Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
matematikkoppgaver <strong>på</strong> et visst nivå, må en i dag regne med å gå innom fem til ti ulike<br />
program eller applikasjoner. 317<br />
Undervisning er en kulturell aktivitet. Denne <strong>på</strong>stan<strong>den</strong> er satt fram som et resultat av<br />
videostudiene omkring TIMSS 1995 318 . Bakgrunnen er <strong>den</strong> kjensgjerninga at undervisning i<br />
ulike land er forskjellig, og at <strong>den</strong> innen både homogene og heterogene land er svært ensarta i<br />
hele landet. Til og med i det svært heterogene USA er undervisning merkelig ensarta. Så<br />
lenge undervisningsstil ikke detaljstyres av lærerutdanningsinstitusjonene, må <strong>den</strong> være mer<br />
eller mindre implementert i et lands kulturelle sjølforståelse og kulturelle klima. Muligens er<br />
det en sammenheng mellom det overraskende faktum at mange ver<strong>den</strong>sberømte<br />
matematikere 319 har fått undervisning hjemme i stedet for <strong>på</strong> skolen. Og <strong>nett</strong>opp <strong>den</strong><br />
familiekulturelle sida av <strong>den</strong>ne undervisninga må ha vært et gode for dem. Jeg skal ikke våge<br />
meg <strong>på</strong> å mene at hjemmeundervisning står for en alternativ undervisningskultur. Jeg tror<br />
heller at svaret ligger i det ensarta ved å bli født i, vokse opp i og undervises i nøyaktig<br />
samme kulturelle miljø, har betydning. Meto<strong>den</strong>e er homogene over svært lang tid. Og derved<br />
vil undervisningskultur som begrep inneha en mye større kraft enn det vi tradisjonelt sett<br />
regner med. Hvis dette er riktig, er det et poeng som det burde være mulig å arbeide med og<br />
forbedre i norsk skole.<br />
Finland har vært en overraskende vinner i PISA-undersøkelsene i 2000 320 og i 2003 321 . Er det<br />
noe spesielt med undervisningskulturen i enkelte land som er verdt å merke seg? Det kan være<br />
nyttig å merke seg at finske barn er blant ver<strong>den</strong>s beste lesere. I OECD-lan<strong>den</strong>e var det 10 %<br />
av elevene som nådde høyeste lesekyndighetsnivået, i Finland var prosenten 18 og i Norge 11<br />
%. 322 Tar vi <strong>den</strong> litt mer romslige gruppa ”ypperlige lesere”, kommer halvparten av de finske<br />
ungdommene i <strong>den</strong>ne kategorien, 32 % i OECD og 35 % i Norge. Og bare 21 % av de finske<br />
barna er under gjennomsnittet i leseferdigheter, mens 40 % i OECD og 37 % i Norge faller i<br />
<strong>den</strong>ne kategorien. Bakgrunnen for disse resultatene er blant annet at finske barn låner bøker –<br />
og leser dem får vi anta – fra bibliotek i langt høyere grad enn andre barn: 44 % av finske<br />
317 For eksempel; Tekstbehandler, matematikkeditor i tekstbehandleren, regneark, tegneprogram,<br />
geometriprogram, graftegner, kalkulator, algebraisk matematikkprogram…<br />
318 Stigler 99, side 99 – 101<br />
319 Galois, Abel, Pascal, David Kunszenti-Kovacs. Ramanujan klarte ikke opptakskrava til universitetet i India,<br />
og både han og Fermat underviste seg sjøl og slapp derved unna noe av konflikten med å tilpasse seg et<br />
skolesystem; Galois klarte vel egentlig aldri å passe inn.<br />
320 Välijärvi 00<br />
321 Jyväskylä 04<br />
322 Välijärvi 00, side 8<br />
87