Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

som skifta skole for en del år sia, sa at han opplevde at det var langt større ”trøkk” i timene på
den skolen han begynte på 368 enn på den skolen han kom fra 369 . Og vi opplever svært ofte at
elever hevder de er skoletrøtte og derfor ønsker å ta seg et friår. Dette friåret kan være lønna
arbeid eller deltidsarbeid, samt mye fritid.
Men jeg tillater meg å problematisere begrepet. Jeg har vansker for å godta dette fenomenet
som at man er trøtt. Det ligger – etter min mening – en del andre elementer som det er verre å
snakke om: Dårlige skoleresultater, dårlig støtte hjemmefra, mislykka pedagogikk og
lesevansker. Det kan muligens ligge kulturelle forhold som mangel på interesser, ønsket om å
underholdes og liten forståelse for plikter og krav. I mange tilfelle ser vi i det norske
samfunnet at vi støtter og aksepterer denne trøttheten. En fersk statistisk undersøkelse viser at
en tredel av ungdom under 25 år som får støtte fra sosialkontoret, aldri kommer ut i lønna
arbeid. Og det er ikke logisk at en stor del av norsk ungdom skal være arbeidsudyktige. Men
det kan være at vi på en eller annen måte har akseptert at mange er det. Og dette er et fenomen
som kan virke inn på læringsmiljøer blant ungdom. En student er i utgangspunktet fattig i vårt
– og de fleste andre – land, og når arbeidsledighet og trygd kan se ut som ei løsning, kan det
påvirke læringsiveren hos noen. La det være helt klart: Jeg sier kan se ut. De som faller for
dette standpunktet, tar naturligvis feil. Og forhåpentligvis er de svært få. Men signalet om at
utdanning ikke lønner seg – en beklagelig realitet i Norge – er problematisk. Et
gjennomgående sosialdemokratisk slagord har lenge vært: Lik lønn for likt arbeid.
Kombinasjonen med dette standpunktet og at en høgt utdanna skal ha høgere lønn enn en
lavere utdanna, er ulogisk. I skoleverket er det for eksempel lønnsskille mellom lektorer og
lærere, men begge grupper underviser ofte de samme elevene. Derved ser arbeidet likt ut.
Hvordan skal lik lønn for likt arbeid tolkes da? Jeg skal ikke gjøre dette til noen politisk
diskusjon, men et syn som har lik lønn som mål, må påvirke interessa for utdanning og
muligens framprovosere ”skoletrøtthet” som fenomen. Jeg avslutter denne diskusjonen med å
minne om det norske uttrykket ”Han har gjort det godt.” Slik jeg kjenner det, er det ros som
bare gis til en person som tjener mye penger. Jeg har aldri hørt det brukt om en person med
høg moral og integritet, med god utdanning eller som har utmerka seg i det offentlige rom.
Derimot er det en hyllest til penger som alle tings mål. Og det summerer opp mye av den
offentligheten jeg ser på som en mulig årsak til skoleprestasjoner – for eksempel i
matematikk.
368 Bærum kommune
369 Nordreisa kommune
96