Tømmerbygninger - Jotun

Tømmerbygninger
Trebitt Oljebeis
Trebitt Vedlikeholdsbeis
Trebitt Oljedekkbeis
Drygolin Extrem Oljedekkbeis
Drygolin Oljedekkbeis
Jotun Linoljemaling
Forbehandling og vedlikehold
BEIS • DEKKBEIS • MALING
ute

2
Bruk av tømmer som bygningsmateriale har tradisjoner langt
tilbake i tid her i Norge. Historien forteller at hvert dalføre
hadde sin egen utforming av laftede bygninger, spesielt til-
passet beliggenhet og klima. Gamle tømmerhus og -hytter
er en viktig del av vår kulturarv og bør sikres vedlikehold på
en best mulig måte.
Tradisjon og mote
De siste årene har vi imidlertid sett en økt bruk av laftet tøm-
mer også til nybygging. Spesielt gjelder dette hytter, men hus
blir også bygget i tømmer. Mens dette tidligere var tuftet på
norske tradisjoner og generasjoners erfaring, ser vi i dag at en
stor del av materialene er finske eller estiske.
I tidligere tider hadde man solid erfaring i bruk av tømmer
som bygningsmateriale. Tømmerets kvalitet, bygningens
konstruksjon og husets beliggenhet var viktige elementer for
å sikre lang holdbarhet. Tømmerstokkene ble valgt ut med
omhu, egne teknikker ble tatt i bruk for å sikre best mulig
kvalitet og tømmeret ble stort sett malmet. I dagens bruk av
tømmer ses ofte andre krav til materialer, byggeskikker og
bygningsteknikker. Tømmeret er ofte dårligere, sprekker mer
og mer utsatt for råte.
Tømmer er et solid og robust byggemateriale som kan holde
i generasjoner. Det forutsetter imidlertid at førstegangs-
behandling med impregnering, grunning og toppstrøk utføres
forskriftsmessig og med tilstrekkelig antall strøk. På samme
måte må senere vedlikehold følges opp på en grundig måte.
Se mer informasjon på www.jotun.no.
Jotuns utviklingslaboratorium i Sandefjord er Nord-Europas største malingslaboratorium. Her jobber forskere, ingeniører og malermestere med forskning, produkt-
utvikling og teknisk service. Vår dekorative virksomhet tilbyr produkter av høy kvalitet innen maling, beis og lakkprodukter til fornyelse og oppussing både ute og
inne. Våre systemtabeller viser deg hvordan du går frem for å oppnå et best mulig resultat.
UNIK KOMPETANSE • MODERNE PRODUKTUTVIKLING • KVALITETSPRODUKTER

Vinduer og belistning
Tidligere var det vanlig å bruke hvitt på vinduer, vindskier
og annen belistning. På avstand vil en hyttefarge gro
sammen med omgivelsene, men hva med den hvite fargen?
Jo, hvit farge gir stor kontrast. Velg heller en mørkere farge,
eller en «mykere» hvit som vil gi vinduene et varmere ut-
trykk.
Dekkende behandling
En tømmerbygning har sjel. Velg farger som passer til husets
arkitektur og som harmonerer med omgivelsene. Gamle hus
har ofte sin egen historie å fortelle. Derfor bør fargene velges
med omhu. Prøv gjerne å fi nne tilbake til husets opprinnelige
Trebitt Vedlikeholdsbeis - beholder beisfargen
Tradisjonell beis blir mørkere og mer dekkende for hver
behandling. Trebitt Vedlikeholdsbeis er lavt pigmentert og
bidrar til at utgangsfargen beholdes samtidig som det fl otte
transparente utseende bevares.
Råd om fargevalg
Beis
Beis er en gjennomskinnelig eller transparent behandling
av trevirket og er den beskyttelsen som fremhever treets
naturlige egenart, struktur og fargespill. Beisen får fram
strukturen i treet og er det nærmeste vi kan komme et
naturlig utseende.
Beis blir ofte forbundet med hytter, og der har den sin
naturlige plass i kulturlandskapet. Vi har over 400.000 hytter
i Norge og disse er gjester i vårt praktfulle naturlandskap. Vi
bør ikke, og skal ikke konkurrere med naturens vakre farge-
palett, men tilpasse oss den på best mulig måte. En gylden
regel sier at jo større hytte, jo viktigere er det at naturens
farger og mørkhet preger veggene.
farger. Dette kan bidra til å gi bygningen en tidsriktig
Gode beisfarger:
Tømmerbehandlingsbrosjyre - beisfarger
fargebehandling. Ditt hus er en del av kulturlandskapet
enten beliggenheten er landlig eller i et boliglandskap og
det er de samme regler som gjelder: «Klokt fargevalg er godt
naboskap».
NYHET!
676 Tjærebrun
623 Burmateak
682 Kastanje
810 Heigul
676 Tjærebrun
676 Tjærebrun
623 Burmateak
623 Burmateak
682 Kastanje
682 Kastanje
623 Burmateak 682 Kastanje
Tømmerbehandlingsbrosjyre 682 Kastanje - beisfarger
Tømmerbehandlingsbrosjyre - beisfarger
675 Seterbrun
675 Seterbrun
675 Seterbrun
810 Heigul
810 Heigul
Tømmerbehandlingsbrosjyre - beisfarger
Tømmerbehandlingsbrosjyre - beisfarger
676 Tjærebrun
623 Burmateak
676 Tjærebrun
682 Kastanje
623 Burmateak
675 Seterbrun
810 Heigul
675 Seterbrun
810 Heigul
676 Tjærebrun 810 Heigul
675 Seterbrun
Fargeprøvene er å betrakte som veiledende. Vær oppmerksom
på at treverkets egenfarge, struktur (porøsistet/sugeevne) og
antall strøk vil påvirke fargen. Det anbefales å gjøre prøveopp-
strøk på tilsvarende underlag før malerarbeidet påbegynnes.
Trebitt Oljebeis Fargeprøve fåes i 1/2 ltr. emballasje til dette
bruk. Ovenforstående farger er vist med 3 strøk.
3

4
Slik gjør du
BEIS
Nytt treverk Om mulig bør tømmeret behandles med impregnering før oppsetting.
Underlag
NYTT TREVERK
1. Forarbeid
Værutsatte partier som lafteknuter/
nover, sprekker, bunnsvill, vindusomramming
og kuttfl ater/endeved
behandles med fl ere strøk Jotun
Impregnering Tre.
Yttervegger, mindre
vær utsatte detaljer og
rekkverk påføres 1 strøk
Jotun Impregnering Tre.
Tidligere behandlet treverk
Underlag
BEHANDLET TREVERK
1. Forarbeid
Vask med Jotun Kraftvask. Påfør Jotun
Sopp- og algedreper. Løs beis og løse
trefi bre fjernes. Kontrollér treverket og
konstruksjonen generelt nøye. Værutsatte
og slitte områder slipes til friskt tre og
behandles med Jotun Impregnering Tre.
Tjærebeis kan også benyttes, eks. Tyrilin. Følg produsentens anbefalinger.
2. Grunning 3. Toppstrøk
1 x Visir Oljegrunning Klar.
DEKKBEIS
3 x Trebitt Oljebeis.
2. Grunning 3. Toppstrøk
Nytt treverk Om mulig bør tømmeret behandles med impregnering før oppsetting.
Underlag
NYTT TREVERK
1. Forarbeid
Værutsatte partier som lafteknuter/
nover, sprekker, bunnsvill, vindusomramming
og kuttfl ater/endeved
behandles med fl ere strøk Jotun
Impregnering Tre.
Yttervegger, mindre
værutsatte detaljer og
rekkverk påføres 1 strøk
Jotun Impregnering Tre.
Tidligere behandlet treverk
Underlag
BEHANDLET TREVERK
Intakt
Slitt
Vask med Jotun Kraftvask.
Påfør Jotun Sopp- og algedreper.
1. Forarbeid
Vask med Jotun Kraftvask. Påfør Jotun
Sopp- og algedreper. Løs beis/dekkbeis
og løse trefi bre fjernes ved stålbørsting/
skraping. Kontrollér treverket og konstruksjonen
generelt nøye. Værutsatte
og slitte
områder slipes
til friskt tre og
behandles
med Jotun
Impregnering
Tre.
Bart treverk fl ekkgrunnes med
Visir Oljegrunning Klar.
2 – 3 strøk Trebitt
Vedlikeholdsebeis.
2. Grunning 3. Toppstrøk
1 x Visir Oljegrunning Pigmentert.
2 - 3 strøk Drygolin Extrem Oljedekkbeis,
Drygolin Oljedekkbeis, evnt. Trebitt
Oljedekkbeis.
2. Grunning 3. Toppstrøk
Bart treverk fl ekkgrunnes med
Visir Oljegrunning Pigmentert.
Beholder
beisfargen
2 -3 strøk Trebitt
Oljebeis.
NYHET!
2 - 3 strøk Drygolin Extrem Oljedekkbeis,
Drygolin Oljedekkbeis, evnt. Trebitt
Oljedekkbeis

Tidligere behandlet treverk
Underlag
BEHANDLET TREVERK
1. Forarbeid
Vask med Jotun Kraftvask. Påfør Jotun
Sopp- og algedreper. Værslitt treverk
og løs maling fjernes ved stålbørsting/
skraping. Kontrollér treverket nøye.
Værutsatte og slitte områder slipes
til friskt tre og behandles med Jotun
Impregnering Tre.
MALING
2. Grunning 3. Toppstrøk
Bart treverk fl ekkgrunnes med Visir
Oljegrunning Pigmentert.
Med linoljemaling som toppstrøk, skal
det evnt. grunnes med Jotun Linoljemaling
tynnet ca 20% med Jotun White
Spirit.
Vanlige lafteuttrykk
3 strøk Jotun Linoljemaling.
Påfør tynne strøk.
1. strøk tynnes 10% med Jotun White
Spirit, 2. strøk tynnes 5% med Jotun
White Spirit,
3. strøk påføres ufortynnet.
BEITSKI Loddrett avstivning av en laftevegg når enden på laftestokken er uten knute. Kan samtidig være feste for dører og vinduer.
DYMLING/DØMLING Skjulte tapper mellom stokkene.
GRIMA Navn på svillkvarvet eller syllstokk omfaret.
KINNING Hogd fl ate på siden av stokken ved siden av lafteknuten.
KJERNEVED Kjerneved er den eldste delen på stammen inn mot margen. Hos enkelte treslag blir kjerneveden mørkfarget. Det foregår ingen
vekst i cellene i kjerneveden. Kjerneveden hos furu, malme, er meget bestandig mot sopp- og insektangrep. Se også ytved.
LAFT/NOV Sammenføyningen mellom stokkene. Kan deles inn i hodet og hoggen (halsen). Finnes i mange ulike utførelser
(Vagenov, Kvarkenov, Kinnanov, Kuntnov, Sinknov, o.s.v.)
LAFTEHALS Den delen av stokken som står igjen i lafteknuten når stokken er tilhogd.
LAFTEHODET Den delen av tømmerstokken som stikker utenfor veggen ved lafteknuten.
LAFTEKNUTE Laftet hjørnesammenføyning av stokker eller planker.
LAFTESTOKK Utskåret tømmerstokk tilpasset en laftet konstruksjon.
LAFTEVATT Vindtettmiddel og isolasjon mellom to laftestokker som går ut i lafteknuten. Til dette benyttes/har vært brukt mose, jord,
saueull, glassvatt og polypropylenfi lter.
MARGSPRENGING/BLØYGJA Langsgående snitt i laftestokken for å begrense sprekkdannelse. For å unngå at stokker og bjelker fi kk store sprekker under
tørkingen, var det vanlig å margsprenge (bløygja) stokkene. Sprekker var ikke til å unngå når stokkene krympet og metoden
gikk derfor ut på å få stokken til å sprekke der det ikke var synlig.
MEDDRAG Et lite redskap med to spisser for merking av medfar.
MEDFAR/MOSEGROPA Fugen mellom to laftestokker.
OMFAR/KVARV En omgang med laftestokker.
RAFT Takavslutning på husets langvegg.
RAFTESTOKK Øverste stokk på langveggen.
SYLLSTOKK Bunnstokken i veggen.
VASSHELLE Vannbrett, en skråskåret list over og under vindu som drenerer bort overfl atevann.
YTVED Den ytterste delen av en barket trestamme kalles ytved eller splintved. Den består av levende celler som frakter vann og
næringsstoffer fra roten og oppover i trestammen. Se også kjerneved.
5

6
Nye vinduer
Underlag
NYTT TREVERK
GENERELT:
Underlaget må være rent, tørt og fast. Les og følg
bruks anvisningene nøye. Best resultat oppnås med
produkter brukt i system.
Overfl atebehandlingen er avgjørende for et pent
utseende. Samtidig beskytter den mot nedbryt-
ende UV-lys og fuktvariasjoner. Klare behandlinger
anbefales ikke.
1. Forarbeid
Avrund skarpe kanter med sandpapir.
Uimpregnerte vinduer behandles med
1 x Jotun Impregnering Tre.
Tidligere behandlede vinduer
Underlag
BEHANDLET TREVERK
1. Forarbeid
Vask med Jotun Husvask. Påfør Jotun
Sopp- og algedreper. Løse og tykke
malingskikt fjernes ved stålbørsting/
skraping og blanke fl ater slipes (mattes)
lett med sandpapir. Løst kitt fjernes.
Kittfals impregneres/grunnes. Nytt kitt
påføres. Bart jern grunnes med Bengalack
Metallgrunning Arcanol.
Utvendige sprekker i stokkene må ikke tettes.
Påfør rikelig med Jotun Impregnering Tre. Vær sær-
lig oppmerksom på sprekker som skråner nedover
og som kan samle vann. Disse bør impregneres
jevnlig med Jotun Impregnering Tre.
NB! Det er viktig at alle rester av bast fjernes fra
overfl aten før stokkene behandles.
VINDU
2. Grunning 3. Toppstrøk
1 x Visir Oljegrunning Pigmentert.
Kritiske områder som bør behandles
3 x Drygolin Vindus- og Dørmaling.
2. Grunning 3. Toppstrøk
Bart treverk mettes med
Visir Oljegrunning Pigmentert
2–3 x Drygolin Vindus- og Dørmaling.
ekstra godt med Jotun Impregnering Tre

Tømmerhus og teknisk kvalitet
Laftehus før og nå
Laftede hus har en over tusenårig tradisjon i
Norge. Tømmervegger har imidlertid begrenset
varighet når de utsettes for mye slagregn. Dette
er hovedårsaken til at tømmerhus i kystområdene
på Vestlandet og i Nord-Norge vanligvis
er kledd med utlektet kledning. En kledning
gir veggen værhud, bedre isolasjon, bedre
vindtetthet og forlenget levetid. De fl este eldre
laftebygg som har klart seg bra, befi nner seg
på steder med lite slagregn, dvs. på Østlandet
og i indre strøk i Midt Norge og på Sørlandet.
Slike bygg ble gjerne plassert lunt i terrenget, i
motsetning til i dag, hvor utsiktstomter er ettertraktet.
Andre laftebygg som har klart seg bra,
befi nner seg høyt til fjells der vekstsesongen for
råtesopp er kort. Værforholdene på stedet må
derfor tas i betraktning også ved nybygg.
Eldre bygninger er utformet med gode takutstikk,
utbygde etasjer og andre godt utviklede
detaljer. I dag lager man blant annet «laftet»
rekkverk uten overdekning øverst. Dette vil gi
hyppig opp fukting og kort levetid.
Materialer
I laftede hus i dag benyttes enten håndlaftet
tømmer med U-formet medfar, se fi g. 1, eller
maskinlaft med enkel, dobbel eller trippel not og
fjær. Gode og dårlige hus fi ns i begge kategorier.
Tradisjonelt har man benyttet gran og furu
til lafting, men andre treslag kan også være
egnet. En høy andel kjerneved i laftestokkene
er ønskelig, særlig i den delen som vender ut og
opp. Kjernevedandelen øker med trærnes alder.
Tidligere ble det benyttet egne teknikker for å
få furutrær i skogen til å «blø i hjel» på rot, for
eksempel ved å hogge av det meste av tretoppen
og noen barkremser. Dermed utviklet treet en
større andel kjerneved enn hva alderen alene
skulle tilsi. Slike teknikker er nesten ikke i bruk i
dag. Alternativt brukte man så grove tømmerstokker
at man kunne hugge bort den mindre
vær bestandige yteveden. Et tredje alternativ
kunne være å ta laftetømmer ut av en halv
stokk, med margsiden ut. Dette gir lite sprekker
og høy andel eksponert kjerneved, men dårligere
stabilitet enn vanlige laftestokker. Moderne
varianter kan være laftestokker av splittet stokk
som er sammenlimt yteside mot yteside (med
margsiden ut) eller stokker med utfreste spor
fylt med et isolasjonsmateriale.
Økende årringbredde gir synkende densitet
(tetthet). Tømmer med høy densitet suger vann
tregere enn tømmer med lav densitet. For å
hindre råtesopp bør fuktinnholdet bare i korte
perioder være over ca. 20 vektprosent. Vinterhugget
tømmer gir kortere tørketid og mindre
fare for soppangrep ved lagring og tørking.
Byggforsk
En orientering fra SINTEF Byggforsk
Medfaret isoleres og vindtettes med et egnet
materiale som går ut i novene, for eksempel
husmose, saueull, polypropylenfi lt eller diffusjonsåpne
tettelister. For å hindre at vann suges
inn i medfaret bør tettematerialet (med unntak
av mose) legges 5−10 mm innenfor kanten av
medfaret på yttersiden av veggen.
Oppfukting og uttørking
Hovedårsaken til oppfukting av tømmervegger
er slagregn, snø er et mindre problem. Oppfuktingen
skjer gjennom sprekker i tømmeret,
i endeveden og i novene, gjennom sprekker og
sår i overfl atebehandlingen og gjennom selve
over fl atebehandlingen.
Etter at veggen er oppfuktet, vil den
begynne å tørke ut. Dette skjer primært ved
lufttørking og primært til veggens utside,
sekundært også til innsiden. Uttørking skjer
gjennom sprekker i laftestokkene, gjennom
sprekker i overfl ate behandlingen og gjennom
selve overfl atebehandlingen. I tillegg vil en ev.
temperaturgradient (temperaturforskjell, f.eks.
når bygningen er oppvarmet) påskynde uttørkingen.
Dersom det er benyttet en innvendig
til leggsisolering, vil dette redusere temperaturgradienten
og gi dårligere uttørking utover, se
fi g. 2. Utvendig overfl atebehandling bør derfor
være permanent dampåpen. Tretjære, tjærebeis
eller oljebeis er egnet.
Medfar
Su Laftehals Dymling
Kinning
Laftehode
Fig.1 Lafteknute og noen viktige faguttrykk
Fig.2 Effekter av utvendig og innvendig
etterisolering
Foto: Henrik Øyen
Alt tømmer sprekker under tørking. For å få
sprekkene plassert der de syntes minst og var
minst utsatt for oppfukting og fuktskader,
pleide man tidligere å «margsprenge» stokken.
Det ble utført ved at det ble lagd et sagsnitt
inn til marg en på oversiden av stokken frem
til hjørnesammenføyningen. I sagsnittet ble
det slått inn tørre trekiler i en rekke på langs.
Betydelige deler av den forventede sprekkdannelsen
kom da som en utvidelse av
sagsnittet, og sprekkdannelsen ut og opp ble
begrenset. I den ferdige veggen ble sagsnittet
dekket av overliggende laftestokk.
Uttørkingen av laftestokkene gjør også at
veggene krymper. Et laftebygg blir altså litt
lavere de første årene. Det må derfor avsettes
et synkemonn på minimum 30 mm per meter
vegghøyde. Fuktinnholdet i de utstikkende
laftehodene vil tidvis være høyere enn i selve
veggen. Laftehodene lages derfor litt lavere enn
selve veggen. Laftehodene bør også utformes
med fall og klaring mellom stokkene slik at man
får bedre avdrypping av vann og raskere uttørking.
Byggforskserien
Nærmere opplysninger om laftebygg fi ns i Byggforskserien
fra Norges bygg forskningsinstitutt.
Disse kan skaffes på bks.byggforsk.no.
331.130 Fjellhytter
471.021 Forenklet miljøvurderingsmetode
for nye laftebygg
523.291 Laftede vegger
542.640 Overfl atebehandling av utvendig
treverk
700.012 Veiledning for vedlikehold og
utbedring av eldre bygninger
700.115 Vannskader i bygninger.
Tiltak og utbedring
723.304 Eldre yttervegger. Laftevegger.
Metoder og materialer
723.511 Etterisolering av trevegger
Andre kilder
Godal: Tre til tekking og kledning. Landbruksforlaget,
Oslo 1994. Drange, Aanesen, Brænne:
Gamle trehus. Reparasjon og vedlikehold.
Universitetsforlaget, Oslo 2000.
Publikasjoner fra Riksantikvaren
Fortidsminneforeningen: Gode råd om yttervegger
i eldre trehus. Brekke, Nordhagen og
Lexau: Norsk arkitektur historie. Frå steinalder
og bronsealder til det 21. hundreåret.
Samlaget, Oslo 2003
SINTEF Byggforsk • Postboks 124 Blindern – 0314 Oslo • Tlf. 22 96 55 55 • Fax 22 69 94 38 • www.sintef.no
7

NYHET!
Trebitt Vedlikeholdsbeis
- beholder beisfargen
Tradisjonell beis blir mørkere og
mer dekkende for hver behandling.
Trebitt Vedlikeholdsbeis er lavt
pigmentert og bidrar til at utgangs-
fargen beholdes samtidig som det
fl otte transparente utseende
bevares.
Jotun AS P.b. 2021, NO - 3248 Sandefjord, Tel: (+47) 33 45 70 00, www.jotun.no
Jotun Danmark A/S Jernet 6, DK - 6000 Kolding, Tel: (+45) 76 30 32 00, www.jotun.dk
Jotun Sverige AB Box 151, SE - 421 22 Västre Frölunda, Tel: (+46) 031 69 63 00, www.jotun.se
810 Heigul
FUNKSJON, KVALITET OG INSPIRASJON!
Jotun er Skandinavias ledende produsent av maling, beis og lakk til beskyttelse og forskjønnelse.
Velger du en av våre merkevarer, får du det ypperste innen teknologi, innovasjon og kompetanse. Du får også et
produkt tilpasset byggeskikk og klima i vår del av verden. Det gir trygghet både med tanke på resultat og holdbarhet.
Klikk innom www.jotun.no for råd og inspirasjon.
Art.nr.: 9JE100000/15000/2008 · Foto: Sigbjørn Lenes Reklamefoto · Studio Dreyer & Hensley · Tor Henning Støldal