6. Bogstad og Peder Anker - næringsutvikling og ... - Norges Bank
6. Bogstad og Peder Anker - næringsutvikling og ... - Norges Bank 6. Bogstad og Peder Anker - næringsutvikling og ... - Norges Bank
KAPITTEL 6 BOGSTAD OG PEDER ANKER - NÆRINGSUTVIKLING OG INVESTERINGER sagbruk som l˚a i Lysakervassdraget m˚atte han f˚a transportert tømmeret dit. Mulighetene for ˚a f˚a til dette var begrenset. Et alternativ var ˚a fløte tømmeret ned Drammensvassdraget, og f˚a det sk˚aret der. Men dette var ikke en reell løsning fordi Anker visste at skjæringsbetingelsene der ville bli d˚arlige, særlig fordi han var i konflikt med flere av medlemmene av Bragernes-patrisiatet som følge av en konflikt om anleggelsen av Drammensbrua i ˚ar 1800. Broforbindelsen var ikke ønsket av eliten p˚a Bragernes-siden av byen. Hesteskyss ble ogs˚a vurdert, men ville ogs˚a blitt dyrt og tidkrevende. Utfordringen var derfor ˚a f˚a transportert tømmeret fra Tyrifjorden og opp p˚a Nordmarksplat˚aet for ˚a kunne f˚a det fløtet til sagene i Lysakervassdraget. Løsningen ble den s˚akalte “kjerraten i ˚Asa”. Dette tømmertransportstystemet, som ble anlagt i bygda ˚Asa innerst i Steinsfjorden i ˚arene 1805-09, var et gigantisk pionérprosjekt. Tømmeret ble trukket opp p˚a Nordmarksplat˚aet motstrøms ved hjelp 11 enkeltkjerrater. Begrepet kjerrat kommer av det tyske Kehr-Rad (vendehjul), og det bestod av et stort drivhjul p˚a ˚atte meter i diameter og et mindre støttehjul samt selve evighetslenken som forbandt disse hjulene. Tømmeret ble hektet p˚a lenken og dratt oppover, og mellom hver slik kjerrat stod tømmerkarer og hektet tømmer over p˚a neste kjerrat. For ˚a f˚a tegnet og anlagt dette vidunderet hadde Peder Anker benyttet sine svenske kontakter i Gøteborg-eliten og de ansvarlige for byggingen av Göta kanal. Samuel Bagge het mannen Peder Anker fikk hentet til Østlandet for ˚a anlegge kjerraten, og prosjektet ble derfor et av flere eksempler p˚a teknologioverføring fra Sverige som skjedde i Ankers regi i disse ˚arene. P˚a Bærums Verk hadde flere svenske fagfolk tatt arbeid og bidratt til effektivisering av bergverksdriften. Dessverre fant investeringen og byggingen sted i en tid hvor konjunkturene allerede hadde snudd i negativ retning. Prøvedriften p˚a kjerraten i ˚Asa ble utført i samme ˚ar hvor handelseliten i Christia- nia ble utsatt for det største angrepet p˚a deres levebrød. I 1807 angrep England København og det s˚akalte fl˚ateranet ble utført. Kong Frederik VIs krigserklæring mot England som resultat av alliansen med Napoleon førte til at nøytralitetshandelen var brutt og kapervirksomhet satte inn ogs˚a mot norske skip. Engelske handelshus nektet ˚a skrive ut veksler som tidligere og helvete var løs. Kjerraten kom først i ordinær drift fra 1809, men var da et dyrt og tungdrevet produksjonsmiddel i en konjunkturmessig virkelighet som gjorde at investeringen ikke lønte seg. Kjerraten i ˚Asa var unik og viser hvor kreative man kunne være i en førindustriell setting n˚ar man hadde midler og hjernekraft til det. Kjerraten ble av samtiden vurdert som den største enkeltinvesteringen i Norden og ble værende i drift frem til 1849-50, ut hele Peder Ankers svigersønn Grev Wedels levetid. 6.7 Oppsummering B˚ade masovnen p˚a Fossum og kjerraten i ˚Asa viser noe om betingelsene og de begrensede mulighetene for næringsutvikling som eksisterte i det førindustrielle Norge innenfor eneveldet Danmark/Norge. Hvilke paralleller kan man se til v˚are dager? Foruten at statlig forvaltning har stor makt og var relativt velutviklet p˚a den tiden, er det mulig ˚a peke 100 NORGES BANKS SKRIFTSERIE NR. 37
p˚a følgende paralleller til ettertanke: • Investeringer er risikable og krever stor innsats ved statlig deltakelse. Eksemplene viser at inve- steringer blir mest vellykkede n˚ar man har relevante pressmidler og operative nettverk, men at det ikke bare er suksesshistorier. • Sterk internasjonal orientering. Handelseliten i Christiania var svært godt informert om øvrig euro- peisk handel og dets utvikling, og var nødt til ˚a være internasjonalt orientert for ˚a være konkur- ransedyktige. Men det var ikke en tilstrekkelig forutsetning for ˚a drive vellykket handel. • R˚avareavhengighet og fokus p˚a primærnæringer er p˚afallende. Eksport av trelast og jern var bære- Kilder bjelker for handelspatrisiatet. Med fl˚ateranet 1807 begynte en ustabil nedgangspriode som kulmi- nerte i de store konkursene som slo ut handelseliten i Christiania rundt 1820. Privatarkiv 3 “Anker”, pakke 6 “Familie Brev til Carsten Anker” (fra blant andre Bernt, Jess og Peder Anker), Riksarkivet, Kringsj˚a (hvorav noe er gjengitt i “Ankeriana” i: Historiske samlinger II (utgitt av Den norske historiske kildeskriftkommision). Kristiania 1907). Brev fra Peder Anker til Kreditkassen, Brev fra Kredittkassen til Peder Anker, Uttalelser fra Bergamt, Oberbergamt og stiftamtmann om Peder Ankers sak til Kredittkassen, vedtaksprotokoller fra Kreditt- kassen (i perioden 1792-94), Finansarkiver nr 418, Den kongelige Credit Casse (Kredittkassen) 1786- (1797) -1816, Riksarkivet, København. Brev fra Peder Anker til Kronprins Frederik 22. juni 1793, Familien Schimmelmanns privatarkiv, Riks- arkivet i Danmark. Rapporter fra stiftamtmann Frederik Moltke og overhoffrettsassessor Frederik Julius Kaas til hoffmarskalk Johan von Bülow 1791-1793, i: Daae, Ludvig, Af Geheimeraad Johan von Bülows Papirer, 1864. Bibliografi Braudel, Fernand, Civilization & Capitalism 15th-18th Century, vol II: The Wheels of Commerce. Lon- don 1981. Collett, Alf, Familien Collett og Christianialiv i gamle Dage. Kristiania, 1915. Daae, Ludvig, Det gamle Christiania. Kristiania 1891. TILBAKEBLIKK P ˚A NORSK PENGEHISTORIE 101 BOGSTAD G ˚ARD 7. JUNI 2005
- Page 1 and 2: B˚ard Frydenlund 1 KAPITTEL 6 Bogs
- Page 3 and 4: norske statsminister i Stockholm i
- Page 5 and 6: og jernverkene i Hakadal og Moss sa
- Page 7: ville, herom, og om den gandske Sag
p˚a følgende paralleller til ettertanke:<br />
• Investeringer er risikable <strong>og</strong> krever stor innsats ved statlig deltakelse. Eksemplene viser at inve-<br />
steringer blir mest vellykkede n˚ar man har relevante pressmidler <strong>og</strong> operative nettverk, men at det<br />
ikke bare er suksesshistorier.<br />
• Sterk internasjonal orientering. Handelseliten i Christiania var svært godt informert om øvrig euro-<br />
peisk handel <strong>og</strong> dets utvikling, <strong>og</strong> var nødt til ˚a være internasjonalt orientert for ˚a være konkur-<br />
ransedyktige. Men det var ikke en tilstrekkelig forutsetning for ˚a drive vellykket handel.<br />
• R˚avareavhengighet <strong>og</strong> fokus p˚a primærnæringer er p˚afallende. Eksport av trelast <strong>og</strong> jern var bære-<br />
Kilder<br />
bjelker for handelspatrisiatet. Med fl˚ateranet 1807 begynte en ustabil nedgangspriode som kulmi-<br />
nerte i de store konkursene som slo ut handelseliten i Christiania rundt 1820.<br />
Privatarkiv 3 “<strong>Anker</strong>”, pakke 6 “Familie Brev til Carsten <strong>Anker</strong>” (fra blant andre Bernt, Jess <strong>og</strong> <strong>Peder</strong><br />
<strong>Anker</strong>), Riksarkivet, Kringsj˚a (hvorav noe er gjengitt i “<strong>Anker</strong>iana” i: Historiske samlinger II (utgitt av<br />
Den norske historiske kildeskriftkommision). Kristiania 1907).<br />
Brev fra <strong>Peder</strong> <strong>Anker</strong> til Kreditkassen, Brev fra Kredittkassen til <strong>Peder</strong> <strong>Anker</strong>, Uttalelser fra Bergamt,<br />
Oberbergamt <strong>og</strong> stiftamtmann om <strong>Peder</strong> <strong>Anker</strong>s sak til Kredittkassen, vedtaksprotokoller fra Kreditt-<br />
kassen (i perioden 1792-94), Finansarkiver nr 418, Den kongelige Credit Casse (Kredittkassen) 1786-<br />
(1797) -1816, Riksarkivet, København.<br />
Brev fra <strong>Peder</strong> <strong>Anker</strong> til Kronprins Frederik 22. juni 1793, Familien Schimmelmanns privatarkiv, Riks-<br />
arkivet i Danmark.<br />
Rapporter fra stiftamtmann Frederik Moltke <strong>og</strong> overhoffrettsassessor Frederik Julius Kaas til hoffmarskalk<br />
Johan von Bülow 1791-1793, i: Daae, Ludvig, Af Geheimeraad Johan von Bülows Papirer, 1864.<br />
Bibli<strong>og</strong>rafi<br />
Braudel, Fernand, Civilization & Capitalism 15th-18th Century, vol II: The Wheels of Commerce. Lon-<br />
don 1981.<br />
Collett, Alf, Familien Collett <strong>og</strong> Christianialiv i gamle Dage. Kristiania, 1915.<br />
Daae, Ludvig, Det gamle Christiania. Kristiania 1891.<br />
TILBAKEBLIKK P ˚A NORSK PENGEHISTORIE 101<br />
BOGSTAD G ˚ARD 7. JUNI 2005
Change language