6. Bogstad og Peder Anker - næringsutvikling og ... - Norges Bank

KAPITTEL 6 BOGSTAD OG PEDER ANKER - NÆRINGSUTVIKLING OG INVESTERINGER
vel konsumpsjonsinntektene, tollinntektene og matrikkelskatten samlet inn for hele Østlandet, og alle de
øvrige lokale kassene i Norge var regnskapspliktige overfor Zahlkassen. Pengebeholdningen ble gjerne
l˚ant ut til venner og bekjente av zahlkassereren, og det kanskje overraskende er at dette i overveiende
grad var en akseptert praksis. S˚a lenge kassereren hadde balanse ved ˚arets slutt eller kunne greie ˚a oppn˚a
balanse, ble ikke vedkommende straffet p˚a noe som helst m˚ate for denne praksisen. Praksisen sier litt om
de umoderne trekk som preget datidens forvaltning, den aksepterte sammenblanding av den offentlige
og private sfære. Et par navn bør nevnes i denne sammenheng: Peder Holter, som var zahlkasserer inntil
sin død i 1786, var dessuten blant de ledende tømmereksportørene i landet. 2 Han tok opp flere lokale
l˚an, men greide ˚a komme i balanse. En som ikke kom i balanse var Holters etterfølger, Jacob Juel, som
i likhet med Holter drev tømmerhandel parallelt med embetsførselen. Da rentekammeret, alts˚a finansde-
partementet i datidens København, slo alarm overfor Juels embetsførsel, viste det seg etter hvert at det
var snakk om en kassemangel p˚a om lag 500 000 riksdaler, en enorm sum. Han ble fengslet i 1784, men
greide ˚a rømme til Sverige hvor han fortsatte som handelsagent for flere handelshus i Christiania.
En annen instans Peder Anker var involvert i, og som sier noe om datidens trekk i økonomien, var
Christiania Tømmerdireksjon. Dette var et samarbeidsorgan for de tømmerhandlende i Christiania særlig
i ti˚arene fra 1790 til rett etter 1814. Francis Sejersted har beskrevet dette i sitt verk Fra Linderud til
Eidsvold Værk. Denne tømmerdireksjonen hadde som form˚al ˚a blant annet drive prissamarbeid til beste
for de som drev utenrikshandel i Christiania. Og det er nærliggende ˚a si at s˚a vel Peder Anker, Bernt
Anker, Haagen Mathiesen p˚a Linderud og andre ville ha blitt anmeldt for kartellvirksomhet i v˚are dagers
juridiske virkelighet. Prissamarbeidet kan allikevel sies ˚a være et nødvendig onde i datidens merkantilis-
tiske virkelighet. Handelsfrihet eksisterte ikke og eliten i Christiania hadde flere utfordringer ved ˚a være
en del av det dansk-norske eneveldet. Utflagging var naturlig nok ikke et alternativ i et slikt autokratisk
system.
6.4 Handelselitenes rolle for handelskapitalismens utvikling
Handelselitene stod for den reelle økonomiske utviklingen. Disse f˚a personene som drev utenrikshan-
del i byene med privilegier fra sentralmakten, drev ogs˚a frem handelskapitalismens utvikling i det
førindustrielle samfunn. Det var noen særtrekk ved handelseliten:
• Langsiktig familiestrategi: Giftem˚alstrategi, godssamling og moderasjon ved eiendomsskifte berget
familiens virksomhet gjennom kritiske faser. Peder Ankers datter giftet seg med grev Wedel, og
dette førte Ankers gods sammen med Jarlsbergsgodset.
• Sammensatt drift: Tømmereksport, bergverks- og godsdrift, gjerne med et embete i tillegg, ga flere
ben ˚a st˚a p˚a, noe som sikret overlevelse i trange tider. Peder Anker drev for eksempel Bærums Verk
2 I følge personalhistorikeren Bernt Moe skal Peder Holter s˚a tidlig som i 1772 ha anbefalt Peder Anker ˚a søke denne stillingen,
men Holter fortsatte som zahlkasserer i lang tid etter dette.
96 NORGES BANKS SKRIFTSERIE NR. 37