Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

I Norge er det i meget stor grad medisinerstudiet ved universitetene som fanger opp elever
med de beste karakterene fra videregående skole. Studiet har vært spesielt vanskelig å komme
inn på, noe som har ført til at de nittenåringene som til en viss grad kan kalles intellektuelle –
hvis et slikt begrep kan brukes på så unge mennesker – velger et halv- eller ikke-intellektuelt
yrke. Jeg er naturligvis klar over det problematiske ved å kalle medisin ikke-intellektuelt, men
svært mange yrkesutøvere innen faget kan minne om handverkere, i et yrke der en søker etter
feil for deretter å foreskrive ei løsning på problemet. 6
Det norske samfunnet har ikke vært spesielt flink til å verdsette intellektuelle prestasjoner, så
langt jeg kan vurdere. Og skolesystemet har en hundreårig tradisjon på å skjule intellektuelle
prestasjoner i vårt land. Derfor var det med sin sedvanlige ironi at Peter Wessel Zapffe satte
tittelen Hvordan jeg blev så flink 7 på et av sine essays. I ei vurdering av skolen rundt første
verdenskrig sier han: ”Den almindelige ødelæggelse av iver og arbeidskraft bredte sig i de
fleste fag.” 8 Og ei klasseromskildring: ”En frimodig ytring i religiøse spørsmål 11. december
1915 førte til stengning i gymnasiesamfundet og almindelig forbud mot alle sammenkomster
utenfor.” 9 At essayet er skrevet spesielt til Festskrift til Francis Bull 10 , røper riktignok en viss
ambivalens i forhold til lærerkrefter og offentlig skoleverk, men det er ei anna historie.
Skjønnlitteraturen har ofte vært svært ironisk overfor skole og skolegangens funksjon, spesielt
i forhold til kreativitet og skapende ulydighet. Tradisjonen spenner fra Holbergs Erasmus
Montanus 11 der hovedpersonen lå ved universitetet i København og var en mester i å disputere
om meningsløse emner 12 , til Kiellands Gift 13 der elevene måtte pugge byene i Belgia – men i
riktig rekkefølge, og til Bjørneboes Jonas 14 der skolen ikke klarer å takle at hovedpersonens
problemer i klasserommet har sammenheng med at han er ordblind. Litt overraskende er det
kanskje at disse intellektuelle 15 forfatterne relativt kritikkløst angriper nettopp det
intellektuelle i skolen og holder opp en praktisk og nyttig erfaringsverden som løsninga:
6
Medisinsk forskning er naturligvis intellektuelt nok, på linje med all annen forskning.
7
Zappfe 86
8
Zapffe 86, side 75-76
9
ibid. side 76
10
Utgitt 1957
11
Holberg 23
12
”Om Englene er skabte for Menniskene; om Jorden er rund eller oval;” (Erasmus Montanus,
Dansklærerforeningen, Gyldendal 1969)
13
Kielland 85
14
Bjørneboe 55
15
Holberg var en lærd universitetsprofessor, Kielland et velutdanna barn av borgerskapet som kunne sin latin og
Bjørneboe en redersønn og intellektuell som skreiv essays om det meste, fra avansert litteratur til norsk
fengselsvesen og europeisk middelalder.
8