Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

in nature (…) they did consistently work their way up by beginning with simpler cases that
modelled the given problem situation.” 304
Samme undersøkelse måler en klar forskjell i følelsesmessig engasjement, affekt, hos
begavede studenter i forhold til de andre. De begavede opptrer på en spørrende og nysgjerrig
måte, de er sta og utholdende, opphissa, frustrerte og de ønsker å kommunisere med andre. 305
Noen av disse egenskapene er slike som vi ikke automatisk forbinder med den vellykka
eleven, og derfor finner jeg dem interessante.
Intelligens er muligens en medfødt egenskap, og derfor er den en konstant som er uinteressant
for andre enn for samfunn som tidlig sorterer mennesker. Men jeg vil gjerne fokusere på en
annen side ved intelligens. Vi kan nemlig ta styringa over deler av den. Hvis intelligens og
begavethet – jeg bruker begrepene om hverandre – er knytta til det å være sta, nysgjerrig,
utholdende, kommuniserende, skulle det være mulig å legge vekt på nettopp dette ved å finne
ut: Hvordan kan vi gjøre elevene og barna våre nysgjerrige? Hvordan kan vi gjøre dem
utholdende og sta?
En annen undersøkelse prøver å knytte intelligens til læringsforhold i skolen: ”Allerede mot
slutten av førskoleåret viste barna som hadde gått i klasse med lavt elevtall et forsprang innen
leseferdighet på 0,5 måneder i forhold til barna som hadde gått i klasse med høyt elevtall;
etter endt 1. klasse, har dette forspranget økt til 1,9 måneder, etter endt 2. klasse var
forspranget blitt 5,6 måneder og etter endt 3. klasse, 7,1 måneder i forhold til elevene i de
store klassene.” 306 Dette ser flatterende ut, men må ikke generaliseres. Likevel viser det at det
fins konkrete betingelser i livet som påvirker prestasjonene: Og det er nettopp slike
betingelser jeg er på jakt etter. 307
Jeg berørte nettopp ett forhold i skolen. Hva er det med skolen som gjør at oppholdet der er
vellykka for noen, og ikke for andre? Hva er den gode skole? Rammebetingelsene for skolen
er av bygningsmessig karakter, henger sammen med læremidler og lærebøker, med timeplan,
304
Sriraman 03, side 162
305
Sriraman 03, side 159
306
Utdanningsforbundet 02, side 4
307
7,1 måneder er lik 0,6 år, dvs. at en 9-åring har IQ som en 9,6-åring: 9,
6⋅
100
= 107 . M.a.o. vil lærertetthet ha
9
– dersom dette også vil påvirke de andre sidene ved intelligens – påvirka IQen slik at den har økt med 7 poeng.
Besnærende men det fins neppe noen automatikk i dette fenomenet.
82