter det bjørn på norsk, men Bär på tysk og bear på engelsk? 

3 Hvordan vil du forklare forskjellen på de to pronomenformene eg og jeg? 

4 Skriv navnet til kameraten din med runetegn. 

5 Skriv ditt eget navn med både eldre og yngre runer. 

Hva er forskjellen på de to navneformene du da får? 


a 

b 

c d 

e

10 

De nordiske 

språkene 

Norsk, svensk og dansk 

Svensk og dansk ordforråd se Panorama side 276, 277 og 278. 

■■■■■■ FLERTALLSFORMER I NORSK, SVENSK OG DANSK 

norsk svensk dansk 

bilar/biler bilar bile 

gjester gäster gæste 

viser/viser visor viser 

■■■■■■ BESTEMTE FLERTALLSFORMER I NORSK, SVENSK OG DANSK 

norsk svensk dansk 

dei/de mange bilane/bilene de många bilarna de mange bile 

dei/de mange gjestene de många gästerna de mange gæste 

dei/de mange visene de många visorna de mange viser 

Sanne venner, falske venner og halvsanne venner 

i svensk, dansk og norsk 

Identifisering av «sanne venner», det vil si ord med delvis avvikende lydlig (fonologisk) 

og/eller skriftlig (ortografisk) form, men med samme innhold i nabospråket 

med tilsvarende ord i eget språk. 

Dansk Norsk Svensk 

bide bite 

kage kake 

klokkespill/klokkespel klockspel 

kjøpekraft köpkraft 

Kjennskap til «falske venner», det vil si ord med delvis avvikende lydlig (fonologisk) 

og/eller skriftlig (ortografisk) form, men som har forskjellig innhold i det andre 

språket.


grine (‘le’) grine (‘gråte’) 

drille (‘erte’) drilla (‘øve; bore’) 

De nordiske språkene 79 

Identifisering av «halvsanne/halvfalske venner», det vil si ord med identisk fonologisk 

og/eller ortografisk form og som har delvis avvikende innhold. 

Identifisering av passivt tilfang av ord i nabospråket som har helt forskjellig form fra 

tilsvarende ord i eget språk. 

Eksempel: svensk gilla = norsk like; dansk snavset = norsk skitten. 

Dansk og svensk tekst 

snål (‘rar’) snål (‘gjerrig’) 

rolig (‘stille’) rolig (‘morsom/morosam’) 


bjerg fjell 

vandfald foss 

landsby, grend by 

by stad 


snavset skitten 

like gilla 

Michael er 15 år og elev på en produktionsskole. Han har røget hash 2–3 

gange om ugen i et år og – indtil for nylig – hver dag i de sidste syv måneder. 

Michael fortæller: «Jeg begyndte at ryge, fordi det var cool overfor kammeraterne. 

Jeg kunne godt lide at sidde og være skæv. Men jeg blev også stresset 

af det. Hele tiden skulle jeg tænke på, hvordan jeg fik penge til hashen. Til 

sidst blev hele dagen brugt på at skaffe penge. Jeg og min ven skaffede dem 

ved indbrud. En dag for en måned siden havde jeg røget hash «på nol» (et 

skrab med stærkere koncentration, som man får ved at opløse hashen i vand). 

Pludselig blev alting grønt. Som om jeg så på verden gennem et stykke grønt 

glas. Jeg hørte en pivende høj hyletone og blev meget bange. Jeg har aldrig 

været så bange før, og jeg vil aldrig røre hash igen. Et par gange efter, at jeg 

er holdt op med at ryge hash, har jeg haft det på samme måde, men mindre 

stærkt. Det har været lige før, jeg skulle sove. Det gør mig bange. Tænk hvis 

man skulle få det sådan hele tiden. 

www.tabu.dk, PsykiatriFondens informationprojekt.


Emma är klädd i en tunn och djupt urringad sommarklänning, hon vinglar 

fram på högklackade skor i den kyliga brittiska natten. Bara axlar möter de 

iskalla vindarna.– Nej, jag fryser inte det minsta, säger Emma. Hon är 14 år 

och en av miljoner nordeuropeiska barn och ungdomar som dricker sig berusade 

när det är fredagskväll. – Det är ju fest för fan, då måste man ju få släppa 

loss. Emma berättar att hon brukar ta ecstasy när hon ska ut och dansa. Partydrogen 

finns överallt på alla nattklubbar i Storbritannien och i ständigt nya 

varianter. Det är sällan Emma behöver betala. Det finns alltid någon äldre kille 

som vill bjuda henne på ett rus. Ingen vet exakt vilken effekt ecstasy har på 

hjärnan. Den som tagit drogen kan drabbas av överhettning som kan leda till 

inre blödningar och döden. Det finns till och med forskare som hävdar att 

Europas mentalsjukhus kommer att vara fyllda av före detta ecstasymissbrukare 

om 20 år. Om detta bryr sig inte Emma. Inte heller Lovisa bryr sig om 

faran med ecstasy. Hon är 16 år och tar ecstasy regelbundet. Lovisa är en söt 

och sprallig tjej som när hon sminkar och klär upp sig släpps in på de flesta 

ställen i Stockholms nattliv. Ecstasy finns överallt, berättar hon, och hon säger 

aldrig nej om någon bjuder. 

Aftonbladet 22. mars 2001.

Tekstsamlingen 

Tekstsamlingen 81 

Tekstene i tekstsamlingen er valgt ut fra ulike kriterier, men det er overordnet at de 

skal representere det tekstmangfoldet som omgir elevene. I tillegg skal tekstene fungere 

godt i forhold til krav læreplanen setter og sammen med lærestoff i boka. 

Forslag til tekster som kan gi leseglede 

Spenning/krim: Kim Småge: Renslighet er en dyd 

Atle Næss: En liten krimfortelling 

Engasjement: Oddmund Hagen: Det er enklast slik 

Johan Harstad: En nesten pinlig affære 

Humor pluss fantasi: Douglas Adams: Haikerens guide til Galaksen 

Gjenkjennelse: Anna Bache-Wiig: Lucky lips (jenter) 

Tore Renberg: Mannen som elsket Yngve 

Humor: Ragnar Aalbu: Fokus på ku 

Thor Soltvedt: Historien og Glenn Anton 

Arild Nyquist: Fatter’n elska rødvin 

Ragnar Hovland: Ein sykkel på havsens botn, Kveldssong for deg 

og meg 

Helene Uri: Det er ganske mange måter å be om potetgull på 

Inger Hagerup: Vepsen 

André Bjerke: Farao på ferie 

Gro Dahle: Det er ikke alltid 

Are Kalvø: Kvinnfolk 

Utrolig: Vandrehistorier: Derfor tror vi på løgnhistorier, Rotten i pizzaen 

Merkelig: Jan Erik Vold: A/D/E/P/S 

Øyvind Rimbereid: Solaris korrigert 

Ulike kriterier for utvalg 

Lars Saabye Christensen: Den misunnelige frisøren 

Dilemma: Kongedatteren og den gamle konen 

Fantasi og eventyr: Lille Rødhette, Tyrkiske Hodja-eventyr, Haren og skilpadden, 

Havfruen, Kobbepiken 

Oppsiktsvekkende: Marit Holm og Gard Steiro: En ecstasy-tablett kan gi hjerneskade 

(artikkel) 

Forbrytelse og Siren Sundland: Ein mann av få ord (artikkel) 

straff: 

Eigil i gutedagane (saga) 

1 Bredt utvalg av sjanger-eksempler 

Sakprosa: Mange artikkeltyper, to typer reportasje, flere kåserier 

Ulike noveller: 

– lange (Grytten: Prinsessa ... og Saabye Christensen: Den misunnelige …), 

– korte (Fosse: Øksa), 

– morsomme (Hovland: Ein sykkel), 

– alvorlige (Ambjørnsen: Gutten), 

– du-foteller (Oddmund Hagen: Det er enklast slik), 

– 1. personsforteller og 3. person, synsvinkelskifter (Øyehaug: Som insektets 

stikk, Næss: krimfortelling), menn og kvinner, bokmål og nynorsk


Romanutdrag: science fiction, underholdning, ungdomsroman, voksenroman – 

kan gi lyst til å lese resten? 

Lyrikk: både frie vers og bundet form, gjenkjennelig og rart, nytt og litt gammelt 

Drama: ulike typer 

2 Det mye leste (eks. avissjangrer, underholdning) og det mindre leste (norrøn litteratur, 

myter). 

3 Vurdere verdier: eksempler er mange myter om det onde, vandrehistorier og 

eventyr der verdier og/eller moral er tydelig. Kan leses sammen med samtidslitteratur. 

4 Intertekstualitet: eksplisitt: 1. Rødhette, 2. Håvamål 3. Folkevise – og implisitt. 

5 Samme tema i flere tekster: Kjærlighet, vold, foreldre og barn, oppvekst osv. (se 

nedenfor). Temalesing kan kombineres med å vurdere verdier og fortellemåter og 

sammenlikne med eventyr, myter, norrøn litteratur. Mange forslag i oppgavene til 

tekstene. 

Tekster ordnet etter tema 

Kjønnsroller 

– Are Kalvø: Kvinnfolk 

– Ingrid Bjørnov: Slaget om sofaen 

– Kim Småge: Renslighet er en dyd 

– Olav og Kari (folkevise) 

– Åse Marie Nesse: Folkevise 

– Charles Perrault: Lille Rødhette 

– Kobbepiken (sagn) 

Forelskelse 

– Ragnar Hovland: Ein sykkel på 

havsens botn 

– Tore Renberg: Mannen som elsket 

Yngve 

– Rune Belsvik: Eg står her og skal slå 

opp 

– Gro Dahle: Pass deg for ulven 

– Olav og Kari (folkevise) 

– Ingvar Moe: Gud het Inger en 

sommer 

– Jan Erik Vold: Der min lengsel 

– Frode Grytten: Prinsessa av Burundi 

Venner/ungdom 

– Anna Bache-Wiig: «Lucky Lips» 

(fra Det aller fineste) 

– Tore Renberg: Mannen som elsket 

Yngve 

– Ragnar Hovland: Ein sykkel på 

havsens botn 

– Solfrid Sivertsen: Hårspray 

– Gunnhild Øyehaug: Som insektets 

stikk i muslingen 

– Eigilssoga 

– Heidi Marie Kriznik: Applaus 

Innenfor og utenfor (også 

mobbing: de fire siste) 


– Anna Bache-Wiig: «Lucky Lips» 

(fra Det aller fineste) 

– Oddmund Hagen: Det er enklast slik 

– Johan Harstad: En nesten pinlig 

affære 

– Lars Saabye Christensen: Den misunnelige 

frisøren 

– Frode Grytten: Prinsessa av Burundi 

Mellom mennesker 

– Lars Saabye Christensen: Den misunnelige 

frisøren 

– Ingvar Ambjørnsen: Gutten 

– Trude Marstein: Øyenbrynene hans 

vokser så vidt sammen 



Foreldre og barn 

– Jon Fosse: Øksa 


– Rønnaug Kleiva: Kven sin kropp er 

dette?

– Solfrid Sivertsen: Hårspray 



– Siren Sundland: Ein mann av få ord 

Tid 

– Kolbein Falkeid: Nå 

– Rolf Jacobsen: Nå, Rulle rundt 

– Vagn Steen: Essay om tiden 

Myter om ondskapens 

opprinnelse/mening 

– Hvorfor er lidelsen til? (Sri Lanka) 

– Bibelen: Syndefallet 

– Panduras krukke (gresk) 

– Snorre: Sviket mot Balder 

– Den gylne tiden og hvordan den tok 

slutt (samisk) 

Det onde og det gode 

– Johan Harstad: En nesten pinlig affære 


– Rolf Jacobsen: Rulle rundt 

– Eventyr: moralen/verdier? 

– Emanuel Levinas: Ansiktet 

Intertekstualitet 

Tekstsamlingen 83 

Verdier og fortellemåter 

Eksempler på episke tekster med 

ulike fortellemåter: 

– Erlend Loe: «Mesteren» (fra Naiv. 

Super) 

– Anna Bache-Wiig: Lucky Lips 

– Thor Soltvedt: Historien om Glenn 

Anton 

– Douglas Adams: Haikerens guide til 

galaksen 

– Dan Brown: Engler og demoner 

Spørsmålet om verdier i bet. «tekstens 

norm», (gjerne vs. personenes verdivurderinger) 

kan stilles til alle tekster. 

Mange av samtidstekstene kan sammenliknes 

med eldre tekster m.h.t. verdier og 

fortellemåter. For eksempel disse: 


– Olav og Kari 

– Den gylne tiden og hvordan den tok 

slutt (samisk) 

(Alle myter, fabler og eventyr i tekstsamlingen) 

Vold 


– Johan Harstad: En nesten pinlig 

affære 


– Olav og Kari 


– Dan Brown: Engler og demoner 

I prinsippet har alle tekster spor av andre tekster. Eksempler på mer eksplisitte intertekstuelle 

referanser: 

1 Håvamål, Harald Sverdrup: Dør fisk, Johan Fredrik Grøgaard: Nyttårsdikt 

2 Rødhette, Charles Perrault: Lille Rødhette 

Gro Dahle: Pass deg for ulven 

«Pike spist av ulv» side 149 i Panorama 

Flere tekster i kapitlet «Tekstene omkring oss» side xxx i ressurspermen 

Et utall tekster som mer og mindre skjult viser til Rødhette finnes på nettet, tegneserier, 

reklamer, som allusjoner nesten hvor som helst. 

3 I «Tekstene omkring oss» (ressursperm) er det flere tekster som kan koples på 

ulike måter: Rødhette, Madonna-motivet, fargen rød.

av Jostein Gaarder 

– ET STUDIEHEFTE 

APPELSINPIKEN 

Georg – en femten år gammel gutt – mottar en dag et brev fra 

faren sin. 

Brevet ble skrevet da Georg var fire år gammel, like før faren 

døde …

Appelsinpiken 

1 Oppvarmingsøvelse: skriving 

Appelsinpiken 85 

Har du hatt ideer, ord og formuleringer klart i hodet, men ikke fått dem ned på papiret? 

Har du vært helt blank – overhodet ikke ant hva du skal skrive om? Har lysten 

til å skrive uteblitt? Mangler tekstene dine gode argumenter, språklige bilder eller 

fantasi? I slike tilfeller og mange andre kan det være en hjelp å skrive seg varm. 

Skriveoppvarming fungerer som forberedelse til selve skriveprosessen. Du 

slipper å stirre på en sort skjerm eller et hvitt papir. Gjennom korte, lekinspirerte 

øvelser starter du tankeprosessen og kommer i gang med skrivingen. 

Begrepet oppvarming kjenner du fra flere sammenhenger. En håndballspiller for 

eksempel ville ikke spilt en kamp uten kasteøvelser først. En pianist ville neppe opptrådt 

med en Mozart-sonate uten fingerøvelser på forhånd. Både idrettsutøvere og 

musikere varmer opp for å unngå skader, for å prestere bedre og for å forberede seg 

til kamp eller konsert. 

Ofte fungerer øvelsene bare som oppvarming. Du blir «varm» og klar til å ta fatt 

på selve skriveoppgaven. Noen ganger får du ideer til hva du senere kan skrive om. 

Av og til blir oppvarmingstekstene så gode at hele eller deler av dem kan brukes i 

den teksten du egentlig skal skrive. 

Akkurat som det fins flere måter å varme opp til en kamp på eller uendelig mange 

fingerøvelser, kan du bruke mange teknikker for å skrive deg varm. 

a Skriv ned assosiasjonene du får til ord, som er hentet fra Appelsinpiken. Fri deg 

gjerne fra det som står i romanen. Velg fra ordene under: 

Hubble-teleskop, Appelsinpiken, barnevogn, blodprøve, Humleveien, trikk, brev, 

anorakk, musikkinstrument … 

2 Skriveoppgave: Å skrive seg «inn i romanen» 

Hvem er egentlig Georg? Fortell om han. (Utseende, stemme, alder, interesser, familieforhold 

…) Velg en eller flere synsvinkler: 

– Georgs beste venn forteller, vi kaller han Hugo. 

– Bestemoren forteller om barnebarnet 

– Moren forteller om sønnen sin 

– Naboen forteller om nabogutten Georg 

– Lillesøsteren forteller om storebroren Georg 

– Læreren forteller om eleven Georg 

3 Diskusjon: skriftlig-muntlig øvelse 

Vi summerer opp romanen muntlig i en klasseromsdiskusjon, før vi skriver på 

matpapir 

a En kaster muntlig ut en påstand om boka, en annen forsøker muntlig å argumentere 

for den. For mer aktivitet – reis dere gjerne opp, når dere har ordet! 

b Skriv deretter påstandene ned på matpapir (eller store ark) med en farge. Begrunnelsene 

skriver dere under med en annen farge. 

Forsøk deretter å evaluere argumentene. Er de holdbare, gode, kreative, sannsynlige 

– eller motsatt? Hvilke påstander er de viktigste – er det mulig å rangere 

dem? Hva gjør en påstand viktigere enn en annen?


4 Tokolonnenotat: lese- og læringsstrategi 

Velg enten a eller b 

a Sammenlikn Georg og faren. Lag et skjema, som modellen under viser. 

Faren-stikkord som bare 

er typisk for denne 

figuren: 

Faren og Georg-stikkord 

som er typisk for begge 

figurene: 

b Lag et tokolonneskjema, som vist i læreboka på side 518. Skriv et nøkkelord fra 

romanen, forklar det og gi eksempel. Ta gjerne utgangspunkt i faren og Georg. 

5 Stillbilder i grupper – dramatisering 

Georg-stikkord som bare 

er typisk for denne 

figuren: 

lever ikke skriver brev er en høyst levende 15åring 

… … … 

a Lag stillbilder/tablåer fra teksten i grupper på cirka fem. Finn sentrale scener. Lag 

et stillbilde. Frys det. 

b Lag tittel til bildet 

c Lag en dialog til bildet 

d Lag undertekst til dialogen. Å lage undertekst betyr at en person sier en replikk, 

mens en annen sier replikkens undertekst. Underteksten er en tolkning av replikken. 

Et eksempel kan være: Replikk – har du klippet deg? Så fin du er! Undertekst 

– Han klipper seg hele tiden, men det er sjelden vellykket! 

e Vis stillbildet for klassen. Framfør gjerne dialog med undertekst. 

6 Synopsis – et skriftlig overblikk over hovedideen i teksten 

Når en planlegger å lage et manus for eksempel til en roman, en film eller en revy, 

velger mange å lage et utkast først. Utkastet kan kalles synopsis. En synopsis er altså 

en korttekst som gir et sammendrag av totalteksten. I sammendraget forsøker den 

som skriver, å gi et overblikk over hovedideen til teksten. En kan også formulere hva 

som er målet med den. 

Du har sikkert lest mange vaskesedler på bøker. Slike baksidtekster kan kalles 

bøkenes synopsis. De sammenfatter oftest kort innholdet i boka. Andre ganger røper 

vaskesedlene lite. De fungerer mer som en «teaser» – en appetittvekker. Noen teasere 

er veldig korte. Baksideteksten fungerer bare som et bittelite agn, som leseren skal 

bite sultent på. På boka Maskeblomstfamilien (2004) for eksempel av Lars Saabye 

Christensen er kun denne ene setningen å lese: Uvitenhet er drivhuset der de forferdeligste 

blomster gror. 

Vaskeseddelen til Jo Nesbøs krimbok Kakerlakkene (1998) er en mellomting 

mellom en synopsis og en teaser. Den oppsummerer tydelig store deler av bokas innhold, 

men den avslører ikke slutten. Noe informasjon holdes tilbake bevisst for å 

pirre leseappetitten:


Den norske ambassadøren i Thailand blir funnet myrdet på et horehus i Bangkok, 

og i Oslo legges en plan for hvordan en skandale skal unngås. Politimannen 

Harry Hole setter seg på flyet med fylleånde og B12-sprøyter. Snart 

vandrer han rundt i Bangkoks bakgater blant opiumshus, templer, turistreklame, 

barneprostituerte og go-go-barer. Harry Hole oppdager etter hvert at 

det dreier seg om mer enn mord: Det er noe som kravler og kryper bak veggene. 

Noe som ikke tåler dagens lys … 

Det kan være en god idé å skrive en synopsis til teksten din tidlig i skriveprosessen. 

Det vil være et redskap for å se om teksten din har et fokus, en rød tråd. Du kan også 

raskt få tilbakemelding på om du er på rett spor. Hvis du ikke er det, rekker du å endre 

kurs før det er for sent. 

a Lag synopsis til Appelsinpiken. 

b Sammenlikn synopsisen din med synopsisen bak på romanen. Om du ikke har 

boka for hånden, står synopsisen også under. Hva består forskjellene i? 

■■■■■■ SYNOPSIS FRA VASKESEDDELEN PÅ Appelsinpiken: 

Appelsinpiken av Jostein Gaarder (2003): «Faren min døde for elleve år siden. Da var 

jeg bare fire år gammel. Jeg trodde ikke jeg skulle høre noe mer fra ham, men nå 

skriver vi bok sammen …» 

Georg lever som femtenåringer flest – helt til den dagen han mottar et brev som 

faren skrev til ham like før han døde. I brevet forteller han om jakten på den gåtefulle 

Appelsinpiken, en mystisk skikkelse som dukker opp på de mest uventede steder. 

Selv har Georg skrevet en særoppgave om Hubbleteleskopet, og nå fletter han 

sine egne tanker om universet inn i farens brev. Slik samarbeider de to om å viske ut 

grensene mellom liv og død, fortid og nåtid. 

Appelsinpiken er en varm, virkelighetsnær og medrivende fortelling om å leve, å 

elske og å dø – en ny, tankevekkende roman som føyer seg inn i rekken av forfatterens 

prisbelønte bøker fra 1990-tallet: Kabalmysteriet, Sofies verden, Julemysteriet 

og I et speil, i en gåte. 

7 Forespeilinger/prediksjoner – kreativ skriving 

Å skrive er ensbetydende med å ta valg. Du velger hele tiden hvilken form og retning 

du skal gi teksten din videre. I en skjønnlitterær tekst er det selvsagt stor forskjell for 

leseren om helten dør, nesten dør eller faktisk lever i beste velgående. I en sakprosatekst 

er det for eksempel viktig å prøve ut hvilke argumenter som kan virke mest 

overbevisende på mottaker. 

Som forfatter er det fornuftig å reflektere over de «skrivemulighetene» en har. 

Det er ikke slik at første innfall behøver å være det beste! Refleksjoner rundt skrivevalg 

kan kalles forespeilinger eller prediksjoner. (To predict på engelsk betyr forutsi. 

Predikere på norsk betyr forutsi, anta om framtiden, spå) Forfatteren stopper opp i 

skrivingen, og stiller seg spørsmålet: Hva nå? Så forsøker han gjennom prediksjoner, 

forespeilinger, å forutsi hva som kan være mulige veier videre i skrivingen. Han filosoferer, 

stiller diagnoser og spørsmål, lanserer teorier og tenker høyt for deg selv. – 

Kan hovedpersonen min gifte seg eller ødelegger det spenningen? Bør jeg føre inn 

en fristerinne, slik at det blir et trekantdrama, eller er det for vanlig? 

Prediksjonene kan benyttes på to måter: De kan brukes i et tekstutkast for å finne 

ut hvordan den endelige teksten blir best mulig. Du skriver rett og slett ned ulike 

muligheter, og så velger du den beste. Men prediksjonene kan også skrives inn i


teksten og være synlig for leseren, slik som for eksempel forfatteren Jostein Gaarder 

har gjort det i boka Appelsinpiken. 

I boka jakter hovedpersonen, Georg, på den mystiske appelsinpiken. Georg har 

mange teorier, som han gjør synlig for leseren. Under kan du studere noen av Gaarders 

måte å arbeide med prediksjoner på: 

Situasjonen i romanen: Georg forsøker å finne ut hvem Appelsinpiken er, og 

hvorfor hun kjøper så mange appelsiner. 

– Stille spørsmål og gruble over flere, mulige svar. 

«Hvem var den oversanselige Appelsinpiken? (…) Kanskje var Appelsinpiken 

virkelig alvorlig syk, og kan hende var det derfor noen hadde satt henne på en 

streng appelsinkur. Kanskje skulle hun i hele det neste halve året igjennom en 

ubehagelig medisinsk behandling i Amerika eller Sveits … Var hun en av oss? 

Eller kom hun fra en annen virkelighet. Kanskje fra en annen verden som hun 

måtte hjem til i et halvt års tid før hun kom tilbake hit og slo seg ned blant oss.» 

Situasjonen i romanen: Georg lurer på hva Appelsinpiken bruker tid på til vanlig. 

– Lage hypoteser 

«Appelsinpiken var simpelthen for god for denne verden.» Hun «reiste i all hemmelighet 

til Afrika for å smugle inn mat og medisiner til de aller fattigste på det 

store kontinentet…» Hun hadde investert alle sparepengene sine og chartret et 

helt herkulesfly» 

Situasjonen i romanen: Appelsinpiken vil ikke kjenne Georg. 

– Vurdere to muligheter opp mot hverandre 

«Og allikevel, Georg, det er bare to muligheter: Den ene muligheten var at hun 

lot som hun ikke kjente meg igjen. Den andre var mer foruroligende. Bare hør nå: 

Den stakkars jenta var ikke helt frisk, hun var ikke helt vel bevart som man sier. 

Hun hadde i alle fall alvorlige problemer med hukommelsen.» 

Situasjonen i romanen: Georg snakker med seg selv om Appelsinpiken. 

– Ha en dialog med seg selv 

«Hvordan er det med deg, Georg? Kan du: 1 Tyde hvorfor hun handler inn så 

mange appelsiner? 2 Fortelle meg hvorfor hun så meg dypt inn i øynene (…)3 

Svare på hvorfor hun studerte hver eneste appelsin hun kjøpte på Youngstorget 

(…) 4 Gjette den største av alle gåter, altså hvordan hun visste hva jeg het.» 

a Lag prediksjoner: «Faren min døde for elleve år siden». Det er 15-åringen Georg 

som skriver. Hvordan kan han bevare minne om faren? (Svaret i boka: De skriver 

bok sammen.) Lag andre mulige løsninger. 

b Hvem er Appelsinpiken i Jostein Gaarders bok? Lag flere prediksjoner. (Om du 

har lest boka, må du likevel skrive ned muligheter.) Ranger deretter prediksjonene 

dine etter hvilken du synes er den beste. 

c Lag prediksjoner til følgende utsagn: A Jeg er kvalm. Det er fordi … (Still spørsmål 

og gruble over svar) B Norge er ikke medlem av EU. Mener jeg at en årsak 

til det er … (Ha en dialog med deg selv) C Livet mitt som pensjonist. (Lag hypoteser) 

D Du er en skitt! (Velg fritt blant mulige prediksjoner). 

8 Les en anmeldelse av Appelsinpiken 

Finn en anmeldelse på nettet. Nærles den. Les gjerne om sjangeren anmeldelse i 

Panorama på side 236.


a Pek på 2–3 positive sider ved anmeldelsen 

b Evaluer anmeldelsen. Er du enig i det skribenten skriver? Inneholder anmeldelsen 

det en anmeldelse burde inneholde? Begrunn! 

9 Lag et bio-dikt om Jostein Gaarder 

Eksempel på bio-dikt om Henrik Ibsen: 

HENRIK 

født i Skien, apotekerlærling, 

sceneinstruktør og dramatiker 

som skrev 

Et dukkehjem, Vildanden og Peer Gynt 

som ble spilt over hele Europa 

som spilles fremdeles 

en inspirator for mange 

også for Jon Fosse 

IBSEN 

■■■■■■ OPPSKRIFT: 

Diktet skal begynne med forfatterens fornavn, skrevet med store bokstaver, og 

avsluttes med etternavnet, skrevet med store bokstaver. Du må gi biografisk informasjon 

og ha med minst ett lyrisk virkemiddel, for eksempel gjentakelse. 

10 Spill – lag et spill selv, kalt Add one out 

Du skal selv lage et spill i grupper på ca. fire. (Spillet minner om tv-programmet 

«Nytt på nytt».) 

■■■■■■ OPPSKRIFT: 

– Du skal lage fire rubrikker, der tre av stikkordene passer sammen, ett passer ikke. 

Du må kunne begrunne hvorfor stikkordene hører sammen, og det siste ikke 

passer inn. 

– Lag flere spillerader med fasit. (8?) 

– Fasiten må være på eget ark og ha god forklaring. 

– Spillet bør helst lages på pc. 

– Forsøk å lage spillerader med ulik vanskelighetsgrad. Radene kan omhandle 

«alt»: personer, steder, følelser, virkemidler, interesser, historie, forfatterinformasjon, 

begivenheter, symboler … 

– Spillet kan spilles i grupper. Da bytter en gruppe sitt spill med en annen gruppe. 

Spillet kan også spilles i hel klasse. Noen leder spillet, noen danner lag, som spiller, 

noen er dommere, og noen er publikum. Både rett svar (1 poeng) og gode 

resonnement (2 poeng) gir poeng. Spillet kan selvsagt også lages på nett, for eks. 

i Fronter.


■■■■■■ UNDER KAN DU STUDERE ET PAR EKSEMPEL: 

a 1 Elisenbergveien 2 Domkirken 3 Slottsparken 4 Grønland 

Forklaring: 4 passer ikke. 1–3 er alle steder der faren fulgte etter moren på trikken. 

På Grønland var hun ikke, hun bodde og oppholdt seg nær Frogner/Solli og 

byen. 

b 1 Jostein Gaarder 2 Olaf Bull 3 Brødrene Grimm 4 Faren 

En forklaring: Alle er forfattere, men 1 passer ikke, fordi Gaarder har skrevet 

boka, men er ikke nevnt i den. 2–4 har alle skrevet tekster, og skribentene/forfatteren 

nevnes i boka. 

En annen forklaring: 4 passer ikke. Alle er forfattere, men den siste er ikke kjent. 

En tredje forklaring: 3 passer ikke. Alle er «enkeltstående» skribenter, men brødrene 

Grimm er to. Dessuten er de tyske, ikke norske som de resterende. 

Tekstene omkring oss

Tekstene omkring oss 

Vi lever i en tekstkultur. Daglig møter vi et mangfold av ulike tekster og 

medier som vi er nødt til å forholde oss til. I 80 prosent av yrkene i Norge i 

dag er en vesentlig del av jobben å lese; bruksanvisninger, forklaringer, brev, 

regler, retningslinjer og planer. Men lesing er mer en lesing av skrift. Å tolke 

symboler, bilder, film, lydkulisser og nettsider kan også kalles lesing. 

Tekst og www 

Ordet tekst kommer fra det latinske ordet textus og betyr vev eller sammenføyning. 

Tradisjonelt har ordet tekst blitt brukt om skrevne eller trykte 

ord, men en tekst kan også være muntlig eller sammensatt. En sammensatt 

tekst inneholder minst to ulike uttrykksformer, for eksempel bilde og skrift. 

Tegneserier, film og hjemmesider er sammensatte tekster. Med Internett 

og www er vi de siste tiårene blitt mer og mer oppmerksomme på hvordan 

språk og tekster henger sammen i en «World Wide Web». 

I vår tid er tilgangen til tekster og koplingsmulighetene mellom dem 

enorme. Mest tydelig ser vi det på nettet, der tekster er koplet sammen med 

hverandre gjennom lenker. Leser du om en film du vil se på kino, finnes det 

gjerne linker til anmeldelser i aviser, og til mer stoff om regissører, skuespillere 

osv. Følger du en lenke, kommer du til nye tekster, som er lenket 

sammen med andre igjen. Men også på gaten, på bussen, foran TV, og overalt 

ellers er det tekster som viser til andre tekster, både kjente og ukjente. 

Det er både gamle og nye tekster omkring oss, og ofte kan det gamle og det 

nye være vevd i hverandre. For eksempel kan bibelord dukke opp i en 

reklame, eller et eventyrmotiv brukes i en film eller en roman. 

Intertekstualitet 

Inter betyr mellom, og intertekstualitet er et begrep for alle mulige forbindelser 

mellom tekster. Noen ganger er sammenhengen mellom forskjellige 

tekster tydelig. Andre ganger er sammenhengene mindre tydelige, eller de 

ligger godt skjult. Og noen sammenhenger lager vi selv inni hodet mens vi 

leser, fordi vi gjerne forbinder det ukjente vi møter med noe som er kjent. 

Når noe kalles en «askepotthistorie», forstår vi at det er noe ved historien 

som likner eventyret om Askepott. Når det står i en reklame at vi må kjøpe 

nye vinterdekk for ikke å bli «en Bambi på isen», forstår vi teksten på en 

bestemt måte, dersom vi vet hvem Bambi er. Tekstene er en del av samfunnet, 

og vi blir en del av samfunnet gjennom tekstene vi møter. 

Det er ikke mulig å kartlegge alle sporene i en tekst. Som en smakebit på 

hva som finnes av tekster og koplinger, har vi samlet et knippe tekster som 

viser til hverandre på ulike måter. Ikke alle tekstene er like lette å kople, så 

bruk fantasien når du skal finne sammenhengene. 

6 BASIS 

Tekstene omkring oss 91


Rødhette 

Gianni Rodari 

Historie på ville veier … 

– Det var en gang en liten jente, som het Gulhette … 

– Nei, Rødhette! 

– Sånn var det – Rødhette! En dag sa moren til henne: 

Hør her, Grønnhette … 

– Nei, ikke det – Rødhette! 

– Ja vel da – Rødhette, gå til tante Elvira med dennne skålen med 

poteter … 

– Galt! Gå til bestemor med disse kakene! 

– Fint! Og jenta gikk gjennom skogen, 

og der møtte hun en sjiraff … 

– For noe tull! Hun møtte ulven, vet du vel, og ikke noen sjiraff ! 

– Og ulven spurte: Hvor mye er seks ganger åtte? 

– Det stemmer jo heller ikke. Ulven spurte: 

Hvor skal du hen, Rødhette? 

– Det har du jammen rett i, og da svarte lille Svarthette … 

– Jenta heter Rødhette. Rød, rød! 

– Riktig! Og hun svarte: Jeg går til butikken for å kjøpe 

tomatketchup. 

– Bare tull! Hun sa: Jeg går til den syke bestemoren min, 

men så har jeg kommet litt bort fra veien. 

– Sånn var det ja! Og da sa hesten … 

– Hvilken hest? Det var jo en ulv. 

– Naturligvis. Og ulven sa: Ta trikk nummer 65, gå av på 

Rådhusplassen og ta veien til høyre. Der vil du komme til 

tre trappetrinn og fi nne en femkroning. Ikke bry deg om 

trappetrinnene, men ta opp mynten og kjøp deg en tyggegummi 

for den! 

– Bestefar, du kan ikke fortelle eventyr, du blander sammen 

alt mulig. Men en tyggegummi kan jeg gjerne få kjøpe likevel. 

– Javisst. Her har du penger! 

Og bestefar kunne fortsette å fordype seg i avisen sin. 

7 BASIS 

Fra Halle/Janosch: Bilder und Geschichten für Kinder 

oversatt av Kåre Kverndokken 

W. Tomlinson, ca 1880 

Fam Ekman: Omslag

Gro Dahle 

Pass deg for ulven (utdrag) 

Den dagen lille Pip skulle ut i verden, sa moren til henne: – Nå må du se rett 

fram og ikke til noen av sidene. Du må plassere føttene dine pent ned på 

fortauet og passe på at du ikke velter. 

– Jada, Mamma, sa lille Pip og tok på seg den røde jakken med de store 

knappene og den lille, røde luen. Så tok hun skoene på. Først den nette sorte 

høyreskoen og så den nette sorte venstreskoen. Dermed var hun klar til å 

kysse sin mor farvel. 

– Og så må du passe deg for de store, kjekke guttene som kjører for fort 

med bil. Og du må passe deg for de store, glorete jentene som skal lure deg 

med på all verdens. Og ikke minst må du passe deg for de store mennene 

med lang frakk. 

– Jada, sa lille Pip og tok den hvite håndvesken i høyre hånd, den sorte 

kofferten i venstre. Bøyde seg fram for å kysse sin mor på kinnet. 

(Hele teksten finner du på side 340 i Panorama). 

8 BASIS 



 

Tar sin mindre slektning 

Ulven er fryktet og hatet av mange i bygde-Norge, men også av jegere som opplever at jaktbikkja 

selv kan bli den jagede. 

– Dette er et reelt problem med ulven, og det er nok i stor grad løshundjegere, i særdeleshet harejegere, 

som har båret tap. Foreløpig er det ikke funnet fram til tiltak, for eksempel noe som kan 

heftes på hundene så ulven unngår dem, opplyser ulveforsker Olav Hjeljord. 

Vi hører om foreldre som er redd for å sende barna på skolevei, og om voksne mennesker som ikke 

tør bruke utmarka. Men er ulven virkelig farlig for mennesker? 

Rødhette og virkeligheten 

– Vi vet jo at det var mye rovdyr i Norge på 

1800-tallet, og at gjeting av husdyr ble utført av 

barn helt ned i åtte-ni års alder på denne tiden. 

 

 

og det var for 200 år siden. 

 

 

 

 

 

 

9 BASIS 

 

andre ulver enn den som spiste Rødhette i eventyret. 

Frykten for ulv 

 

 

 

 

- 

 

Av Trond Solem, informasjonskonsulent, januar 2005 

http://www.forskning.no 

TEKSTENE O

Ragnar Hovland 

Firhendig 

Roald Dahl 

Lille Rødhette og ulven 

– Nå vil jeg jammen ha litt mat, 

og den skal være delikat, 

sa ulven. – Helst litt god og mør! 

Så banket han på mormors dør. 

Da mormor åpnet, fikk hun se 

et gap så fælt som bare det! 

Og ulven sa: – God dag, god dagen! 

Men mormor sto der redselsslagen. 

I dette hadde hun nok rett, 

for vips, var hele mormor ett! 

Men hun var tynn, og hun var seig. 

– Det der var ikke mat for meg, 

og heller ikke ble jeg mett. 

Nå vil jeg ha en bedre rett, 

sa ulven. – Så jeg venter på 

at Rødhette skal komme nå! 

Når du seier til ulven: 

Så stor munn du har! 

og han seier: 

Det er for at eg betre kan ete deg! 

så kan du jo føreslå 

at de skal spele firhendig piano. 

Og viss han då seier 

at han slett ikkje er interessert 

i å spele firhendig piano 

og han kan ikkje spele piano ein gong, 

så får du skunde deg 

å føreslå noko anna 

Fra Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville 

(og andre dikt). Det norske samlaget, 1996 

10 BASIS 

Og han tok på seg mormors klær. 

(Han spiste aldri tøy og lær!) 

Ble han mer mormoraktig, tro, 

med hatt og jakke, skjørt og sko? 

Jo, når han brukte børste, kam 

ble det litt mormorlikt ved ham. 

Inn kom så vesla, kledt i rødt. 

Hun stanset, stirret og sa søtt: 

– Så store ører, bestema! 

– Så hører jeg deg bedre da! 

– Så store øyne, bestema! 

– Så ser jeg deg jo bedre da! 

I stolen tenkte ulvefar: 

– Hun smaker nok som kaviar 

etter sin seige bestemor. 

Min appetitt er stadig stor! 

Men vesle Rødhette, hun sa: 

– Sånn lekker pels da, bestema! 

Og ulven ga et voldsomt kremt: 

– Det der var galt. Har du da glemt 

å se på mine STORE TENNER? 

Det er det samme, for det ender 

med at jeg tar og eter deg! 

Men bang, bang, bang – hun klarte seg! 

Hun trakk fra trusa en pistol 

og skjøt ham ned i mormors stol. 

Tre uker gikk – på morgenvandring 

traff jeg på vesla – for forandring! 

Jeg sto der og ble ganske paff, 

for Rødhette var blitt så raff! 

Slett ikke mer av rødt og hette! 

Hun stanset, lo, så sa hun dette: 

– Jeg ser du ser på pelsen min 

av ragget, vakkert ulveskinn. 

Fra Ramperim og ville vers. 

Gjendiktet av Jo Tenfjord. Gyldendal 1990. 



Bjor, 4.klasse 

Agenten Rødhette 

Det var en gang en agent som kalte seg for Rødhette. I dag hadde hun et oppdrag. 

Hun skulle passe bestemoren sin. For å greie det måtte hun lade alle våpnene 

sine og smugle dem ut. Ellers hadde hun blitt drept av moren sin. 

Skjønner du hva jeg mener? Du skjønner det er en ulv der ute, og så er det 

ikke lov å skyte ulv, Men nå skal vi fortsette med historien. 

Altså det var Rødhette. Hun skulle til bestemoren sin og på veien traff hun 

ulven. Han begynte å krangle om at han klarte å spise opp bestemoren før 

Rødhette rakk og komme fram. Men da tok Rødhette fram gønnerne og skjøt 

ulven så blodet sprutet til alle kanter. Ja, nå må vi ikke overdrive så alt for mye 

da. I alle fall så reddet Rødhette bestemoren sin og på veien fant hun et blomsterbed 

og tenkte at hun skulle plukke litt. Men med en gang hun begynte å 

plukke kom det plutselig en masse andre sinte ulver med hagler og pistoler. 

Akkurat da våknet Rødhette, som de kaller henne, opp av marerittet og fant ut at 

det bare var en drøm. 

Snipp, snapp snute så er det blodige eventyret ute. 

Rødhettes hevn 

– en elegant komponert krim som får hårene til å reise seg av grøss og 

hodet til å bøye seg i beundring (Aftenposten). 

De tre jentene vokser opp hos bestemoren, fordi moren har problemer med 

å ta vare på dem. Vi følger dem som småjenter på 60-tallet, som tenåringer 

og som voksne. En av dem gikk inn i en skog alene da hun var barn. Der 

møtte hun en mann, og da hun kom ut igjen var verden forandret. Den ble 

aldri mer trygg. 

Hvem er redd for den store stygge ulv? 

11 BASIS 

Elevtekst 

Men hvor lenge skal kvinnen finne seg i å være et offer? Rødhette begynner 

å rydde brysomme menn av veien. Som hun selv sier: «Slemme menn finnes 

det mange av i verden. Men det finnes også noen få slemme kvinner. Jeg er en av 

dem». En pensjonert lensmann har lenge hatt mistanke til søstrene, og jakten på 

morderen utvikler seg til et kappløp der frykten er drivkraften. 

Rødhette er en reise i et mareritt av et kvinneunivers - en thrillerpreget kriminalroman 

med snø og is og vakker nordnorsk natur som bakteppe. 

Lydboken blir lest av skuespilleren Gisken Armand, årets lydbokstemme 

2003. 

Fra De norske bokklubbenes sider på nettet. Vaskeseddel til lydboka 

Johannes Molin: 

Omslag

Gi rasisme rødt kort – 

Rødfargen 

Om rødfargen 

Rødt er den fargen som oftest blir nevnt når folk skal oppgi yndlingsfargen 

sin. Generelt blir rødt assosiert med noe aggressivt og livfullt og beslektet 

med ilden. Rødt kan antyde både kjærlighet og kamp på liv og død. I ulike 

kulturer har fargen fått ulike tolkninger. I Europa blir fargekombinasjonen 

rødt og grønt oppfattet som hardt og aggresivt, i Kina som noe varmt og livgivende, 

for eksempel i vertshusets røde lamper. 

I kristen kunst står rødt for Kristi og martyrenes blod og for inderlig 

kjærlighet. Kardinalrødt antyder at kardinalene er villige til å ofre sitt liv for 

kirken. Men også syndige kvinner var kledd i rødt. 

I folkelig symbolikk er rødt kjærlighetens og livets farge (jf. det røde hjertet, 

de røde rosene), men også raseriets («se rødt»). Rødt kan også bety fare, 

for eksempel det røde stoppsignalet i trafi kken. 

John Carew ble kåret til årets spiller av spillerorganisasjonen NISO søndag 

ettermiddag. Prisen er stemt frem av over 300 norske toppspillere. Carew 

fi kk også en egen pris for arbeidet mot rasisme. Den oppmerksomheten 

satte Lyon-spissen enda mer pris på. – Det gjelder et problem i samfunnet 

generelt. Det er en ting som er viktigere enn fotball, sier han til TV2. 

Trafikkpolitiet ser rødt 

I år er bare 67 personer bøtelagt for kjøring mot rødt lys. 

Nå vil politioverbetjent Jan Gunnar Bøe intensivere jakten. 

Regnbuen 

Rødt hvor han elsker deg rødt 

I blodets blod 

Som kyssmunn av rødvin 

Tomater av jordbær 

I seks eller syv slags roser 

Som neonlys for en nødutgang 

I hummer, nyper og paprika 

Fra Norske idrettsutøveres 

sentralorganisasjon, nettstedet, 07.11.05 

og røde første mai-fl agg 

12 BASIS 

Georg Johannesen, fra Nye dikt 1966 

Notis fra Bergens Tidende, 

nettutgaven, 20.08.05 



Rødt i språket 

: Stammer fra den engelske marine, der det var vanlig å tvinne en rød tråd 

gjennom tauverket for å markere at det tilhørte dem. 

: Billedlig for fullt hus, opprinnelse fra 1800-tallet da man 

begynte å tenne en lykt med rødt lys utenfor teatrene som tegn på 

at det var utsolgt. 

: Forestillingen om flammene i haneskikkelse er 

gammel – kan spores tilbake til gammel mytologi og folkediktning. 

Heller død enn rød: En anti-kommunistisk frase som først ble brukt 

under annen verdenskrig i den tyske formen «lieber tot als rot». 

Den engelske formen «rather dead than red» oppsto i USA på femtitallet. 

Kommunistene svarte med «heller rød enn død». 

: Det røde korset til Røde Kors har en enkel forklaring: 

Det er en gest til Sveits, der hjelpeorganisasjonen hadde sitt utspring. 

Det sveitsiske flagget er hvitt kors på rød bunn, Røde Kors 

valgte det omvendte. 

Fra Øvelse i rødt. Anne Christiansen. Aftenposten, nettstedet, 20.06.05 

Van Eyck: Lucca-madonnaen, ca 1437 

13 BASIS 

Ukjent kunstner

Madonna 

«Skjoldmøy og madonna» 

– innledningsavsnitt til foredrag av Kjersti T. Morstøl, 1997: 

Skjoldmøy og madonna 

I gresk mytologi fortelles det om kvinnelige 

krigere, amasoner, som kuttet av seg høyre 

bryst for bedre å kunne svinge sverdet. 

I nordisk litteratur beskrives væpnede 

kvinner som «skjoldmøyer». 

Hvordan var de egentlig? 

Professor Birgit Sawyer ved Historisk institutt 

har tatt for seg myten om kvinnelige 

krigere i fortidens Norden og hevder at den 

hedenske skjoldmøyen ikke er så forskjellig 

fra den kristne madonnaen. – Madonnaskikkelsen 

har to ansikter. Ett som lydig make 

og ett som selvstendig kvinne som lever uten 

mann, sier Sawyer. Hun nevner kvinnelige 

helgener og martyrer som eksempel. 

Mange av dem kjempet mot sine familier for 

å bevare sin kyskhet og unngå giftemål. 

– Også skjoldmøyene levde i kyskhet, 

men som krigere, forteller Sawyer som har 

skrevet doktoravhandling om middelalderens 

kvinnehistorie. 

Jomfru Maria og bøkene 

14 BASIS 

Fra Universitetsavisa nr. 1 1997 

Fra radioprogrammet «Kunstreisen» 21.10.2003 (sendt 8. november 2005): 

«En lytter spør hvorfor det finnes så mange bilder der Jomfru Maria sitter og leser i en 

bok. Kunsthistoriker Gunnar Danbolt svarer: 

«Den hvite liljen [som ofte finnes i bilder av Jomfru Maria] er et symbol på renhet, 

nemlig at Maria er evig jomfru, og det er også bøkene et eksempel på, fordi at man 

allerede fra 300-tallet, og antagelig enda lenger tilbake enn det, mente at menn og 

kvinner var intellektuelt sett helt like inntil kvinnen mistet sin jomfrudom. Og det var 

noe som erfaringen viste, for i det øyeblikket man giftet seg, og dermed mistet sin 

Tekstene omkring oss 99 

Edward Munch: Madonna, 1894


jomfrudom, så ség kvinnen ned til å være en servitrise for mannen. Men 

de kvinnene som valgte å være alene, ved at de sluttet seg sammen i 

klostersamfunn, de lærte å lese og skrive og kunne utvikle seg. Så dette 

var de to mulighetene kvinnen hadde, og hvis hun valgte å utvikle seg, 

så måtte hun gå i kloster, for det var der utviklingen var mulig. (…) Det 

var bare unntagelsesvis at gifte kvinner ellers kunne lese og skrive. Da 

måtte de i alle fall tilhøre de aller høyeste lagene. Så dette at jomfru Maria 

sitter der og leser, det forteller at hun er en intellektuell kvinne, og hun er 

jomfru, så hun er fullt på høyde med en hvilken som helst mann. … Hun er 

evig jomfru». 

Oppgaver 

 

1 Forklar ordet intertekstualitet. 

2 Gi eksempler på tekster som kan brukes som intertekster i Norge, dvs. 

tekster vi kan gå ut fra at folk flest kjenner igjen. 

3 Gi eksempler på tekster du har lest, sett eller hørt, der det fins intertekstualitet. 

4 Hvilke tekster kan fungere som fellestekster også utenfor Norges grenser? 

 

1 Jobb i par, bruk illustrasjoner og tekster fra dette kapitlet. Velg ut en 

illustrasjon hver, uten å si høyt hvilke dere har valgt. Be sidemannen din 

velge en tekst. Forsøk å forklare hvordan din illustrasjon kan passe til denne 

teksten. Så velger du en tekst, og sidemannen forklarer. 

2 Hva er likheten mellom popstjernen Madonna og Rødhette? 

15 BASIS 

Sandro Botticelli: 

Maria med barnet og fem 

engler, ca 1483-85 

Popstjernen 

Madonna

16 BASIS 

 

1 Forklar uttrykkene: rødt kort, røde lamper, kardinalrødt, røde roser, et rødt 

hjerte, en rød tråd og Røde Kors. 

2 Kjenner du andre sammenhenger der rødfargen blir brukt som symbol? 

3 Forklar hva det betyr «å se rødt». Hvordan vil du tolke uttrykket «å se rødt», 

slik det er brukt i ulike tekster på disse sidene? 

4 Hvorfor var Rødhettes hette rød, tror du? 

5 Hvilken symbolsk verdi kan rødfargen ha? Vis med eksempler fra tekstene 

(verbaltekster og bilder)i dette kapitlet. 

6 Skriv en nyhetsmelding på ca. 10 linjer, der du bruker rødfargen som 

symbolsk uttrykk. 

 

Les teksten «Ulven, Rødhette og virkeligheten» 

a Hva slags sak dreier det seg om? Hva har Rødhette med saken å gjøre? 

b Hva slags tekst er dette? Begrunn! 

c Hvorfor tror du forfatteren har valgt en slik tittel? 

 

1 Eventyret om Rødhette er velkjent. 

a Gjenfortell det muntlig etter hukommelsen til en medelev i grupper på 

to. Evaluer hverandre. 

b Fortell deretter eventyret på ny til en annen medelev i nye toergrupper. 

Hva endret du på, og hvordan ble den muntlige fortellingen nå? 

2 Kjenner du mer enn én slutt på eventyret? 

3 Lag et stikkordsmanus med 10–15 viktige stikkord til eventyret i klassen. 

Skap deretter en fortelling i fellesskap. Førstemann begynner å fortelle 

eventyret ut fra første stikkord, mens neste elev forteller ut fra stikkord to. 

Pass på overgangene. Det må være en sammenhengende fortelling. Om det 

blir stillstand i historien, før inn ordet «plutselig». 

 

Les Roald Dahls «Lille Rødhette og ulven», Gro Dahles «Pass deg for ulven» og 

vaskeseddelen til «Rødhettes hevn». Hvordan blir Rødhette framstilt i disse 

tekstene? Finn likheter og forskjeller. 

 

Gå sammen i toer-grupper. Person én forbereder en anklage mot ulvens 

handlinger i eventyret «Rødhette». Person to forbereder et forsvar. 

Framfør deretter debatten. 



17 BASIS 

 

Lag en egen tekst om Rødhette i en muntlig sjanger, som rapp, sang, stev, regle 

eller fortelling. Teksten skal lages i grupper og framføres med muntlige virkemidler. 

Nedenfor er et eksempel som illustrerer oppgaven. Det er første strofe av 

en elevtekst, en rapp, om den stygge andungen: 

Det var en gang en andunge, 

som hadde mange egg. 

Hu lå og ruga hele da’n, 

og pluts’lig sa det sprekk. 

Alle egga åpna seg, 

men bare ikke ett. 

– Og det er han vi rapper om, 

han fikk det ikke lett! 

Og han sa: rap, rap. 

Rap! Rap! 

Framføringen blir ledsaget av lyder/musikk laget med kropp og stemme og 

gestikk. 

 

Velg ett av bildene i dette kapitlet. 

1 Gi en konkret gjengivelse av bildet, så objektivt som mulig. 

Gi deretter din tolkning av bildet. Hvilke assosiasjoner får du? 

Noter stikkord. 

2 Bruk to minutter på å tenke gjennom en historie til bildet. Fortell den 

muntlig eller skriv den ned. 

3 Velg ut to tilfeldige bilder. Hva har de felles? 

 

Hvem er egentlig Rødhette? Hva tenker ulven når han møter henne og senere 

bestemoren? Hva sier bestemoren til ulven? Hvor redd er jegeren når han møter 

ulven i bestemors seng? Hva forteller Rødhette til moren eller venninnene sine i 

ettertid? 

a Velg en rolle – enten som Rødhette, ulv, bestemor eller jegeren. 

b Gå inn i rollen. Bruk to minutter på å tenke deg om hva figurene ville sagt i 

situasjonene skissert over. 

c Spill rollene i små grupper. Hver får ca. to minutters framføringstid.

18 BASIS 

 

1 Gå sammen i små grupper på ca. fem. Plasser dere i en sirkel. Et ord velges 

som startord, og det skal sette i gang en assosiasjonskjede hos gruppemedlemmene 

etter tur. 

Eksempel: ulv sulten spise kjøtt 

Lag liknende assosiasjonskjeder med utgangspunkt i hvert av disse ordene: 

bestemor – blomster – skog – jeger 

2 Første deltaker sier en setning om popstjernen Madonna. Neste deltaker 

lager en setning som begynner med det siste ordet i forrige setning osv. 

Eksempel: Jeg liker Madonna. Madonna blir man fort lei av. 

3 Hvordan tolker du denne avisoverskriften om Mette-Marit: 

 

 

1 Hva forbinder du med ordet ulv? Hvilke egenskaper ser du for deg? 

2 Hvilke opplysninger gir tekstene på disse sidene om ulven? 

 

1 Skriv en innledning til et kåseri der du tydelig spiller på eventyrteksten Rødhette 

eller rødfargen som symbol. Lengden bør være på minst 10 linjer. 

2 Lag en tekst der du bruker Rødhette-motivet. Det kan være et dikt, en novelle, 

en muntlig fortelling eller en artikkel. 

3 Bruk tekstene her som inspirasjon og lag en tekst i fritt valgt sjanger som 

viser til et annet kjent eventyr, f. eks. Askepott eller De tre bukkene Bruse. 



Nynorsk minigrammatikk 

Praktisk og oversiktleg oversyn over bøyingsmønster og bruk av substantiv, verb, adjektiv og adverb – med eksempel. Sett 

bort frå nokre særlege døme er berre hovudformer tatt med her. Med andre ord er tillatne sideformer ikkje tatt med i dette 

oversynet. 

Substantiv 

Hankjønn 

1 Hovudmønster 

Hankjønnsord har i dei fleste tilfella ending -ar og -ane i fleirtal 

2 Unntak 

a Hankjønnsord på -nad og -a har -er og -ene i fleirtal 

b Hankjønnsord med omlyd og -er og -ene i fleirtal 

c Hankjønnsord på -el, -er og -ar har samantrekte former i fleirtal 

3 Særleg bøying 

Hokjønn 


Hokjønnsord har i dei fleste tilfella endinga -er og -ene i fleirtal 

2 Unntak 

eintal fleirtal 

gut guten gutar gutane 

slaktar slaktaren slaktarar slaktarane 

slange slangen slangar slangane 

søknad søknaden søknader søknadene 

lagnad lagnaden lagnader lagnadene 

villa villaen villaer villaene 

sofa sofaen sofaer sofaene 

son sonen søner sønene 

fot foten føter føtene 

bonde bonden bønder bøndene 

sirkel sirkelen sirklar sirklane 

åker åkeren åkrar åkrane 

hammar hammaren hamrar hamrane 

ting tingen ting tinga 

kjeks kjeksen kjeks kjeksa 

far faren fedrar fedrane 


sak saka saker sakene 

jente jenta jenter jentene

a Hokjønnsord på -ing har -ar og -ane i fleirtal 

b Hokjønnsord med omlyd i fleirtal 

Nynorsk minigrammatikk 105 

stilling stillinga stillingar stillingane 

dronning dronninga dronningar dronningane 

setning setninga setningar setningane 

bok boka bøker bøkene 

dotter dottera døtrer døtrene 

glo gloa glør glørne 

ku kua kyr kyrne 

mor mora mødrer mødrene 

rot rota røter røtene 

tann tanna tenner tennene 

tå tåa tær tærne 

c Hokjønnsord på -el, -er og -ar har samantrekte former i fleirtal 

aksel aksla aksler akslene 

alen alna alner alnene 

syster systera systrer systrene 

Inkjekjønn 


Inkjekjønnsord har i dei fleste tilfella same form i ubunden form eintal og fleirtal 

og -a i bunden form fleirtal 


eple eplet eple epla 

spann spannet spann spanna 

system systemet system systema 

2 Unntak 

Inkjekjønnsord på -um, -eum og -ium har slik bøying 

museum museet museum musea 

herbarium herbariet herbarium herbaria 

pensum pensumet pensa/um pensa(a)/pensuma 

3 Merknad 

Framandord i inkjekjønn vert vanlegvis bøygde etter hovudmønsteret 

data dataet data dataa 

notat notatet notat notata 

tema temaet tema tema(a) 

Same ordet kan ha fleire kjønn 

1 Både hankjønn og hokjønn 

Nokre substantiv kan vere både hankjønn og hokjønn, t.d. 

bane, hall, kasse, klasse, lov, maskin, prøve, tekst


2 Både hankjønn og inkjekjønn 

Nokre substantiv kan vere både hankjønn og inkjekjønn, t.d. 

glefs, kyss, lås, nebb, smil, sopp, sukk 

Verb 

Alle verb på nynorsk kan ha a- eller e-ending i infinitiv (å kasta eller å kaste). Svake 

verb har endinga -a, -te eller -te i preteritum, medan sterke verb har vokalskifte og 

inga ending i preteritum. 

Svake verb 

Vi har fem hovudgrupper eller klassar av svake verb: a-verb, e-verb, j-verb, kortverb 

og uregelrette svake verb 

1 A-verb 

infinitiv presens preteritum perfektum partisipp 

å kaste kastar kasta har kasta 

å prate pratar prata har prata 

å sykle syklar sykla har sykla 

2 E-verb 

å syne syner synte har synt 

å dømme dømmer dømde har dømt 

å leva lever levde har levd/levt 

å snøre snører snørde/snørte har snørt 

studere studerer studerte har studert 

E-verb på -n(n), -ld, -m(m), -nd og -ng har preteritum på -de 

å renne renner rende har rent 

å melde melder melde har meldt 

å døme dømer dømde har dømt 

å vende vender vende har vendt 

å ringje ringjer ringde har ringt 

Merknad til a- og e-verba 

a Mange verb på nynorsk kan vera både a-verb og e-verb 

bake bakar baka har baka 

bake baker bakte har bakt 

Slike verb er m.a.: bruke, fleipe, glane, klage, koke, leike, like, rope, skape, 

skråle, smake, spele, svare, tale, tvile, tape, tine, tvile 

b E-verb som er svake i nynorsk og sterke i bokmål 

å hjelpe hjelper hjelpte har hjelpt 

å sleppe slepper sleppte har sleppt 

å treffe treffer trefte har treft 

å trekkje trekkjer trekte har trekt

3 J-verb 

Slike verb har j i infinitiv og inga ending i presens 

4 Kortverb 

Slike verb er m.a. bu, fly, gro, ro, snu, spå, strø, sy, trø 


å fortelje fortel fortalde har fortalt 

å leggje legg la har lagt 

å selje sel selde har selt 

å setje set sette har sett 

å telje tel talde har talt 

å bu bur budde har budd/butt 

å snu snur snudde har snudd/snutt 

å sy syr sydde har sydd/sytt 

5 Uregelrette svake verb 

Slike verb er m.a. eige, gjere, ha, seie, teie, vite, kunne, måtte, skulle, vilje 

å gjere gjer gjorde har gjort 

å seie seier sa har sagt 

Sterke verb 

Sterke verb har ikkje ending i preteritum, men dei har vokalskifte (avlyd) (å bite – 

beit). Fleire av dei sterke verba har omlyd i presens (å kome – kjem). Presensformene 

er korte (å bita – bit, å lesa – les). Dei sterke verba vert delte inn klassar etter kva for 

system av vokalskifte dei har. 

1 Klasse 1 Vokalskifte i – ei – i 

infinitiv presens preteritum perkfektum partisipp 

å drive driv dreiv har drive 

Slik går m.a. bite, grine, klive, rive, skine, skrive, svike. 

2 Klasse 2 Vokalskifte y – au – o 

å fryse frys fraus har frose 

Slik går m.a. bryte, drype, flyge, flyte, fryse, krype, lyge, nyse, ryke, skyte, stryke 

3 Klasse 3–7 Blanda vokalskifte 

å bli blir blei har blitt 

å bere ber bar har bore 

å tyggje tygg togg har togge 

å falle fell fall har falle 

å kome kjem kom har kome 

å blåse blæs bles har blåse


4 Merknad 

a Verb som er sterke i nynorsk og svake i bokmål 

drepe drep drap har drepe 

grave grev grov har grave 

lese les las har lese 

skine skin skein har skine 

vege veg vog har vege 

veve vev vov har vove 

b Bruk av passiv i nynorsk 

Nynorsk har ikkje som i bokmål passiv form på -s. På bokmål kan vi skriva 

Varene sendes med båt. På nynorsk kan vi ikkje skriva Varene sendast med 

båt, men vi må skriva om setninga. 

– Omskriving med hjelpeverb (bli eller verte) 

Varene vert/blir sende med båt 

(Bokmål: Varene sendes med båt) 

– Omskriving med hjelpeverb + infinitiv av verbet med endinga -st: 

Varene skal sendast med båt 

Adjektiv 

Adjektiv kan stå til eit substantiv (attributivt) (store bilar) eller det kan vera ein eigen 

setningslekk (predikativ) (bilane er store). Adjektiva vert bøygde i kjønn og tal, det 

vi kallar samsvarsbøying. Vi kan dela adjektiva i grupper etter bøyingsmønster. 

Gruppe 1 Adjektiv som har endinga -t i inkjekjønn eintal 

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal 

dyr dyr dyrt dyre 

ny ny nytt nye 

grei grei greitt greie 

Dei aller fleste adjektiva vert bøygde slik. Adjektiv som har éi staving og som endar 

på vokal eller diftong får dobbel t i inkjekjønn (som greitt). 

Gruppe 2 Adjektiv som berre har éi eintalsform 

norsk norsk norsk norske 

elastisk elastisk elastisk elastiske 

underleg underleg underleg underlege 

artig artig artig artige 

rampet/-ut rampet/-ut rampet/-ut rampete/-ute 

svart svart svart svarte 

Adjektiv som endar på -et/-ut, -ig, -ug, -leg og -t vert bøygde på denne måten.

Gruppe 3 Adjektiv som manglar samsvarsbøying 

Desse adjektiva har same form i eintal og fleirtal 


åleine åleine åleine åleine 

levande levande levande levande 

fillete fillete fillete fillete 

bra bra bra bra 

Til denne gruppa høyrer adjektiv som endar på trykklett -a, -e, -ete og -ande. 

Gruppe 4 Adjektiv som endar på -en 

gapen gapen gape/gapi gapne 

naken naken nake/naki nakne 

kristen kristen kriste/kristi kristne 

roten roten rote/roti rotne 

Desse adjektiva får -e/-i i inkjekjønn og -ne i fleirtal. 

Bruk av perfektum partisipp som adjektiv 

Perfektum partisipp-former skal samsvarsbøyast når dei blir nytta som adjektiv. 

hankjønn/hokjønn inkjekjønn fleirtal 

han/ho er kalla det er kalla dei er kalla (a-verb) 

han/ho er brukt det er brukt dei er brukte (e-verb) 

han/ho er merka det er merka dei er merka (e-verb) 

han/ho er ført/førd det er ført dei er førte/førde (e-verb) 

han/ho er dømd det er dømt dei er dømde (e-verb) 

han/ho er seld det er selt dei er selde (j-verb) 

han/ho er fødd det er fødd/dt dei er fødde (kortverb) 

han/ho er biten det er bite/i dei er bitne (sterke verb) 

Gradbøying 

I nynorsk vert adjektiva gradbøygde med endingane -are (komparativ) og -ast 

(superlativ) 

positiv komparativ superlativ 

galen galnare galnast 

svart svartare svartast 

vanskeleg vanskelegare vanskelegast 

■■■■■■ UNNTAK 

Adjektiv som ikkje vert gradbøygde med endingar, gradbøyer vi med meir og mest 

norsk meir norsk mest norsk 

praktisk meir praktisk mest praktisk 

energisk meir energisk mest energisk


Adverb 

Dei fleste adverba i nynorsk blir bøygde som i bokmål, men nokre adverb vert gradbøygde 

annleis, t.d. 

fram fremre fremst 

inn indre inst 

lite mindre minst 

ned nedre nedst 

ofte oftare oftast 

opp(e) øvre øvst 

Pronomen 

Personleg pronomen 

eintal 

subjektform objektform 

1. person eg meg 

2. person du deg 

3. person han/ho/det han/ho/henne/det 

fleirtal 

1. person vi/me oss 

2. person de dykk 

3. person dei dei 

Eigedomspronomen 

eintal 

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal 

1. person min mi mitt mine 

2. person din di ditt dine 

3. person hans hennar dess deira 

fleirtal 

1. person vår vår vårt våre 

2. person dykkar dykkar dykkar dykkar 

3. person deira deira deira deira

Arbeidsoppgåver til nynorskopplæringa 111 

Arbeidsoppgåver 

til nynorskopplæringa 

Verb 

1 a Bøy verba. Set eit kryss foran dei svake verba og ein ring foran dei sterke 

verba. 

kome _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

lyge __________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

seie ____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

grine ______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

trenge _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

hate _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

leggje _________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

gå _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

krevje ________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

fortelje ________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

kysse _______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

kaste ______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

sjå ____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

liggje __________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

blåse ______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

sitje _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

halde ________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

tore ___________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

spørje _______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

b Lag ei forteljing der du bruker 10 av verba 

c Les forteljinga «Eg står her og skal slå opp med ei jente» (Panorama, side 

322–324). Kor mange av verba finn du igjen i denne forteljinga? 

Svake og sterke verb: 

Svake verb har ending i preteritum: 

kasta: ending -a 

dømde: ending -de 

hjelpte: ending -te 

Sterke verb manglar ending i presens og preteritum, og har vokalskifte 

Eks.: Kome – kjem – kom – (har) kome


2 Verb: fungere, trenge, forstå, forske, kome, finne, skrive, følgje, sjå, misbruke, ha, 

vere, lese 

Set desse verba på rett plass og i rett form i denne teksten: 

Dei som har _________ i bannskapens historie, har _________ fram til at kraftuttrykk 

har _________ menneskespråket frå dei eldste tider. Det _________ me ved å _________ 

i Bibelen. Der _________ det alt i Det gamle testamente sterke åtvaringar mot å 

_________ Guds namn. Dei _________ til og med _________ banning i tre tusen år gamle 

hieroglyf-innskrifter. 

«Kanskje er banning like gammalt som språket sjølv», _________ den store skandinaviske 

spesialisten på sterke seiemåtar, svensken Magnus Ljung. 

Bannskap og sterke ord er like kulturelt betinga som det meste anna i språket. Det 

som er etablerte bannord på eitt språk, _________ ikkje vera like gangbare på eit 

anna språk. I norsk _________ me at det stort sett er dei religiøse tabuorda som 

_________ som banning. 

(Frå Å banna i kyrkja side 483) 

3 I dei to første avsnitta av Å banne i kyrkja av Sylfest Lomheim (Panorama side 

483) er dei same verba brukt mange gonger. Strek under alle verba. Prøv å skifte 

ut så mange som muleg av dei for å få meir variasjon i verb-bruken. Sjekk rettskrivinga 

av verba mot ordliste til slutt. 

4 a Skriv ned minst tre situasjonar der det ikkje passar med banning. Kan du finne 

tre eksempel på situasjonar der banning er akseptabelt? 

b Finn og skriv ned tre argument for og tre argument mot denne påstanden: Det 

er uakspetabelt å banne i skuletimane. (Alternativ: Klassen blir delt i to. Halvparten 

finn argument for, den andre finn argument imot. Diskuter til slutt i 

grupper eller klasse.) 

c Les til slutt heile teksten Å banne i kyrkja av Sylfest Lomheim. 

5 Les første avsnitt av ein tekst. Forslag til tekst: Kvinnfolk av Are Kalvø (Panorama 

side 486). Strek under alle verba. Skriv om avsnittet, men byt ut så mange 

som muleg av verba med andre verb. 

Sjekk rettskrivinga. Bruk ordbok, Internett eller sammenlikn med ein annan elev. 

Les opp teksten i grupper. 

6 Finn oppslagsforma (infinitiv) av alle verba i oppgåve 4. Skriv minst fem av verba 

i presens, preteritum og perfektum. 

7 Har vi nokon regel som kan fortelje om eit svakt verb blir bøygt med -ar eller -er 

i presens? 

Eks. meiner, hoppar. 

Bøy desse verba: å leve, å frakte, å føre 

st-verb 

st-verb: verb som endar på -st i alle former 

1 Bøy desse verba. 

Døme: å møtast – møtest – møttest – har møtst 

å finnast _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

å synast __________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

å minnast _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

å trivast ____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

å kjennast _________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________


å spørjast ________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

å høyrast _______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

2 Skriv ned rett bøying i preteritum og perfektum av st-verba i desse ordtaka: 

a Det trengst ikkje ris når guten er vis. 

b Gamle vener skilst ikkje for eit skjemtande ord. 

c Det er ikkje lenger mellom berga enn at trolla treffest. 

Passiv 

Skriv om desse passiv-formene til nynorsk: 

Eks.: Huset males av Ole Karlsen. → Huset blir måla av Ole Karlsen. 

a Prisene settes ned i neste uke. 

b Pakken sendes i morgen. 

c Det bygges mange hus. 

Substantiv 

Kopieringsoriginal, skjema med substantiva se side xxx. 

1 a Kva for kjønn har desse substantiva? Skriv ubestemt artikkel framfor orda 

(ein, ei, eit) 

bok, vits, unge, duk, poeng, barn, kvinne, måte, ord, setning, tiger 

b Bøy substantiva i alle former 

Eintal, ubestemt Eintal, bestemt Fleirtal, ubestemt Flertal, bestemt 

bok 

vits 

unge 

duk 

poeng 

barn 

kvinne 

måte 

ord 

setning 

tiger 

c Skriv eit brev der du bruker minimum fem av desse substantiva 

d Les teksten Barnespråk (Panorama, side 458) og finn igjen substantiva. Kva 

for bøyingsformer står dei i? 

Desse endingane bestemmer kjønnet: (m = hankjønn, f = hokjønn, n = inkjekjønn) 

m – leik – ar – dom – skap – nad – sjon – ster – 

f – semd – løyse – sle – esse – 

n – eri – døme – skap (kollektivt, som mannskap)


2 Set desse substantiva på rett plass og i rett form i denne teksten: 

kone, stut, kjerre, tenar, eld, dronning, stut, vegg, ku, benk, gryte 

Dermed køyrde dei av stad med Tors bukkar for _________. Trym høyrde dei kome, 

han ropte på _________ sine at dei skulle leggje halm på _________ og hengje teppe 

på _________ og setje dei største _________ over _________ på åren, for no kom Frøya, 

_________ blant kvinner, den fagraste av alle, for å bli _________ hans! 

– Eg har alt eg kunne ønskje meg frå før! Eg har store svarte _________og _________ 

med gullhorn. Det einaste eg mangla, det var Frøya! 

3 Forslag til tekst: Ragnar Hovland: Ein sykkel på havsens botn (Panorama side 

354) 

Finn alle substantiva. Skriv om avsnittet ved å byte ut så mange som mulig av dei. 

Substantiv og verb 

1 Les dette utdraget frå romanen Mannen som elsket Yngve, av Tore Renberg: 

Vi skulle ha dobbelttime i norsk, og jeg forsøkte å bøye nynorske verb mens jeg 

stakk låsen gjennom bakhjulet, samtidig som jeg prøvde å memorere språkstriden 

i mellomkrigstiden. Jeg har en effektiv korttidshukommelse, jeg kan lære ting 

kjapt, som jeg vet jeg vil huske i om lag ett døgn. Denne cerebrale jukselappen 

benytta jeg meg av også denne morgenen, og jeg ville nok profittert grovt på korttidshukommelsen 

om jeg ikke hadde blitt slått i bakken av helt andre ting. Jeg 

ville fått god karakter, antagelig en femmer, basert på et kvarters lesing kvelden 

før, pluss litt oppfrisking ved frokostbordet og memorering mens jeg sykla. 

Rasende urettferdig system. Denne formen for hukommelse burde vært forbudt, 

lobotomert bort sammen med en del annet urettferdig og skadelig rusk vi bærer 

rundt på. 

Jeg låste sykkelen. Med hodet mot spilene hørte jeg en lyd, og like etter så jeg 

hjulene på en sykkel som stanset ved siden av meg. Da jeg reiste meg, så jeg rett 

inn i ansiktet hans. Jeg så en lukket munn, røde lepper, friske kinn i en blek hud, 

og blå øyne. Yngve smilte, med samlede lepper, nikket forsiktig, og gikk mot en 

av inngangene. Jeg ble stående igjen. Omkring meg blåste det. 

Yngve var gått inn, men jeg hadde fortsatt det smilende, forsiktig nikkende 

ansiktet hans foran meg. Da det ringte inn, våkna jeg og merket hvordan jeg skalv 

i munnvikene. Brystet snørte seg sammen, og jeg hev etter pusten. Hva var det 

som hendte? 

Jeg gikk inn til dobbelttime i norsk. Jeg husket ingen nynorske bøyninger, 

ingen språkstrid, ingenting av det korttidshukommelsen skulle hale opp av hatten. 

Jeg satt på fjerde rad og kjente meg nervøs. Jeg ønsket å spørre noen om de visste 

hva som hadde hendt som om det virkelig hadde inntruffet en stor, omveltende 

hendelse med veldig betydning for alle; det hadde begynt en ny gutt på skolen. 

Hvem er han? ville jeg spørre. Hvor kommer han fra? 

a Omset første avsnitt frå bokmål til nynorsk. 

b Finn 10 substantiv i teksten og omset desse til nynorsk 

Nivå 1: Set substantiva inn på rett plass i skjemaet nedanfor 

Nivå 2: Fyll ut heile skjemaet (bøy substantiva i eintal og fleirtal, bestemt og 

ubestemt form) 

Kopieringsoriginal med Skjema for utfylling av substantiver, se side xxx. 

c Finn 10 verb i teksten og omset desse til nynorsk 

Nivå 1: Set verba inn på rett plass i skjemaet


Nivå 2: Fyll ut heile skjemaet (bøy verba i presens, preteritum og perfektum) 

Kopieringsoriginal med Skjema for utfylling av verb, se side xxx. 

2 Les Øksa av Jon Fosse (Panorama side 342). Byt ut alle verba og alle substantiva 

i teksten med andre ord. Skriv forteljinga. (Kan evt. lese opp i grupper, velje ein 

som blir lese i plenum). 

Adjektiv 

1 Set desse adjektiva inn på passande plass og i rett form: 

dyr, fin, norsk, underleg, ny, naken, viktig, vanleg 

Huset var _________, men _________ Det var _________ for meg å sjå dei _________ eigarane. 

Dei såg heilt _________ ut, men likevel var det noko _________ ved dei. Plutseleg 

forsto eg kva det var: Dei var heilt _________ Slikt ser ein ikkje kvar dag i det 

_________ landskapet. 

2 Les dei fire første avsitta av Eg står her og skal slå opp med ei jente av Rune Belsvik 

(Panorama side 322). 

a Finn alle adjektiva i det siste avsnittet, det som begynner med «Då eg møtte 

henne, like etter konfirmasjonen, … ». 

b Bytt ut så mange du kan av adjektiva med andre adjektiv. Samanlikn med sidemannen 

din: Les opp tekstane for kvarandre. 

3 Adjektivforteljing: Ta for deg første avsnitt av Ein sykkel på havsens botn (side 

354). Kor er det muleg å setje inn adjektiv? Lag opne plassar i teksten. Grupper 

på 3–4. Ein har teksten, dei andre finn adjektiv utan å sjå teksten, mens den første 

skriv dei inn ettersom dei kjem. Les opp teksten. 

Gradbøying 

Gradbøy desse adjektiva: Eks.: stor – større – størst 

svart – få – mykje – vond – god – sinna – mange 

Pronomen 

■■■■■■ PERSONLEGE PRONOMEN: 

Set inn det rette pronomenet: 

1 Tom har fått ny bil. _________ er blå. 

2 Bror min eig huset, men eg leiger _________ 

3 Veska er flott. Eg kjøpte _________ i går. 

4 Mennene kjem, men ikkje damene _________ skal jobbe. 

5 Kan de ikkje ta med _________ ekstra mat? 

6 De har gjort eit skikkeleg arbeid, og eg vil betale _________ godt. 

■■■■■■ SPØRJANDE PRONOMEN: 

1 Spørjeord: Kven, kva, kor, kvar, når, korleis, kvifor, kva for 

Set inn spørjeord i desse setningane: 

_________ går det? _________ meiner du? _________ seier du det slik? _________ bur du? 

_________ gammal er du? _________ kjem på festen? _________ på dagen skal vi 

møtast? _________ etasje bur du i? 

2 a Les ein tekst på nynorsk. Forslag: Are Kalvø: Kvinnfolk (kåseri), Grytten: 

Fadderi, faddera, dansefeber (reportasje), Siren Sundland: Ein mann av få ord


(kommentar), Øksa av Jon Fosse (korttekst), Gunnhild Øyehaug: Som insektets 

stikk ... (novelle) 

b Lag spørsmål (på nynorsk) med alle desse spørjeorda: kva, kven, kor, når, kvifor, 

korleis 

Gå saman i grupper på to eller tre. Les opp spørsmåla til kvarandre, og svar 

på dei. 

Genitiv 

1 Skriv om med preposisjon (til dømes: guttens far → far til guten): 

bokas pris, firmaets sjef, skolens rektor 

2 Skriv om med setning (til dømes: reklamens innvirkning på våre kjøpevaner → 

den innverknaden reklamen har på kjøpevanene våre): 

a vitnets framstilling av ulykken 

b avisenes betydning for politikken 

Dobbel bestemming 

– Enkel bestemming: hans bok, mi mor. 

– Dobbel bestemming: boka hans, mora mi 

Skriv denne teksten om frå bokmål til nynorsk: 

I 1996 døde min far. Han ble bare 52 år. Hans død var ikke noe unormalt. Men hans 

siste ønske var det. Han ville bli gravlagt der hans barn, neste generasjon levde, og 

ikke i det landet hans forfedre hadde levd i. Dette er et svært uvanlig valg for mennesker 

i hans innvandrergenerasjon. En stolt pakistaner, gravlagt i norsk jord. Da jeg 

sto og så på at hans kiste ble senket, ble jeg truffet av en sannhet jeg ikke kunne løpe 

fra. For ved min fars grav så jeg ingen røtter. Som et menneske som tar det fellesskapet 

man er dømt til å tilhøre, som en selvfølge, var det som om tiden sto stille. Å stå 

der og ikke se noen røtter. 

(utdrag frå Hjertets migrasjon, av Shabana Rehman. Sjå Panorama, side 459–460) 

Frå engelsk til nynorsk 

Finn norske ord som kan erstatte desse: 

aircondition attachment backup 

booke boom browser 

carport chat chatte 

deadline design dispenser 

eyeliner fastfood feedback 

fighte flip-over foodprocessor 

frisbee gate guts 

hacker headhunte image 

the Internet joystick knowhow 

layout lipgloss mail 

maile matche namedropping 

overhead prime time printe 

printer push-up BH reality-TV


release party research reset 

roller blades scoop server 

skateboard spam spin-off 

spotlight standby stand-in 

stand-up komiker take-away-food team 

trainee trigger walkman 

whiplash workshop World Wide Web 

God dag, mann! 

L: «God dag, mann!» 

F: «Økseskaft» 

L: «Jaså … Hvor langt er det til gjestgiveren?» 

F: «Opp under denne kvisten.» (peker på økseskaftemnet) 

L: (rister på hodet og glaner) «Hvor er kjerringa di, mann?» 

F: «Jeg skulle tjærebre henne for hu ligger på stranda og er sprukken i begge ender.» 

L: «Hvor er datter di?» 

F: «Å, hu står på stallen og er følldiger,» 

L: «Å reis du til, – din tull du er!» 

F: «Ja, det er ikke langt unna; når du kommer opp bakken, så er du der straks.» 

1 Skriv teksten om til nynorsk. 

2 Les opp/spel teksten. 

Historien om Glenn Anton 

Les utdrag frå boka i Panorama på side 383–384. 

Denne teksten er skriven på bokmål med innslag av bergensdialekt. 

1 Finn alle dei nynorskorda som er brukt. 

2 Skriv første halvdel av utdraget om til nynorsk. 

3 Skriv same del om til korrekt bokmål. 

Avisoverskrifter til omsetjing 

(Dagbladet 25. juni 2006) 

1 Mitt vakreste sted … 

Middelhavet frister de fleste. Og akkurat nå er det varmt og godt her i Italia. Hete, 

varmt vann, vakkert sted. Alt er som det skal være om sommeren! 

2 Din nye web-framtid 

Web 2.0 er superrask, og vil gi oss mange nye muligheter 

3 Tysklands sanne ansikt 

Fra Klinsmann-ansettelsen i 2004 har Tysklands største avis, en fotball-keiser og 

andre tunge kritikere lurt på hva laget deres gjør med en amerikansk trener. Det 

gjør de ikke lenger. 

4 Robinho skadet på trening 

5 Agassi legger opp 

6 Ble stoppet på tv – vant i Cannes


Ordlisteøving 

Lage lister med ord som elevane skal slå opp, til dømes: stol, kåpe, søknad, dotter, 

rot, ku, syster, eple, system, museum, pensum, tema, kaste, sykle, syne,dømme, hjelpe, 

fortelje, treffe, bli, seie, drepe, lese, underleg, svart 

1 Kor mange ord klarer du å slå opp på 8 minutt? Ta tida. 

(Kan gjerast vanskelegare ved å oppgi ord som ikkje er oppslagsformer)

Elevtekster 

Elevtekster 119 

Elevtekster er tatt med som eksempler på hvordan noen ulike oppgavetyper kan 

besvares. Dette er gode, men ikke feilfrie tekster, og elevene kan godt bli bedt om å 

vurdere tekstene, for eksempel ved å bruke vurderingsskjema. Tekstene kan fungere 

godt som forbilder for egen skriving fordi de er stort sett er på et nivå som er oppnåelig 

for mange av elevene, samtidig med at tekstene demonstrerer sjangrene godt. 

Vi har også tatt med ulike typer innledninger til elevtekster i forskjellige sjangrer. 

Disse kan være utgangspunkt for diskusjon, for eksempel om hva en god innledning 

er og hvordan teksten kan fange leserens oppmerksomhet og gi lyst til å lese videre. 

Noen av tekstene ligger i sin helhet på Panoramas nettsider. Der finnes også lenker 

til andre nettsteder med store samlinger elevtekster som kan utnyttes i skriveopplæringen. 

Elevtekster: 3 eksempler på timereferat 

■■■■■■ TIMEREFERAT 23. NOVEMBER. NORSKTIME MED VIKAR 

Timen byrja med at Pettersen kom inn døra. Det såg ut som om han vart litt forvirra 

då han kom inn, for der sat folk med lue, og me sat ikkje på plassane våre. Heldigvis 

gjekk det bra. Ord for dagen hadde me ikkje. 

Dei som skulle levere inn stilen, men ikkje hadde han med, klarte å overtale Pettersen 

til at dei heller skulle få levere stilen i neste norsktime. 

Det var mange som lurte på om vi hadde ein utdanna norsklærar som vikar, men 

det fekk ikkje Ole-Kristian heilt med seg, så han lurte på om Pettersen var forlova 

med ein norsklærar. 

Pettersen gav ut eit ark som vi skulle arbeide med mens han gjorde eit lite ærend. 

Klassen såg ein moglegheit til å falla tilbake på barnehagestadiet, dessverre kom han 

raskt tilbake, og det vart heilt stilt i klassen. Det var eit dikt på arket, som vi tolka. 

Pettersen likte veldig godt at vi tolka dikt, så han gav oss like gjerne eit ark til, 

med eit dikt me skulle tolke. Diktet heitte Oppslag i en OBOS-blokk. Til Pettersens 

store glede var det nesten ingen av oss som klarte å tolke diktet med ein gong, så då 

lærte han oss nokre triks om kva me kunne sjå etter når me tolka dikt. Ole-Kristian 

meinte at diktet var «veldig djupt», og det var Pettersen einig i. Ole-Kristian syntest 

at han sjølv var veldig djup også. Det sa ikkje Pettersen noko til. 

Moderne dikt kan innehalde fast rytme, slik som Ja, vi elsker dette landet har, 

medan Jeg ble forgiftet på hvert kjøkken og Jeg henger på loftet liknar vanleg talemåte. 

Det er fritt vers. Forskjellen på fast metrum og fritt vers er: har diktet fast 

trykkmønster, er det fast metrum, viss ikkje er det frie vers. Det er namn på trykkmønster. 

– betyr trykk, u betyr trykklett: -u er troké, u- er jambe, -uu er daktyl, uu- 

er anapest. 

Pettersen gløymde å gi oss lekse 

■■■■■■ TIMEREFERAT 5. SEPTEMBER 

Dobbelttime i norsk med lektor R kan vere ei tøff utfordring, og eg vil utan tvil plassere 

denne timen blant dei tøffaste. 

Læraren starta timen med å dele ut skulebevis, og elevane skulle skrive namnet 

sitt under. Dette skulle vere lett, men det var tydeleg at somme hadde problem med 

det. 

Etter det var det alvorsstund. Heile klassen hadde frykta den, men no var det 

ingen veg utanom. Lesetesten skulle gjennomførast, kosta kva det kosta vil. Eg har


grunn til frykte gjennomsnittsresultatet. For andre gong, og truleg ikkje den siste, 

hadde somme problem med å skrive namnet sitt. 

Etter prøven skulle alle ta fram norskboka og følgje godt med i gjennomgang av 

læreplanen i norsk, for dette var viktig. Så starta læraren å prate om å bli kjent med 

boka, og Chris foreslo å leite etter kule bilde. Utan å kommentere kva Chris kanskje 

meiner er kule bilde, kan eg slå fast at det er ingen kule bilde i norskbøkene, kanskje 

med unntak av side 223 i den gule boka. Læraren skreiv nokre ord på tavla, og vi 

skulle leite i boka etter forklaring på desse orda. Kvifor veit eg ikkje heilt, vi skulle 

kanskje lære å finne fram i nye bøker. Men dei gongane lærarar ber oss om å finne 

fram i boka, er dei alltid nøye med å seie sidetalet. Men kanskje R har andre metodar? 

Kva veit eg? 

Svara kom greitt heilt til ordklassane vart nemnd. Dette som skulle vere barneskulestoff, 

såg ut som nytt for halve klassen. Ny grunn til å frykte resultatet av leseprøva. 

Dette resulterte i at læraren starta eit hurtgkurs i ordklassar og setningsanalyse, 

men dette utvikla seg etter kvart til reine hundepratet med berre hundeeksempel. 

Korleis eg skal tolke dette er eg ikkje sikker på. 

Timen kom til slutt til enden, og lekse til neste gong er å lese side 131–134 og ta 

med ordliste. Klasse 1C hadde bestått dobbel norsktime med R, kanskje ikkje med 

glans, men vi klarte oss. 

■■■■■■ TIMEREFERAT 25. SEPTEMBER 

– I dag hadde Anette ord for dagen. Det var eit dikt av Inger Hagerup. Martha leste 

timereferat frå sist gong. 

– Læraren startar timen med informasjon om elevsamtalen. Vi får også utdelt to 

ark, der det blant anna står korleis vi skal forberede oss til elevsamtalen. 

– Alle elevane får tilbud om ein e-postadresse på skulen. 

– Vi får vite at Magnus vann kryssordkonkurransen, Thomas kom på 2. plass og 

Beate på 3. 

– Etter det går vi gjennom korleis vi skriv ein tekst: språk, oppbygning osv. 

– Lekse til neste norsktime: Sjå på bildet side 18. Skriv tre små tekster om det du 

ser. Demonstrer ein språkfunksjon per tekst. 

Reklameanalyse, annonse for Nestlé Café au 

Chocolat 

■■■■■■ SMÅ ØYEBLIKK AV NYTELSE 

«Små øyeblikk av nytelse.» Denne korte teksten er det første som fanger blikket mitt 

når jeg ser på A/S Nestlés reklameannonse for «Nescafé Café au Chocolat». De fire 

ordene er akkompagnert av et stort bilde at ansiktet til en mann som holder en kaffekopp. 

Han har lukkede øyne og ser fornøyd ut. Dette sammen med den lille teksten 

gjør at man skjønner budskapet i annonsen bare ved hjelp av blikkfanget: Om du 

drikker det samme som han, vil du oppleve et lite øyeblikk av nytelse. Et bilde av 

produktet Café au Chocolat er plassert nederst til høyre, delvis oppå det store bildet. 

Blikket vårt begynner altså på teksten og bildet av mannen, glir videre nedover til 

produktbildet. Man kan ikke unngå å se at det er mer tekst nedenfor, men det blir 

heller frivillig om man vil lese den eller ikke. 

Når leseren har kommet så langt, er det veldig forskjellig hva som vil skje videre. 

Jeg og mange med meg ville bare ha bladd videre. Kanskje er det fordi jeg ikke helt 

er i målgruppen, siden jeg ikke drikker kaffe? Men hva gjør annonsen for å holde på 

interessen og få deg til å lese resten av teksten? Reklamefolk vet at du ikke kjøper


blader og aviser for å lese reklame, derfor finner du sjelden vanskelige reklametekster. 

Denne reklamen er ikke noe unntak. Interesseteksten er skrevet med dobbelt linjeavstand, 

noe som gjør at den virker luftig og lettlest. Den er også kort, og siden 

teksten henvender seg til et «du» hele tiden, føler du at teksten snakker til nettopp 

deg. Dessuten er det to linjer med litt større skrift helt nederst på siden som du 

kanskje leser selv om du ikke leser hele teksten. 

Men selv om du leser en hel annonse, er det ingen garanti for at du kjøper produktet 

i annonsen. Den må inneholde noe mer, noe som åpent eller skjult forteller 

deg hvorfor du skal kjøpe nettopp dette produktet. 

Både bilde og tekst forsøker å overbevise om sammenhengen mellom Café au 

Chocolat og nytelse. «Café au Chocolat er en smaksopplevelse som gjør deg så 

opptatt av nytelsen at du glemmer å tenke», står det. Her argumenteres det altså med 

at drikken smaker godt og at den får deg til å slappe av. Neste setning er «Tankene 

tar fri i det øyeblikket du nyter Café au Chocolat, og hvem trenger ikke en fornyelse 

av og til.» Den siste delen av denne setningen er egentlig et spørsmål, men er ikke 

ledsaget av et spørsmålstegn. Dermed blir den automatisk endret fra spørsmål til en 

fortellende setning. Det blir slått fast at alle trenger fornyelse. Ingen kan vel være 

uenig i det? 

Nestlé-annonsen, som mange andre, spiller på positive konnotasjoner. I teksten 

nederst er det brukt mange positive ord: Kaffen er «fyldig», og sjokoladen er 

«utsøkt» med «herlig, skummende topping». Liker man kaffe og sjokolade, høres jo 

dette ut som en drøm. Helt til slutt står det «God fornyelse». Bildet er også med på å 

appellere til deg om å kjøpe denne fantastiske drikken. Det er ikke en hvilken som 

helst person som er avbildet, men en sympatisk mann som vi ubevisst kanskje ønsker 

å identifisere oss med. Jeg tror den henvender seg mest til ungdom og unge voksne, 

mest de voksne, for de har et mer travelt og stressende liv. Hele reklamen er egentlig 

ganske så fiks. Den er ikke bråkete, men stillferdig, avslappet og uskyldig, slik produktet 

også blir fremstilt. Fargene minner om kaffe og sjokolade. Ordene i teksten 

gir gode asossiasjoner for alle som er lei av stress og mas og drømmer om å slappe 

av. Det hele er vakkert og harmonisk. Om reklamen er overbevisende, er vanskelig å 

si. Personlig har jeg nå sittet og sett på denne reklamen i flere timer, og jeg kunne 

faktisk godt tenke meg en kopp Café au Chocolat. 

Innledninger til skoleartikkel – eleveksempler 

■■■■■■ OPPGAVE: 

Skriv en artikkel, der du drøfter en av påstandene. 

1 Ungdom i dag er bortskjemt, selvopptatte og har materialistiske verdier. 

2 Mye penger gir mer lykke. 

A Historisk innledning 

Ungdom får stadig høre av de eldre at de ikke verdsetter ting. De er bortskjemte 

og selvopptatte! Før i tiden, da de gamle var unge, var det andre tider. 

Bare det å ha nok mat på bordet verdsatte de høyt. De unge i dag derimot 

velter seg i junkfood! I gamledager var Norge et middelklassesamfunn, mens 

nå koser vi oss høyt oppe på listen over verdens beste land å bo i. Når utviklingen 

de siste tiårene har vært såpass drastisk, og vi stadig får mer og mer 

penger mellom fingrene samtidig som tilgangen på luksusvarer er enorm, er 

det ikke rart forbruket vårt øker drastisk. Vi handler merkevarer, sminke, data-


spill, you name it. I flere miljøer blir det krevd visse ting for at ungdommen 

skal være inn, enten det er det nyeste dataspillet, den beste fotballen eller en 

ny Dior-kjole. Ja, før i tiden, da de gamle var unge, var det nok litt andre, mer 

sparsommelige tider … 

B Scenisk, fortellende innledning: 

Det var julaften, og i Granlund gaten var stemningen høy. Kalkunen og ribben 

var satt på bordet og gjestene svinset rundt med hvert sitt glass av den dyreste 

vinen. Under juletreet lå det tett med pakker, både store og små, harde og 

myke. Juletreet var det dyreste, fineste og største familien noensinne hadde 

sett. Med i prisen fulgte det også med kjøring og levering. Barna i familien satt 

med spente, forventningsfulle øyne og kjente på pakkene. Ungdommene 

hadde også stelt seg rundt og betraktet pakkene med glede. Så var det middag, 

og alle satt seg rundt bordet som var så fullt av julemat at det så ut som de kom 

til å ha rester helt framtil påske. Etter noen timer ved bordet der vinglassene 

flittig og regelmessig hadde fått påfyll og magene var fylt opp til halsen, var 

det tid for mer mat. Nå kom julens høydepunkt, i hvert fall syntes barna og de 

litt eldre det var det, nemlig kaffe, kaker og pakkeåpning. De unge stod og 

hoppet av glede rundt juletreet mens de eldre tok plass i sofaen. Også her var 

bordet fullt, kromkaker, pepperkaker, kransekake, sandkaker, sirups snitter og 

pikekyss. 

I mange norske familier, som hos den i Granlundgaten, brukes mye penger 

på hygge og (u)nødvendige gaver … 

C Spørsmålsinnledning 

Penger har alltid vært en stor del av samfunnet vårt. Og i dagens samfunn 

påvirker penger oss kanskje i enda større grad enn før. De fleste avgjørelsene 

vi tar, er avgjørelser basert på eller på grunn av penger. Mange setter likhetstegn 

mellom penger med lykke, men er det tilfelle? Er vi nordmenn lykkeligere 

enn for eksempel cubanerne? Og hvis vi er det, er det pengene og de 

materielle godenes skyld? Mange higer etter mammon, men blir de lykkeligere 

av større lønninger, av gode investeringer, av å tjene på å hyre svarte 

arbeidere istedenfor hvite? Og stopper noen gang pengekarusellen, fordi en 

pengetrøtt sjel sier: Hei, jeg vil av? 

D Definisjonsinnledning 

I denne teksten vil jeg argumentere for at penger gir lykke. Vi lever i et samfunn, 

der penger spiller en stor rolle. Det påvirker oss mer enn vi kanskje 

innser. Likevel vokser ikke lykken proporsjonalt med seddelbunken. Jeg vil 

drøfte i hvor stor grad penger påvirker oss i dagens samfunn. 

– Over står eleveksempler på innledninger. Nærles dem, og vurder dem. Finn først 

positive trekk ved innhold og språk, så vekstpunkt, dvs. forbedringspotensialet i 

dem. 

Innledninger i ulike sjangrer 

1, 2 og 3 kan leses i sin helhet på nettet


■■■■■■ OPPGAVE: SKRIV OM EN INTERESSE DU HAR 

1 Rollespill 

De arkene du holder i hendene dine, inneholder fakta og informasjon om verdens 

mest spennende hobby: Rollespill. Men for å få bort all tvil først, så er ikke denne 

type rollespill det du mest sannsynlig ser for deg: noen reserve-amatører som står 

på en scene og forsøker å etterlikne Shakespeare i et latterlig kostyme hver fredagskveld. 

Nei, dette er snakk om et meget avansert spill for alle over 10 år, med 

god fantasi og innlevingsevne. Rollespill er et spill uten brikker, kort og brett, der 

spillernes fantasi er den viktigste faktoren. Alt som skjer i rollespill foregår inni 

spillernes hode, og de eneste hjelpemidlene er noen spesielle terninger, spesiallaget 

for spillet. Dersom du allerede har sett rollespill, for eksempel på TV, så kan 

jeg berolige med at ikke alle er like sløve som de du mest sannsynlig så der. For 

på TV er alle rollespillere fremstilt som hobbysatanister som sitter i mørke 

lokaler og ruser seg på alt mulig. Men slik er det ikke i virkeligheten. De fleste 

som spiller rollespill både er og ser ut som helt vanlige mennesker, og jeg skal i 

denne teksten forsøke å forklare deg hva rollespill egentlig er. 

2 Astronomi 

– Når leddsetningen kommer først i … Stemmen til læreren er monoton og søvndyssende. 

Men jeg hører ikke mer, for jeg har hoppet ut av vinduet, og nå svever 

jeg over hustakene. Jeg flyr oppover. Akselererer. Skolen blir stadig mindre. 

Mindre og mindre. Snart kan jeg se hele Hordaland under meg. Hele Norge. Så 

hele Europa. Jeg suser oppover som en månerakett. Ut av atmosfæren. Rett forbi 

månen. Utover går ferden. Jeg passerer både Mars og asteroidene. Asteroidene er 

småplaneter som ligger spredt i et belte utenfor Mars. 

Så reiser jeg forbi gasskjempen Jupiter. Den er gigantisk. Tyngdekraften til 

Jupiter drar meg litt ut av kurs, men jeg er snart på rett veg igjen. Jeg kan se Saturn 

med ringene nærme seg. Den er nydelig. Ringene løser seg opp i et hav av store 

isklumper etter hvert som jeg kommer nærmere. 

■■■■■■ OPPGAVE: SKRIV EN TEKST OM LYDER. FRITT VALGT SJANGER 

3 En sabla fin tur 

Klokk, klokk, klokk, klokk, klokk er lyden av en kubjelle. En kubjelle skal henge 

rundt halsen på en ku, og ved å produsere den lyden som jeg nettopp har gjort et 

tappert forsøk på å beskrive, skal den hjelpe til med å holde kyrne i bjellekuens 

flokk samlet. Dette skjer fordi kyr av en eller annen mystisk grunn følger denne 

lyden. 

Den situasjonen som aller først dukker opp i min bevissthet ved lyden av en 

eller flere kubjeller, utspant seg på en meget spesiell telttur, en sommer for noen 

år siden. 

Jeg og en kamerat av meg, som sannsynligvis vil foretrekke å ikke bli nevnt 

med navn i noen av mine stiler, la oss derfor kalle ham herr Drøy, hadde bestemt 

oss ffor virkelig å flytte grensen for hva menneskekroppen kan tåle av fysiske 

anstrengelser, da vi på våre egne bein ville gå over Hamlagrø. 

4 Lyder 

Om jeg ligger helt stille, kan jeg høre at det suser på gangen. Der står fryseboksen. 

Det er en lyd som minner meg på at det er kveld, at alle i huset har falt til ro. 

Lyden er så svak, men likevel så er den der. Plutselig kommer et klikk. Har strømmen 

gått? Stillheten brer seg utover i huset, men brytes brått da en bil kjører forbi. 

Det fins mange lyder. Enkelte liker man ganske godt, andre kan gå en på nervene. 

Men lyder er der vel egentlig bare for å minne oss om at vi er til. Uten lyder 

er det jo dødsstille.


Essay – Paradokset «det dyrisk menneskelige» 

Nansen meiner at friluftslivet fører oss attende til eit meir menneskelig tilvære. Det 

sa han i «Tale for ungdom» i 1921. Det er hans synspunkt. Og for meg verkar det 

umiddelbart heilt på trynet. Friluftslivet minner meg meir om å finne den dyriske sida 

ved mennesket. Ordet friluftsliv forbind eg med det å fryse om natta, vasse i gjørme 

og lyng og brake, og å ete usmakelig og for lite mat. Dette, saman med det å gå i 

dvale og å ha hale, er det aller minst menneskelige eg kan tenkje meg. 

Noko må ha endra seg sidan 1921, tenkjer eg, framleis spontant etter å ha lese 

sitatet frå talen. Er det friluftslivet som har endra seg? I 1921 blei det kanskje rekna 

som friluftsliv å stikke nasen ut gjennom ei opning i veggen og sniffe inn litt frisk 

luft. Eg kan sjå det menneskelige i det; enkelt, raskt og effektivt. 

Men no må eg trekkje inn fornuft og fakta. Skjerp deg, Christoffer, seier eg til 

meg sjølv. Eg veit jo at før i tida var det ikkje så mykje frisk luft der det budde menneske. 

Då heiv dei nemlig alt søppel og dovatn rett ut av vindauga. Like utafor husa 

var der ein grusom stank. Men det var for lenge sidan. I 1921 hadde dei kanskje ordna 

med eit kloakksystem. Det var trass alt etter den industrielle revolusjonen. Men 

stanken hang kanskje i litt enno etter alle dei åra med kloakk rundt huset. Ein måtte 

nok gå lenger for å finne fri luft (frisk luft). 

Nansen gjekk ganske langt, kjem eg på etter å ha skjerpa meg nokre hakk. Han 

har jo gått på ski. Eg har hørt rykte om opptil fleire polar. Der fraus han om natta og 

åt dårlig mat, nett slik som i friluftsliv i dag. Og det er faktisk dette han meiner fører 

oss til eit meir menneskelig tilvære. Dermed er eg tilbake til utgangspunktet. 

Dette kjem til å krevje konsentrasjon. Korleis kan dyriske aktivitetar og omgjevnader 

føre oss attende til eit meir menneskelig tilvære? Det er det vanskelig å fatte. 

Men ofte må ein berre godta at det som er det mest ulogiske er rett. Det har eg allereie 

i mitt korte liv opplevd utallige gongar. Døme på dette er at minus og minus blir 

pluss, vatn (som er det våtaste eg veit) kan tørke ut huda mi, og utføring av usunne 

aktivitetar som røyking, ekstremsportar, kroppslig forfall og enorm alkoholkonsumering 

blir møtt med respekt og beundring. Det er ingen grunn til at friluftsliv skal 

vere noko annleis enn alle desse døma. Min konklusjon blir dermed at friluftslivet tar 

oss attende til eit meir menneskelig tilvære fordi det er det motsette at det som er 

logisk. 

… Nei, no må eg ha sovna att. Eg kan ikkje konkludere med at noko er rett fordi 

det er ulogisk! Tenk korleis det hadde gått til, dersom eg overførte den tenkemåten 

til andre område! Plutselig ville opp ha vore det same som ned, og fram det same som 

attende. Etter kvart kunne det ha blitt normalt for meg å gå til skulen på hendene, 

uansett vér(!) Dette må eg stogge før det breier om seg! For ein gongs skuld må eg 

gå djupare inn i problemstillinga og gjere det ulogiske logisk. 

Det er altså her konflikten tilspissar seg. Korleis kan det dyrisk primitive friluftslivet 

gje eit meir menneskelig tilvære? Eg tenkjer så hardt eg kan, men ingenting med 

meining fell meg inn. Lufta er tjukk som ertesuppe her inne. Eg må ut for å tenkje 

klårare. Ut i frisk luft må eg. 

Eg kler på meg og går ut. Det er kjølig, men klårt. Nysnøen ligg som eit kvitt 

teppe over landskapet, loddent, mjukt over det som i går var ujamne knausar og 

nakne tre. Eg vandrar i eit minutt eller to langs skogkanten. Det tar ikkje lengre tid 

før sivilisasjonen er ute av synsfeltet mitt. Når eg ser bak meg, ser eg berre spora av 

ecco-skoa mine, storleik førtito. Framfor meg finst det ikkje spor, ikkje ei einaste leiesnor 

eller forslag til kor eg skal gå. Det er eg som tar avgjerda heilt åleine. Det kjennest 

bra. 

Idet sola nesten bryt gjennom det tynne, gråblå skylaget, trekkjer eg lufta gjentatte 

gongar heilt ned i lungene og ut att. Landskapet er ljost og aude, og eg tykkjer


det er vent. Med eitt får eg auge på eit stakkarsleg, lite, vinterkledd ekorn. Eg står 

heilt still og følgjer den vesle skapningen med blikket, der han fyk opp og ned trestammene 

på jakt etter mat. Hjernen min gjer eit rykk idet tanken på at ekornet ikkje 

har tid til å stoppe opp og nyte den vakre naturen, streifar meg. I lynande klårleik 

spurtar eg attende den vegen eg kom. Eg følgjer spora mine mot sivilisasjonen og 

skrivepulten for å skrive ned det som nesten har fått hjernen min til å vibrere av tankeverksemd. 

No har eg fått nett like dårleg tid som ekornet. 

Det som er skilnaden på dyr i naturen og menneske i naturen, er at dyra ikkje er 

der frivillig. Frivillig oppleving og nyting av det estetiske er det menneskelige. For 

dyra, til dømes for det vesle ekornet, tyder naturen live eller daude. Dyra stressar 

rundt i skogen for å finne mat, bustad, partnar og alt det andre som vi stressar rundt 

i våre urbane miljø for å finne. Når eit menneske vil kome seg bort frå alt dette kavet, 

er det nettopp ute i naturen det søkjer ro og fred. Og, som eg nett har opplevd sjølv, 

naturen og den friske lufta set i gong det som er det mest menneskelige av alt: tenkinga. 

Naturlige hendingar og omgjevnader gjer tankane klåre og gjer det lettare å 

forstå grunnleggjande samanhengar. Når vi opplever naturen, forstår vi at vi ikkje er 

dyr. 

Endelig forstår eg Fritjof Nansen, og eg er viss på at han ville ha forstått meg. No 

er vi vener att. Medan eg lar gleda over den vellukka bunnsøkjinga mi i problemet 

søkke inn, planlegg eg det nye prosjektet mitt: Ei serviceteneste for dyr som vil finne 

det dyriske i seg; byferie. 

Kåseri – Om byidentitet 

Som dere vet har litteraturen i det seneste tiår dreid seg mye om identitetsproblematikk, 

ja til det gruskrekkeligste, ville en Roald Dahl ha sagt det. Det er «reality», på 

det aller sterkeste iblant – i hallbergske og gryttenske og marsteinske og ørstavikske 

tekster – og gjerne «en dirty realism», som det så vakkert heter. 

Og nå må jeg få bekjenne: Selv strir jeg også med en identitetsproblematikk. Tenk 

det! Jeg er altså fra Larvik, og larviksfolk har problem med å vite hva de skal hete, 

ja, jeg mener – begrepet larviksfolk blir liksom litt for lite spesi og samtidig altfor 

generelt. Inntil nå har jeg trodd at jeg var larvikenser, akkurat som folk fra Molde er 

moldensere og som den bergensmannen jeg er kjæreste med, er bergenser. 

Men så kom altså denne Finn Erik Vinje og rotet det til for meg her en dag i lokalavisen 

for Larvik. Han hadde tilfeldigvis vært på en sykkeltur i distriktet, for flere 

grå hår siden, og en gang da han var litt sprekere enn nå, og under sykkelturene i 

vakre Lågendalen hadde han begynt, språkprofessoren, å interessere seg for hvem 

han omgikkes der nede i kystperledistriktet. Han kom til at vi og altså også jeg 

kanskje var en larvikar. Historisk sett var visst det en egnet betegnelse. Jeg ble ikke 

imponert, heller snarere forvirret. Her går jeg altså rundt og er blitt en larvikar. Om 

jeg trykkforskyver og blir en larvi’kar, får jeg virkelig problemer. Jeg trives bedre 

som larviksjente. 

Noen har prøvd seg med den kraftfulle betegnelsen larviking. Det gir meg helt 

gale assosiasjoner, til vikingtid og mjød og elendighet, og dessuten heter folk i nabokommunen 

gjerne sandefjordinger, med nettopp en slik – ing-endelse, og Sandefjord 

har liksom vi fra Larvik vondt for å menge oss med. Ja, gjennom nedarvet underlegenhet 

i møte med de snobbete og rike hvalfangerne, har vi iblant vært skap-larvikensere. 

Jeg har ellers gode venner fra Arendal, og de er arendalitter. Med den erfaringen 

prøvde jeg meg på en vri inspirert derfra og lurte på om jeg kunne være en larvikitt. 

Man akk nei – vår berømte bergart, gode eksportvare, monumentale stein med


utsøkte krystaller får beholde navnet i fred, selv om det gir gode konnotasjoner. Jeg 

– en larvikitt! – Motvillig må jeg innse at det dessverre blir helt feil. 

Om jeg skrur identitetsproblematikken ytterligere noen skrugjenger til og ser på 

hvor i Larvik jeg kommer fra, hva bydelstilhørighet kan føre til av navn, kan jeg 

kanske få en inderligere geografisk tilhørighet, men ingen skjønner noe av det og da 

er jeg like langt. En fra bydelen Langestrand i Larvik er en soting – der kommer mor 

min fra, og i Byskogen bor byskogrottene – der kommer far min fra, men hva en 

krysning av byskogrotter og sotinger blir, tør jeg ikke en gang tenke på. 

Nå bor jeg på Bygdøy. Heretter kaller jeg meg utflytter fra Larvik. Spør noen hvor 

jeg kommer fra, vurderer jeg spørsmålsstilleren. Iblant svarer jeg: fra Bygdøøøøøø, 

med lang, lang ø, det sier alt om identitet 

Intervju – Dødslek på norske veier 

Det forekommer nesten daglig, råkjøring med livet 

som innsats. Her i dette intervjuet møter vi en av de 

såkalte fartsfantomene. 

Mange mener at de må være gale, de som kjører så fort at det kviner i dekkene. De 

tenker ikke sikkerhet, sier noen. Andre mener at det er for adrenalin-kicket sin skyld 

de gjør det. Jeg har møtt en som virkelig råkjører. Kanskje får vi svar på noen av 

spørsmålene. 

Jeg går opp innkjørselen til huset, og rett rundt hjørnet står det en person. 

– Åhh, helsiken som du kvapp meg no, sier en stemme. (Han er tydeligvis en fyr 

som er på vakt.) Jeg har spurt på forhånd om det var greit at jeg gjorde intervjuet. Det 

var greit på en betingelse, at jeg bare brukte fornavn og sensurerte et eventuelt bilde. 

Selv om det bare er et skole-intervju, kan man aldri være forsiktig. Intervjuobjektet 

mitt heter Rolf. Vi hilser på hverandre, og så starter jeg med spørsmålene mine. 

– Hva slags kjøretøy eier du? 

– Jeg har en vanlig Toyota Corolla 97-modell og en 1200 cc ducati sykkel. Og jeg 

pleier å låne en BMW av en kompis av og til. 

– Pleier du ofte å kappkjøre? 

– Nja, gjør vel egentlig det. Selv om jeg bare er ute og kjører så er det liksom alltid 

et slags kappløp. Om å gjøre å ikke bli forbi kjørt, svarer Rolf. Jeg og noen kompiser 

pleier om kveldene og ha kappløp rundt om i Bergens-området. Vi pleier av og til å 

kjøre til Voss også, men der er veien ganske risikabel fordi det ofte er sivilpurk og 

radarkontroll. 

– Et uforberedt spørsmål: Hvordan unngår du å bli tatt? 

– Nei det er mange måter det. Den ene er kompis til kompis metoden. 

– Hva mener du med det, spør jeg. Rolf tar frem en røyk og fyrer i den. Han tar 

et skikkeleig mannadrag og svarer: – Det er ganske så enkelt, vis det er en jeg kjenner 

som enten blir tatt i fartskontroll eller ser en så sender han en sms eller ringer for å 

spre nyheten rundt, så sender jeg det videre til den jeg syns det måtte angå, til slutt 

vet «alle» det. De fleste har sikkert fått samme beskjeden opptil flere ganger. Det er 

to metoder til som er mye brukt, en av dem er sånn radarvarsling på sms, det er en 

ganske sikker metode, den siste er vel den som er sånn sett dårligst. Vis jeg har lyst 

å kjøre fort men er usikker på strekningen der jeg vet for eksempel at det er ofte kon-


troll så tar jeg å kjører strekningen mange ganger, frem og tilbake helt til jeg er sikker 

på at det ikke er politi der. 

– Hva er det som er dårlig med det? spør jeg. 

Han kubber røyken og sier – For det første så tar det lang tid og koster meg 

bensin, for det andre bruker politiet to minutter til å rigge opp måleutstyret sitt, der 

de ikke var for ti minutter siden er de plutselig, svarer Rolf. 

Rolf finner frem bøte og spyleslange. Han fyrer opp en ny røyk mens han begynner 

og vaske sykkelen. 

– Hvor mange farts bøter har du fått på sykkelen din? 

– Bare en svarer han med et glis rundt munnen. Det var vel for to år siden da jeg 

og noen kompiser var på en liten motorsykkel ferie i Norge at jeg ble tatt. – Hvor fort 

kjørte du? – Ehh, det var ikke så veldig fort, 82 km/h i 70 sonen, jeg følgte bare flyten 

i trafikken. Bilen før meg og kompisen min på sykkel bak meg slapp bot mens jeg … 

ingen nåde. 

Han vasker videre på sykkelen og så sier han stolt – Har du lyst til å ta et bilde av 

meg og sykkelen? jada svarer jeg og finner frem kameraet. 

– Hva er det forteste du har kjørt? 

– ehh, vet vel egentlig ikke tror det nærmer seg 175 km/h en gang, men det var på 

Autobanen i tyskland, jeg digger det «skråe åttetallet», som betyr fri fart. Jeg så ikke 

på speedomenteret, men jeg tror det var noe sånt. 

– Hvordan føltes det å kjøre så fort? 

– Åh du kan bare gjette, sier Rolf mens han drømmer seg bort. 

– Tenker du aldri på sikkerheten til andre mennesker? 

– Jo det gjør jeg, selv om jeg liker og kjøre fort så mener jeg at jeg alltid har kontrollen, 

mener jeg da selv. Med gode sjåfører og gode sykler/biler så går det oftest 

bra. Men jeg tenker jo stadig vekk når jeg ser på nyhetene at enda en person har dødd 

i trafikken. Jeg mener at farten har litt av skylden, men det betyr jo ikke at de skal 

sette farten ned ytterligere, sier Rolf med en tydelig irritert stemme. Det jeg mener 

har mesteparten av skylden er kjøre opplæringen her i Norge. den mener jeg er for 

dårlig. De som dør i en ulykke der en har råkjørt noe så inn i helsiken er jo som oftest 

helt ferske sjåfører. Greit nok at de har akkurat fått bil og førerkort, og de får kjøre 

så fort de vil, men da får de ikke sutre og heller ta konsekvensen av dette. 

– Hva er favoritt sykkelen din? 

– Du ser på den. Du aner ikke hvor mye jeg måtte spare for å få råd til den sykkelen, 

men den var verdt vært eneste øre. Jeg skjønner ikke dem som syns at Harley 

Davidson-syklene er noe tøff. Det høres ut som at den som sitter oppå eter bønner 

døgnet rundt. Ja ja smak og behag, men jeg står fast ved mitt valg. 

Et siste spørsmål: Hva er det som er så gøy med å rett og slett svinkjøre, det blir 

jo forbundet med råning? 

– Det er veldig gøy å kjøre fort, du får det «kicket», en kan kjenne adrenalinet 

bruse igjennom årene. Den herlige følelsen av vinden på kroppen, den evige spenningen. 

(Okey takk for intervjuet, vi snakkes, ha det sier jeg) 

Jeg ser så vidt speilet på sykkelen i det jeg går ut av porten, jeg tenker ved meg selv, 

en sånn sykkel skal jeg ha en gang. 

(Teksten er ikke rettet for skrivefeil.)


Vurderingsskjemaer 

og refleksjonsskjemaer 

Det fins vurderingsskjema til (skole)artikkelen og refleksjonsskjema til sjangrene 

essay og kåseri. Til disse sjangrene fins enten kurs eller punktoppsett med illustrerende 

eksempler i Panorama. 

Vurderingsskjemaet kan enten brukes av læreren, som en vurdering av en tekst, 

eller av eleven, som krysser av for hvordan han har fått til teksten sin – det vil si om 

sjangeren innfris, om relevante virkemiddel (form) er benyttet og om innholdet fungerer. 

Skjemaet leveres inn med teksten. I tillegg til skjemaet, kan elevene gjerne 

reflektere fritt rundt egen skriving, for eksempel på skjemaets bakside. 

Skjemaet skal forstås slik: 

– tydelig vekstpunkt betyr at eleven har besvart «punktet» under middels. Det fins 

tydelige vekstmuligheter/arbeidsoppgaver her. 

– på det jevne betyr at eleven besvart «punktet» middels bra. Mye fungerer, noe kan 

forbedres. 

– mye bra betyr at «punktet» er godt besvart. 

Refleksjonsskjemaer til essay og kåseri kan også enten brukes av elver eller lærer. 

Elevene bruker hele skjemaet (både Greit å sjekke og Typiske virkemiddel for kåseriet/essayet/«Sjangerkrav»), 

og skjemaet leveres inn sammen med teksten. Skjemaene 

kan også være fin støtte i forbindelse med langskrivingsoppgaver på skolen. Om 

lærer bruker skjemaet, fylles bare rubrikkene for Typiske virkemiddel for kåseriet/ 

essayet/«Sjangerkrav» ut. Refleksjonsskjema for novelle brukes på tilsvarende vis. 

Vurderingsskjema for tekster i norsk er ment til bruk for alle typer tekster. Om 

kategoriene tydelig vekstpunkt, på det jevne og mye bra, se beskrivelse over. 

Skjemaer som kopieringsoriginaler: 

Vurderingsskjema for tekster i norsk 

Vurderingsskjema skoleartikkel 

Vurderingsskjema for muntlig framføring 

Vurderingsskjema for argumenterende tale 

Vurderingsskjema/refleksjonsskjema – novelle 

Vurderingsskjema/refleksjonsskjema – essay 

Bildeanalyse 

Tolk bildet

Navn og klasse: 

Vurderingsskjema for tekster i norsk 

Til innhold Tydelig 

vekstpunkt 

1 innledning 

2 hoveddel: stoffutvalg 

3 avslutning 

4 sjangerbeherskelse 

5 engasjement, kreativitet og temperatur 

Struktur, oppsett, orden og lengde: 

6 oppgavenummer og overskrift 

7 lesbar skrift/god font 

8 struktur 

9 avsnittsføring 

10 tekstens lengde 

Form: 

11 setningsdannelse 

12 variasjon på ordnivå 

13 overganger fra avsnitt til avsnitt 

14 og/å 

15 komma 

16 elementære feil på ordnivå 

17 andre ortografiske/gram. feil 

Kopieringsoriginal 

Vurderingsskjemaer og refleksjonsskjemaer 129 

På det 

jevne 

Mye bra


For sidemålstekster! Feil i: Tydelig 

vekstpunkt 

18 substantiv 

19 verb 


21 pronomen, spørreord 

22 adjektiv, adverb 

Kommentar: 


På det 

jevne 

Mye bra

Panorama, fra side 222 

Navn: 

Vurderingsskjema – skoleartikkel 

Innledning Tydelig 

vekstpunkt 

1 Hvilken innledning er valgt? 

Hoveddel: 

2 tema/utdyping 

3 argumenter 

4 djevelens advokat (være både for og mot) 

5 vise til eksempler 

6 styrkemarkører 

7 objektiv, saklig, nøktern 

8 stoffutvalg 

Avslutning: 

9 Hvilken avslutning er valgt? 

Sjangerbeherskelse: 

10 Sjangerbeherskelse 

Struktur, oppsett, orden og lengde: 

11 oppgave og overskrift 

12 strukturering av teksten 

13 avsnittsføring 

14 tekstens lengde 

Kopieringsoriginal – side 1 av 2 


På det 

jevne 

Mye bra


Form: Tydelig 

vekstpunkt 


16 andre ortografiske/gram. feil 

17 variasjon på ordnivå (verb og pronomen) 

18 setningsdannelse/ufullstendige setninger 

19 overganger fra avsnitt til avsnitt 

20 og/å 

21 komma 

Kommentar: 


På det 

jevne 

Mye bra

Vurderingsskjema for muntlig framføring 


Veiledning og evaluering av __________________________________________________ 

Allment: tydelig 

vekstpunkt 

1 innledning, forberedelse av lytterne 

2 evnen til å formidle alene/i gruppe 

3 uavhengighet av manus 

4 bruk av hjelpemiddel 

5 erobring av rommet/formidlingsevne 

Innhold og struktur: 

6 stoffutvalg 

7 struktur i presentasjonen 

8 engasjement, kreativitet 

Form: 

9 mimikk 

10 gestikk 

11 pauser 

12 tempo 

13 artikulasjon 

14 volum, variasjon i stemmebruk 

15 blikkontakt 

16 kroppsspråk 


på det 

jevne 

mye 

bra


Lytteposisjoner: tydelig 

vekstpunkt 

17 bruk av lytteposisjoner: 

Eks. på lytteposisjoner: 

– evaluering (informativt, ekspressivt og/eller 

appellativt) 

– oppsummering (lyttelogg, muntlig gjenfortelling av 

poeng, høydepunkt osv.) 

– spørsmål (oppklarende, utdypende, bekreftende osv.) 

– bekreftende kortrespons 

– ikke-reaksjon 

– non-verbal reaksjon, dvs. bruke kroppsspråket 

– stemningsskapende lyder: klapping, heiarop osv. 

18 Hvordan var lytterne til framførerne? Inntok den 

enkelte lytteposisjoner som var til hjelp i situasjonen 

(både for lytteren selv og for framføreren)? 

på det 

jevne 

mye 

bra 

under middels middels over middels 

Sluttkommentar og karakter: ________________________________________________ 

Kopieringsoriginal – side 2 av 2

Vurderingsskjema for argumenterende tale 

Veiledning og evaluering av 

Formål Tydelig 

vekstpunkt 

1 forandre holdninger 

2 mane til handling 

Argumentene understøttet med 

3 fakta 

4 eksempel 

5 statistikk 

6 ekspertuttalelse 

Taleren viser til 

7 uenighet 

8 behov 

9 felles platform 

10 årsakvirkning 

11 problemløsning 

Disposisjonsmodell 

12 logisk tankerekke 

13 oppregning av argument 

14 problemløsning 

15 bedre alternativ 

Appell til publikums følelser 

16 valg av stoff/materiale 

17 valg av ord og uttrykk 

Sluttkommentar og karakter: 

Kopieringsgrunnlag 


På det 

jevne 

Mye bra


Vurderingsskjemaer og refleksjonsskjemaer 137


Beskriv bildet 

Bildeanalyse 

1 Har bildet tittel, og vet du navnet på fotograf/kunstner? Årstall? 


___________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________ 

2 Motiv: Beskriv hva du ser på bildet. 

___________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________ 

3 Komposisjon: Beskriv plasseringen av motiv i forhold til andre elementer. 

___________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________ 

4 Beskriv linjer og flater i bildet. Komposisjonsprinsipp? 

___________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________ 

5 Beskriv synsvinkel og utsnitt 

___________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________ 

6 Beskriv farger og lys. 

___________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________ 

Kopieringsoriginal


Prosjektrapport – 

en mulig oppskrift 

Forside 

Prosjektrapport – en mulig oppskrift 141 

Kilde: Ullern videregående skole, 2005 

Rapporten skal ha en forside med fag, navn, klasse, dato og tittel. Den bør ikke ha 

sidetall. 

Forord 

Rapporten må ha et forord som for eksempel forteller hvilke personer (gjerne med 

tittel), organisasjoner og bedrifter som har hjulpet med stoff. I tillegg må det stå 

hvem som har veiledet. Til slutt kan en gjerne nevne personer en vil takke. Nederst 

står sted, dato og underskrifter. 

Innholdsfortegnelse 

Som side nummer 2 i rapporten kommer innholdsfortegnelse med sidehenvisninger. 

Innholdsfortegnelsen gjør det lett for leseren å finne fram i rapporten. 

1 Innledning 

I innledningen skal gruppen beskrive problemstilling og hypoteser. Problemstillingen 

skal være formulert som et åpent spørsmål, og være så avgrenset at det er mulig 

å gjennomføre arbeidet innen den tiden som er avsatt. 

Før dere bestemmer dere for hvordan dere skal finne svar på problemstillingen, 

må dere finne ut hva dere tror blir svar på problemstillingen. Slike mulige svar kalles 

hypoteser. 

Et eksempel: 

Problemstilling: Hvorfor drikker «etnisk norsk» ungdom mer alkohol enn 

ungdom som ikke er «etnisk norske»? 

Hypoteser: 

a Vi tror at foreldrene til ungdom som ikke er «etnisk norske» er strengere, 

det vil si at de passer bedre på at barna deres ikke drikker. 

b Vi tror at religionen har mye å si. Muslimer drikker mindre enn kristne. 

2 Fagdel, teoridel 

Prøv gjennom brosjyrer, bøker, aviser, leksikon, Internett osv. å finne teori og bakgrunnsmateriale 

som kan belyse og gi svar på problemstillingen. Lærebøkene bør 

være en viktig kilde. Oppgi alltid kildene du har hentet stoffet fra. 

I fagdelen skal dere skrive sammendrag i egne ord fra de kildene dere mener 

beskriver viktig teori og de kildene som dere henter argumentasjon fra. Dette skal 

være en informativ tekst.


■■■■■■ KILDEHENVISNINGER 

I hele rapporten må dere være veldig nøye med å oppgi hvor dere har hentet teori fra 

og vise klart hvilke påstander som ikke er deres. Kilder kan henvises til på flere måter 

i teksten, se under: 

1 I følge Aftenposten 30.01.04, side 4 blir det påstått at elever i norske ungdomsskoler 

drikker mer alkohol enn før … 

2 Oppgi kilde og sidehenvisning i parentes bak påstanden: Elever i norsk skole 

drikker mer alkohol enn før (Aftenposten 30.01.04 side 4) 

3 Bruk fotnote: Elever i norsk skole drikker mer alkohol enn før 1 

4 Kilde hentet fra internett skal henvises til med dato og en fullstendig, nøyaktig 

adresse: (30.01.04:http://www.aftenposten.no/nyheter/articleID=734 988) 

3 Datadel (Den er ikke alltid med i et prosjekt.) 

Noen prosjekter er avhengige av å samle inn datamateriale (tall), som skal drøftes i 

kapitlet kalt «Drøfting». Med datamateriale tenker vi som regel på offentlig statistikk, 

resultater fra egne intervjuer, egne tellinger/målinger, spørreundersøkelser og 

laboratorieforsøk. 

Det kan være viktig å få intervjuskjemaer og spørreundersøkelser godkjent av 

veileder før de foretas. Skjema til spørreundersøkelsen og intervjuguiden skal alltid 

følge som vedlegg til rapporten. Datainnsamlingen må ikke bli for stor. Husk at 

materialet skal bearbeides! 

4 Drøfting 

Dette er en viktig del av oppgaven. Det er viktig ikke å bestemme seg for en konklusjon 

før dere har diskutert hva dere har funnet ut. Mens teori og datadel kun skal være 

informative tekster, skal dere i dette kapittelet diskutere for og imot (artikkelsjanger) 

og ha egne meninger om det dere har funnet ut, dvs. være mer ekspressive. 

Kanskje kan disse spørsmålene være til hjelp? 

– Er det mulig å trekke en konklusjon, eller må det ytterligere undersøkelser til for 

å si noe sikkert? 

– Stemmer teoridelen med datadelen? 

– Hvordan stemmer hypotesen, som ble satt opp før undersøkelsen, med det dere 

har funnet ut? 

– Er det feilkilder en bør ta i betraktning? 

– Er det andre intervjuer eller andre spørsmål som burde vært stilt for å få undersøkelsen 

bedre? 

– Er det andre kilder som burde vært brukt? 

5 Kildekritikk 

For å sikre at konklusjonen dere kommer framtil er troverdig, må dere forsøke å analysere 

kildene dere har brukt. Kildenes avsendere kan være svært ulike. Forsøker 

kilden å påvirke deg i en bestemt retning, eller innehar den nøytral informasjon? 

Dette vil avgjøre hvorvidt informasjonen du bruker i rapporten er «objektiv». For at 

rapportens konklusjon skal være troverdig, må dere altså passe på å bruke flere kilder 

med ulike oppfatninger i de tilfellene der kildene har som formål å påvirke! 

I dette kapittelet skal dere evaluere de viktigste kildene dere har brukt. Bruk skjemaet 

for kildekritikk, og legg dette ved som vedlegg til rapporten. 

1 Artikkel: Aftenposten 30.01.04 side 4 (Gå inn på «sett inn» i verktøylinjen og velg fotnote)


Husk at hovedspørsmålet du skal svare på er: Gir hovedkildene deres troverdig 

informasjon, slik at de er pålitelige og kan brukes i en konklusjon i rapporten? 

Skjema for bildekritikk, se side xxx. 

6 Konklusjon 

Konklusjonen må være et svar på problemstillingen. Hadde vi rett, eller tok vi feil? 

Husk at det er ikke et mål i seg selv å ha rett, det viktigste er at dere viser refleksjon 

i forhold til egen problemstilling. 

Det som avgjør om oppbyggingen av rapporten er god, er at alle deler må henge 

sammen. Den som leser, må kunne se en rød tråd gjennom alle «delene». Teori og/ 

eller datadel må brukes i drøftingen, der dere diskuterer for og imot). Dere skal konkludere 

helt til slutt, og denne konklusjonen skal stemme med drøftingen. 

Du behøver ikke være skråsikker i konklusjonen. Husk – det er ikke sikkert at 

dere har kommet til et entydig svar! 

Litteraturliste – kildehenvisning 

Listen skal være så nøyaktig at veileder skal kunne gå til kilden og kontrollere det 

dere har skrevet. Ved bruk av Internett må du oppgi nøyaktige og fullstendige adresser. 

Vedlegg 

Legg ved skjema(er) for kildekritikk, der dere bruker andre kilder enn leksikon og 

lærebøker. 

Intervjuskjema eller spørreskjema er det vanligste i denne delen. Det kan også 

være aktuelt å lage tabeller som viser hele tallmaterialet du har samlet inn. Spesielle 

tabeller, diagrammer eller figurer kan også være aktuelle å legge ved som vedlegg.


Rapport – et eksempel på en innholdsfortegnelse: 

Forside 

Forord 

Innholdsfortegnelse med sidehenvisninger 

1 Innledning 

1.1 Problemformulering med hypotese 

1.2 Begrunnelse for valg av tema 

1.3 Avgrensning av oppgaven 

1.4 Definisjon av ord og uttrykk 

2 

3 Teoridel, fagdel 

1.1 … 

1.2 … 

4 Datadel 

1.3 … 

1.4 … 

5 Drøfting 

1.5 … 

1.6 … 

6 Kildekritikk 

7 Konklusjon 

Vedlegg: 

Litteraturliste 

Skjema for kildekritikk 

Spørreundersøkelse – skjema 

Fullstendige resultater/innsamling av datamateriale (statistikk)


Rapport 

– en smørbrødliste for utformingen av den 

– Forsiden skal ha fag, navn, klasse, dato og tittel. Tittel skal ha store typer. 

– Innholdsfortegnelsen skal ha henvisninger til sider i rapporten 

– Det skal være topptekst med gruppemedlemmenes navn 

– Det skal være bunntekst med sidenummer 

– Skriftstørrelse skal være 12, og linjeavstanden 1,5 

– Hvert nye hovedpunkt (hele nummer: 1, 2 osv.) skal starte på ny side, alle andre 

punkter skal følge rett etter hverandre i dokumentet 

– Inneholder rapporten bilder, utregninger fra Excel, diagrammer etc., limes dette 

inn ved hjelp av programmer, som Word, Excel osv 

– Overskrifter og innhold skrives og nummereres etter følgende standard: 

NB! Se spesielt på hvordan overskriftene skal ha ulike formater mht. bokstavstørrelse 

og fet/understreket: 

1 INNLEDNING (STORE BOKSTAVER, fet type) 

1.1 Problemstilling (Små, fete bokstaver) 

1.2 Hypoteser 

1.2.1 Hypotese 1: … (Små bokstaver med understreking) 

1.2.2 Hypotese 2: … 

Rapport – noen tips til språkføringen i den 

1 Teksten i rapporten skal skrives med fullstendige setninger, og språket skal være 

så presist som mulig. 

2 Gruppen skal begrunne meninger og valg. 

3 Gruppen drøfter ved å se flere sider av en sak. Referer gjerne til de diskusjonene 

gruppen har hatt, før dere forteller hvilken konklusjon dere kom fram til. 

4 Gruppen bruker faguttrykk i rapporten. Dere må vise av sammenhengen at dere 

forstår hva begrepene betyr. 

Rapport 

– et forslag til vurdering av gruppeprosess 

■■■■■■ HOLDNINGER TIL HVERANDRE 

– Alle gruppemedlemmer skal alle kunne si sin mening og bli hørt 

– Alle gruppemedlemmer skal oppleve at de er med og bestemmer noe 

– Alle forsøker å ha en positiv holdning til de andre i gruppen 

– Arbeidsfordelingen er rettferdig 

■■■■■■ FREMDRIFT I ARBEIDET 

– Elevene setter opp en fremdriftsplan i begynnelsen av prosjektet med en klar 

arbeidsfordeling og med realistiske tidsfrister 

– Gruppen holder tidsfrister (både frister dere har gitt dere selv og de fristene dere 

får av veileder) 

– Alle på gruppen er informert til enhver tid om hva de andre holder på med, og om 

gruppens planer 

– Gruppen fordeler arbeidet jevnt på alle medlemmene


■■■■■■ VEILEDNING 

– Alle på gruppen møter til veiledning 

– Alle på gruppen møter forberedt til veiledning med egne spørsmål 

– Gruppen har egne mål med samtalen (Hva vil vi ha hjelp til av veileder?) 

– Gruppen diskuterer veiledningen i etterkant. 

■■■■■■ LÆREPLAN 

– Alle i gruppen når læreplanens mål 

Rapporten – en fremføring av den 

Hva gjør en forstilling god? Under kommer noen tips: 

■■■■■■ FREMFØRING 

– Snakk høyt og tydelig og i et rolig tempo 

– Ha øyekontakt med publikum 

– Vær kreativ. Få fram budskapet på en morsom, interessant eller underholdende 

måte 

– Bruk stikkordsmanus. Ikke les opp! 

– Samarbeid under presentasjonen. Ikke la hver og en ha egne opptredener i opptredenen. 

– Fordel oppgavene dere imellom 

– Ha lytteposisjoner i salen og følg opp disse i etterkant av presentasjonen. Les om 

lytteposisjoner i Panorama, side 21 

■■■■■■ OPPBYGGING AV INNHOLD 

– Forestillingen har en innledning som forteller oss hva vi skal få høre 

– Forestillingen illustrerer de viktige resultatene gruppen har funnet i sitt arbeid/i 

rapporten 

– Forestillingen viser at gruppen når læreplanmålene 

– Delene i forestillingen kommer i logisk rekkefølge 

– Forestillingen avsluttes med en oppsummering/konklusjon/refleksjon 

■■■■■■ HVIS GRUPPEN BRUKER POWERPOINT SOM VERKTØY 

– Virkemidler (animasjoner osv.) gruppen bruker, forsterker budskapet 

– Bilder/figurer/modeller er passende og tydeliggjør innholdet 

– Teksten er kort og beskrivende. Dere forklarer lysarkene muntlig, og dere har mer 

tilleggsinformasjon. 

– Gruppen benytter «manus»-funksjonen i PowerPoint 

Vurderingsmal for muntlig 

Bruk gjerne Panoramas vurderingsskjema for muntlig fremføring. Det er kopieringsoriginal 

side xxx i lærerens ressursperm.

FREMDRIFTSPLAN 

Rapport – eksempel på fremdriftsplan 

Kontaktinformasjon: (gruppemedlemmenes mobil- eller telefonnumre) 

Hypotese/problemstilling: 

Gruppedeltakere (og klasse): 

Veileder: 

Kilder: (personer som skal intervjues, spørreskjema, nettsider, bøker etc) 

Veiledningstider: Gruppemøtetider: 


Prosjektrapport – en mulig oppskrift 147


Arbeidsoppgaver: Ferdig dato: Utføres av: 




Rapport – om logg 

Alle gruppemedlemmene leverer hver sin logg. Denne tas med i prosessvurderingen. 

■■■■■■ HVA ER LOGG? 

Ordet logg er hentet fra skipsfart, der loggen var et trestykke brukt som farts- og distansemåler 

på skip. Data fra slike målinger ble brukt i en loggbok. Ordet loggbok er 

senere overtatt av pedagoger i skriveopplæringen, og det du skriver i en loggbok 

(skrivebok) kalles logg. 

Du kjenner kanskje også ordet logg fra bruk av Internett? Klikker du på logg på 

verktøylinjen, får du opp de stedene på Internett du har besøkt. Det som er felles for 

de tre områdene nevnt ovenfor, skipsfart, skriving og surfing på nettet, er reisen. 

Både skriving og surfing på Internett kan i likhet med skipsfart oppfattes som en 

reise. I loggen gjør du rede for det som skjer (eller har skjedd) under reisen, dvs.: 

– du skriver om planleggingen av reisen/prosjektet (mål, avtaler, tidsfrister …) 

– du skriver om alt som skjer på reisen/prosjektet (uforutsette hendelser, valg, overraskelser, 

input, uoverensstemmelser, gleder …) 

– du reflekterer over hvordan reisen ble/hvordan prosjektrapporten til slutt ble 

seende ut (kritiserer din egen rapport, evaluerer den, reflekterer rundt det du har 

lært, vekstpunkt) 

■■■■■■ VELG ENTEN 1 ELLER 2: 

1 Logg som et uformelt brev 

Du skal skrive et personlig brev til læreren din om løst og fast i forhold til prosjektet. 

Du kan for eksempel skrive om: 

– engasjementet ditt i og interessen for prosjektet 

– gruppesammensetningen 

– fordelingen av arbeidsoppgaver 

– hva du tror du kan bidra med og hva du tror de andre gruppemedlemmenes 

styrker og evt. svakheter er 

NB! Det forekommer vanligvis spørsmål til veileder som hun skal forsøke å svare 

på i veiledningssamtalen. Du kan sammenligne denne loggen med prat og diskusjon 

underveis på reisen! 

2 Evalueringslogg 

I denne loggen skal du skrive om nytten og gleden – eller frustrasjonene – over 

prosjektet. 

– Du kan sammenlikne denne loggen med en evaluering/oppsummering av 

reisen/prosjektet. Kan du anbefale den/det til andre? Ville du gjort det på ny? 

Her skal du fortelle veileder om din opplevelse av reisen/prosjektet – både underveis 

og ved reisens slutt.



Vurdering av prosjekt 

Rapport – vurdering 

Gruppenr./navn: Tema/Problemstilling: 

Presentasjon (33 %) 

Prosess (33 %) 

Faglig innhold (33 %) 

Vurdering Karakter 

Samlet vurdering: X 


X 

X 

X

Lese og læringsstrategi-skjemaer 153 

Lese og læringsstrategi-skjemaer


Styrkenotat 

Lese og læringsstrategi-skjemaer 155


Tokolonnenotat 

Nøkkelord/hovedpoeng Forklaring/detaljer 

Påstand Bevis/argument 

Problem 

Kopieringsoriginal

Tittel 

Forfatter 

Innledning: 

Hvem 

Hva 

Hvor 

Når 

Hvordan 

Hoveddelen begynner 

Konflikten trappes opp 

Vendepunkt? 

Slutten: 

Hva, hvor, når 

Hvordan 

Tokolonnenotat – novelle 


Lese og læringsstrategi-skjemaer 157


Trekolonnenotat 

Nøkkelord Forklaring Eksempel 

Autoral forteller 

Personal forteller 

Innvendig 

Utvendig 

Allvitende forteller 

Kopieringsoriginal

Diverse kopieringsoriginaler 

Skjema til «Test deg selv» 

Planer 

– Årsplan 

– Elevmedvirkning og tilpasset opplæring 

– Eksempel på utfylt årsplan 

– Periodeplan 

Andre skjemaer, tekster og transparenter 

– Skjema for utfylling av substantiver 

– Skjema for utfylling av verb 

– God hukommelse (en fortelling) 

– Virkemiddelspill 

– Rollespill på flyplassen 

– Muntlig øvelse til instruksjonsverb 

– Tegneserie av Olav Hagen 

– Transparenter 

Diverse kopieringsoriginaler 159


Emne Antall 

oppgaver 

tema og budskap 

alfabetet 

ordbok 

ordklasser 

setningsanalyse 

og eller å 

ordforråd 

virkemidler/tolkning 

svensk og dansk 

rettskriving 

Skjema til «Test-deg-selv» 

Antall 

rette svar 

Konklusjon/refleksjon: 

(kan godt, litt, lite, lett/vanskelig, liker/liker mindre, 

osv) 


Emne Antall 

oppgaver 

tegnsetting 

nynorsk 

bokmål 

sjanger 

språkhistorie 

Dette bør jeg jobbe mer med: 

Dette kan jeg godt: 

Antall 

rette svar 

Diverse kopieringsoriginaler 161 

Konklusjon/refleksjon: 

(kan godt, litt, lite, lett/vanskelig, liker/liker mindre, 

osv) 



Årsplan 

Fag: __________________________________ Lærer: ________________________________ 

Merknader 

Vurderingsform/ 

vurderingskriterier 

Lærestoff/læremidler Arbeidsmåter/organisering 

av læringsarbeidet 

Spesielt vektlagte 

hovedmomenter/kompe- 

tansemål (Tema/emner) 

Hovedområder i 

læreplanen/kompetansemål 

Kopieringsoriginal

Elevmedvirkning og tilpasset opplæring 

Elevmedvirkning i planarbeidet Individuelle/differensierte opplegg 


Kopieringsoriginal


Årsplan 

Fag: Norsk, vg1 __________________________________ Lærer: ____________________________________ 

6 Merknader 

5 Vurderingsform/ 


3 Lærestoff/læremidler 4 Arbeidsmåter/organisering 

av 

læringsarbeidet 

2 Spesielt vektlagte 

hovedmomenter/kompetansemål 

(Tema/emner) 

1 Tidsplan 



Husk frist for når bøkene skal 

være kjøpt. 

Vurderingskriterier utdypes 

og konkretiseres på 

periodeplaner: 

Arbeidsmåter utdypes og 

konkretiseres på 

periodeplaner. 

Lærestoff som brukes hele 

året: 

Tidsplanen justeres i 

april/mai. 

Om periodeplaner: 

Månedene august./september 

er i regelen periodeplan 1, 

oktober er periodeplan 2 osv. 

Røskeland (mfl.): Panorama, 

Norsk vg1, Gyldendal 2006. 

Panoramas nettside: 

www.gyldendal.no/panorama 

Mål spesifiseres. 

Elevene vil bli vurdert underveis 

(formativt) og avslutningsvis 

(summativt). (Jf. KO6 om 

vurdering.) 

Et eks. på en vurderingsform er 

foredrag, forberedt tale 

Læreplanen i norsk: 

http://skolenettet.no/upload/23 

750/norsk.pdf 

Mål (utover det som står i punkt 

1) tydeliggjøres kunnskapsmål, 

ferdighetsmål, (holdningsmål og 

affektive mål) 

på periodeplaner. 

Vurderingskriterer: Taleren: 

faglig innhold, blikkontakt og 

stemme. 

Lytterne: Evaluering av 

lytteposisjoner 

Annet: Aktuelle tekster hentet 

fra aviser, romaner, nettsider, 

elev-tekster og oppslagsverk 

Husk test! 

Ingen vurdering. Pulsen på 

klassen tas. 

Informasjonsøkt: samtale. 

Småskriving: skriveoppvarming 

og portrettintervju 

Se Panoramas ressursperm for 

forslag til opplegg. 

Første økt: presentere faget 

(fagplan, lærebok), bli kjentaktiviteter, 

muntlig og skriftlig 

trening. Kapittel 2, Basis 

august 

Første og andre økt. 

Muntlig trening: samtale. 

Timereferat innføres. 

Egenevaluering. Skriv 3–5 

vekstpunkter (arb.oppg.) som 

individuelt bør forbedres. Test 

Panorama bok og nett Individuelt arbeid, veiledning av 

lærer og medelev, oppgaveløsning 

på papir og nett 

august/september Kapittel 1 Test deg selv. 

Diagnostisering av elevgruppen 

– brukes som en test eller 

arbeidsoppgaver. 


6 Merknader 



3 Lærestoff/læremidler 4 Arbeidsmåter/organisering 

av 




(Tema/emner) 

1 Tidsplan 



Høstferie 

Innlevering av innledninger 

Panorama: Se forslag til 

utvelgelse fra kapittel i 

ressursperm. 

Kapittel 2 Basis: tale, lytte, lese 

og skrive, blant annet: 

opplesning og lytteposisjoner, 

førlesning, skriveoppvarming og 

innledninger til artikkel. 

september 

Tekstproduksjon på skolen 

med karakter, bokmål, uke 

39. 

Tekst på skolen 

Tilbakemelding på muntlig 

opplesning 

Opplesning (for eksempel bruke 

toergrupper, der en er oppleser 

og en er regissør eller 

fortellerstol) Filming for å 

studere elevens muntlighet? 

Mål: Skriftlige og muntlige 

tekster. Se Panorama, side 15. 

Skriftlig arenatrening: 

oppvarming, friskrivning 

Langlekse: Appelsinpiken av 

Jostein Gaarder. 

Undersøkelser og rapport 

Aktuelt nyhetsstoff Øve på lytteposisjoner 

Hvis tid: kapittel 11, Det 

flerspråklige Norge 

Mål: Språk og kultur i endring. 

Se Panorama, side 281 

Selvevaluering med vekstpunkt 

VØL, begrepskart, samtale, 

foredrag, oppgaveløsning, 

rollespill 

Tekst med karakter 

Flere skriftlige småtekster 

skal skrives. En skriftlig test 

innleveres. Elevene velger 

kriterier for tekst 

Lærerforedrag, dialog i 

toergruppe. 

Appelsinpiken/roman 

Kapittel 3 Kommunikasjon og 

språkfunksjon 

september/oktober 

Skriving: bruksanvisning. 

Se studiehefte i ressursperm og 

på nett 

Kapittel 8 Sjangrer. Hva er en 

sjanger? Skjønnlitterære 

sjangrer generelt, roman 

spesielt 

Mål: Muntlige tekster. Skriftlige 

tekster. Sammensatte tekster. 

Rollelesning, samtale 

skriving – deltrening, spill: Add 

one out, begrepskart, ikt, 

bokkafè. (Det leses på skolen 

og drikkes te – som på «kafè»). 

Se Panorama, side 58, 144, 

side 15 

Kapittel 2 Basis: 

Forespeilinger/prediksjoner 

2 minutters foredrag med 

karakter 

Appelsinpiken fortsetter 

oktober/november 


Muntlig karakter på foredrag 

Gruppearbeid, foredrag, 

muntlige og skriftlige øvelser, 

korte lekinspirerte, 

dramaøvelser. 

Kapittel 6 Virkemidler i skrift og 

tale 


tekster. Sammensatte tekster. 




6 Merknader 



3 Lærestoff/læremidler 4 rbeidsmåter/organisering 

av 




(Tema/emner) 

1 Tidsplan 



Juleferie fra _____ 

«Heldagsprøve»/skriving på 

skolen? 

Kapittel 2 Basis – få utvalgte 

emner 

november/desember 

Dato for terminslutt 

__________ 

Kreativ skriving, ikt, nærlesing 

og tolking, tokolonnenotat, 

muntlige øvelser i grupper 

(Kapittel 11, Det flerspråklige 

Norge) 


tekster. Språk og kultur i 

endring. Sammensatte tekster. 

Kapittel 8: Sjangrer: epikk, 

novelle 

Se Panorama, side 15, 281, 

144, 64 

Kapittel 4, Bildekunnskap 

Gruppearbeid, film Vurderingsform velges av 

eleven 

Norsk film: Uno? 

Kapittel 7, Sammensatte tekster 

januar/februar 

Nett og ulike reklamer. 

Bilde og tekst, film, reklame og 

nettsted 

Mål: Sammensatte tekster. 

Skriftlige tekster. Muntlige 


endring. 


Norskprøve 

Smart læring: Sammenlikne to 

størrelser, lesetrening, 

oppgaveløsning, rollelesning 

Dagligdagse eksempler fra 

aviser eller fra forfattere? 

Kapittel 12 Grammatiske 

særtrekk ved norsk språk 

februar/mars 

Mål: Språk og kultur i endring 

Kapittel 9, Norrønt og moderne 

norsk 

Se Panorama, side 293, 256 

Teaterbesøk 

Rollelesning, ikt, bokkafè Vurderingsform velges av 

eleven 

Kapittel 8 Sjangrer: (epikk 

myter, folkediktning og novelle), 

lyrikk og drama 

mars/april 

Kapittel 6 Virkemidler i skrift og 

tale, noe repetisjon. 




endring. 

Se Panorama, side 145, 87 


6 Merknader 



3 Lærestoff/læremidler 4 Arbeidsmåter/ 

organisering av 




(Tema/emner) 

1 Tidsplan 



Forfatterbesøk 

Tekst leveres inn. 

Skriving i par, muntlig trening, 

foredrag 

(Kapittel 8, Sjangrer: (epikk og 

lyrikk, drama) 

april/mai 

En del av et kåseri opptres med 

muntlig. 

Kapittel 8 Sjanger: artikkel og 

kåseri/essay 




endring. 

Kapittel 5 Argumentasjon 

Se Panorama side 145, 76 

Elevene må lage en oversikt 

over hvilket stoff de vil arbeide 

med og hvordan 

Oppsummeringsprøve/ 

vurderingsform velges av 

eleven 

Kapittel 10 De nordiske 

språkene 

mai/juni 

Mål: Språk og kultur i endring 

Kapittel 13 Språklig variasjon 

Mål er ellers avhengig av 

elevvalg 

Frivillig fordypning, emner fra 

boka. 

Repetisjon 

Elevene får utlevert fyldige periodeplaner. 

Sidemålsundervisning holdes gjennomgående hele året. (For dem som har nynorsk som sidemål fins det kurs i ressurspermen.) 

Elevene medvirker i noe av planarbeidet. Innenfor enkelte temaer velger de tekster og oppgaver. De er også med på å utarbeide vurderingskriterier. 

Det vil være differensiert undervisning, men dette vil i den grad det er mulig, komme til uttrykk på periodeplaner. 


Smart læring, studieteknikk vil ikke undervises i som egen disiplin, men arbeides med innenfor hver bolk gjennom hele undervisningsåret. 

Denne årsplanen er et førsteutkast. Den vil måtte revideres i samarbeid med elevene gjennom hele året. 

___________________________ ___________________________________________ 

Sted, dato Underskrift 



Klasse ________________________ 

1 Emne(r): 

Periodeplan 1, Norsk vg1 

2 Norskverk: Røskeland (m.fl): Panorama, Gyldendal 2006 

Nett: www.gyldendal.no/panorama 

Annet materiale: 

3 Leseliste: 

4 Kompetansemål: 

5 Målene for perioden, 

mer spesifikt avkodet: 

6 Arbeidsmetoder: 

7 Vurderingsform(er): 

Panorama kapittel ________________________________________________ 

sider ___________________________________________________________ 

Timenotater/utleverte oversikter/aktuelle sider på nett 

Kopieringsoriginal

Timeoversikt/lekseplan: 

Dato: Norskøktens innhold: Lekse: (Merk at leksen er til 

datoen i kolonnen den står.) 


Husk! 



Skjema for utfylling av substantiver 

ein sykkel sykkelen syklar syklane 


Skjema for utfylling av verb 

Å ønskje ønskjer ønskte har ønskt 




God hukommelse (en fortelling) 

Det var regntid. De høstet kornet sitt. 

To brødre var på vei til marken sin for å 

så hirse. 

Så var tørketiden over, og det ble regntid 

igjen. 

Den eldste gikk først. Og en dag var brødrene igjen på vei mot 

marken for å så hirse. 

Så kom den yngste, på hodet bar han en 

kurv med såkorn. 

Mens de gikk der på stien, stanset den 

yngste plutselig opp og sa: – det er søtt! 

Deretter fortsatte brødrene til marken. – Hva? 

De sådde hirsefrøene, dager og uker gikk, 

kornet vokste, de vatnet marken, de lukte, 

og etter hvert ble det tid til å høste. 


De passerte det stedet der den yngste 

hadde stoppet opp året før. 

Da spurte den eldste: 

– Honning! svarte den yngste

Virkemiddelspill 

Ironi Den bokstavelige meningen er motsatt av 

den uttalte meningen 

Metafor Språklig bilde, sammenligning uten 

«som» 

Besjeling Ting, dyr og planter får menneskelige 

egenskaper 

Personifikasjon Et abstrakt begrep får menneskelige 

egenskaper 

Sammenligning Bruker «som» til å knytte sammen to 

ulike størrelser 

Gjentakelse Repetisjon av lyd, ord, tema eller andre 

komponenter 



Jeg skal bli ingeniør. Det er derfor jeg 

studerer litteraturhistorie. 

DU er mitt lys i mørket 

«Myggen synger/danser gjennom luften» 

«Du skal vara med meg du, sa dauen.» 

«Min kjærest er som en rovedderkopp» 

«Jeg ser på de gråblå skyer. Jeg ser på 

den blodrøde sol» 

Ordspill Lek med ord/ny vri på gammelt uttrykk Rødbete og den store stygge ulven 

Evfemisme «Skjønnskriving»/formildende språkbruk Han har gått bort/forlatt denne verden 

Overdrivelse Språket brukes til å tøye 

sannhetsgehalten i det som sies. 

Jeg er så sulten at jeg kunne spise en 

hest.


Underdrivelse Nedtonende språklig effekt Det var litt ergerlig at noen stjal bilen min 

Ekspressivt språk Har fokus på sender. Personlig 

språkbruk. 

Informativt språk Har fokus på teksten. formidler objektiv 

informasjon. 

Appellativt språk Har fokus på en mottaker. Har som mål å 

overbevise. 

Allitterasjon Bokstavrim der lik konsonant eller ulik 

vokal gir lydlig effekt 

Allusjon Referanser til andre kjente tekster i vår 

kultur. 


Nyromantikken er min personlige 

favorittperiode. 

Perioden vi kaller nyromantikken varte fra 

1890–1900. 

Les om nyromantikken, – det kommer du 

ikke til å angre på! 

«Vreid var ving – tor da han vakna og sin 

hammer han sakna» 

«Ja vi elsker også dette landet» 

Kontrast Motsetning i språk eller innhold «Ja før du mister din krones guld da er 

jeg muld» 

Spissformulering Når noe settes på spissen – mild 

overdrivelse. 

Retorisk spørsmål Spørsmål der sender ikke forventer noe 

svar 

«Det er typisk norsk å være god» 

Kan vi være bekjent av at folk lever på 

gaten i ett av verdens rikeste land? 

Kilde: Mette Moe, Ullern videregående skole, 2006


Rollekort 1 – instruks: 

Dere er fire personer, som står igjen som de siste i kø i avgangshallen på flyplassen på 

Gardermoen. 

Dere fastslår, til stor overraskelse og fortvilelse, at det bare er én plass igjen på neste 

avgang. Det går ingen senere fly! 

Du skal nå argumentere for å få den siste plassen. 

Se på rollekortet, og forbered deg nøye på argumentene. 

Du er 25 år. På flyplassen i Guatemala venter forloveren din på deg. Du har allerede 

blitt forsinket flere ganger i biltrafikken. Kommer du ikke av gårde med dette flyet, må 

bryllupet ditt forskyves. Du skal mellomlande i Stockholm. Flere innbudte gjester 

venter allerede. Hva skjer om du ikke kommer dit? 

*-----------------------------------* 




Gardermoen. 





Du er 18 år. På reisen har du med deg et lite barn. Det er tre måneder gammelt. Barnet, 

som er svært, svært sykt, må øyeblikkelig til Stockholm, der det skal behandles. 

Kommer det dit, blir det forhåpentligvis reddet! For sykehuset i Oslo kan vel ikke hjelpe 

like bra? Og hvorfor blir det ikke fraktet i helikopter? 

*-------------------------------------* 







Gardermoen. 

Dere fastslår, til stor overraskelse og fortvilelse, at det bare er en plass igjen på neste 




Du er 28 år. Du er vitne i en straffesak. Saken er en av de største i Sveiges historie. Det 

handler om heleri, mye penger og kanskje stoff. Du kan redde den hovedmistenkte med 

dine utsagn. For han er ikke innblandet – i alle fall ikke på den måten politiet tror. Du 

kan dessuten hjelpe dem med å spore opp de mistenkte som, du har hørt fra sikre kilder, 

forlater Sverige i natt. 

*--------------------------------------* 




Gardermoen. 




Se på rollekortet og forbered deg nøye på argumentene. 

Du er en popmusiker på 25 år. Du er svært kjent. Du har et spilleoppdrag i Stockholm i 

kveld: en konsert. Inntektene skal gå til sultne barn i Afrika. Pengene vil redde mange 

der. Billettene har vært dyre. I tillegg sliter du med et dårlig rykte og vil derfor nødig 

trekke deg. Dessuten venter 20 000 ville fans … 


Muntlig øvelse til instruksjonsverb 

A Grei ut om sebraers intelligens K Drøft i hvilken grad plastisk kirurgi er 

fornuftig 

B Kommenter inntrykket av byen/stedet du 

bor 

C Drøft om det bør være aldersgrense for å stå 

på ski i Hemsedal 

D Vurder om det er fornuftig å lære å skrive 

artikkel i norsk 

L Vurder om elefanter er ålreite dyr 

M Grei ut om Fremskrittspartiet 


N Kommenter jenters håndvesker og gutters 

lommerusk 

E Grei ut om Oslo eller en annen storby O Drøft om en bør innføre skoleuniformer i 

Norge 

F Kommenter utelivet i byen/på stedet der du 

bor 

P Vurder om norsk film er god 

G Drøft om Oslo bør ha kontainere i havnen Q Grei ut om hvordan en skifter hjul på en bil 

H Vurder tilbudet for 16-åringer R Kommenter Bush (utsagn eller handlinger) 

I Grei ut om straffemetoder og dødsstraff S Drøft om tegneserier er litteratur 

J Kommenter en aktuell nyhet T Vurder om det burde vært mer 

kroppsøvingstimer på skolen. 

Kopieringsoriginal




Transparenter 

Transparenter 181


Transparenter 183


Transparenter 185


Transparenter 187


Transparenter 189


Transparenter 191


Transparenter 193

Panorama - KKPorsgrunnvgs

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?