6. Bogstad og Peder Anker - næringsutvikling og ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

KAPITTEL 6 BOGSTAD OG PEDER ANKER - NÆRINGSUTVIKLING OG INVESTERINGER vel konsumpsjonsinntektene, tollinntektene og matrikkelskatten samlet inn for hele Østlandet, og alle de øvrige lokale kassene i Norge var regnskapspliktige overfor Zahlkassen. Pengebeholdningen ble gjerne l˚ant ut til venner og bekjente av zahlkassereren, og det kanskje overraskende er at dette i overveiende grad var en akseptert praksis. S˚a lenge kassereren hadde balanse ved ˚arets slutt eller kunne greie ˚a oppn˚a balanse, ble ikke vedkommende straffet p˚a noe som helst m˚ate for denne praksisen. Praksisen sier litt om de umoderne trekk som preget datidens forvaltning, den aksepterte sammenblanding av den offentlige og private sfære. Et par navn bør nevnes i denne sammenheng: Peder Holter, som var zahlkasserer inntil sin død i 1786, var dessuten blant de ledende tømmereksportørene i landet. 2 Han tok opp flere lokale l˚an, men greide ˚a komme i balanse. En som ikke kom i balanse var Holters etterfølger, Jacob Juel, som i likhet med Holter drev tømmerhandel parallelt med embetsførselen. Da rentekammeret, alts˚a finansde- partementet i datidens København, slo alarm overfor Juels embetsførsel, viste det seg etter hvert at det var snakk om en kassemangel p˚a om lag 500 000 riksdaler, en enorm sum. Han ble fengslet i 1784, men greide ˚a rømme til Sverige hvor han fortsatte som handelsagent for flere handelshus i Christiania. En annen instans Peder Anker var involvert i, og som sier noe om datidens trekk i økonomien, var Christiania Tømmerdireksjon. Dette var et samarbeidsorgan for de tømmerhandlende i Christiania særlig i ti˚arene fra 1790 til rett etter 1814. Francis Sejersted har beskrevet dette i sitt verk Fra Linderud til Eidsvold Værk. Denne tømmerdireksjonen hadde som form˚al ˚a blant annet drive prissamarbeid til beste for de som drev utenrikshandel i Christiania. Og det er nærliggende ˚a si at s˚a vel Peder Anker, Bernt Anker, Haagen Mathiesen p˚a Linderud og andre ville ha blitt anmeldt for kartellvirksomhet i v˚are dagers juridiske virkelighet. Prissamarbeidet kan allikevel sies ˚a være et nødvendig onde i datidens merkantilis- tiske virkelighet. Handelsfrihet eksisterte ikke og eliten i Christiania hadde flere utfordringer ved ˚a være en del av det dansk-norske eneveldet. Utflagging var naturlig nok ikke et alternativ i et slikt autokratisk system. 6.4 Handelselitenes rolle for handelskapitalismens utvikling Handelselitene stod for den reelle økonomiske utviklingen. Disse f˚a personene som drev utenrikshandel i byene med privilegier fra sentralmakten, drev ogs˚a frem handelskapitalismens utvikling i det førindustrielle samfunn. Det var noen særtrekk ved handelseliten: • Langsiktig familiestrategi: Giftem˚alstrategi, godssamling og moderasjon ved eiendomsskifte berget familiens virksomhet gjennom kritiske faser. Peder Ankers datter giftet seg med grev Wedel, og dette førte Ankers gods sammen med Jarlsbergsgodset. • Sammensatt drift: Tømmereksport, bergverks- og godsdrift, gjerne med et embete i tillegg, ga flere ben ˚a st˚a p˚a, noe som sikret overlevelse i trange tider. Peder Anker drev for eksempel Bærums Verk 2 I følge personalhistorikeren Bernt Moe skal Peder Holter s˚a tidlig som i 1772 ha anbefalt Peder Anker ˚a søke denne stillingen, men Holter fortsatte som zahlkasserer i lang tid etter dette. 96 NORGES BANKS SKRIFTSERIE NR. 37
og jernverkene i Hakadal og Moss samtidig som han drev en omfattende tømmereksportvirksomhet og drift av Bogstadgodset. Anker var innehaver av flere embeter og ble adlet. • Utfordringene ved ˚a investere: Tidens teknologiske niv˚a og manglende finansfasiliteter begrenset investeringsmulighetene. Investeringene fordelte seg i hovedsak p˚a handel, produksjon, styrking av finansvesenet og infrastruktur. Ekstra problematisk ble dette i Christiania. P˚a grunn av manglende muligheter til ˚a drive næringsutvikling (ikke eget bankvesen, lite kassevirksomhet og ingen børs), ble investeringene grovt sett orientert mot to felt av samfunnet: 1) ˚a føre midlene tilbake til primærnæringene i den r˚avareorienterte produksjonen og 2) luksusforbruk (paleene og godsene med interiører, overd˚adige selskapeligheter og høyt personlig forbruk). For Peder Ankers del er kjerraten i ˚Asa og eksperimenteringen med jordbruksprodukter eksempler p˚a pkt 1), og utbyggin- gen av Bogstad i ˚arene 1775-1800 viser luksusforbruket. 6.5 Masovnen p˚a Fossum og Den kongelige kredittkassen – “Hjelp” fra det offentlige Som generalveiintendant hadde Anker blitt r˚adført av regjeringen i København til ˚a søke støtte for opp- byggingen av veinettet i Gudbrandsdalen av en relativt nyopprettet finansinstitusjon - Den kongelige kredittkasse. Denne ble opprettet i august 1786 med hensikt ˚a kunne stimulere den produserende sektor, b˚ade til nye forsøk og til støtte for eksisterende produksjon. Vi kan nesten si at den var et barn av sin tid, ved at hovedform˚alet var tuftet p˚a opplysningstidens fremskrittstro hvor det teknologiske fremskrittet var sentralt. Hovedomr˚adene som skulle gis støtte var hovedsakelig primærnæringene og i kildene ser vi at det i overveiende grad var slik at Danmark og hertugdømmene Slesvig og Holstein fikk støtte til jord- bruket, mens norske søknader fikk støtte til bergverksdriften. Her som i de fleste andre sentralt-initierte finansielle tiltak i Danmark-Norge ble Norge forfordelt til fordel for sjællandske og jyske godseiere. Av drøyt 1 600 000 riksdaler som ble fordelt gikk knappe 400 000 av disse til prosjekter i Norge. Peder Anker hadde alts˚a blitt r˚adet til ˚a søke ekstrakassen om midler til veiutbedringen, og siden han etter hvert fikk ytterligere informasjon om hvem som satt i kassedireksjonen, og om rutinene i forhold til søkeprosessen, s˚a han mulighetene til ˚a søke samme kasse om l˚an til egne private bedrifter. Op- plysningene fikk han av sin førnevnte fetter Carsten som p˚a dette tidspunktet satt i Kommersekollegiet, et datidens Nærings- og handelsdepartement. Den videre prosessen sier mye om den æreskodeksen som eksisterte i samtiden. Etter et svært grovt overslag og estimat hvor han først ønsket ˚a l˚ane 100 000 riksdaler, sendte Peder Anker en søknad om ˚a f˚a l˚ane 50 000 riksdaler til ˚a opprette en masovn ved Bogstadvannet som et ledd i ˚a effektivisere jernverksdriften, som et tillegg til den allerede eksisterende masovnen ved Bærum verk, som for øvrig var Norges første. Den innsendte søknaden ble deretter behørig behandlet i kredittkassedireksjonen og TILBAKEBLIKK P ˚A NORSK PENGEHISTORIE 97 BOGSTAD G ˚ARD 7. JUNI 2005
Page 1 and 2: B˚ard Frydenlund 1 KAPITTEL 6 Bogs
Page 3: norske statsminister i Stockholm i
Page 7 and 8: ville, herom, og om den gandske Sag
Page 9 and 10: p˚a følgende paralleller til ette

6. Bogstad og Peder Anker - næringsutvikling og ... - Norges Bank

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?