Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
professional mathematician on the ground of the ’utility’ of his work.” 372 For å illustrere<br />
synspunktet – som kan virke noe spissformulert og sært – kan vi bruke et eksempel:<br />
Firefargeproblemet 373 er det klassiske problemet om hvorvidt det trengs flere enn fire farger<br />
for å fargelegge et kart slik at ingen tilstøtende land får samme farge. Problemet stammer fra<br />
1852, og det blei ganske snart klart at det holdt med 4 farger. Men beviset? I 1976 blei det<br />
gjennomført med en datamaskin som reduserte antall mulige kombinasjoner av land til 1936<br />
(tallet er redusert ytterligere seinere) og deretter kalkulerte seg fram til svaret: Datamaskinen<br />
brukte 1200 timer <strong>på</strong> utregningene, 10000 diagram var nødvendig og ei utskrift som i alt var<br />
en papirstabel som var over en meter høg. På <strong>den</strong> ene sida har matematikken alltid krevd<br />
bevis, det er en indre logikk som streber etter bevisføringa for å akseptere matematiske<br />
sannheter. Og mange matematikere stiller for eksempel et stort spørsmålstegn ved akkurat<br />
dette maskinkalkulerte beviset. Og <strong>på</strong> <strong>den</strong> andre sida vil mange synes det er latterlig å måtte<br />
bevise noe som har vært en 99,9 % udiskutabel sannhet. Hvorfor ikke godta empirien og la<br />
være å strebe etter et absolutt bevis?<br />
Jeg skal ikke diskutere dette poenget videre, men et annet spørsmål i forlengelsen av dette:<br />
Hvilken rolle spiller nytteverdien i forhold til vår interesse for matematikk? Spørsmålet må<br />
veies mot nytteverdien – dersom <strong>den</strong> lar seg måle – og om <strong>den</strong> er viktig i det offentlige rom. I<br />
et samfunn og ei tid der kunst for kunstens egen skyld sees som legitimt, der klassikere står<br />
høgt i kurs og der det daglige brød ikke er noe stort problem for opinionsmakere, vil det være<br />
naturlig at nytteverdien er mer irrelevant enn i et samfunn der økonomi og lønn er viktige<br />
debattema. Under <strong>den</strong> såkalte jappetida, 374 da kort utdanning innafor økonomi var spesielt<br />
populært, var nytteverdien viktig for mange stu<strong>den</strong>ter og mye ungdom. Dette var også ei tid –<br />
1980-åra – da studier og boliger blei svært mye dyrere, studiefinansieringa i vårt land blei<br />
dårligere og ønsket om å tjene godt kom <strong>på</strong> dagsor<strong>den</strong> i langt større grad og blant langt flere<br />
ungdommer enn for eksempel i tiåret før, da idealer hadde høgere status. Rolla til jappene blei<br />
raskt utspilt, men også i vår tid står skattelette, lave levekostnader og høg lønn <strong>på</strong> dagsor<strong>den</strong> i<br />
en slik grad at det preger samfunnsdebatten. Og omlegging av høgere studier, effektivisering<br />
av studietid og innstramming i tildeling av studielån er med <strong>på</strong> å styrke ideen om ”det nyttige”<br />
hos <strong>den</strong> enkelte stu<strong>den</strong>t – og skoleelev. Vi har også merka ten<strong>den</strong>sene i de siste års<br />
skoledebatter: Kravene til skolene har vært nytte og underholdning. Politikere har vært opptatt<br />
372<br />
Hardy 04, side 119 – 120.<br />
373<br />
Wilson 02<br />
374<br />
japp, YAP – young aspiring professional, ungdom med kort utdanning som hadde som mål å tjene mange<br />
penger <strong>på</strong> en rask måte.<br />
98