6. Bogstad og Peder Anker - næringsutvikling og ... - Norges Bank

KAPITTEL 6 BOGSTAD OG PEDER ANKER - NÆRINGSUTVIKLING OG INVESTERINGER
sagbruk som l˚a i Lysakervassdraget m˚atte han f˚a transportert tømmeret dit. Mulighetene for ˚a f˚a til dette
var begrenset. Et alternativ var ˚a fløte tømmeret ned Drammensvassdraget, og f˚a det sk˚aret der. Men
dette var ikke en reell løsning fordi Anker visste at skjæringsbetingelsene der ville bli d˚arlige, særlig
fordi han var i konflikt med flere av medlemmene av Bragernes-patrisiatet som følge av en konflikt om
anleggelsen av Drammensbrua i ˚ar 1800. Broforbindelsen var ikke ønsket av eliten p˚a Bragernes-siden
av byen. Hesteskyss ble ogs˚a vurdert, men ville ogs˚a blitt dyrt og tidkrevende. Utfordringen var derfor ˚a
f˚a transportert tømmeret fra Tyrifjorden og opp p˚a Nordmarksplat˚aet for ˚a kunne f˚a det fløtet til sagene
i Lysakervassdraget. Løsningen ble den s˚akalte “kjerraten i ˚Asa”. Dette tømmertransportstystemet, som
ble anlagt i bygda ˚Asa innerst i Steinsfjorden i ˚arene 1805-09, var et gigantisk pionérprosjekt. Tømmeret
ble trukket opp p˚a Nordmarksplat˚aet motstrøms ved hjelp 11 enkeltkjerrater. Begrepet kjerrat kommer
av det tyske Kehr-Rad (vendehjul), og det bestod av et stort drivhjul p˚a ˚atte meter i diameter og et mindre
støttehjul samt selve evighetslenken som forbandt disse hjulene. Tømmeret ble hektet p˚a lenken og dratt
oppover, og mellom hver slik kjerrat stod tømmerkarer og hektet tømmer over p˚a neste kjerrat. For ˚a f˚a
tegnet og anlagt dette vidunderet hadde Peder Anker benyttet sine svenske kontakter i Gøteborg-eliten
og de ansvarlige for byggingen av Göta kanal. Samuel Bagge het mannen Peder Anker fikk hentet til
Østlandet for ˚a anlegge kjerraten, og prosjektet ble derfor et av flere eksempler p˚a teknologioverføring
fra Sverige som skjedde i Ankers regi i disse ˚arene. P˚a Bærums Verk hadde flere svenske fagfolk tatt
arbeid og bidratt til effektivisering av bergverksdriften.
Dessverre fant investeringen og byggingen sted i en tid hvor konjunkturene allerede hadde snudd
i negativ retning. Prøvedriften p˚a kjerraten i ˚Asa ble utført i samme ˚ar hvor handelseliten i Christia-
nia ble utsatt for det største angrepet p˚a deres levebrød. I 1807 angrep England København og det
s˚akalte fl˚ateranet ble utført. Kong Frederik VIs krigserklæring mot England som resultat av alliansen
med Napoleon førte til at nøytralitetshandelen var brutt og kapervirksomhet satte inn ogs˚a mot norske
skip. Engelske handelshus nektet ˚a skrive ut veksler som tidligere og helvete var løs. Kjerraten kom
først i ordinær drift fra 1809, men var da et dyrt og tungdrevet produksjonsmiddel i en konjunkturmessig
virkelighet som gjorde at investeringen ikke lønte seg.
Kjerraten i ˚Asa var unik og viser hvor kreative man kunne være i en førindustriell setting n˚ar man
hadde midler og hjernekraft til det. Kjerraten ble av samtiden vurdert som den største enkeltinvesteringen
i Norden og ble værende i drift frem til 1849-50, ut hele Peder Ankers svigersønn Grev Wedels levetid.
6.7 Oppsummering
B˚ade masovnen p˚a Fossum og kjerraten i ˚Asa viser noe om betingelsene og de begrensede mulighetene
for næringsutvikling som eksisterte i det førindustrielle Norge innenfor eneveldet Danmark/Norge. Hvilke
paralleller kan man se til v˚are dager?
Foruten at statlig forvaltning har stor makt og var relativt velutviklet p˚a den tiden, er det mulig ˚a peke
100 NORGES BANKS SKRIFTSERIE NR. 37