6. Bogstad og Peder Anker - næringsutvikling og ... - Norges Bank
6. Bogstad og Peder Anker - næringsutvikling og ... - Norges Bank
6. Bogstad og Peder Anker - næringsutvikling og ... - Norges Bank
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
norske statsminister i Stockholm i den svensk-norske unionen etter 1814. Han forble i denne stillingen<br />
i ˚atte ˚ar <strong>og</strong> hadde stor innvirkning p˚a utformingen av dette viktige relasjonsorienterte embetet mellom<br />
svensk kongemakt <strong>og</strong> norsk stortingsmakt. Han fratr˚adte embetet i 1822, samme ˚ar som svigersønnen<br />
grev Wedel fratr˚adte finansministerposten, etter flere uenigheter med Carl Johan. <strong>Peder</strong> <strong>Anker</strong> døde to ˚ar<br />
etter p˚a <strong>B<strong>og</strong>stad</strong>.<br />
<strong>Peder</strong> <strong>Anker</strong> var embetsmann <strong>og</strong> kjøpmann i brorparten av sin levetid. Dette var en akseptert kombi-<br />
nasjon innen enevoldstiden. Næringsgrunnlaget for den eliten <strong>Anker</strong> var en del av, var utførsel av r˚avarer,<br />
hovedsakelig tømmer <strong>og</strong> jern. De s˚akalte sagbrukspriviliegiene gjorde at inntektene p˚a tømmereksporten<br />
fra østlandsregionen ble sterkt konsentrert p˚a f˚a familier innenfor Christiania-eliten. B˚ade sk<strong>og</strong>somr˚ader<br />
<strong>og</strong> produksjonsapparat var samlet p˚a f˚a hender. For ˚a f˚a dette gjennomført var det nødvendig med gode<br />
handelskontakter, særlig i London som ble den vesentligste importhavnen for Christiania-eliten i ti˚arene<br />
forut for 1814. Norskorienterte firmaer i London som Wolff <strong>og</strong> Dorville, hadde norske ansatte, for ek-<br />
sempel unge sønner av trelasteksportører i Christiania, som hadde læretid i disse firmaene i London. En<br />
annen viktig forutsetning var ˚a ha gode forbindelser med statsmakten i alle dens manifestasjoner. Særlig<br />
viktig var det ˚a ha gode kontakter nær kongens hoff <strong>og</strong> i de kongelige kollegier eller regjeringskamre i<br />
København. For <strong>Peder</strong> <strong>Anker</strong> <strong>og</strong> <strong>Anker</strong>familien spilte fetteren Carsten en vesentlig rolle som formidler<br />
<strong>og</strong> forhandler med statsmakten i en rekke saker. Han ble jo mer kjent som vertskap for grunnlovsfor-<br />
samlingen p˚a Eidsvoll i 1814. Carsten <strong>Anker</strong> m˚atte begi seg til mange regjeringskontorer for ˚a tale sine<br />
familiemedlemmers sak eller innhente informasjon, hvorvidt det gjaldt innsendte søknader, utnevnelser,<br />
anklager, rykter eller annet. Dette handelsnettverket med sine parallelle vennskapsrelasjoner ble derfor<br />
sett p˚a med skepsis fra dansk sentralt hold <strong>og</strong> det eksisterte et overv˚akingsapparat for at kongen <strong>og</strong> reg-<br />
jeringen i København skulle være underrettet om handelsrelasjonene til <strong>Peder</strong> <strong>Anker</strong> <strong>og</strong> andre ikke fikk<br />
innvirkning p˚a den sikkerhetspolitiske situasjonen.<br />
<strong>6.</strong>3 Handelssystemet <strong>og</strong> kassene<br />
Salg av tømmer <strong>og</strong> metaller var hovedinntektskilden for handelseliten i Christiania. Men det var ingen<br />
automatikk i ˚a skaffe seg penger for levert tømmer. Handelssystemet i det dansk-norske eneveldet var<br />
basert p˚a det s˚akalte veksels- <strong>og</strong> assignasjonssystemet. Det kan grovt sett fremstilles som følger: Veksler<br />
utstett i pund ble utbetalt for levert tømmer i London som igjen ble vekslet inn i s˚akalte assignasjoner i<br />
København som kunne veksles inn i riksdaler i den s˚akalte zahlkassen i Christiania, den norske hoved-<br />
kassen for alle statlige skatter <strong>og</strong> avgifter som ble innbetalt av borgere, bønder <strong>og</strong> andre. Her fikk for ek-<br />
sempel <strong>Peder</strong> <strong>Anker</strong> utbetalt sine riksdaler for tømmeret mot utstedte assignasjoner. Hele dette systemet<br />
var basert p˚a tillit <strong>og</strong> det var derfor en forutsetning at den enkelte utsteder hadde dekning for den summen<br />
som ble foreskrevet, slik at pengesirkulasjonen kunne opprettholdes uforstyrret. ˚A være zahlkasserer var<br />
en hovedpost for det fiskale systemet i Norge <strong>og</strong> vedkommende disponerte store summer. Her ble s˚a<br />
TILBAKEBLIKK P ˚A NORSK PENGEHISTORIE 95<br />
BOGSTAD G ˚ARD 7. JUNI 2005