Med hjertet - Kolvereid.no

Kolvereid Mannskor 1938 – 2008 

Med hjertet 

Sangglede og vennskap gjennom 70 år

Kolvereid Mannskor 1938 – 2008: Sangglede i 70 år 

Med hjertet 

Sangglede og vennskap gjennom 70 år 

Boka er finansiert og utgitt av Kolvereid Mannskor 

i forbindelse med korets 70-årsjubileum høsten 2008. 

Redaksjonskomiteen har bestått av: 

Konrad Austnes, Kjell Bjørnvik, Oddvar Finne, 

Hans Petter Finnestrand, Brynjulf Flasnes, Wiggo Johansen 

og Ole Johs. Olsen. 

Bildekomite: 

Oddvar Finne, Kjell Bjørnvik 

Tekstbearbeiding, intervjuer og presentasjon: 

Torkil Marsdal Hanssen og Monika Amanda Kristoffersen. 

Trykk: 

Design Trykk as 

ISBN 978-82-303-1140-0 (trykt) 

3

4 


25. september 2008. Jubileumsstyret fotografert nøyaktig 

70 år etter at Kolvereid Mannskor ble etablert. Fra venstre: 

Kjell Bjørnvik, Konrad Austnes, dirigent Brynjulf Flasnes, 

formann Wiggo Johansen, Ole Johs. Olsen og Oddvar Finne. 

Styremedlem Hans Petter Finnestrand var ikke til stede 

denne dagen. 

Foto: Torkil Marsdal Hanssen


Forord 

Kjære leser. 

Først takk for at du har kjøpt boka vår. 

Under planlegging av vårt 70-årsjubileum, ble våre proto– 

koller saumfart. Der fant vi mange perler – både kjappe glimt 

fra hverdagen i et mannskor, festlige anledninger, men også 

dager med sorg og bekymring i vårt lokalsamfunn gjennom 70 

år. Vi møtte kulturkjemper som ofret svært mye for å kunne 

være med å berike lokalsamfunnet. 

Men framfor alt møtte vi en organisasjon som bød på 

vennskap, samhold og en kjær hobby for sine medlemmer. 

Humøret, samholdet og gleden over en felles hobby formelig 

lyste fra sidene i protokollene. Det skal likevel ikke 

legges skjul på at en del årsmeldinger tuktet medlemmene for 

varierende oppmøte og innsatsvilje, men tukten måtte en 

nok se i lys av visdomsordet at den man elsker – tukter man. 

Det ble mer enn ei latterkule under arbeidet – ettersom vi alle 

kjente oss igjen i mange av glimtene. 

Vi syntes alt i alt at stevnemøtet med våre tidligere 

sangervenner, erfaringer på godt og ondt, burde kunne glede 

dagens nærøyværinger. Derfor ønsket vi at du skulle få del 

i denne delen av vår felles lokalhistorie fra 1938 og fram til 

jubileumsåret 2008. 

Og her er den, boka om koret vårt – Kolvereid mannskor. 

Vi ønsker deg god lesning og et hyggelig stevnemøte med 

tidligere tider. 

Beste hilsen Kolvereid Mannskor 

Jubileumsstyret 

5

6 


Hilsen fra Forbundet 

Gratulerer så mye med 70-års-jubileet! 

Dere er et mannskor med solide røtter, både i mannssangtradisjonen 

og i lokalmiljøet deres. 

Dere er et kor som byr på dere selv, både i skjemt og alvor, og 

er virkelig gode ambassadører for korsangen. 

Kor spiller ofte en viktig rolle i lokalsamfunnet, blant 

annet ved høytider som jul og 17. mai. Men like viktig er det 

at koret er en kulturformidler gjennom konserter og andre 

arrangementer. 

Et kor som er bevisst på den rollen de har i samfunnet, er et 

solid kor. Kolvereid Mannskor oppleves som et solid kor. Dere 

har sangglede, dere er inkluderende, og dere er kvalitetsbevisste. 

På fylkesplan er dere med på å skape trivelige og gode rammer 

rundt arrangement, fordi dere har tradisjon på at dere 

blant annet deltar på stevnene som arrangeres. 

Jeg vil ønske dere lykke til videre i nye 70 år, og gleder meg 

allerede til neste gang vi treffes. 

Med sangerhilsen fra 

Kirsten Olsen 

Leder, NK N-T


Gratulerer 

Gratulerer med 70 år med flott sang og deltakelse og bidrags– 

yter i aktivt kulturliv i Nærøy! Vi kan konstatere at det er en 

sprek 70-åring som jubilerer. Et kor med glade medlemmer 

fra mange steder i kommunen med en alderssammensetning 

der vi ser at generasjonene trives sammen. 

Dere utmerker dere med å være en meget synlig 

aktør blant mange i det flotte og aktive sang- og musikk– 

livet vi har i kommunen vår, og som gleder oss og skaper 

høydepunkter ved mange anledninger. 

Dere er representanter for et kulturliv 

vi er overmåte stolte over og ofte 

presenterer som det vi virkelig er gode 

på i Nærøy. 

Når dere deltar på korstevner rundt omkring, 

er vi trygge på at Nærøy har gode 

ambassadører. Det frivillige kulturlivet 

med sine utallige arrangementer er 

bærebjelken for trivsel og tilhørighet. 

Dere er aktive ildsjeler som stiller opp 

ved de fleste anledninger, ved høytider, 

ved markering av milepæler og ved de 

store arrangementene i Nærøy. Vi setter 

også stor pris at dere like gjerne stiller opp ved de mindre 

og enklere tilstelninger der dere skaper høytid og trivsel og 

bidrar med stilfull opptreden, godt humør og flott sang. 

Vi ønsker dere til lykke med 70-årsjubileumet og håper det 

inspirerer til fortsatt engasjement til glede for dere selv og 

oss andre som får oppleve opptreden med flott sang. 

Steinar Aspli, 

ordfører i Nærøy 

7

8 

Innhold 


Rett som ørnen stiger Oppstarten 9 

Norges fjeld Veteranenes historie 13 

Deilig er jorden Oppgangstider 17 

Fremad, Gamle Norig Krigsårene 22 

Vi synger titt Det første stevnet 26 

Lovsang Drivkraften Leiv P. Livik 30 

No er det tid Gryende samarbeid 33 

En sangers bønn Samhold i nedgangstider 35 

Nu rinner atter solen opp Gjenoppstandelse og Damekoret 38 

Menn i mannskor Mannssangbevegelsen 42 

I songen vi møtes Namdalens sangerforbund 44 

Ave Verum Corpus Landssangerstevner 47 

Velkomstsang Egne stevnearrangementer 51 

Vi ere en nasjon vi med Barnekoret og Mannskoret 54 

Fanevakt Mannskorets fane 56 

Nei, nei gutt Sangerlua 56 

HMS Pinafore Historisk musikalsk satsing 57 

Skomværsvalsen Konsertopplevelser 59 

Adams julsong Ungdommelige solister 60 

Nærmere deg min Gud Mannskoret og kirken 60 

Kor i huleste Revyer og Damekoret 61 

Sjølskryt Det sosiale og vennskap 62 

Maj-song og Nærøyvalsen På sangertokt i østerled 68 

I midnattsol Glimt fra ulike turer 71 

Eindeli’ e’ de’... Mannskoret setter spor 73 

Oversikter 

Formenn 76 Spesielle arrangementer 81 

Dirigenter 77 Lovene fra 1939 82 

Turer og stevner 78 Program jubileumskonsert 84 

Heder 80 Tabula Gratulatoria 85 

Annonsører 91


Et av de tidligste bildene av Kolvereid Mannskor. Dirigent Leiv P. Livik sitter 

foran. Bak f.v.Arnfinn Bråtteng, Reidar Løvseth, Ottar Øren, Gunnar Finne, 

Arne Aune og Roald Finne. Midten f.v. Olav Hagan, Harald Finnestrand, 

Gunnar Volden, Hermann Finnvik og Kolbein Livik. Fremst f.v. Oddmund 

Hagan, Einar Finnestrand, Sigmund Aunvik, Birger Øverås, Arnulf Finnestrand 

og Hilmar Volden. 

Rett som ørnen stiger 

I dag tar vi det for gitt at Kolvereid har både mannskor, blandakor, 

skolemusikk og hornmusikk. Det er fordi Norges minste by 

kan vise til en sang- og musikktradisjon som strekker seg helt 

tilbake til 1800-tallet. 

Mannskoret har opparbeidet seg et ry som en av de naturlige 

bastionene i sangkulturen i Ytre Namdal, 70 år etter at koret 

ble stiftet høsten 1938. Hedersbetegnelsen og omdømmet 

Kolvereid Mannskor har gjort seg fortjent til gjennom 

sju tiår, har ingenting å gjøre med at Mannskoret var stedets 

9

10 


første kor, eller til en hver tid har vært regionens største eller 

beste. På sin måte har koret overlevd tiår etter tiår gjennom 

oppriktig sangglede, entusiasme og pågangsmot, kameratskap 

og samarbeidsevne og –vilje. 

Dette er fortsatt selve grunnpilarene for å drive frivillig 

kulturaktivitet. Mannskoret har vært trofaste mot oppskriften 

til tross for skiftende tider, varierende oppslutning og stadig 

nye utfordringer. Men Mannskoret har holdt stand, ført arven 

etter sine forgjengere videre og satt langt dypere spor enn 

det mange av oss kjenner til. 

Men det har ikke alltid vært like lett. 

Ikke en gang stiftelsen gikk helt uten vanskeligheter: 

Midt på 1930-tallet skranter aktiviteten i det 

første sangkoret på Kolvereid. I juni 1937 

bestemmer styret i Kolvereid Songlag seg for 

å legge inn årene. Savnet blir raskt stort for 

flere av de sangglade på stedet. Ikke minst 

blant en del mannfolk som savner et kor 

etter at blandakoret legges ned. For sangen 

dør ikke på Kolvereid, sjøl om det en periode 

ikke er noe kor på stedet. Det synges til 

arbeidet rundt forbi, og på gårdene 

akkompagnerer gjerne bonden melkinga med 

sang. 

En av de mange som traller og synger enten det er vår eller 

vinter, storm eller stille, er Olav Hagan. For han er sangen 

ren glede. Sangen hjelper mot det meste, enten det er det 

harde kroppsarbeidet som må utføres, tunge skyer som skal 

fordrives eller om det er fest. Olav Hagan synger like gjerne 

for seg selv som når han er tilstedeværende i allsangen. Hos 

mannen i Hagan vokser ønsket om å etablere et mannskor på 

Kolvereid seg stadig sterekere. Med Kolvereid Songlag ute av 

virksomhet, syns mange i lokalbefolkningen også at det er noe 

som mangler. Særlig sterkt er savnet ved de store anledningene. 

Riktignok er det hornmusikk på Kolvereid, men sangtradisjonen 

ved større samlinger og fester er langt større enn 

Det skulle vise seg 

at det bodde trøndere 

på Kolvereid i den 

tida også 

“ARNFINN bRåTTENG


i dag. I perioden mellom nedleggelsen av Kolvereid Songlag 

og etableringen av Kolvereid Mannskor er derfor verken jule– 

gudstjenestene eller nasjonaldagsfeiringen helt som de bør. 

Olav Hagan har i langsommelige måneder ymtet frampå 

til flere av sine bekjente om idéen som sakte og sikkert 

vokser seg sterk. Så godt som enhver anledning benyttes til å 

så koridéen hos så mange sangglade mannfolk som mulig. Som 

i så mange andre sammenhenger, er det de mest engasjerte 

personene som gir de mest entusiastiske tilbakemeldingene 

på tanken om Kolvereid Mannskor. Selv om man ikke på noen 

måte kan si at ønsket om å etablere mannskor sprer seg som 

ild i tørt gress, har Olav Hagan og hans medsammensvorne 

sangerbrødre på sensommeren 1938 såpass mange navn på 

blokka, at de tar sjansen på å kalle sammen til et første møte 

i Banklokalet på Kolvereid torsdag 15. september. 

Det skulle vise seg at det bodde trøndere på Kolvereid i den 

tida også, skrev Arnfinn Bråtteng i jubileumsberetninga ved 

Kolvereid Mannskors 40-årsjubileum, med klar henvisning til 

at det første interessemøtet gikk skeis på grunn av for dårlig 

oppmøte. For allerede ved de første forsøkene på å etablere 

koret, skal pågangsmotet som Kolvereid Mannskor er kjent 

for 70 år etterpå, komme til nytte: Ildsjelene bestemmer seg 

nemlig raskt for å prøve å kalle sammen til et nytt interesse– 

møte allerede torsdagen etter. Forsøket den 22. september 

går ikke stort bedre enn torsdagen før. Likevel vil initiativtakerne 

gjøre et tredje og siste forsøk. De venter ikke ei uke, 

men annonserer møtet allerede påfølgende søndag. 

Søndag 25. september 1938 beviser det ildsjelene sannsynligvis 

måtte ha visst innerst inne: Alle gode ting er tre! I alle 

fall møter det fram mange nok interesserte til at beslutningen 

kan tas: Kolvereid Mannskor er født. 

Etter måneder med agitasjon for koretablering og nedslående 

resultater av invitasjonene de foregående to torsdagene, kan 

man saktens tenke seg til hva de fremste ildsjelene måtte ha 

følt denne søndag ettermiddagen. Stemningen og iveren var 

det i hvert fall ingenting å utsette på. Allerede samme kveld 

11

12 


Protokollen fra 1938 viser pågangsmotet hos de mange ildsjelene, 

og med hvilken entusiasme de satte i gang med. 

som man klarte å samle såpass mange menn at man kunne ta 

beslutningen, satte de i gang med den første øvingen. Ikke 

upassende tok man fatt på Rett som ørnen stiger. Denne ble 

sunget sammen før Kolvereid Mannskor avsluttet sin første, 

historiske øvelse.


Norges fjeld 

Det sosiale. Sangen. Damekoret. Korveteranene Arne Aune og 

Reidar Løvseth er ikke i tvil om hva som er viktigst. 

Virkelige veteraner: Reidar Løvseth (det store bildet) og Arne Aune. 

13

14 


Mer korerfaring enn det Reidar Løvseth (87) og Arne Aune (93) 

har, finner du ikke. De to, som nesten er naboer med Horvereidvatnet 

mellom seg, har til sammen vært medlem av 

Kolvereid Mannskor i over 100 år. 

93-åringen Arne Aune er den eneste gjenlevende av dem som 

var med på den aller første mannskorøvelsen på Kolvereid i 

1938. Aune hadde da allerede korerfaring fra det nedlagte 

Kolvereid Songlag. Savnet av kormiljøet var sterkt, og Arne – 

som da var i begynnelsen av 20-årene – var ikke tung å be, da 

han ble invitert med til stiftelsesmøtene av ildsjelene. Lysten 

til å reetablere et kormiljø på Kolvereid var så sterk at han 

gladelig takket ja til å sitte i det første styret. Også senere 

har Aune hatt tillitsverv i Kolvereid Mannskor. 

Fra kjøkkenvinduet kan Arne Aune se rett over Horvereid– 

vatnet til en mangeårig korkamerat. Reidar Løvseth var bare 

17 år da han ble med. 87 år gammel husker han enda hvordan 

rekrutteringen foregikk. 

- Det var flere av gamlekarene som stadig spurte om jeg ville 

være med. Jeg hadde interesse for både musikk og sang, det 

ligger nok i blodet. Derfor møtte jeg opp på en øvelse i Banklokalet. 

Det fortsatte jeg med, forteller Reidar. Han har mer 

enn 60 års fartstid i korbevegelsen. Han har også hatt tillitsverv 

i Kolvereid Mannskor. Og som om ikke det er nok, var han 

gjennom flere tiår også medlem av Kolvereid Hornmusikklag. 

Begge korveteranene er skjønt enige om hva det er som er 

drivkraften bak den utrolig lange korhistorien de nå har lagt 

bak seg. 

- Det er selvsagt interessen for sangen, det å synge sammen 

med andre. Om du liker å synge, er det noe helt annet å synge 

i kor enn å synge bare for seg selv. Det gjelder både rent 

musikalsk, men også sosialt. Kor er utrolig sosialt. Kamerat– 

skapet og alt det artige vi får til sammen – ikke minst på turene, 

er nok den aller viktigste grunnen til at vi var medlemmer i 

mannskoret i så mange år, sier Arne Aune og Reidar Løvseth. 

De husker fortsatt den gløden som kormedlemmene viste den 

første tida. 

- Dirigent Leiv P. Livik var selvfølgelig viktig for koret både i


Om du liker å synge, 

er det noe helt annet 

å synge i kor enn 

å synge bare for 

seg selv. Kor er 

utrolig sosialt. 

“REIDAR LøVSETH 

OG ARNE AuNE 

Da jeg startet, 

tror jeg ikke det 

ble betalt årskontingent 

i det hele tatt 

“REIDAR LøVSETH 

oppstarten og i årene etter. Han var dyktig. Men også Ottar 

Øren, Olav Hagan og Gunnar Finne viste stort engasjement 

for å få til koret, forteller Arne Aune. Beskrivelsen støttes av 

Reidar Løvseth. 

- At dirigenten hadde egen buss, var også 

en fordel. Det gjorde det enklere for oss å 

komme oss på turer, sier Reidar. Han minnes 

at dirigenten ikke alltid kjørte bussen selv, 

også Aksel Rotvik var blant mannskorets faste 

sjåfører på turer. 

Hver søndag ettermiddag møtte Arne Aune og 

Reidar Løvseth til øvelse i Gammelbanken. 

En av de første sangene Arne minnes han ble 

instruert av Leiv P. Livik i, er Rett som ørnen 

stiger. 

- Da jeg startet like etter nyttår 1939, tror jeg 

vi var rundt 20 sangere i koret. Selv var jeg 

ikke mer enn 17 år, men så vidt jeg minnes 

kunne man få bli med så fort man var konfirmert. 

Ottar Øren, Olav Hagan og Vehjelm Sørstrand var 

de vi regnet som veteranene, men vi var mange unge også. 

Aldersspredninga var etter det jeg husker veldig stor, uten at 

det oppsto problemer av den grunn, sier Reidar Løvseth. 

- Da vi startet hadde vi ikke mye noter. I beste fall hadde vi 

ett blad på hver stemme. Og det var i alle 

fall ikke snakk om å få med seg sangbladene 

hjem. De var kun til bruk på øvingene. Og på 

opptredener brukte vi aldri noter. Det betød 

at vi var nødt til å lære alle sangene utenat. 

Det var bare sånn det var, og jeg hørte aldri 

noen protestere heller, forteller Arne. 

Mannskoret ble den gangen drevet på dugnad 

i sin helhet. Korets største utgiftspost var 

dermed noter. Den restriktive holdningen til 

notebruk gjorde sitt til at kontingenten de 

første årene ikke var stor. Mesteparten av inntektene kom fra 

egne arrangementer i Kolvereid Mannskors regi. 

- Da jeg startet, tror jeg ikke det ble betalt årskontingent i 

det hele tatt, sier Reidar Løvseth. 

15

16 


Arne Aune er den eneste gjenlevende fra originalmannskapet i Kolvereid 

Mannskors styre. Her er han fotografert i samtale med sin nevø, Oddvar 

Finne, som er styremedlem i Mannskoret i jubileumssesongen - 70 år etter 

at Aune var med å starte det. 

Både Reidar og Arne har gode minner fra de mange turene 

de har vært på med Kolvereid Mannskor. Begge to fram– 

hever turen til Stiklestad i 1948 som den første, virkelig store 

stevneopplevelsen. 

- Da reiste vi sammen med Kolvereid Damekor. Og jeg tror 

nok at samarbeidet vi hadde med nettopp damekoret gjennom 

utrolig mange år, har vært svært viktig for utviklingen av 

mannskoret. Ikke minst arrangerte mannskoret og damekoret 

fester for hverandre annet hvert år. Disse hadde temaer, og 

vi har vært med på både cowboyaftener, arabiske aftener og 

jaktaftener. Det betød svært mye for trivselen, og den dag i 

dag tror jeg at arrangementene vi hadde, fortsatt er de beste 

minnene jeg har fra min tid i Kolvereid Mannskor, sier Reidar, 

som fortsatt smiler og ler bare ved tanken på disse arrangementene.


Deilig er jorden 

Den første øvingshøsten for Kolvereid mannskor bar tydelig 

preg av den store entusiasmen og savnet etter korfellesskapet 

blant sangerne generelt. Men ikke minst var nok den voldsomme 

øvingsgleden beviset på hvor sterkt ildsjelene hadde ønsket 

å få etablert koret. I sitt første år hadde de samlet til sammen 

22 medlemmer til koret. 

For de største sangentusiastene var det Deilig er jorden hele 

høsten 1938. De første sangerne gikk på med en innsatsvilje 

helt utenom det vanlige, en iver som nok ville ha vært vanskelig 

å oppdrive også i vår tid. Like fullt ble det fra i oktober 

og helt fram til jul holdt to øvelser hver eneste uke. 

De fleste av disse ble holdt i Banklokalet, men protokollene 

viser at det denne høsten også ble holdt øvelser hjemme hos 

dirigent Leiv P. Livik og hos Viggo Andersen. 

I løpet av førjulsvinteren ble det holdt ikke mindre enn 25 

korøvelser. Resultatet var at Kolvereid mannskor i løpet av sin 

første høst kunne skilte med et repertoar på hele 12 sanger. 

Dette aktivitetsnivået skulle man egentlig ha trodd var umulig 

å gjennomføre, datidens geografi, arbeidstider og kommunikasjoner 

tatt i betraktning. For kormedlemmene kom til øvelser 

enten til fots eller på sykkel – enten de bodde på Finne, 

Finnestranda, Nakling eller Horvereid. Noe senere rekrutterte 

koret sangere også fra Skaga. Mange av disse var også travelt 

opptatt i arbeid, men fant det likevel mulig å avse flere timer 

i uka til korsangen for å sparke i gang den nå 70 år lange 

mannskorhistorien på Kolvereid. 

Etter at beslutningen om etablering av Kolvereid mannskor 

var tatt 25. september, gikk det en knapp måned før koret 

fikk sitt aller første styre. Det første valget ble gjennomført 

på sangøvelsen den 23. oktober 1938. Nær sagt naturligvis 

ble ildsjelen Olav Hagan valgt som den første formannen. 

Familien Hagan elsket sangen, og ikke sjelden ble hele 

familien sett syngende på veg opp Brækkabakkan på vei 

til møter eller sangøvelse. En av de andre ildsjelene bak 

17

18 


Bildet er tatt under et sangerstevne på Abelvær. 

koretableringen, Ottar Øren, kommenterte også at sanglysten 

i Hagan-familien var så stor at han kunne høre Olav synge bak 

plogen helt nede på Øyra - på andre sida av Kolvereidvågen! 

Mannskorets sekretær ble Gunnar Finne, som mange år 

senere skulle få avgjørende betydning for å holde Mannskoret 

i live gjennom korets aller tyngste år mellom 1955 og 1970. 

Arne Aune og Jarle Hansen var øvrige medlemmer i det første 

mannskorstyret. 

Ildsjelenes store engasjement for å få til et mannskor på Kolvereid, 

og sangernes iherdige øvingsinnsats ved oppstarten ble 

møtt med stor entusiasme fra lokalbefolkningen. I flere år 

hadde stedet vært uten sangkor, og i løpet av denne tiden

Her på Øyra kan jeg 

høre Olav synge bak 

plogen oppe i Hagan 

“ OTTAR 

øREN 


hadde savnet etter slik underholdning ved ulike arrangementer 

vokst seg stort. Det gikk derfor bare dager før Kolvereid 

mannskor fikk sitt aller første oppdrag. 

Søndagen, den 6. november, hadde koret sin første offentlige 

opptreden. Fire sanger var innøvd i den svært hektiske 

perioden siden oppstarten; Sangen, Norges fjeld, En sangers 

bøn og Sangeravskjed. Debuten skjedde i forbindelse med en 

sanitetsfest i Banklokalet. At Mannskoret sang på et arrangement 

i regi av saniteten, var ikke unaturlig. I årene som fulgte 

var sanitetsforeningene blant de lokale foreningene som 

oftest benyttet seg av Kolvereid Mannskors musikalske underholdning. 

Etter sanitetsfesten i november, gikk det 

halvannen måned til neste gang koret presenterte 

seg for publikum. Det skjedde under 

gudstjenesten 1. juledag, hvor koret framførte 

Glade jul, Deilig er jorden og Lovsang. 

Lyden fra den nystartede mannssang– 

foreningen fylte kirkerommet til stor tilfreds– 

het for lokalbefolkningen. Det førte til at 

det var mye folk i kirka da Mannskoret igjen stemte i på nyttårsaften 

med Glade jul, Deilig er jorden og Det kimer nu 

til julefest. Denne gangen debuterte også mannskoret med 

solistopptreden - Gustav Myklebust sang solo på Tenk når en 

gang. 

Entusiasmen og iveren viste seg fortsatt minst like sterk ved 

nyttårstider. To kirkeopptredener i løpet av jule- og nyttårs– 

helgen var ikke nok for kormedlemmene, som allerede hadde 

planlagt sitt første inntektsbringende arrangement. Denne ble 

gjennomført allerede 1. nyttårsdag i 1939. Programmet besto 

av et foredrag med Øystein Nordsjø, opplesning av Gustav 

Myklebust, musikkinnslag av Astrid Myklebust og Hilmar 

Solheim, i tillegg til at Mannskoret selv opptrådte. 

I følge protokollene var inngangsbilletten satt til 50 øre. Med 

en netto inntekt på 120 kroner på Mannskorets aller første 

inntektsfest, kan man trygt si at lokalsamfunnet på Kolvereid 

19

20 


tok imot koretableringen med både åpne armer og lommebok! 

På god avstand må man berømme aktiviteten og entusiasmen 

som ble vist den første mannskorhøsten. 25 øvelser 

i løpet av tre høstmåneder, tre opptredener i løpet av november 

og desember og et eget, inntektsbringende arrangement på 

nyttårsdagen i tillegg til et innøvd repertoar på 12 sanger, 

er mer enn man ville forlange i dag, 70 år seinere. Men for 

de mest ihuga korentusiastene på Kolvereid var det bare én 

mulig vei – opp og fram. På tross av de protokollerte resultatene 

summerte nemlig sekretær Gunnar Finne året 1938 på 

denne måten: 

Oppmøtet på øvingene må sies å være noe ujamnt, da det 

er få øvinger alle medlemmene har vært tilstede, noe 

upresist har også oppmøtet vært, så skal koret fortsette, 

må nok dette rette noe på seg. For øvrig har arbeidet gått 

godt. 

Lykke til med arbeidet i året som kommer. G. Finne 

På årsmøtet den 8. januar 1939 blir det vedtatt at koret skal 

ha navnet Kolvereid Mannskor. Mannskoret gjør heller ikke 

på noen måte skam på oppstartshøsten og lykkeønskningene 

i årsmeldinga. Selv om man nok ikke opprettholder riktig 

samme frekvens på øvingene som den første korhøsten, møtes 

medlemmene jevnt og trutt og nær dobler repertoaret. Tre av 

de nye sangene blir innøvd med Gustav Myklebust som solist. 

Koret får invitasjoner til stadig flere tilstelninger og arrangementer 

i og rundt Kolvereid. I protokollene er det nedtegninger 

som viser at Kolvereid Mannskor har hele 14 offentlige opptredener 

dette året. 

Allerede i 1939, året etter stiftelsen, blir et av Kolvereid 

mannskors varemerker gjennom 70 år tydelig: Viljen til å 

samarbeide med andre. Koret innleder nemlig et musikalsk 

samarbeid med Rørvik Mannskor. Til tross for at det faktisk 

er en hel reise mellom Kolvereid og Rørvik, og det er dårlige 

tider for folk rundt om, blir det gjennomført både felles– 

øvelser og offentlige opptredener sammen med Rørvik-koret.


Ved innledningen til det dramatiske nye tiåret, på nytt- 

årsaften 1940, arrangerer de to korene fest til inntekt for Finlands 

og Norges Røde Kors. Tilstelningen er en suksess. 

Korene legger ned mye arbeid i forberedelsene og kan 

presentere et omfattende og godt program med foredrag av 

Sigurd Krekling, sang av mannskorene, allsang med orgelmusikk 

av frk. Kitty Forfang fra Rørvik, fiolin- og trekkspillmusikk 

av brødrene Solheim fra Ramfjord og opplesning av fru Kaia 

Severeide fra Rørvik. Det gir stor publikumstilstrømming 

til tross for at været er dårlig. Arrangementet går med 200 

kroner i overskudd. 

Det finnes få bilder fra de tidligste årene. Dette bildet er 

tatt under et ukelangt sanglederkurs på Kolvereid i regi 

av Nord-Namdal Musikk- og Songarsamskipnad. Mannskoret 

betalte kontingenten på 20 kroner for hver av de unge med– 

lemmene Reidar Løvseth og Per Paulsen. Også dirigenten deltar. 

Mannskoret stiller selvfølgelig mannsterkt opp og underholder 

på sanglederkurset. 

21

22 


Fremad, Gamle Norig 

Årene 1940-45 er for alltid brennmerket i Europa- og 

verdenshistorien. Krigsårene var vanskelige for folk flest. 

Og med utgangspunkt i Kolvereid Mannskors kraftfulle oppstartsår, 

kommer perioden svært ubeleilig. Krigsutbruddet 

setter sitt klare preg på korets aktivitet. Særlig de første 

to krigsårene er det vanskelig å drive kor. I perioder holdes 

det få øvelser. Det kommer i stor grad av at oppmøtet blant 

sangerne er svært ujevnt – til tider omtales oppmøtet som 

direkte skralt. Mange av medlemmene har annet å tenke 

på. Enkelte øvelser blir avlyst, mens andre gjennomføres 

med oppmøte ned mot ti sangere til tross for at Manns– 

koret kan liste opp rundt 20 navn på sin liste over aktive 

medlemmer. Det gjør sitt til at det vanskelig å øve inn nytt 

repertoar. 

Disse uomtvistelige fakta gjør imidlertid ikke ildsjelene motløse. 

Snarere tvert imot er de i ferd med å samle nye krefter 

og nytt pågangsmot. På årsmøtet i 1941 viser dirigent Leiv P. 

Livik forståelse for at koråret 1940 ikke er blitt like bra som 

året før. På årsmøtet året etter, taler Livik ifølge protokollen 

manande om songen. Også årsberetningen taler tydelig om at 

sangen i seg selv er i ferd med å bli viktigere enn tidligere: 

Når vi no skal byrja eit nytt arbeidsår i Mannskoret for å 

fremja songen og bringe litt lysere stemning i dei myrke tider 

vi no lever i, må vi verta enige alle saman og gå på med eit 

større pågangsmot og ein sterkare vilje til å føra Mannskoret 

fram til eit høgare mål. 

Utover krigsårene øker antall medlemmer i fra 18 i 1940 til 

25 ved krigens slutt i 1945. I 1944 har koret hele 28 aktive 

sangere. 

For mange er det nok tilfredsstillende å stille opp med 

Kolvereid Mannskor – selv i redusert utgave – på mange av 

festene som bygdas foreninger arrangerer. I krigsårene brukes 

også kirka flittig til konserter. Etter at Damekoret ser dagens 

lys, knyttes det også raskt et nært bånd mellom de to lokale 

korene. Krefter i Mannskoret er sterke pådrivere for sam–


arbeidet, og de to korene opptrer utover 1940-tallet stadig 

oftere med fellesnumre. 

Aktiviteten i mannskoret tar seg stadig opp gjennom krigs– 

årene, etter tilbakeslaget en opplevde i 1940. I 1941 har 

koret bare én offentlig opptreden. Året etter er antall opptredener 

femdoblet, mens det i 1943 

protokollføres hele 12 framføringer. Med 

økonomisk hjelp fra dirigenten, kjøper 

koret i 1942 også eget orgel. Det bidrar til 

at koret i løpet av krigsårene øver inn flere 

store nummer. Repertoaret blir også tydelig 

norsk. På songlistene fra disse årene 

er det oppført sanger som Landkjenning, 

Fedrelandssalme, Gamle Norig, Fremad, 

Det går et stille tog, Norrøna-folket og 

Kongekvadet. 

En kan nok spore at korsangen og tilstelningene 

får et mer framtredende patriotisk 

snitt enn i de aller første årene. Til 

tross for at okkupasjonsmakten prøver å 

legge begrensninger på både folkeansamlinger 

og arrangementer, fortsetter 

Program fra julekonsert 

Kolvereid Mannskor i krigsårene å samarbeide 

også med Rørvik Mannskor. Kortrafikken 

går begge veier, med visitter og 

gjenvisitter på ulike arrangementer og 

tilstelninger. Blant annet arrangerer de to 

korene til sammen tre Grieg-konserter i 

hvor både Mannskoret henholdsvis Rørvik, Kolvereid og Garstad. 

og Damekoret deltar. Billett– I 1941 besøker også Otterøya Songlag 

prisen er kr 1 for voksne Kolvereid. Kolvereid Mannskor tok i mot 

og 50 øre for barn. 

sangerne på kaia med Velkomstsang av 

Kåre Pettersen. Konserten gjennomføres i 

Kolvereid kirke, hvorpå Kolvereid Mannskor spanderer rømmegraut 

på gjestene. Arne Aune er sekretær i mannskoret 

dette året, og rapporterer om eit hugsamt samvær med songbrødre 

og songsystre. 

Mannskoret arrangerer egne fester i hvert eneste av krigs– 

årene, og på mange av disse er det samarbeid med både prost 

23

24 


Gunnar Trana og pastor 

Tormod Gilje. Også Ottar 

Hyldmo og Sigurd Krekling 

er framtredende talere på 

disse festene, som sammen 

med billettinntekter fra 

konserter gir koret så store 

inntekter at de betaler ned 

orgellånet til dirigent Leiv 

P. Livik etter bare ett år. 

Til tross for flere mot– 

bakker og tilbakeslag gjennom 

krigsårene, må man 

likevel karakterisere de 

mørke fem årene som gode 

for Kolvereid Mannskor. 

Den musikalske utviklingen 

skyter i perioden 1942-45 

fart, og selvtilliten øker 

med at antall sangere 

vokser. Koret planlegger 

flere turer som av ulike 

grunner ikke blir gjennomført, 

blant annet til 

Måneset og Leka. I juni 

I løpet av krigsårene kjøpte Kolvereid 

Mannskor sitt eget trøorgel. Instrumentet 

er spillbart den dag i og står i menighets– 

huset på Kolvereid. 

1943 lykkes det likevel å samle mange nok sangere til å reise 

på sangerturne til Foldereid og Bindal. Styret tar virkelig 

sats og bestiller trykking på hele 500 program (se bilde neste 

side). Billettprisen settes til kr 1. 

Dirigenten mener at øvingene den senere tid har vært 

tilfredsstillende over en periode, slik at koret kan framføre 

sitt program med en kvalitet han kan innestå for. Dermed tar 

sangerne plass om bord i Liviks buss, og setter kursen mot 

Kollbotnet hvor de hentes med motorbåt og skysses videre til 

Åa. Der gjennomføres konserten med godt oppmøte. 

Dagen etter gjentas konserten på Foldereid. Denne gangen er 

det fullt hus, og Mannskoret gjør opp turnéregnskapet med 

et overskudd på 25 kroner og 68 øre. Viktigere er den gode 

følelsen sangerne sitter igjen med.


Kolvereid Mannskor brukte 

sangen aktivt under krigen, 

og planla flere turnéer i 

Ytre Namdal. Sommeren 1943 

lyktes det å dra på Songarferd 

til Bindal og Foldereid. 

Til høyre ser du programmet 

som ble trykket opp i hele 

500 eksemplarer. 

Når vi no har opnåd 

og fått fred i landet, 

skulde det gjera mykje 

til at vi går på med mer 

mot og kraft også på 

songens område... 

“ 

PETTER LIVIK 

Likevel er nok den store fredskonserten i Rørvik den 15. juli 

1945 det arrangementet sangerne fra Kolvereid setter aller 

størst pris på. Gjennom de siste fem årene har sangen fått 

ny betydning for mange av sangerne, og det stadig sterkere 

vennskapet mennene mellom gir god grunn til ny framtidstro 

på korets vegne. Når vi no igjen har opnåd og fått fred i landet, 

skulde det gjera mykje til at vi går på med mer mot og 

kraft også på songens område, skriver Petter Livik i årsoversynet 

for 1944. 

25

26 


Børs og katedral: To viktige bygg for Kolvereid Mannskor. Banklokalet og 

Kolvereid kirke sto også sentralt under det korstevnet Mannskoret var med 

på å arrangere på Kolvereid i 1949. 

Vi synger titt 

Turer er viktige for sangkor. Nesten like viktig som kaffe– 

pausene på øvelsene. Selv om Mannskoret alltid har hatt faste 

opptredener som jul- og nasjonaldagsfeiring å øve mot, er 

det stevnedeltakelsen kommende tidligsommer som man har 

som sosial gulrot og musikalsk målsetting når man innkaller til 

første øvelse på høsten. 

Kolvereid Mannskor rekker ikke å delta på korstevner før 

krigen kommer. Fra 1940 til 1945 er slike sammenkomster


forbudt av okkupantmakten. Mannskorets første stevnedel– 

takelse blir dermed i 1946, da forbundsstevnet for Ytre Namdal 

gjennomføres i Varøya. Mannskoret opptrer både med 

egne særsanger og med nummer sammen med Damekoret. 

I 1947 arrangeres stevnet på Salsbruket, mens Manns– 

koret i 1948 legger ut på langtur til et gedigent stevne på 

Stiklestad. Her skal rundt 2.500 sangere fra hele Trøndelag 

samles. Mannskoret reiser sammen med Kolvereid Damekor. 

Livik ordner selvsagt med transporten. På stevnet framfører 

hvert av de mange korforbundene i Trøndelag sine særsanger. 

Ytre Namdal Song- og Musikklag synger I Austanfjell stig sola 

upp, med tekst av Sturla Brørs. Sangerne fra ytternamdalen 

akkompagneres under særnummeret av Rørvik Musikk– 

forening. Turen blev helt igjenem vellykket og songar– 

ane hadde bare gode minner fra turen, rapporterer lagets 

sekretær Gunnar Volden. 

23. mars 1949 er det fellesøvelse med Kolvereid Damekor i 

Banklokalet. I pausen tar dirigent Leiv P. Livik ordet. Han har 

mottatt et skriv fra Ytre Namdalens Song- og Musikklag som 

han nå referer: Kan korene på Kolvereid tenke seg å ville ta 

på seg arrangementet av stevnet til sommeren? Det blir en del 

diskusjoner. Men snart blir det klart at stemningen er positiv. 

Mot to stemmer vedtar det felles medlemsmøtet å forsøke 

og ta stemna hvis det på nokon måte lar seg gjøre å få tak i 

material til tribune. 

Viggo Andersen blir valgt til leder av stevnekomiteen 29. juni, 

sammen med Arne Aune, Oddmund Hagan og Arnfinn Bråtteng. 

Allerede 10. juli skal de ønske korene velkommen til stevne. 

Etter sangøvelsen den 6. juli drar de fleste kormedlemmene 

til prestegården, hvor de starter arbeidet med å bygge kortribunen. 

Konstruksjonen har vært etterlengtet i forbindelse 

med de tidligere stevne–arrangementene i regionen, og resultatet 

blir oppsiktsvekkende godt – faktisk så bra at flere av 

korets eldste medlemmer i dag fortsatt framhever byggverket 

som nyvinnende. Korets sekretær Gunnar Finne tar seg i 1949 

også tid til å beskrive byggeprosessen i et eget kapittel: 

I dagane frå 4.-9. juli arbeidde songarane med ny tribune 

til songarstemna. Den av mannskoret valgte tribunekomite, 

27

28 


hadde fått tak i tømmer som vart saga hos Tormod Rønningen. 

Livik med sine lastebiler kjørte materialen opp på 

prestegården og mandag den 4/7 byrja arbeidet på den nye 

tribune. Tribunekomiteen hadde laga tegning til ein flyttbar 

tribune, og etter den vart tribunen laga slik at forbundet 

skal ha den til seinare songarstemna. Utanom dei fleste av 

songarane som arbeidde på tribunen om kveldane, var Peder 

Rotvik der og arbeidde i nokre dagar. Dei fleste av songarane 

viste stor interesse for arbeidet med å få tribunen ferdig til 

songarstemna. 

Dagen før stevnet står tribunen klar på stevneplassen, som 

er opparbeidet og pyntet til fest inne på prestegården. 

Etter en fellesøvelse for alle deltakerkorene, arrangeres det 

konsert i Kolvereid kirke. Kirken er stuet til trengsel. 1 000 

mennesker er til stede. Arrangørkorene, Kolvereid Mannskor 

og Kolvereid Damekor, åpner konserten med Velkomstsong. 

Mannskoret synger også Vi synger titt av Sibelius og får også 

synge et ekstra nummer, da de andre mannskorene ikke møter 

opp på stevnet. 

Senere på ettermiddagen er det folkekonsert. Den arrangeres 

på den nye tribunen med over 700 frammøtte til tross 

for at været er riktig ille. Banklokalet benyttes både til middagsservering 

til sangerne og til sangerfesten på kvelden. 

Korene sørger selv for underholdningen, mens Kolvereid 

orkester bidrar med musikk. Under festen får orkester– 

foreningas mangeårige dirigent, Kjartan Klingen, velfortjent 

heder for den interesse han har synt for song og musikk i 

Kolvereid. Klingen dirigerte tidligere Mannskorets forgjenger, 

Kolvereid Songlag. 

Stevnearrangementet er svært vellykket. Økonomisk sitter 

Kolvereid Mannskor igjen med 212,34 kroner fra stevnekontingenter 

og billettinntekter, mens overskuddet fra matsalget 

er på 27,58 kroner. Kolvereid-koret setter med stevnet spor 

etter seg i det lokale sangerforbundet, tribunen som ble bygd 

til stevnet blir brukt ved stevner og større arrangementer i 

mange, mange år etterpå.


Mor var med i Damekoret, far var med i Mannskoret: Terje Finne er flasket 

opp på korsang og fikk sin første solo i Prestegården som femåring. 

Terje Finne var ikke mer enn fem år gammel, men husker 

fortsatt det første korstevnet på Kolvereid svært godt. 

Foreldrene var begge travelt opptatt både med forberedelsene 

og selve stevnearrangementet. Terje diltet etter koret, 

slik han allerede var blitt vant til. 

- Jeg tror jeg var med på de aller fleste sangøvelsene i banken. 

Jeg sto på vedkassen ved siden av Livik og dirigerte jeg 

også, minnes han. Men hovedgrunnen til at han minnes stevnet 

i 1949 så godt, er ikke på grunn av sangen. På korstevnet 

hadde foreldrene nemlig ansvaret for mat- og kaffesalget, og 

der ble det solgt brus. Femåringen gikk rundt og nauvva (forsiktig 

tigging). Det gikk lenge uten at guttungen fikk respons. 

Veldig lenge. Men til slutt ga de voksne etter. 

- På det stevnet fikk jeg min aller første flaske brus: Solo. Det 

smakte som om de hadde puttet appelsinbåter rett på flaska, 

minnes han. 

29

Lovsang 

30 


I kapitlene foran er flere av ildsjelene bak oppstarten av 

Kolvereid Mannskor nevnt. Men én person har nok betydd mer 

enn noen for etableringen av Mannskoret. 

Dirigenten. 

Transportøren. 

Musikeren. 

Finansiøren. 

Leiv P. Livik. 

Ildsjelene som i årene før 1938 hadde 

snakket seg imellom og ønsket å 

få til et mannskor, må ha hatt Leiv 

P. Livik med på laget en god stund 

før innkallinga til det aller første 

interessemøtet i september. 

Og iveren hos mannen fra musikk– 

slekta nede ved Nordsjøen må ha 

vært minst like stor som hos de andre 

ildsjelene. Han kunne ha valgt å gi opp allerede etter det 

første, mislykkede interessemøtet. Eller det andre. 

Men Leiv P. Livik ønsker nok å høre et Kolvereid-kor minst 

like sterkt som de andre. Han beholder trua på å lykkes fram 

til at antall medlemmer er stort nok ved tredje forsøk, 25. 

september 1938. Allerede samme kveld setter han i gang med 

den første korøvelsen. Han gir seg ikke før mannsstemmene 

synger Rett som ørnen stiger. 

Det er en stor kveld for Leiv P. Livik. 

Sangere som husker Leiv P. Livik som dirigent, trekker fram 

musikaliteten og nøyaktigheten som hans særegenheter. Med 

fiolinen som redskap for innstudering og stemmeterping, gir 

han seg ikke før alle sangerne virkelig kan sin stemme. 

Arne Aune, som selv deltar på den aller første øvelsen, forteller 

at det de første årene ikke benyttes noter i særlig


grad. Livik spiller først stemmene på fiolinen. Deretter synger 

sangerne. Alt læres utenat. 

Historiene og nedtegningene fra Kolvereid Mannskors første 

to tiår, viser hvilken kraft Leiv P. Livik må ha vært for å drive 

koret framover. Hans målekriterier går selvfølgelig på antall 

øvelser, antall aktive sangere og antall opptredener. Men 

minst like viktig er kvaliteten på øvingsarbeid og framføring. 

Han har hele tiden store forventinger til hva han skal oppnå 

musikalsk med koret. Det stiller selvfølgelig krav til egne 

prestasjoner som dirigent, og til arbeidsvilkårene. Han stiller 

også krav til kormedlemmene. 

Slik er det gjennom alle hans 17 år som dirigent. I nær sagt 

hvert eneste årsoversyn fram til han slutter i 1955, manes det 

til mer presist oppmøte på øvelsene. I januar 1946 melder 

skrivaren i årsmeldinga at det har vore svært vanskelig og 

fått til noe gode øvingar, anten har opmøte vorte så sent på 

kvelden, eller så har det vore svært få som har møtt op på 

øvingane, så det til dels ikkje har vorte noe øving. På den 

måten skjønar vi vel ein og kvar at resultatet av arbeidet 

ikkje blir det allerbeste. I et slikt tiltak som eit songkor, 

må alle som er med i koret vera aktive. Utan det blir ikkje 

resultatet det beste. Det er sjølvsagt ikkje så greit all tida 

for dei som har lange vegar, både på sjø og land, å koma på 

øvingane. Det er ikkje all tida at veret er så lagligt. Men hvis 

interessen er god, så gjer ein og mykje for å koma seg fram. 

Det må legges til at året 1945, som det refereres til, har koret 

25 aktive medlemmer, og en ny sanger er kommet til. 

Mannskoret gjennomfører 35 øvelser, blant disse seks sammen 

med damekoret. Totalt øver koret inn 12 nye sanger og synger 

på i alt 10 offentlige arrangementer. Protokollen viser også at 

oppmøtet på øvelsene i gjennomsnitt ligger på oppunder 20 

sangere. 

Leiv P. Livik er en av dem som investerer aller mest i Mannskoret. 

Det gjelder selvsagt tidsressurs, men også på andre områder 

bidrar Livik på svært direkte vis for å legge forholdene 

best mulig til rette for utvikling av koret. 

Korets faste øvingslokale ligger bare et steinkast unna Leiv 

P. Liviks bolig – Livikgården. Er banken er opptatt på øvings– 

dagene, inviterer han likegodt hele koret hjem til seg og 

31

32 


gjennomfører øvelsene her. Mye tyder på at Livik også liker å 

ha minst en hånd på rattet når koret steller i stand til fester 

og arrangementer. Ikke rent sjelden er det dirigenten selv 

som tar ansvaret for å skaffe foredragsholdere som kan trekke 

godt med folk. 

På samme vis er Livik god å ha når mannssangerne skal opptre 

utenfor Kolvereid. Dirigenten tar også initiativ til korturer. Og 

enten det er korte eller lange turer, stiller transportøren opp 

med egen buss. 

Det er langt ifra betalinga som gjør at Leiv P. Livik holder ut 

som dirigent i hele 17 år. Gratialene som skrives ut fra kor– 

kassen og til dirigenten, begrenser seg i det vesentligste til ei 

10-krone nå og da. Pengene går de første årene utelukkende 

til nye strenger på fiolinen. Og når Kolvereid Mannskor - midt 

i de mørkeste krigsårene - bestemmer seg for virkelig å ta 

musikalsk sats, er det igjen Leiv P. Livik som går i bresjen. 

Den 26. september 1942 er styrets medlemmer Gunnar Finne, 

Reidar Løvseth og Kristian Hagan samlet i Livikgården. På 

dagsorden står innkjøp av orgel. Et orgel vil nemlig forbedre 

og forenkle stemmeinnøvingene og skal slik sett styrke den 

musikalske kvaliteten. Det er Leiv P. Livik som har fått opp– 

gaven med å undersøke om det lar seg gjøre å få tak i et 

orgel. Selv i krigsåret 1942, mens det innføres rasjonering på 

den ene varen etter den andre, går han på med krum hals. 

På styremøtet rapporterer han at det er helt håpløst å skaffe 

et nytt. Men i Oslo er dirigenten tilbudt et brukt, oppusset 

orgel til 950 kroner. Med 476 kroner i lagskassen, virker det 

hele med ett motløst. Men dirigenten mener at Kolvereid 

Mannskor absolutt bør kjøpe orgelet. Leiv Livik tilbyr at 

han skal kredittere for resten på det vilkår at han får bruke 

det, rapporterer sekretær Reidar Løvseth. Styret vedtar å få 

orgelet undersøkt ytterligere for å være sikker på at det 

holder stemmingen. 2. oktober 1942 bokføres orgelkjøpet 

med 400 kroner i mannskorets regnskap. Resten av kostnaden 

på til sammen 1050 kroner, legger dirigent Leiv P. Livik ut for 

selv. Så det er ikkje så lite lån, heter det i årsmeldinga for 

samme året. Men når øvelsene starter opp igjen i november, 

er det løftet stemning og stor entusiasme rundt nyorgelet.


I løpet av 40-tallet blir Kolvereid Mannskor og Kolvereid Damekor å anse 

nærmest som et ektepar. Forholdet overlever Mannskorets 15-årige dvale. 

No er det tid 

Flere av medlemmene i Kolvereid Mannskor de første tiårene, 

er aktive på mange fronter. Vekslende korstyrer lar seg også 

rive med av dirigentens engasjement og iver for å utvikle 

Mannskoret musikalsk. Dette kan være en av grunnene til 

at Kolvereid Mannskor allerede tidlig på 40-tallet innleder 

gryende samarbeid med andre lag og foreninger, ikke minst 

kor. Nettopp samarbeid med andre skal bli et av korets kjennemerker 

i de kommende tiårene. 

Vi har tidligere nevnt samarbeidet med Rørvik Mannskor som 

ble innledet allerede før krigsutbruddet. Men fra det tidspunkt 

at Kolvereid Damekor etableres, innledes et årelangt og tett 

samarbeid. I starten er forholdet mer å regne som en flørt, da 

de bestemmer seg for å øve sammen et par nummer til framføring 

til jul. Fellesøvelsene i forkant av disse opptredene 

33

34 


tilfører begge korene noe nytt og annerledes. Dermed vokser 

flørten nokså raskt til en forelskelse. Korene øver sammen 

stadig oftere, og deltar hyppigere med fellesnumre på offent– 

lige tilstelninger både på og utenfor Kolvereid. 

Kjærlighetsforholdet utvikler seg raskt. Allerede i 1942 

snakkes det høyt i Mannskoret om å etablere et blandakor på 

Kolvereid. Styret drøfter saken med medlemmene og vedtar 

at dirigent Leiv P. Livik skal sondere mulig– 

hetene for å samle mange nok til et nytt kor. 

Blandakor blir ikke formelt etablert. Men 

Kolvereid Mannskor planlegger utover 40tallet 

sangåret med tanke på samarbeid med 

Damekoret. Mennene plukker ut nummer 

som de gjennom året øver inn sammen med 

damene. På kort tid har de to korene etablert 

fast følge. Mannskoret og Damekoret reiser 

i 1947 på korstevne sammen. Flesteparten 

av de mannlige sangerne setter stor pris på 

samarbeidet, og inviterer nå alltid damekoret 

til korfestene som årvisst arrangeres på 

nyåret. 

I løpet av 40-tallet blir Kolvereid Mannskor og Kolvereid 

Damekor å anse nærmest som et ektepar. Det medfører 

selvfølgelig enkelte kontroverser også, men mest internt i 

koret. På årsmøtet i 1948 blir det utstrakte samarbeidet med 

korsøstrene diskutert. Det kom fram eindel meninger om at 

koret arbeider for mykje samans med damekoret så arbeidet 

i mannskoret kom i bakgrunnen, heter det i referatet. Men 

da Kolvereid Mannskor arrangerer sitt aller første sanger– 

stevne på Kolvereid året etter, gjennomføres arrangementet 

selvfølgelig i samarbeid med Damekoret. 

Mannskoret ser nok opp til Damekoret, mannssangerne mener 

damene holder høy musikalsk standard. Men beundringen går 

nok andre veien også, for forholdet overlever Mannskorets 

15-årige dvale. Da Mannskoret igjen reiser seg, ser forholdet 

korene i mellom ut til å være minst like varmt som tidligere. 

Det kom fram ein del 

meninger om at koret 

arbeider for mykje 

samans med damekoret 

så arbeidet i manskoret 

kom i bakgrunnen 

“ MEDLEMSMøTE 

1948


En sangers bønn 

Fra det tidspunktet Kolvereid Mannskor med entusiasme 

reises og i de 20 påfølgende årene, utvikles koret musikalsk 

med uvurderlig hjelp fra en og samme dirigent. Koret fyller 

åpenbart også funksjoner som sosial arena, den gang som nå, 

selv om koret som institusjon og lag viser seg fram på langt 

mer konkret og betydningsfullt vis enn det man har behov for 

i dag. 

De mørke krigsårene er lysere for Mannskoret enn for folk 

flest. Det er i dårlige tider at kulturen vokser. Behovet for 

arenaer å omgås andre på og ha muligheten til å glemme 

hverdagens problemer – om enn for bare timer om gangen – 

fører til økning i medlemstallet. Medlemmene knytter også 

sterke bånd seg i mellom. Koret er selvfølgelige bidragsytere 

når kormedlemmer smis i hymens lenker. Like selvfølgelig er 

de til stede og følger korvenner på den siste reise. 

Og når enkeltmedlemmer opplever ekstra vanskelig tider, 

stiller kormedlemmene lojalt opp for dem. Mannskorets 

tidlige protokoller har en rekke eksempler på kameratskapet, 

solidariteten og omsorgen medlemmene viser for hverandre: 

Sundag den 3dje juni (1945) song mannskoret på sanitetsfest 

på Skaga. I same høve var koret og såg åt ein gamal songar, 

Bjørn Skage, som låg sjuk, og song nokre nummer. 

To år tidligere, i 1943, rammes kormedlemmet Gunnar Volden 

av sykdom. Selv om koret året før har investert hele kassebeholdningen 

i kjøp av orgel, og i 1943 betaler tilbake lånet 

dirigenten gir koret i forbindelse med kjøpet, viser sangerne 

dette året klart og tydelig hvilken sosial betydning koret 

har. Koret har i hvert fall haft eit bra inntektsår. Har betalt 

tilbake lånet på orgelet og enda har ei bra kassabeholdning. 

Koret har gjeve Gunnar Volden ei gåve på 100 kr grunnet hans 

sjukdom. Har også sendt Gunnar Volden og Peder Finnvik jule– 

helsing med 50 kr kvar, heter det i årsmeldinga fra 1943. 

Både Mannskoret og Damekoret får gode tilbakemeldinger 

for sin innsats og gjennomføring av sangerstevnet på 

35

36 


Kolvereid i 1949. Dette til tross, ser sangernes motivasjon for 

videre satsing i Mannskoret ut til å dale ved inngangen til det 

nye året. Dirigent og styret har de første 10-12 årene hatt 

store forventninger til presist og godt oppmøte på øvelsene. 

Nå blir det etter hvert grunn til frustrasjon, selv om det også 

er lyspunkter. Langfredag 1953 er en slik gladdag: En gammel 

sanger, Einar Finnestrand, møter opp og ville 

være med å synge igjen etter å ha vært på 

”bryllupsreise” i om lag to år… 

Etter 15 år som dirigent, teller Leiv P. Livik på 

knappene om han skal fortsette som dirigent 

eller ikke. I flere år skal det ikke så mange øvelser 

med godt oppmøte til før entusiasmen 

er tilbake. Noen gode framføringer bidrar 

også til fornyet tro på framtiden. En stund i 

alle fall. For tilbakefallene er det mange av. 

“ 

PROTOKOLLEN 

Kolbein Livik overtar vervet som referent og 

skrivar, og skildrer problemene og frustrasjonen 

som oppstår på en svært levende måte. 

I 1953 skal koret egentlig feire sitt eget 15-årsjubileum. Men 

skrivarens beretning fra en øvelse i mars, er noe symptomatisk 

for mannskoret i denne perioden. Øvelsen skulle starte 

i banklokalet klokken 19.00, men da klokken var 8, var det 

kommet bare fire sangere. Dirigenten tok da sin fiolin og 

gjekk heim. 

Korjubileumet blir det ikke noe av, selv om man forsøker å 

sette opp et jubileumsprogram både en og to ganger. Saken 

er delvis blitt sabotert, mener Kolbein Livik. 

1954 starter dårlig. Antall sangere som møter opp på årsmøtet 

i februar er så lavt at man ikke får gjennomført møtet. Utover 

våren er stemningen blant medlemmene like laber som oppmøtet. 

Men i løpet av mai og juni opptrer Mannskoret flere 

ganger sammen med Damekoret, og da ferien kommer, er det 

igjen håp om ”en ny vår” til høsten… 

Forsommerens fornyede håp får seg en ny knekk på den første 

sangøvelsen i august. Bare halvparten av de som hadde sagt 

ja til å være med, møter opp. 

Men da klokken var 8, 

var det kommet bare 

fire sangere. Dirigenten 

tok da sin fiolin og 

gjekk heim. 

1953


Etter disse ord forstod 

vi at det foreløpig kom 

til å bli stille stunder 

for Mannskoret 

“ KOLbEIN 

Tendensen fortsetter utover høsten, og Kolbein Livik oppsummerer 

aktiviteten treffende: Skal en sjå på arbeidet som er 

utført av Mannskoret dette år, blir det vel nærmest å kalle 

det for laber bris med enkelte kulingbyger sånn av og til. 

Årsmøtet i februar 1955 markerer slutten på Leiv P. Livikæraen 

i Kolvereid Mannskor. Nå er han lei. Etter å ha manet 

til mer presist oppmøte i 17 år, har de 

siste årene tæret for hardt på motivasjonen. 

Livik går så langt at han antyder at enkelte 

av medlemmene har stått for sabotasje. 

Årsmøtet innser at koret har kommet i en pinibel 

stilling, men har fortsatt optimistisk tro 

på at det skal bli råd med ny dirigent. 

Ett år og to måneder senere, 2. påskedag 

1956, innkaller formann Arnulf Finnestrand til 

LIVIK 

styremøte på Finnestranda. Også Leiv P. Livik 

er innkalt til dette møtet. Det har ikke lykkes 

styret å finne gammeldirigentens arvtaker. I 

møtet gir Livik en lang og konsis forklaring på hvorfor han 

slutter. Han har mange givende år i koret å se tilbake på, men 

gjør det klart overfor styret at hans tid i Mannskoret absolutt 

er forbi. I protokollen noteres det: 

Etter disse ord forstod vi at det foreløpig kom til å bli stille 

stunder for Mannskoret... 

Noen tror dette er slutten for Mannskoret for godt. Og 

det skal da også gå hele 15 år før det igjen protokollføres 

organisert aktivitet i laget. Likevel er det sporadisk mannskorsang 

å høre på og rundt Kolvereid. 

Selv om Kolvereid Mannskor formelt sett ikke eksisterer, samles 

10-12 menn til egenøving. De opptrer offentlig med ujevne 

mellomrom, og reiser på stevner som publikum. Ottar Øren, 

Olav Hagan og særlig Gunnar Finne snakker ny mannskoraktivitet 

med alle. Mot slutten av 60-tallet øyner de håp på 

nytt. Skolekorpset har fått ny, dyktig dirigent. Toralf Engesnes 

syns imidlertid han har nok allerede. Men mannskorveteranen 

Gunnar Finne tar mål av seg til å holde ham varm... 

37

38 


Nu rinner atter solen opp 

Det er gått snart 15 år siden Leiv P. Livik sa endelig farvel 

til Kolvereid Mannskor. Siden er det bare Damekoret som har 

holdt stand på Kolvereid, og ventet på at Manskoret skal reise 

seg av asken. Så langt er det stort sett bare blitt med snakket, 

og sporadiske opptredener av et knippe tidligere mannskor– 

medlemmer som har holdt mannssangen ved like. 

Men høsten 1970 øyner ildsjelene håp igjen. Ikke minst 

gnistrer det av Gunnar Finne. Han har holdt det han lovet 

sine sangervenner noen år tidligere; jevnt og trutt har han 

bearbeidet og knadd den nye superdirigenten på Kolvereid, 

Toralf Engesnes. I løpet av de tidlige høstmånedene i 1970 

ryktes det at Egnesnes er på gli. 

I november har Gunnar Finne fått såpass klare signaler at han 

innkaller til sangøvelse. Nå er Banken forlatt som øvingslokale 

til fordel for Kolvereid skole. Et 15-talls menn møter opp på 

den første øvelsen. Det øves på Stjernesangen og på Morgensang. 

Det øves sammen med sangersøstrene i Damekoret, og 

mannskorveteranene mener det nå skal gå an å børste støv av 

Kolvereid Mannskor. 

Den formelle reetableringen av Mannskoret skjer 17. november 

1970, da det holdes årsmøte. En av de virkelige vete– 

ranene, Ottar Øren, gjør rede for korets eiendeler - i det alt 

vesentligste er det snakk om orgelet og kortribunene, som 

ligger på St.Hanshaugen og ikke har det så bra. Men det aller 

viktigste som kommer fram på årsmøtet er at Toralf Engesnes 

sier ja til å påta seg jobben som dirigent. Etter å ha lykkes 

med dirigentjakten, og holdt liv i mannskordrømmen i 15 år, 

er det bare rett og naturlig at Gunnar Finne velges til formann. 

Med Kolvereid Mannskor på fote igjen, blir det liv i korbevegelsen 

på Kolvereid på 70-tallet. Mange av de samme sangerne 

som var med i Mannskoret for 15 år siden, blir med denne 

gangen også. De minnes godt det morsomme samarbeidet 

med Damekoret i etterkrigsåra. Damekoret har nok på sin 

side savnet korpartneren. For revitaliseringen av Mannskoret


Toralf Engesnes ved pianoet under korøving på Kolvereid skole. 

i 70-årene er for alltid knyttet tett til samarbeidet med 

Kolvereid Damekor. Samarbeidet mellom korene manifesterer 

seg rent musikalsk gjennom samarbeid og fellesnummer på 

opptredener, turer og stevner. Men for medlemmene i de to 

korene, er det nok det mer interne samarbeidet og de sosiale 

fellesarrangementene som betyr aller mest. 

Den første av de sagnomsuste sangerfestene, som blir 

arrangert som temafester både hva mat, pynting og utkledning 

angår, holdes 15. april 1972. Det skal bli Fiskarkveld i Samfunnshuset. 

Mannskoret arrangerer, Damekoret med sine ekte– 

feller er gjester. Mannskoret legger ned voldsomt mange timer 

for at gjestene skal få en uforglemmelig kveld. Påfunnene under 

forarbeidet er så mange og artige at sangerne i etterkant 

husker dette bedre enn selve festen: Mennene nesten raner 

naustet i Hagan for garn, kavler, auskar og årer. Hans Petter 

39

40 

Kolvereid Mannskor 1938 – 2008: Sangglede i 70 år


Fra noenlunde pålitelig 

hold ble det hevdet at 

skuddene satt heller løst 

den aftenen, og neseborene 

vibrerte faretruende i den 

kruttrøykfylte saloonen 

ved festavslutning. 

“KåRE VESTNOR, 

SEKRETæR I 

RAPPORT FRA 

COWbOYAFTEN 

1982 

Finnestrand maler 

opp en færing på papp som 

utrustes med segl og fraktes til 

Samfunnshuset og brukes som bar. Bordene og veggene i 

salen er pyntet med både tørkede sjøstjerner, skjell, tang og 

fiskeredskaper. Da gjestene kommer, trår de inn i den største 

rorbua de noen gang har sett, og slik festpynting har neppe 

vært oppvist på Kolvereid tidligere. Det serveres fiskesuppe 

og kald kveite med remuladesaus. Festen varer uti de små 

timer, og responsen fra gjestene er overveldende. 

Fru Myklebust, opprinnelig fra Sverige og gift med mangeårig 

solist i Mannskoret, Gustav Myklebust, reiser seg og 

improviserer en takketale for anledningen: 

Jag har gått i norska garn tidligare... I Gustavs garn... 

Utover 1970-tallet og til langt innpå 80-tallet holdes det nær 

årvisse sangerfester. Mannskoret og Damekoret er vertskap 

for hverandre annenhvert år, og det blir både russisk aften, 

hollandsk aften i forbindelse med at Betzy Iversen flytter til 

Kolvereid, cowboyaften, jaktaften og arabisk aften. 

41


Menn i mannskor 

Berlevåg mannskor består, og 

det finnes mange tilsvarende 

kor rundt omkring i landet. De 

er bærere av en god og gammel 

tradisjon, og det rører oss når 

vi hører den gode musikken bli 

framført med slik entusiasme 

som jeg tror bare mannskor kan 

fremvise, skriver Kjell Viig i Korbladet 

2/2001. Øystein Fevang, 

som har dirigert blant andre Det 

Norske Sjømannskor, mener at 

det ikke finnes noe mer potent 

enn et bra mannskor. Mannskor 

har trøkk, for de er vant til å 

synge i motvind. Det er noe vi 

til fulle fikk bekreftet i filmen 

Heftig og begeistret. Menn er 

kanskje i større utstrekning 

vant til å fremheve seg selv og 

å tale høyt i forsamlinger. I visse 

sammenhenger sikkert en plage, 

men når det kommer til ut– 

trykk i musikk, blir det sang fra 

avsenderens hjerte, som treffer 

tilhørerens hjerte, 

sier Fevang til bladet. 

Mannskor er også 

mer enn bare kor. På 

mindre steder kan 

mannskoret være en 

viktig sosial institusjon 

som tjener sitt lokal– 

Kolvereid Mannskor bærer en 

samfunn på flere måter 

enn med sin musikk. Mange er kanskje nysgjer- 

lang og stolt tradisjon videre. 

rige på mannskoret som fenomen. Nesten like viktig som 17. 

maitoget er Studentersangforeningens konsert på Aulatrappen 

42


Det finnes ikke noe 

mer potent enn et bra 

mannskor! 

ved universitetet. Da møter folk i hopetall opp og begeistres 

over Naar fjordene blaaner og Norges fjeld. 

De tradisjonelle mannskorene får stadig høyere gjennom– 

snittsalder. Og det er heller ikke uvanlig at noen begynner å 

synge i kor først etter at de har pensjonert seg. Vi oppfordrer 

våre mannlige kolleger til å tenke mer på livskvalitet enn på 

karrieren. For dere har vel ikke glemt undersøkelsen for noen 

år tilbake, som påviste at mannlige korsangere er de beste 

elskerne? 

Over hele Europa blomstret mannskorsangen på 1800tallet. 

Utspringet til denne folkelige bevegelsen finner 

vi i Sveits. Her var det sangerfester og folkefester hvor 

romantikkens glød for nasjonal selvstendighet, folkets 

suverenitet og kunstens liv i folket fikk næring. Gjennom sangen 

kunne man uttrykke fedrelandskjærlighet og 

“øYSTEIN 

FEVANG 

stimulere til forbrødring. Dette fikk selv– 

følgelig betydning for den norske kor– 

bevegelsen etter 1814. 

Når mannskorsangen først slo rot omkring 

1850, tok det ikke lang tid før den skjøt 

skudd over hele landet: Grunnen var beredt 

både ideologisk og praktisk. 

Utøveren av sang kan gjennom tonesatte ord lære sitt eget 

verd og sin nasjon å kjenne. Sang og sangerstevne skjerpet 

bevisstheten om fedrelandsfølelsen. Norge var et rike og skal 

bli et folk, sier Kong Håkon i Henrik Ibsens Kongsemnerne. 

Sangerfesten i Bergen forsommeren 1863 fungerte som inspirator 

for Ibsen. Under dette stevnet betonte man nettopp 

samlingstanken. 

Sangen er for alle, ikke for en elite. I spesiell grad har 

mannssang holdt seg som amatørvirksomhet og kjær impuls i 

landets lokale kulturliv. Korene i dag har dermed en lang og god 

kulturhistorisk tradisjon å støtte seg til. 

43

44 


Kolvereid Songlag. Bildet er tatt på Namdalen Sangerforbunds første sangerstevne 

på Ranumsletta i 1913. 1. rekke fra venstre: Olav Hagan, Jakob 

Volden, Jens Volden, dirigenten Bach, Marius Blavik og Iver Lauten. 2. rekke 

fra venstre: Klara Lauten, Eli Jørgensen, Petra Landsjø, Leonora Gansmo, 

Carlotte Skage, Inga Volden, Jenny Horvereid, Sofie Krogh, Ingrid Klingen. 

I songen vi møtes 

Det har lenge før Mannskorets tid vært god og glad korsang 

på Kolvereid. Medlemmer herfra jobbet sterkt med samlingstanken, 

og deltok aktivt da det første forbundet i Namdalen 

tok form. I Namdalens Sangerforbunds første protokoll fra 

27. september 1912 står det at de snakket sammen under 

Moamartnan i Namsos om stevne og forbund. Innbydelsen til 

det første møtet på Kaffistova i Namsos 11. november ble


Amund Bach (...) 

er soleis ein av 

pionerane i Namdalens 

Sangerforbund 

distribuert gjennom avisene til sang og musikkforeninger i 

Namdalen. 22. juni 1913 ble det første sangerstevnet holdt 

på Ranumsletta med fire mannskor, fem blandakor og et 

orkester til stede. Kolvereid Songlag reiste til stevnet med 

båt fra Kolvereid til Namsen, gikk videre til fots fra Mælen 

og til Ranumsletta. Amund Bach var med som dirigent for 

Kolvereid sangkor i 1913. Han var med i den første nemda for 

å setje opp sersongar, og er soleis ein av pionerane i Namdalens 

Sangerforbund, protokollerer Olav Aune i forbundets 

35-årsberetninga til forbundet, hvor følgende strofer beskriver 

den sterke samlingstanken: 

Så møtes vi atter til stemne på ny 

Frå Namdalens bygder og by 

Og tonerne stiger med jublande klang 

Så daler gjenlyden av sang 

I songen vi møtes, og blandar vår røyst 

Til hugnad og signing og trøyst 

Og tonane tvinnar det brorskapens band 

Som år aldri øyda kan 

Når tonane trengjer i sjela seg inn 

Det vårast og veks i vårt sinn 

Det brydder og blømer mot leveleg vår 

Når klangen i hugen brår 

Den 3. oktober 1914 ble Namdalens Sangerforbund en realitet 

med fem kor som medlemmer. Det første korstevnet i 

Kolvereid ble holdt i 1916 med ni deltakende kor. Også i 1925 

og 1934 ble det arrangert forbundsstevner på 

Kolvereid, med henholdsvis 12 og 11 kor på 

“FORbuNDETS 

35-åRSbERETNING 

stevnelista. 

Kolvereid Damekor, som ble startet av sin 

mangeårige dirigent Astrid Myklebust i 1943, 

ble medlem av Namdalen Sangerforbund fra 

1959, mens Kolvereid Mannskor kom til enighet 

med seg selv om å melde seg inn 22. februar 

1971. 

45

46 


Bildet er tatt under sangerstevnet på Kolvereid i 1925. 

I 1980 ble Mannskoret med i Norges Landssangerforbund. Det 

varte så i fem år til Norges sangerlag og Norges landssangerforbund 

slo seg sammen til Norges korforbund i 1985. 

Samtidig ble Norges barne- og ungdomskorforbund opprettet. 

Det skjedde etter påtrykk fra delegater fra blant annet 

Kolvereid Mannskor. 

19. april 2004 ble for øvrig distriktsleddene Innherrad og 

Namdal slått sammen til Nord-Trøndelag.

Sangerfanen 

av 1863. 


Ave Verum Corpus 

Norges Landssangerforbund ble stiftet i Christiania i 1921, etter 

at distriktsforbund gjennom mange år hadde forsøkt å få 

til et landsforbund. Den første presidenten var biskop Jens 

Tandberg. Forbundet var et rent mannskorforbund. Det førte 

til at Norges Sangerlag ble stiftet i 1929 for å samle damekor 

og blandakor. Ikke før i 1965 vedtok Norges Landssangerforbund 

å ta opp samtlige korformer. 

Landssangerstevner ble forsøkt avholdt hvert fjerde år. Det 

første landssangerstevnet etter at landsforbundet var stiftet, 

ble holdt i Bergen i 1926. Stevnet fikk imidlertid nummer 10, 

fordi man allerede i 1863 arrangerte et stevne i Asker med 

deltakere fra mange fylker og som dermed regnes som det 

første landssangerstevnet. Det 11. landssangerstevnet ble 

holdt i Trondheim i 1930 med Kong Håkon VII som beskytter 

og med overdådige velkomstord: Atter samles sangerne til 

stevne. Dennegang i gjæve Trøndelagens stolte hovedsstad. 

Byen, bygget av berømmelige Olav Tryggvassønn, gjenreist 

av Olav Haraldssønn, den hellige. Som sangerne nu møtes slik 

fra alle rikets egne, skal sangen stige i et enig toneveld til 

høistemt hyldning, sinnets løftning og styrkelse av broder– 

skapets bånd – til lysning av en øket folkelykke over landet. 

Under krigen var det ingen stevner, men senere er landssangerstevnene 

tatt opp igjen med tilnærmet samme pondus som i 

Trondheim. 

Første gang Kolvereid Mannskor reiser på 

landssangerstevne er i 1983. Spent setter 

de kursen mot Nordlands hovedstad Bodø. 

På stevner i Namdalen er det vanligvis 8-900 

sangere. Nå skal de sette hele kongeriket i 

stevne. 2.800 sangere samles med Salten 

Sangerforbund som arrangør. Flesteparten 

av korene er fra den nordligste delen av 

landet, men de møter også kor fra Østlandet. 

Gjestekoret kommer helt fra Finland. 

Mannskoret er et av fire kor fra Namdalens 

47

48 


Sangerforbund som deltar på representasjonskonsertene. 

Namdalen Sangerforbund og Nord Trøndelag Sangerforbund 

soler seg i glansen fra glimrende kritikker etter de forbundsvise 

opptredene hvor Dagfinn Th. Arntsen dirigerer Namdalen 

Sangerforbunds Forbundskor under framførelsen av Så stilner 

livets jag og Mozarts Ave Verum Corpus i Bodø domkirke. 

Namdalen Sangerforbunds Mannskor framfører Messe for 

mannskor av Schubert med Toralf Engesnes som dirigent til orgel– 

akkompagnement av Rannveig Engesnes. Etter at Ola A. 

Saugestad har ledet koret gjennom Oskar Borgs mektige verk 

Leiv Eriksson opplever mannssangerne å få trampeklapp. 

Også på sine egne opptredener opplever Kolvereid Mannskor 

suksess. Ole Johs. Olsen var solist med Mannskoret under 

Mannskoret 

på sitt første 

Landssangerstevne 

i 

Bodø i 1983.


Laksen var, for å si det 

forsiktig, ikke helt slik 

trenede ganer fra Ytre 

Namdal forventet... 

“ OLE 

folkekonserten i aulaen på Aspåsen skole, og husker fortsatt 

suksessoppskriften. 

- Gymnastikksalen var en akkustisk katastrofe. De store, 

dyktige korene som stilte opp på tribunen fikk på ingen måte 

fram sine kvaliteter. Fra de oppstilte kortribunene forsvant 

sangkorene rett og slett i sin egen framførelse. Mannskoret 

fra Kolvereid bestemte seg derfor for å stille opp i en halvsirkel 

på golvet foran tribunene, forteller Olsen. 

Selv om Mannskoret på langt nær er det største koret under 

konserten, gjør den alternative oppstillingen 

jOHS. OLSEN 

sitt til at lyden fra koret bærer langt bedre ut 

i salen enn fra de adskillig større korene på tribunen. 

Ole Johs. Olsen og de andre sangerne 

får dermed en overdådig respons fra publikum 

etter negro spiritualen Go Down Moses. 

Rent musikalsk er Mannskorets første 

landssangerstevne kanskje korets beste. Opplevelsen 

av å samles med så mange sangerbrødre 

og sangersøstre er stor, men også 

uvant. 

- Ifølge menyen skulle festmiddagen by på kanapeer. Det var et 

helt nytt ord for oss, og ingen av oss visste helt hva som ventet 

oss. Det ble hakeslepp da gamlekarene forsto at kanapeer var 

loff dandert med røkt laks. Laksen var, for å si det forsiktig, 

ikke helt slik trenede ganer fra Ytre Namdal forventet, mimrer 

Olsen. Som under gymsalkonserten, finner kormedlemmene 

raskt alternative løsninger. Etter en kort rådslagning er de 

enige om å “desertere” fra fesmiddagen for å få servert skikkelig 

middag på SAS-hotellet! 

I 1992 arrangeres det Landssangerstevne i Oppdal. Arnfinn 

Bråtteng er dirigent, og som sin forgjenger har også Bråtteng 

rekruttert akkompagnatør i egen famile. Anne Bråtteng sitter 

ved pianoet da Mannskoret stiller opp til kirkekonsert i Opp– 

dal misjons- og menighetshus med Gloria Amen og Nærmere 

deg min Gud. Sissel Eid er korets solist. 

Året 2000 slipper koret å reise langt for å delta. Landssangerstevnet 

arrangeres i Namsos. Dermed er det ikke avreise fra 

49

50 


Kolvereid før tidlig lørdag morgen. Koret haster rett inn til 

første opptreden i Namsos kulturhus og videre til Namsos 

kirke. Spiret i Namsos kjæm te å rest i grunnvollan, kommenterer 

en motivert Ole Krogstadmo på vei til kirkekonserten. 

Krogstadmo får nesten rett: I Namdalsavisa står det mandagen 

etter: Imponerte gjorde også Kolvereid Mannskor ledet 

av unge Brynjulf Flasnes, som foruten å dirigere både sang 

solo og spilte saksofon. Et spennende og effektfullt arrangement 

av salmen Eg veit 

i himmerik ei borg ble 

utmerket gjennomført. 

Et eksempel på at det 

er mulig, selv for noe 

så tradisjonsbundet 

som et mannskor, å gå 

nye veger. Flott levert! 

Også denne gang 

hentes akkompagnatør 

i dirigentens nærmeste 

familie. Hans 

kommende hustru Line 

Marit Ellingsen sitter 

bak pianoet. I tillegg 

kaster den kjente trommeslageren 

og 

dirigenten Even Lothe 

seg spontant med på 

perkusjon. 

Mannskoret selv slår seg 

på brystet i årsmeldin- 

Namdalsavisa ga Kolvereid Mannskor hoved– 

oppslaget på førstesida, etter Landssanger– 

stevnet i Namsos i år 2000. 

gen med at vi kan skilte oss med å være det eneste koret 

som trosset styggværet og defilerte ilag med musikkorpset. 

Ved midnattstider, under sangerfesten, hopper dirigentene 

Brynjulf Flasnes og Tor Petter Aanes fra Korgen opp på hvert 

sitt bord og dirigerer et stort felles mannskor med sangen 

I midnattsolen av Alf Wold. Det blir en mektig avslutning på 

korets hittil siste landssangerstevne.


Velkomstsang 

Vi har tidligere beskrevet det aller første stevnet som Kolvereid 

Mannskor arrangerte i 1949, samt korets deltakelse på de 

store landssangerstevnene. Mannskoret har også vært både 

aktive deltakere og arrangører av korstevner gjennomført i 

medlemsforbundets regi. Dette kapittelet tar for seg stevner 

som er holdt på Kolvereid i Mannskorets regi. 

Etter stevnet i 1949, tok det hele 

22 år før Mannskoret igjen inviterte 

sangervenner til stevne på 

Kolvereid. Dette hadde selvfølgelig 

sammenheng med at koret fra 1955 

lå nede. Men da koret ble gjenreist 

i 1970, blusset forholdet mellom 

Kolvereid Damekor og Manns– 

koret opp igjen. Det tok bare 

få måneder før de ble enige 

om å forsegle forholdet, og i 

fellesskap ta på seg å arrangere 

forbundsstevne på Kolvereid 

sommeren 1971. I mars møtes 

styrene i de to korene for å planlegge 

stevnet. De blir enige om 

at billettprisene skal være kr. 5 

for kirkekonserten og kr. 6 for 

folkekonserten. Og som før stevnet 

vel 20 år tidligere, var Mannskoret 

igjen opptatt av tribunesnekring. 

Disse sto som ved forrige stevne 

klare til åpningen 13. juni 1971. 

Da hadde allerede korene tjuvstartet med korfest i Samfunns– 

huset kvelden før. 

Kolvereid kirke var fylt til randen da Mannskoret med bravur 

framførte Nærmere deg min Gud. Til tross for at inngangs– 

billetten var ei krone dyrere, møtte det også opp godt med folk 

til folkekonserten i Samfunnshuset senere på ettermiddagen. 

Gunnar Volden, som er sekretær for koret, rapporterer at 

51

52 


Faksimile fra Namdal Arbeiderblad 4. juni 1982: Arnfinn Bråtteng er stevnegeneral 

og er i ferd med å reise det enorme teltet som skal huse sangerne. 

stevnet ble gjennomført prikkfritt, kanskje med unntak av 

Mannskorets framføring av Sparre Olsens Fjellnoreg under 

folkekonserten som ifølge protokollen vart motteke med 

blandede følelser hos publikum. 

Sommeren 1981 møtes styrene i de to Kolvereid-korene for 

å ta beslutning om å arrangere korstevne igjen. De blir fort 

enige om å gjøre dette i samarbeid, og underretter forbunds– 

ledelsen om at de er klare for å arrangere Namdalens Sangerforbunds 

stevne sommeren 1982. Hele 850 sangere samles på 

Kolvereid 5.-6. juni, og denne gang slås det virkelig på stortromma. 

Korene leier et gigantisk telt fra musikkretsen med


Søndag 16. juli kunne 

mannskormedlemmer 

og andre medarbeidere 

lykkeønske hverandre 

med et av de mest vellykkede 

sangerstevner i 

Namdalen noensinne. 

“ STuRLA 

plass til 1.500 mennesker. Dermed er de ikke like avhengig 

av godværet. Til sammen er nærmere 50 av kormedlemmene 

direkte involvert i de ulike stevnekomitéene, og ytterligere 

150 frivillige stiller opp for å hjelpe til. Til sangerfesten 

lørdagskvelden, henter man fram den gamle Velkomstsang 

som ble laget spesielt til sangerstevnet på Kolvereid i 1939. 

Sangen framføres av arrangørkorene til stormende jubel. 

NORDbøE 

Det foreløpig siste korstevnet som er arrangert 

på Kolvereid i regi av Mannskoret, ble 

gjennomført 1991 på én og samme dag. Egentlig 

skulle stevnet blitt arrangert i Indre Namdal, 

men ingen av korene der så seg i stand 

til det. Men Mannskoret på Kolvereid var på 

ingen måte umakredde. 

I mars trådte hovedkomitéen sammen. Med 

knapp tid fram til stevnet, ble forarbeidet 

ifølge protokollen gjennomført utrolig godt 

og effektivt. 14 kor meldte sin ankomst. Det 

spesielle éndagsstevnet brøt en mangeårig 

tradisjon med todagersstevner, uten at dette 

på noen måte ødela verken stemning eller 

kulturutfoldelsen. 

Søndag 16. juni kunne mannskormedlemmer og andre med– 

arbeidere lykkeønske hverandre med ett av de mest vel– 

lykkede sangerstevner i Namdalen noensinne. En-dagsstevnet 

ble en kjempesuksess, både arrangementsmessig, kunstnerisk 

og værmessig. Spesielt stor lykke gjorde bespisninga som 

ble organisert som Namdalens største grillparty. Stevnedel– 

takerne fikk selv grille maten sin på en rekordlang utegrill, 

og Mannskoret høstet mange lovord for idé og gjennomføring, 

skriver sekretær Sturla Nordbøe. 

Grillmaten ble for øvrig forstekt i bakerovnene av 2. bass 

Torfinn Møllevik. 

Økonomisk ble éndagsstevnet også en suksess. Koret satt 

igjen med et overskudd større enn det arrangørerene av 

todagersstevnene hadde gjort årene tidligere. 

53

54 


Den gylne G-nøkkelen er beviset på betydningen Arnfinn Bråtteng har hatt 

for Norges barne- og ungdomskorforbund. Og Kolvereid Mannskor fyller 

fortsatt rollen som fadder for KABU - Kolvereid aspirant-, barne- og ungdomskor. 

Foto: Torkil Marsdal Hanssen 

Vi ere en nasjon vi med 

I 1982 ser et nytt kor, bestående av svært unge sangere, 

dagens lys på Kolvereid. Bak etableringen av Kolvereid aspirant-, 

barne- og ungdomskor (KABU) står en av Mannskorets 

mangeårige ildsjeler, Arnfinn Bråtteng, sammen med flere 

korentusiaster. Både Mannskoret og Damekoret er med som 

støttespillere for oppstarten. Mannskoret er blant annet med 

på å lodde stemningen blant både barn og foreldre. 

- Jeg tok opp tanken om å stifte et barnekor med Mannskoret, 

og ønsket i den forbindelse å få med Kolvereid Mannskor 

som fadderkor for det nyetablerte koret. Og Mannskoret stilte 

opp, forteller Bråtteng.


...det handler om 

å være litt gutt 

sjøl også... 

“ 

ARNFINN bRåTTENG 

Sammen med blant andre Randi Engesnes, er Arnfinn i 

mange år primus motor for barne- og ungdomskorsangen på 

Kolvereid. De første årene er entusiasmen 

blant de unge sangerne nærmest på høyde 

med de første årene i fadderkorets historie. 

- Ikke minst hadde vi mange gutter. Og de 

sang godt også! Det ble lagt merke til når vi 

var ute på tur, og mange lurte på hvordan vi 

fikk så mange gutter med i koret. Jeg tror det 

handler om å være litt gutt sjøl også, smiler 

Arnfinn. 

Kolvereid aspirant-, barne- og ungdomskor arrangerte våren 

2008 stevne på Kolvereid med omlag 350 sangere fra hele 

Nord-Trøndelag til stede på festkonserten i Kulturhuset. Stevnet 

markerte korets 25-årsjubileum, og Mannskoret kan trygt 

konstatere at fadderbarnet lever i beste velgående. 

Men for Arnfinn Bråtteng stoppet ikke korengasjementet 

med etablering av KABU. Året etter at de yngste sangerne på 

Kolvereid fikk sitt eget 

kor, var Bråtteng en av 

pådriverne for at Norges 

korforbund stiftet 

et eget barne- og ungdomskorforbund. 

Det 

skjer i 1983 og Bråtteng 

blir med og bygger 

organisasjonen gjennom 

flere år som aktivt 

styremedlem. 

Kolvereid aspirant-, barne- og ungdomskor 

markerte sitt 25-årsjubileum med eget 

stevne i 2008. På bildet: 2006-årgangen 

av aspirantkoret. 

I løpet av 1980-tallet 

bistår den aktive 

mannskorsangeren til 

at det etableres fylkesforbund 

både i Nord- og 

Sør-Trøndelag. 

55

Fanevakt 

56 


Kolvereid Mannskors fane er malt av Svein Iversen, 

kostet 7.000 kroner, og ble innviet i forbindelse 

med stevnet på Ottersøy i 1979. I de 30 årene 

som er gått siden den gang, har koret stolt 

benyttet fanen ved turer og deltakelse på stevner. 

Fanen er tradisjonen tro også å se i 17. maitoget 

på Kolvereid hvert år. 

Nei, nei gutt... 

Ingen vet eksakt når sangerluen for første gang ble tatt i bruk. 

Sangerluen ligner imidlertid mye på studenterluen som ble 

tatt i bruk i 1852. Det er mange meninger om luen. For noen 

er det en selvfølge å bruke den, mens andre har meget imot 

å iføre seg hodeplagget. I Namdalens Sangerforbund hadde 

man imidlertid lovfestet at sangerluen skulle brukes ved alle 

arrangement, unntatt ved kirkekonserter. Mannskoret fikk så 

sent som i 2007 positiv oppmerksomhet på grunn av nettopp 

sangerluen, som et av få kor som ivaretar denne tradisjonen. 

Sangerlua på! 

Harry Petter 

Setran og 

dirigent 

Brynjulf 

Flasnes med 

fanen.

Operetten HMS 

Pinafore er det 

klart største 

musikalske 

løftet koret 

har gjort. Det 

ble lagt ned 

mye arbeid i 

både kostymer 

og kulisser, og 

eget orkester 

ble leid inn. 


HMS Pinafore 

Kolvereid Mannskor har vært med på utallige konserter og 

sceneframføringer i løpet av sine første 70 år. Men ingen har 

vært større enn oppsetningen av operetten HMS Pinafore av 

W.S. Gilbert & A. Sullivan sammen med Damekoret i mars 

1990. Med gedigne kulisser og scenografi, en voldsom kostymeutrustning, 

profesjonell instruksjon og solid orkester, 

skrev HMS Pinafore seg inn i amatørkorhistorien i Ytre Namdal 

med tre fullsatte forestillinger. 

Hans Ivar Ellingsen var dirigent for både Damekoret og 

Mannskoret, og hadde vært med på Norgespremieren en 

del år tidligere. Ellingsen la ned et voldsomt arbeid i note– 

skriving og musikalsk tilrettelegging, og startet øvinga allerede 

et år før premieren. Høsten 1989 intensiverte man innsatsen, 

og på nyåret startet Carsten Andersen arbeidet med å gjøre 

operettefolk av amatørsangerne. Den farsepergede historien 

57

58 


bød på store replikkutfordringer for 

enkelte, og sufflør Toralf Engesnes 

hadde til tider en heller stri tørn. 

Kormedlemmene karakteriserer i dag 

foreberedelsene som brutale: To fulltallige 

kor ble utrustet i kostymer som 

i stor grad ble sydd av medlemmene 

i Damekoret, mens Mannskoret sto 

bak bygginga av et helt orlogsfartøy 

på scenen i Kulturhuset. Innimellom 

alt dette, ble det også øvd stadig mer 

intenst. Engasjementet i begge korene 

vokste til nye høyder jo nærmere 

premieren man kom. Og på permierekvelden 

sto gastene fra Mannskoret 

klare til dyst i sine matrosdresser, et 

av medlemmene kom endog nesten 

rett fra operasjonsbordet! 

HMS Pinafore var også en av de første 

reelle samarbeidsprosjektene mellom 

kultur og det lokale næringsliv. 

Kormedlemmene ble brukt aktivt i 

handelsstandens markedsføring mot 

at butikkene bidro økonomisk til at 

forestillingen kunne gjennomføres 

med skikkelig lyd og lys. Nær 40 virksomheter 

er nevnt i programmet! 

Samarbeidet skapte enormt mye oppmerksomhet 

rundt oppsetningen, og 

bidro til store forventninger i hele 

Ytre Namdal. De tre forestillingene, 

hvorav den ene hadde både middags– 

servering og dans, ble solgt ut til publikum 

fra hele regionen. 

Jovisst kan vi her på berget også, 

skrev Jarle Arntsen i sin anmeldelse. 

Det ble laget kostymer til alle 

medlemmene i både i Mannskoret 

og Damekoret til HMS Pinafore.


Skomværsvalsen 

Konserten sammen med den nasjonale kulturkjempen 

Erik Bye og Henning Sommerro i 2001, må nok 

regnes som et av høydepunktene i Mannskorets nyere 

historie. Opptredenen i Kulturhuset i Nærøy ble 

gjennomført i Hildringstimen, og Bye døde tre år 

senere. Blant de andre store konsertopplevelsene 

må nok også nevnes samarbeidet med Susanne Lundeng 

under Follafestivalen 2006. Den nordnorske 

fiolinvirtuosen skapte sammen med koret en trolsk 

kveldsforestilling i Kolvereid kirke. Mannskoret har 

for øvrig vært en trofast bidragsyter under festivalen, 

også kalt Festspillene i Ytre Namdal, siden 

arrangementet ble dratt i gang av Nærøy sang- og 

musikkråds daværende leder, Dagfinn Thomassen. 

Mannskoret har også konsertert sammen med en 

av landets mest kjente jazzmusikere, Asmund 

Bjørken. 

59

60 


Adams Julsong 

Kolvereid Mannskor deltar gjerne i musikalske samarbeid, 

enten det er med profesjonelle eller lokale amatører. Koret 

har i tillegg til solister fra egne rekker også brukt lokale ungdommer 

som solister, blant annet i en stor førjulskonsert 

i Kolvereid kirke hvor 14-åringene Henrik Jarholm og Stian 

Rosenvinge framførte henholdsvis Adams Julsong og DDEs Et 

ord vart lys. 

Nærmere deg, min Gud 

Faksimile fra Namdalsavisa. 

For å sitere et av mannskormedlemmene: Det er ikke sikkert 

vi blir bedre mennesker av å synge i kirka, men det blir bedre 

sang. Kolvereid Mannskor har vært trofast med sitt sangbidrag 

i kirka. Mannskoret har sunget i de fleste kirkene rundt 

omkring i Nærøy og Ytre Namdal og i kirker som er besøkt i 

forbindelse med turer og stevner. I Kolvereid kirke har koret 

sunget fast ved allehelgensøndag, på julekonserten og


...denne gang maktet 

ikke publikum å styre 

sin begeistring for oss 

“ åRSMELDING 

høytidsgudstjenestene 1.juledag og 17.mai. I tillegg benytter 

koret gjerne kirka til egne konserter og deltar i andres. Korets 

gode forhold til Kolvereid kirke understrekes 

ved at man flere ganger har vært invitert på 

kaffe i Prestegården. 

Det sies at smilet i øyet er lyset i vinduet som 

forteller at hjertet er hjemme. Mannskoret 

kan i alle fall skilte med å formidle sang med 

engasjement: I årsmeldingen fra 1990 leser vi 

om julekonserten i Kolvereid kirke at denne 

gang maktet ikke publikum å styre sin begeistring 

for oss, slik at det i Kolvereid kirke brøt 

ut spontan applaus - noe som ble kommen– 

tert i et herværende presseorgan - dette ble 

da også nevnt i preika på julaften - så koret er en betydelig 

inspirator på mange måter i vårt lokalsamfunn. 

1990 

Kor i huleste 

Som en opptakt til oppsetningen av operetten HMS Pinafore, 

samarbeidet Kolvereid Mannskor og Kolvereid Damekor i 

1985 og 1988 om revy og cabaret-konseptet Kor i huleste. 

Med damekorets Rønnaug Strøm som revysjef var i alt 100 

personer involvert i den andre forestillingen. Da lokalavisa 

spurte PR-sjef Ole Johs. Olsen om hvordan det føltes endelig 

å kunne ta i bruk scenen i det nye kulturhuset, kom svaret 

kvikt: Som Jeppe i baronens seng! 

61

Sjølskryt 

62 


Oddmund Hagan, Ivar Frøseth og Valter Lundring i hyggelig sangerlag. 

Hittil har det i vesentlig grad vært fokusert på Mannskor–et 

som institusjon, korets framvekst, arrangementer og det ytre 

liv. Men som i foreninger flest foregår det også i Mannskoret et 

yrende indre liv. I dette kapittelet skal vi beskrive mannskorlivet 

gjennom noen enkeltpersoner og enkeltepisoder i et 

forsøk på å få fram det heller ulne, men likevel viktige begrept; 

det sosiale. For mange av korets medlemmer gjennom 

disse 70 årene, har nemlig det sosiale vært like avgjørende 

for medlemskapet som det musikalske. 

Både i årene etter starten i 1938 og “gjenopplivingen” i 1970, 

ble det naturlig nok satt fokus på musikalsk framgang. Men 

like sant som at repertoar, øvingslokaler, dirigenter og formenn 

har skiftet, har Mannskoret aldri gitt slipp på kaffepausen. 

Halvtimen midtveis i øvelsen er på mange måter selve 

symbolet på limet i mannssangforeningen, i likhet med mange 

andre frivillige lag og foreninger. I 1976 blusset diskusjonen


Kolvereid Mannskor 

og dere, som min 

vennekrets, har 

betydd enorm 

mye for meg 

“ 

ENDRE MOEN 

omkring de musikalske ambisjonene opp igjen på årsmøtet. 

Konklusjonen viser med all tydelighet hva det sosiale betyr 

for medlemmene: Det kom fram under diskusjonen at vi tar 

oss tid til også hyggelig samvær. Ingen er interessert i å bli 

profesjonelle. 

Vi har tidligere pekt på at Kolvereid Mannskor tidligere 

gjerne hjalp kormedlemmer økonomisk. Men selv om kor– 

ets medlemmer ikke lenger trenger hverandre på denne 

måten, viser medlemmene fortsatt hverandre stor respekt. 

Koret har til alle tider stilt opp og besunget medlemmer som 

feirer runde dager, i bryllup og begravelser. 

Og når man møtes i andre sammenhenger, 

er man selvfølgelig mer enn på hils, og både 

praten og latteren sitter løst. Hva sangbrorskapet 

egentlig betyr for de enkelte medlemmer, 

forteller protokollene mye om. I denne 

sammenhengen tar vi med en nedtegnelse 

fra 20. januar 1990 da 2. bass Endre Moen 

feiret sin 60-årsdag på Kolvereid Fjordhotell. 

Av koret fikk bassangeren en stresslessstol 

akkompagnert av flere kraftige mannssanger. 

Jubilanten deltok selvfølgelig selv i sangen. 

At Kolvereid Mannskor var de eneste innbudte 

utover Moens nærmeste familie, sier det meste. Hyggekvelden 

var Endre Moens takk til kormedlemmene som gode venner. 

– Det var derfor og i den anledning at jeg inviterte dere, sa 

Moen og fortsatte: Kolvereid Mannskor og dere, som min vennekrets, 

har betydd enormt mye for meg, spesielt i de siste 

tider. 

Koret består av enkeltpersoner. Sangen har de felles. I alt det 

andre kan de være så ulike de bare vil. Og det vil de. Ulikhetene 

medlemmene mellom er gjerne det kor–medlemmene trekker 

fram når de skal peke ut det de liker aller best med å 

være med i Kolvereid Mannskor. Selvfølgelig er det de positive 

minnene som huskes best. Men tiden leger sår, og bak et 

historisk slør framstår nok enkeltepisoder mer positive i dag 

enn de gjorde den gang de virkelig fant sted. Blant annet 

smiler man i dag av at enkelte kormedlemmer tente på alle 

63

64 


plugger hver gang Jonn Antonsen dro fram loddboka eller at 

det kunne bli heftige diskusjoner om hvor innhold i enkelte 

sildesteng hadde tatt vegen. Kolvereid Mannskor har til alle 

tider bestått av medlemmer som var bekjente også utenfor 

selve koret, og en del av uoverensstemmelsene utenfor koret 

ble innimellom dratt med inn i både stemmeøvinger og kaffepauser. 

Noen av divergensene kunne gi seg utslag i uenigheter 

om kordriften også. 

Spenningen mellom kormedlemmene har vært med på å gjøre 

kormiljøet både spennende og til tider morsomt. Men om det 

har vært kjekling og uoverensstemmelser, har det aldri båret 

preg av ondsinnethet. Felles–skapet rundt sangen og kameratskapet 

innad i koret har vært ekte, og det er fortsatt sterkt. 

Korister som av ulike årsaker har sluttet, sier at nettopp kameratskapet 

og det sosiale er det de savner mest. 

Mannskoret har gjennom tidene også hatt 

en edel blanding av eldre og yngre medlem- Han (Gunnar Finne) 

mer. Innad i koret har det oppstått sterke var bare genuint 

vennskapsbånd på tvers av generasjonene. 

interessert i Manns– 

Foregangsmannen Gunnar Finne var et naturlig 

midtpunkt i den kanskje sterkeste og mest koret. En bauta! 

synlige brobygginga over generasjonskløftene 

“ 

i Kolvereid Mannskor. Mens Finne nærmet seg TORFINN MøLLEVIK 

80 år, var Torfinn Møllevik og Kjell Finne nesten 

50 år yngre da de klatret opp på bakerste 

tribunerad sammen med mannen som var 

med å starte Mannskoret. I løpet av et lite tiår utviklet det 

seg et unikt samspill trekløveret imellom. Mange mener at de 

to ungdommenes inntreden i koret bidro til at veteranen Gunnar 

Finne ble med og sang noen år ekstra. 

Veteranen bestemte selvfølgelig hvor nybegynnerne skulle 

stå, en ungdom på hver side. For Gunnar Finne selv begynte 

å bli dårlig til beins og hadde bruk for både Kjell og Torfinn 

når han skulle opp på den øverste tribuneraden. Slik ble de 

stående, helt til Gunnar takket for laget. 

Det å si at Torfinn Møllevik etter hvert kjente Gunnar godt,

Sang og 

hygge i 

kveldssola 

på Eidshaug. 


er ikke å overdrive: Sang Torfinn feil, fikk han umiddelbart en 

albue i magen fra sidemannen, Gunnar. 

- Jeg tror ikke jeg tar for hardt i når jeg sier at Gunnar kunne 

være en liten kverulant. Men det var aldri ondsinnet, han var 

bare genuint interessert i Mannskoret. En bauta! Og når det 

var noe han ikke likte, steglet han opp meg til å si fra, smiler 

Torfinn. 

Han husker også at gamlekara ikke likte det mer enn passelig 

at dirigentene etter hvert kom med stadig flere engelske 

sangtekster. Torfinn og Kjell ble redninga for 2. basskollega 

Gunnar Finne, som fikk oversatt de engelske tekstene til trøngelsk. 

– På trøngelsk blir you til ju og just til djøst, forklarer 

Torfinn. 

65

66 


Gunnar Finne kledt i flosshatt sammen med Torfinn Møllevik, Solveig 

Brøndbo og Knut Paulsen etter Kor i huleste-forestilling. Ingen tvil om 

at veteranen trives i det yngre selskapet! 

Også på turer og stevner holdt 2. bass-trekløveret tett sammen. 

Og var ungdommene litt for seint ute i forhold til fastsatt 

oppmøtetid, ble veteranen rastløs. 

- Jeg må vel kunne si vi var kompiser i koret, alle tre, sier 

Torfinn, som ikke legger skjul på at både han og Kjell Finne 

også likte å småerte Gunnar. Ikke minst på turer, der Torfinn 

var den som alltid husket kaffetrakteren og som gjerne lot 

den stå på til ut i de små nattetimer. Selv om Gunnar var 

langt eldre, hadde han sjelden lyst til å gå glipp av noen av 

morsomhetene.

På trøngelsk blir 

you til ju og 

just til djøst 

“ TORFINN 

MøLLEVIK 


Slik var det også under korets besøk i Mosjøen, hvor de tok inn 

på Fru Haugans Hotell. Rundt Torfinn var det liv og røre langt ut 

over natta. Gunnar hadde egentlig gått og lagt seg, men følte 

seg nødt til å stå opp igjen da latterkulene slett ikke avtok. 

Gunnar kom tassende med stokken bortover 

hotellgangen, kun iført makkoen. Etter en god 

stund, ville han gjøre et nytt forsøk på å legge 

seg. Det han hadde glemt, var at døra hadde 

smekklås og at nøkkelkortet lå på rommet. 

Torfinn anbefalte å gå ned i resepsjonen og få 

resepsjonisten til å låse opp, men 80-åringen 

hadde slett ikke lyst til å gå dit i bare undertøyet. 

Etter en stunds godslig kjekling mellom 

de to, ringte Torfinn ned til nattevakten. 

Og mens den makkokledte 2. bassen støttet seg på stokken i 

gangen utenfor hotellrommet sitt, kom ei ung jente og låste 

ham inn. 

- Men tro ikke at Gunnar mente han hadde gjort noe feil… Han 

la skylda på den forbannede låsen og moderne nøkkelgreier. 

Selv var han selvfølgelig uskyldig i tildragelsen, flirer Torfinn. 

Det var stadig kjekling mellom Torfinn, Kjell og Gunnar. Og 

uten unntak endte det i latterutbrudd. 

Latter ble det også da Mannskoret skulle feire Gunnar Finnes 

80-årsdag, ikke så lenge etter oppsetningen av operetten HMS 

Pinafore. På spørsmål fra en av tenorene om hvordan koret 

skulle kle seg til feiringa, svarte tenorenes tillitsvalgte, Ole 

Johs. Olsen, at det selvfølgelig var matrosdress - som i hans 

hjemby Brønnøysund betyr å stille opp i finstasen. Med feiring 

lagt til like etter operetten ble det selvfølgelig til at én enslig 

tenor stilte i matrosuniform... 

67

68 


Oddmund Hagan, Walter Lundring, Birger Holm, sjåfør Even Rosenvinge, 

Gaute Måøy og Arnfinn Bråtteng på songarferd i østerled 2006. 

Foto: Steinar Flasnes/Namdalsavisa 

Maj-song og Nærøyvalsen 

Kolvereid Mannskor har ved flere anledninger brakt Nærøykulturen 

ut over både kommunegrense og region. Selv om 

flere av kormedlemmene gjennom Trønderkor og andre korfellesskap 

også har reist utenlands med sangen, har Mannskoret 

bare helt unntaksvis vært på utenlandsturné på egen hånd. 

Men våren 2006 pakker mannssangerne fra Nærøy med seg 

sine sangerluer ombord i bussen, og setter kurs østover. Destinasjonen 

for den fem dager lange turen er den svenske hovedstaden 

Stockholm, og det store målet er å gjennomføre en 

særegen, stemningsfull og variert Kolvereid Mannskor-konsert 

i Kronprinsesse Märthas kirke. Uten å ha vært der tidligere, 

har koret et spesielt forhold til kirken: 14. desember 1975 

detok koret i en musikkstafett til inntekt for nettopp denne 

kirken, som ble reist i 1976.

Alle foto: 

Steinar Flasnes/ 

Namdalsavisa 


Søta brors hovedstad ligger vakkert til fordelt på 14 øyer, 

der innsjøen Mälaren møter Østersjøen. Stockholm består av 

1/3 vann, 1/3 parker og 1/3 bebyggelse. Det gjør at byen 

er fantastisk å besøke i sommerhalvåret. Kolvereid-sangerne 

benytter dagene til fulle, med promenader på brolagte gater 

mellom Gamla Stans bygninger fra 1200-tallet, båttur ut blant 

noen av de 24.000 øyene i Stockholmsskjærgården og mer 

eller mindre frivillige og morsomme møter med deler av de 

1,7 millioner stockholmerne. 

For mens kormedlemmene leter etter 

hotellet der de skal overnatte, dumper 

hele bataljonen inn på en liten skjønn– 

hetssalong hvor en ung, vordende 

brud drikkes ut. Den godt tilårskomne 

kontingenten setter på alt de har av namdalsk 

sjarme, og innleder en musikalsk 

storoffensiv med Skjöna Maj og Maj-song 

til ungdommelig og tårevåt bejubling. 

Med sangerluene på gjør Mannskoret seg 

bemerket også ellers i Stockholms gatebilde. 

Oppildnet av utdrikkingslaget lar de 

ikke en eneste sjansene til å synge gå 

fra seg. Raskt oppdager de at Maj-song 

er en snarvei til suksess på sangertokt 

i østerled. Komposisjonen er nærmest 

å betrakte som en nasjonalsang blant 

svenskene som gir umiddelbar respons. 

Broderfolket slutter seg frydefullt til 

de kjente verselinjene som hyller våren 

sammen med tilårskomne menn fra Ytre 

Namdal - iført studentlue. 

Den hyggelig reponsen fra stockholmerne 

fyller selvtillit på koret foran den 

annonserte, timelange konserten i Sjømannskirken. 

Etter hyggelig velkomst tar konferansier Ole 

Johs. Olsen og Kolvereid Mannskor over. Koret presenterer 

69

70 


Mannskoret er stolt ambassadør for heimplassen når koret er 

på reise i både inn- og utland. Denne plakaten ble hengt opp i 

den svenske hovedstaden før konserten i Sjømannskirken 2006. 

et rikholdig og variert program, med både sjømannskirkekorsangen La Mèr 

og nasjonalskatten Den norske sjømann signert Bjørnsson og Grieg, Gje meg 

handa di ven og to negro spirituals. Dirigent Flasnes trakterer både flygelet og 

saksofonen, i tillegg til å synge selv, og lar Gerhswins Summertime og salmen 

Eg veit i himmerik ei borg stige mot kirkehvelvingen. 

Korets eget orkester, bestående av Hans P. Finnestrand (trekkspill), Oddvar 

Finne (gitar) og Roy Stene (bass) akkompagnerer mens Mannskoret ikke lar det 

være noen tvil om hvor opphavet ligger, og stemmer i på Nærøyvalsen. Som 

avslutning på konserten ærer de igjen våren og takker broderfolket for laget 

med Maj-song.

Faksimile 

Ytringen 2002 


I Midnattsolen 

Foto: Hurtigruten 

I Midnattsolen av Alf Wold er nok på repertoaret hos de fleste 

mannskor med respekt for seg selv, og synges alltid når sangere 

treffes. Men Kolvereid Mannskor har helt spesielle minner 

knyttet til sangen. Høsten 1999 på sangertur med Songlaget 

Njård til Stamsund: 

På hurtigruta Midnatsol, 

en fin kveld over Vestfjorden 

- og med solnedgang 

i vest - sang koret I 

Midnattsolen. Det ble et 

følelsesladet og mektig 

øyeblikk. 

I en alder av 73 år fikk Birger 

Holm i 2002 oppfylt 

sin mangeårige drøm med 

hjelp av sine sangervenner: 

Å synge i kirka på hjemstedet 

Statland. Koret la 

likegodt sin årlige kortur 

til Statland og Utvorda, 

og arrangerte kirkekonsert 

med Birger som solist. 

71

72 


Med brønnøyværinger på medlemslisten, er det umulig å unngå 

korturer nordover. I 2004 deltok Mannskoret på Brønnøysundfestivalen, 

hvor de fikk både nye sangervenner og positiv oppmerksomhet 

etter å ha annonsert en egen stuntkonsert med 

avsynging av Brønnøysundsangen. Konserten ble gjennomført 

ved bautaen av komponisten Ole Andersen Brønnøe i Sørby’n. 

Lokalhistoriker og korentusiast Dagfinn Th. Arntzen fikk æren 

av å dirigere Mannskoret for anledningen. 

Her akkompagnerer Hans P. Finnestrand sine korvenner på 

trekkspill under korturen 2008. På invitasjon fra Leka-koret 

gikk turen til Sagaøya, hvor Mannskoret fikk en uforglemmelig 

omvisning av Arne Lund med påfølgende middag, felles 

konsert og sangerfest i Solsem. 

Dirigent Brynjulf 

Flasnes, Dagfinn Th. 

Arntzen og Sørby-ramp 

Ole Johs. Olsen.


Varemerke: Så langt har Mannskoret solgt 1,5 tonn tørrfisk 

på Kolvereid-dagene. 

Eindeli’ e’ de’... 

Kolvereid Mannskor er en av bastionene i Kolvereids kulturliv. 

Ikke bare har de ivret for sangen, men de har også bidratt 

sterkt til vekst og utvikling av lokalt kulturliv: 

Kolvereid Mannskor har satt spor... 

I 2004 fikk da også koret synlig heder for sin innsats for 

Kolvereid-samfunnet. Da de skulle synge fra utescenen under 

avslutningen av Kolvereiddagene 

ble kormedlemmene 

overrasket med utmerkelsen 

Årets Kolverik av martnasgeneral 

Gunn Jorunn 

Hjelde: I år ble det ikke 

utropt bare én, men 24 

Kolveriker, skrev lokalavisa 

Ytringen. Blant juryens 

Fra utdelingen av Årets Kolverik-prisen. 

argumenter for å tildele 

73

74 


hederen, var korets mangeårige innsats som gledes– 

spreder og tradisjonen med tørrfisksalg på Dagan. For 

like sikkert som at Kolvereid-dagene starter i uke 32, 

så er Kolvereid Mannskor på plass med sin særegne og 

attraktive snacks: Tørrfisk. Hvert år samles nemlig koret til 

dugnad med banking av 100 kilo vinterfisk av beste kvalitet, 

hengt og tørket etter alle kunstens regler og innkjøpt fra lokal 

fisker i Mannskorets nærmeste bekjentskapskrets. 

Hver eneste tørrfisk 

medlemmene har banket, 

har til nå blitt solgt. Det utgjør 

til sammen ikke mindre 

enn 1,5 tonn. 

Men Kolvereid Mannskor har 

også engasjert seg aktivt 

for lokalsamfunnet på andre 

måter. Blant annet har koret 

vært aktive i forhold til både 

Samfunnshuset og senere 

Kulturhuset i Nærøy. Allerede 

i 1953 tegnet Mannskoret 

aksjer i Kolvereid Samfunns– 

hus. Da det ble snakk om å 

kjøpe eget flygel til det nye 

Kulturhuset, bidro Manns– 

koret med 7 500 kroner. 

Også da lag og foreninger på 

Kolvereid gikk sammen om å 

skaffe Kulturhuset lysutstyr 

til 75 000 kroner, åpnet koret 

lagskassen. 

Sporene etter Mannskoret på Kolvereid 

er tydelige, men sjelden har koret skapt 

feitere avisoverskrifter enn da det forsøkte 

seg med julebordarrangement. Hotellet på 

stedet anklaget koret for å arrangere uten 

nødvendig bevilling. Saken havnet heldigvis 

ikke for domstolene... 

Det er ikke bare i forhold til kulturaktivitet at Mannskoret 

stiller opp. I 1982 støttet Mannskoret Kolvereid Vel med 500 

kroner til gatelys på Kolvereid og 1 000 kroner til utsmykking 

av Kolvereid skole. Kolvereid Mannskor var også med i planleggingen 

av Nærøyhallen og deltok både på møter og dugnad. 

Koret kjøpte også 10 andeler i Nærøyhallen.


Dirigent Brynjulf Flasnes dirigerer Kolvereid Mannskor under CD-innspilling i 

NRKs store studio på Lø i Steinkjer. 

Ikke alle er klar over at Kolvereid Mannskor har spilt inn egen 

CD. Med orkesterhjelp fra Peder Heggdahl (trommer), Bård 

Marsdal Hanssen (bass) og Line Marit Ellingsen (piano) ble 

opptakene gjort i studio hos NRK på Lø i Steinkjer. CDen inneholder 

åtte sanger. 

Formann Per Otto Horven viser stolt fram 

Kolvereid Mannskors nye CD i Namdalsavisa 

i august 2000. 

Mannskoret har for øvrig 

vært å høre på NRK flere 

ganger, første gang sammen 

med Damekoret under 

radiosending fra Kolvereid 

kirke i 1976. Senere 

samme år ble det gjort nye 

NRK-opptak som ble sendt 

for nordmenn i utlandet 

2. juledag med reprise 

12. februar 1977. 

Også i 1984 gjorde NRK 

opptak, denne gang fra 

aulaen ved Nærøy ungdomsskole. 

75

Formenn 

76 


Olav Hagan 1938-1941 

Olav Rønningen 1941-1942 

Arnulf Finnestrand 1942-1946 

Reidar Løvseth 1946-1947 

Kristian Hagan 1947-1949 

Viggo Andersen 1949-1951 ( * ) 

Reidar Løvseth 1952-1953 

Ottar Øren 1953-1954 

Arnulf Finnestrand 1955-1956 

Gunnar Finne 1970-1975 

Kåre Vestnor 1975-1977 

Arnfinn Bråtteng 1977-1984 

Henning Lauten 1984-1985 

Gunnar Finne 1985-1986 

Atle Sandnes 1986-1987 

Ivar Frøseth 1987-1989 

Steinar Flasnes 1990-1992 

Torfinn Møllevik 1992-1993 

Willy Sagmo 1994-1997 


Tor Bjarne Kongsmo 1998-1999 

Per Otto Horven 1999-2000 

Ivar Frøseth 2000-2001 


Wiggo Johansen 2004- 

( * ) Det ble ikke avholdt årsmøte i Kolvereid Mannskor i 

denne perioden.


Dirigenter 

Leiv P. Livik 1938-1956 

Toralf Engesnes 1969-1985 


Arnfinn Bråtteng/Toralf Engesnes 1986-1987 

Hans Ivar Ellingsen 1987-1990 

Emanoil Manolow 1990-1991 


Brynjulf Flasnes 1998- 

Dagens dirigent i Kolvereid Mannskor, Brynjulf Flasnes, 

stående med adventskransen i Kolvereid barne- og ungdoms– 

kor. Til høyre, ungdomskorets dirigent Arnfinn Bråtteng. 

Flasnes startet sin dirigentkarriere nettopp i barnekoret 

for 20 år siden, etter å ha fått opplæring av mannskorets 

daværende dirigent, Hans Ivar Ellingsen. 

77

78 


Turer og stevner 

1943 Songarferd til Bindal og Foldereid 

1946 Varøya 

1947 Salsbruket 

1948 Stiklestad 

1949 Kolvereid 

1950 Abelvær 

1951 Måneset 

1952 Rørvik 

1953 Overhalla og Skorovatn-tur 

1954 Ungdomsstevne Lauga 


1972 Høylandet 

1973 Overhalla 

1974 Jøa 

1975 Nordli 

1976 Rørvik 

1977 Namsos 

1978 Overhalla og Rissa-tur 

1979 Ottersøy 

1980 Rørvik 

1981 Namsos og Brønnøysund-tur 


1983 Landssangerstevne i Bodø 

1984 Øysletta og Kristiansund-tur 

1985 Rørvik 


1987 Grong m/damekordirigent Toralf Engesnes 

1988 Hovin-tur 

1989 Namsos 

Mannskoret skaper alltid liv 

rundt seg med sang enten det 

er på hjemmebane eller ute 

på tur.




1992 Landssangerstevne i Oppdal 

1993 Vågå 


1995 Tur til Snåsa 

1996 Rørvik 

1998 Stamsund-tur 

1999 Stamsund-tur 

2000 Landssangerstevne i Namsos + Oppdal (høst) 

2001 Sømna 

2002 Statland-tur 

2003 Heilhornet Gjestegård 

2004 Brønnøysund 


2006 Stockholm 

2007 Namdalseid 

2008 Leka-tur, jubileumsturné i Nærøy 

Overnattingsfasilitetene varierer. 

79

80 


Heder og ære 

Fortjenstmedalje med diplom kan tildeles medlemmer 

som har vært aktiv korsanger over lang tid. Disse 

sangerne i Kolvereid Mannskor har mottatt slik heder: 

Arnfinn Bråtteng 

Oddmund Hagan 

Birger Holm 

Reidar Løvseth 

Gunnar Finne 

Kristian Hagan 

Kolbein Livik 

Gunnar Volden 

Petter Livik 

Hilmar Volden 

Birger Holm 

med plakett 

for 40 års 

medlemskap.


Spesielle arrangementer 

1972 Fiskeraften med Damekoret 

1974 Italiensk aften 

1975 Helnorsk aften 

1977 Russisk aften 

1978 Hollandsk aften 

1979 Bårstufest 

1979 40-årsjubileum 

1980 Sydhavsaften 

1981 Jaktaften 

1982 Cowboyaften 

1982 Ola Glomstuen m/Øyvind Heimstad 

og ei levende geit 

1982 Tove Ravlo instruerer 

1983 Rorbuaften 

1983 Arabisk aften 

1983 Miljøkonsert 

1985 Kor i huleste 

1988 Kor i huleste 


1990 Pinafore 

1990 Karneval med damekoret 


2001 Konsert med Erik Bye 

2006 Konsert med Susanne Lundeng, Follafestivalen 

2007 Konsert med Asmund Bjørken, Follafestivalen 

2008 Grendeturné 


81

82 


Lovar for Kolvereid Mannskor 

Vedteke på møte 15. okt. 1939 

1. 

2. 

3. 

4. 

5. 

6. 

Koret si oppgåve er: 

• Å samle alle sanginteresserte menn innan Kolvereid til 

innøving av fleirstemmig korsong og unisonsong, og å 

fremja songinteressen i det heile. 

• Å føre fram innøvde songar - sovel verdslege som 

religiøse, på tilstellingar som koret sjølv arrangerar 

eller etter oppmoding av andre. 

Lemer av koret kan alle bli, som har den musikalske for– 

utsettnaden for å vera med i eit songkor, og som vil rette 

seg etter lovane i koret. 

Alle lemer pliktar å møte opp til øvingar og tilstellingar 

til fastsett tid. Blir eit lem burte frå 3 - tre - øvingar 

etter ein annan utan fullgod grunn, kan vedkomande bli 

stroke av medlemslista. Når ein lagsmann ikkje kan møte 

til øvingar eller tilstellingar der koret skal delta, pliktar 

han å melde frå om dette til formannen i styret snarast 

råd er fyreåt. 

Lemene har ved øvingar og tilstellingar der koret deltar 

ikkje lov til: 

• Å syna seg påvirka av alkohol. 

• Å optre på slik måte at det verkar nedsettande for 

koret eller songinteressen. 

I årspengar til koret betaler kvar lagsmann kr 0,50. 

Kvart år, helst i januar, held koret årsmøte og vel der: 

• Formann og styreslemer. Styret vel seg imillom nestformann, 

skrivar og kassastyrar. 

• Fire varemenn for styret. 

• To ettersynsmenn med varamenn. 

• Programnemnd på fire lemer og varamenn. Formannen 

i programnemnda er notearkivar. Dirigenten 

er sjølvskriven lem av styre og programnemnd. Til


årsmøtet lagar skrivaren melding om verksemda i 

koret for siste året, som han les opp der. Kassa– 

styraren legg og fram ettersett rekneskap. 

7. Formannen leider styresmøter og møter i koret. Nestformannen 

leider når formannen ikkje har høve til det. 

Skrivaren fører møtebok for alle øvingar og møter og fører 

inn det som vert fyrehavt der, millom anna og dei songnumra 

som vert innøvde. Han fører og lagsfolkliste, og 

fører inn dei som møter til kvar øving. Han pliktar å halde 

formannen underretta om lagsfolklista. Kassastyraren 

fører rekneskap over dei inn- og utgifter koret har, og 

krev inn årspengane. 

8. For å halda styremøte må mindst 3 av styret vera til– 

stades. Formannen sin stemme avgjær i stemmelikskap. 

9. På kvar øving vert opnemd ein ordensmann for neste 

øving. Han har å ordne lokala (lys og varme) og å få i og 

ordne med kaffe på øvinga når det det skal vera. 

10. Lagsfolket er ansvarlege for dei notar og eigendeler dei 

låner av koret. 

11. Den tid koret er i arbeid, skal styret so langt råd er, syta 

for å halde øving mindst ein gong for veka. 

12. Lovane for koret skal lesast opp av formannen (eller ein 

annan av styret) minst to gonger i øvingsåret på lagleg tid 

for at lemene kan bli kjend med dei. 

13. Denne lova kan ikkje brigdast med mindre forslag om 

det er kome til styret og er oplese seinast på øvinga fyre 

årsmøtet. Forslaget vert da lagt fram for årsmøtet og må 

da, for å verta lov, vedtakast av dette med mindst 2/3 

flertal. 

14. Skulde koret bli opløyst, skal eigendelane etlast til seinare 

tiltak for song og musikklivet innan Kolvereid krins. 

Pengemidlar blir sette i Kolvereid Sparebank. Siste styre 

og lemer av koret kan då taka avgjerd om korleis middelen 

vidare skal brukast. 

83

84 


Jubileumskonserten 2008 

Kulturhuset i Nærøy, lørdag 1. nov 2008 kl.18.00 

Konferansier: Turid Hatling Dirigent: Brynjulf Flasnes 

Akkompagnement: Henrik Brochmann, Aslaug Hestø, Torkil Marsdal Hanssen, 

Line Marit E. Flasnes, Bent Bråteng. 

KOLVEREID MANNSKOR 

Sangen (Rett som ørnen stiger) L. Spohr 

Norges Fjeld H. Wergeland/H. Kjerulf 

Olav Tryggvasson Bj. Bjørnson/F. A. Reissiger 

Wien, du stadt meine träume Rud. Sieczynski/A. Melander 

Dirigent: Toralf Engesnes 

Steel away Negro Spiritual 

Selvskryt M. H. Kvam/O. S. Kvam 

Veronika C. Vreeswijk/Hans I. Ellingsen 

Dirigent: Hans Ivar Ellingsen 

Nærmere deg min Gud L. Carey/T. Beck 

Dirigent: Arnfinn Bråtteng 

Solist: Sissel Eid 

Mixdur med sin dirigent Sølvi Vik Brækkan 

KOLVEREID MANNSKOR 

Eg veit i himmerik ei borg Norsk folketone/P. Steenberg 

Goodnight Sweetheart C. Carter, J. Hudson/H. Åkerstedt 

I midnattsolen S. Odd/A. Wold 

Majsong J. L. Runeberg/L. M. Bèen 

What shall we do? Shanty/S. Eielsen 

Gje meg handa di, ven Irsk folketone/S. Bratland/P. Indrehus 

Sha-la-la B. Eidsvåg/Brynjulf Flasnes 

When the stars Arr. Ragnar Rasmussen 

Levva Livet Å. Aleksandersen 

På Kolvereid Mannskors jubileumsturné ble følgende steder besøkt: 

Kreklingan grendehus, Eidshaug forsamlingshus, Breidablikk i Gravvik.


Tabula Gratulatoria 

85

86 


Marit Solum Andersen 

Gunnar Arntsen 

Trond Arntsen 

Aleksander Arnø 

Dina Arnø 

Maja Arnø 

Steinar Aspli 

Arne Aune 

Odd Aune 

Anders Austnes 

Eli Austnes 

Konrad Austnes 

Aksel Blom 

Arnfinn Bråtteng 

Torhild Bråtteng 

Waldemar Bråtteng 

Edna Bjørnvik 

Kjell Bjørnvik 

Turid Buarø 

Hans Ivar Ellingsen 

Torlaug Engelsen 

Toralf Engesnes 

Bente Finne 

Inger Katharina Finne 

Jan Olav Finne 

Kristin Finne 

Thomas Finne 

Torgeir Finne


Bente Finnestrand 

Hanne Gudrun Olofsson Finnestrand 

Hans Petter Finnestrand 

Inger Finnestrand 

Jon Olofsson Finnestrand 

Lars Olav Finnestrand 

Marit Sandnesaunet Finnestrand 

Kari Toremo Finvik 

Brynjulf Flasnes 

Jonas E. Flasnes 

Line Marit E. Flasnes 

Markus E. Flasnes 

Grethe Garmannvik 

Ellen Gjerdingen 

Odd Gjertsås 

Astrid Gjeseth 

Steinar Gjeseth 

Helge Gutvik 

Idun Hagan 

Oddmund Hagan 

Odin Hagan 

Orvar Hagan 

Frits Halsen 

Runbjørg Bremseth Hansen 

Rannveig Hanssen 

Torkil Marsdal Hanssen 

Arvid Hatling 

Turid Hatling 

Anne Grethe Heimsvik 

87

88 


Erlend Holm 

Henning Holm 

Klara R. Holm 

Olav Richard Holm 

Randi R. Holm 

Kjellaug Høkholm 

Janne Karlsen 

Kirsti Karlsen 

Randi Klingen 

Bjørn Kristiansen 

John Helge Kristiansen 

Hannah Marsdal Kristoffersen 

Hallgeir Marsdal Kristoffersen 

Monika Amanda Kristoffersen 

Nora Marsdal Kristoffersen 

Odd Kvalø 

Jonny Leirvik 

Torill W. Lilleby 

Børre Lorentzen 

Endre Lorentzen 

Frode Lorentzen 

Walter Lundring 

Sigvår Lundseng 

Pål Inge Løeng 

Per Mittereng 

Are Mo 

Eva Mo 

Hans Mo


Rune Mo 

Tore Mo 

Manfred Müller 

Ingebjørg Møllevik 

Inger Møllevik 

Torfinn Møllevik 

Tronn Møllevik 

Torunn Neerland 

Arve Nubdal 

Aud Henny Nubdal 

Lars Nubdal 

Jorunn Kj. Olsen 

Ole Johs. OIsen 

Frode Overmo 

Kari Lise Bjørnvik Overmo 

Marita Bj. Overmo 

Nora Bj. Overmo 

Knut Paulsen 

Henry Paulsen 

Inger Lise Finne Paulsen 

Asbjørn Ramfjord 

Anne-Lise Rørdal 

Frode André Rørdal 

Gerd Rørdal 

Grete Rørdal 

Hallvar Rørdal 

Kåre Rørdal 

89

90 


Tore Salin 

Einar Arne Sandnes 

Marit A. Sandnes 

Ivar Fritjof Saugestad 

Oddvar Schjelderup 

Arne Joar Selliseth 

Sille Kjølstad Skaftnesmo 

Berit og Olav Skage 

Jon Morten Skage 

Robert Skorstad 

Harald Solbakken 

Brynjar Storheil 

Eli Waage Strøm 

Kjell Astor Strøm 

Sigurd Strøm 

Sigrunn Sund 

Irene Viken 

Elsa Volden 

Heidi Finnestrand Volden 

Svein Vegard Volden 

Sveinung Volden 

Ronny J. Wahlen 

Odd Wennevik 

Sigrid Wennvik 

Anna Øien 

Kåre Aarmo


Gratulerer! 

Også vi i næringslivet vil gjerne bidra til bejubling 

av Kolvereid Manskor ved dette store jubileumet. 

Mannskoret har vært - og er - en av de virkelige 

kulturbastionene på Kolvereid, og det er med glede 

vi gir vårt bidrag til at koret fortsatt skal være en 

levedyktig institusjon. 

Når bidraget vårt kommer i form av annonser, er det 

fordi dette er vår form. Og når vi presenteres i en samlet 

enhet, er det for å gjøre våre budskap så beskjedne 

som mulig i forhold til selve historien. 

Hilsen næringslivet 

91

92 


Nærøyværinger prøver å lage solskinn hver dag. 

Vær med på å lage nye solskinnsdager du også... 

Nærøy kommune 

www.naroy.kommune.no 

Vi gratulerer Kolvereid Mannskor


Vi gratulerer Kolvereid Mannskor 

93

94 





95

96 





97

98 





Kolvereid menighetsråd 

99

100 





101

102 


Tannlege Tore Holm 

Gråmarka Service 


104 


Kolvereid Mannskor takker hjertelig: 

- alle våre generøse bidragsytere i lokalsamfunnet 

- alle som har stilt bilder og gode minner til disposisjon for oss 

- Torkil M. Hanssen og hans medhjelpere for godt utført 

skrivearbeid og stor entusiasme for oppdraget 

- Ytringen A/S for trykking og behagelig samarbeid 

Foto: Namdalsavisa 

MEN aller mest takker vi: 

- de som lar oss få dyrke vår hobby og tar byrdene heime når vi drar 

- vår dyktige dirigent brynjulf Flasnes som lirker og lokker 

fram god sang i koret 

- vårt trofaste publikum som inspirerer oss og gir oss 

den gode følelsen 

ISBN 978-82-303-1140-0 (trykt)

Med hjertet - Kolvereid.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?