Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

utfyller bildet: Spørsmålet om antall variable og i hvilken grad ytterst forskjellige variabler
kan settes opp mot hverandre. Hvordan skal ulike momenter med inkommensurabelt innhold
kunne vektes i forhold til hverandre? Der matematikken kan redusere problemstillinga til ei
sammenlikning mellom tall, kan ikke de humanistiske vitenskapene redusere problemstillinga
i det hele tatt. Og det kan gjøre humanistiske resonnement langt mer komplekse enn de
naturvitenskaplige.
Det kan kanskje virke som om jeg hevder at humanistisk tankegang er mer avansert enn den
realfaglige. Det er en feiltolkning. 278 Mitt poeng er bare å peke på et problem: Og problemet
bunner i ulike kulturer, slik det altså blei beskrevet allerede i 1959. Utgangspunktet var to 279 ,
men jeg er ikke fremmed for at det fins enda flere. Og jeg er ganske overbevist om at nettopp
det, at det fins kvalitativt svært ulike virkelighetsforståelser, har betydning for forståelsen av
matematikalitet og av den undersøkelsen jeg gjennomfører her og nå.
Vårt anliggende er altså stadig undersøkelser om matematikalitet blant norske skoleelever. Jeg
skal – som sagt – ikke påstå at et matematisk resonnement i seg sjøl er enkelt. Men
matematikkens egenart går ut på å forenkle resonnementet, bryte det ned slik at vi i hver lille
bestanddel kun må ta enkle avgjørelser, mange enkle avgjørelser som til sammen kan bli en
svært komplisert vev. Dessuten er teknikken med å bryte ned og forenkle til tider vanskelig og
til og med umulig. Og det er denne kompetansen vi i bunn og grunn studerer i denne
sammenhengen. Riktignok er det slik at vi – og elevene vi skal studere – bruker elementer fra
hver av de to verdenene, både den tell- og målbare og den mer vurderende. Når denne
egenskapen er utprega, en integrert del av en persons resonnementer og tankegang, bruker vi
gjerne merkelappen renessansemenneske om fenomenet. Og ideen om denne mennesketypen
tyder på at det fins flere ulike måter å reflektere på. Dannelse er ikke noe enkelt begrep.
Renessansemennesket er enda i dag et fruktbart begrep når vi møter personer som uttaler seg
med tyngde eller som kritisk undrende på felt som ser ut til å tilhøre ulike verdener:
Matematikk og litteratur 280 , malerkunst og brubygging 281 , børs og katedral 282 . I det minste er
278 Påpekt av Erik Mønness (1950 - ), Høgskolen i Hedmark, under en diskusjon jeg har hatt med ham om emnet:
For å understreke synspunktet sitt, minnet han meg på Kurt Gödels ufullkommenhetsbevis som et realfagsbevis
som problematiserer den forskjellen jeg har hevda ovafor.
279 Snow 59
280 For eksempel Sigurd Hoel, norsk romanforfatter, som begynte å studere matematikk
281 For eksempel Vebjørn Sands fotgjengerbru i Ås kommune: Sand er kitch-maler, brua er en da Vinci-idé.
75