6. Bogstad og Peder Anker - næringsutvikling og ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

KAPITTEL 6 BOGSTAD OG PEDER ANKER - NÆRINGSUTVIKLING OG INVESTERINGER 6.1 Innledning I forbindelse med markeringen av unionsjubileet valgte Bogstad stiftelse ˚a rette søkelyset p˚a selve innled- ningen til og den første perioden av unions˚arene med Sverige. For Bogstads del faller dette sammen med leve˚arene til brukseieren Peder Anker og dette er ogs˚a de ˚ar som relaterer Bogstad til begivenheter i norsk historie, særlig i tiden før og etter 1814. Fra ˚a være en av mange trelasteksportører og godseiere fra Christiania, slo han seg opp som bergverkseier og dansk/norsk embetsmann og til sist til ˚a bli den første norske statsminister i Stockholm i unionen med Sverige. I denne artikkelen vil vi rette fokus mot forholdet Peder Anker hadde til datidens statlige forvaltning og egen privat virksomhet og hvordan denne kombineringen av roller - som i v˚are øyne lett ville ses p˚a som uheldige - ble preget av de økonomiske rammebetingelser som satte grenser for hans virksomhet særlig i tiden fra om lag 1790 til 1814. Jeg vil prøve ˚a knytte sammen svært h˚andfaste eksempler p˚a de investeringer han gjorde og som viser de utfordringer som det var ˚a drive næringsutvikling i det førindustrielle Norge og hvilke trekk disse forsøkene hadde. Det gjelder for det første de prosesser som Anker var involvert i med oppføringen av en ny masovn p˚a Fossum ved Bogstadvannet, og den forsøksvise effektiviseringen av tømmertransporten ved oppføringen av kjerraten i ˚Asa i 1805-09. 6.2 Om Peder Anker, Christiania-eliten og b˚andene til andre byer i Nord-Europa. Peder Anker var b˚ade offentlig embetsmann og privat handelsmann, og samtidig en fremtredende skikkelse blant eliten i Christiania by som medlem av Ankerfamilien. Han frigjorde seg fra den øvrige Anker- familien og begynte p˚a Bogstad med egen gods- og trelastvirksomhet tidlig p˚a 1770-tallet, men oppret- tholdt nære b˚and til s˚a vel familien som byen. Fra slutten av 1780-tallet ble han ogs˚a engasjert som embetsmann, først som logistikkoffiser: som generalkrigskommissær i forbindelse med provianteringen av det dansk-norske felttoget mot Gøteborg i 1788. Fra 1789 var han generalveiintendant for Akershus stift, et embete som ble utvidet til ˚a gjelde hele Sør-Norge, en slags samferdselsministerstilling for veivesenet som var i en elendig forfatning p˚a denne tiden. Embetet hadde han egentlig helt frem til 1814, med noen mindre perioders opphold. Hele tiden var han alts˚a ogs˚a kjøpmann og utvidet driften sin b˚ade innenfor trelasteksporten og innen bergverkene. Foruten ˚a effektivisere Bærums Verk, kjøpte han opp nye jernverk i Hakadal og Moss og utvidet sine eksportomr˚ader. P˚a grunnlovsforsamlingen p˚a Eidsvoll i 1814 var han førsterepresentant for Akershus stift, og dannet med sin venn og svigersønn grev Herman Wedel Jarls- berg, kjernen i det som i ettertiden har blitt kalt Unionspartiet p˚a Eidsvoll. P˚a bakgrunn av erfaringene hans som vertskap p˚a Bogstad for utallige tilstelninger, hans svenske forbindelser, og hans etablerte still- ing innen Christiania-eliten, var Peder Anker et naturlig, men ikke ukontroversielt valg som den første 94 NORGES BANKS SKRIFTSERIE NR. 37
norske statsminister i Stockholm i den svensk-norske unionen etter 1814. Han forble i denne stillingen i ˚atte ˚ar og hadde stor innvirkning p˚a utformingen av dette viktige relasjonsorienterte embetet mellom svensk kongemakt og norsk stortingsmakt. Han fratr˚adte embetet i 1822, samme ˚ar som svigersønnen grev Wedel fratr˚adte finansministerposten, etter flere uenigheter med Carl Johan. Peder Anker døde to ˚ar etter p˚a Bogstad. Peder Anker var embetsmann og kjøpmann i brorparten av sin levetid. Dette var en akseptert kombi- nasjon innen enevoldstiden. Næringsgrunnlaget for den eliten Anker var en del av, var utførsel av r˚avarer, hovedsakelig tømmer og jern. De s˚akalte sagbrukspriviliegiene gjorde at inntektene p˚a tømmereksporten fra østlandsregionen ble sterkt konsentrert p˚a f˚a familier innenfor Christiania-eliten. B˚ade skogsomr˚ader og produksjonsapparat var samlet p˚a f˚a hender. For ˚a f˚a dette gjennomført var det nødvendig med gode handelskontakter, særlig i London som ble den vesentligste importhavnen for Christiania-eliten i ti˚arene forut for 1814. Norskorienterte firmaer i London som Wolff og Dorville, hadde norske ansatte, for ek- sempel unge sønner av trelasteksportører i Christiania, som hadde læretid i disse firmaene i London. En annen viktig forutsetning var ˚a ha gode forbindelser med statsmakten i alle dens manifestasjoner. Særlig viktig var det ˚a ha gode kontakter nær kongens hoff og i de kongelige kollegier eller regjeringskamre i København. For Peder Anker og Ankerfamilien spilte fetteren Carsten en vesentlig rolle som formidler og forhandler med statsmakten i en rekke saker. Han ble jo mer kjent som vertskap for grunnlovsforsamlingen p˚a Eidsvoll i 1814. Carsten Anker m˚atte begi seg til mange regjeringskontorer for ˚a tale sine familiemedlemmers sak eller innhente informasjon, hvorvidt det gjaldt innsendte søknader, utnevnelser, anklager, rykter eller annet. Dette handelsnettverket med sine parallelle vennskapsrelasjoner ble derfor sett p˚a med skepsis fra dansk sentralt hold og det eksisterte et overv˚akingsapparat for at kongen og reg- jeringen i København skulle være underrettet om handelsrelasjonene til Peder Anker og andre ikke fikk innvirkning p˚a den sikkerhetspolitiske situasjonen. 6.3 Handelssystemet og kassene Salg av tømmer og metaller var hovedinntektskilden for handelseliten i Christiania. Men det var ingen automatikk i ˚a skaffe seg penger for levert tømmer. Handelssystemet i det dansk-norske eneveldet var basert p˚a det s˚akalte veksels- og assignasjonssystemet. Det kan grovt sett fremstilles som følger: Veksler utstett i pund ble utbetalt for levert tømmer i London som igjen ble vekslet inn i s˚akalte assignasjoner i København som kunne veksles inn i riksdaler i den s˚akalte zahlkassen i Christiania, den norske hoved- kassen for alle statlige skatter og avgifter som ble innbetalt av borgere, bønder og andre. Her fikk for ek- sempel Peder Anker utbetalt sine riksdaler for tømmeret mot utstedte assignasjoner. Hele dette systemet var basert p˚a tillit og det var derfor en forutsetning at den enkelte utsteder hadde dekning for den summen som ble foreskrevet, slik at pengesirkulasjonen kunne opprettholdes uforstyrret. ˚A være zahlkasserer var en hovedpost for det fiskale systemet i Norge og vedkommende disponerte store summer. Her ble s˚a TILBAKEBLIKK P ˚A NORSK PENGEHISTORIE 95 BOGSTAD G ˚ARD 7. JUNI 2005
Page 1: B˚ard Frydenlund 1 KAPITTEL 6 Bogs
Page 5 and 6: og jernverkene i Hakadal og Moss sa
Page 7 and 8: ville, herom, og om den gandske Sag
Page 9 and 10: p˚a følgende paralleller til ette

6. Bogstad og Peder Anker - næringsutvikling og ... - Norges Bank

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?