Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

debatten er forholdet mellom viten og verdier: 251 Er det mulig å løsrive fakta, sannheter, fra
verdier?
Debatten er gammel og ikke løst på noen måte. Et verdinihilistisk syn hevder at all viten er
relativ. Synspunktet er naturligvis grunnlaget for mye såkalt alternativ viten som de siste tjue
åra har konkurrert med vitenskapen. Og i mange tilfelle har synspunktet fungert sosialt og
politisk reaksjonært. Marx definerte marxismen som vitenskaplig, og dette var nok for å
legitimere egen filosofi, samtidig som det var et forsøk på å hindre at et filosofisk og politisk
system blei avfeid som bare meninger. De siste års relativisme kan naturligvis tolkes som en
reaksjon på politiseringa på 1960- og 70-tallet, men den bygger på visse sammenhenger og på
en klar uvitenhet om en del vitenskaplige kjensgjerninger. For ei tid sida raste det en debatt i
USA omkring en vitenskaplig artikkel som var skrevet som en parodi. 252 Artikkelen gjorde
blant annet narr av vitenskaplig relativisme. Egentlig er ikke debatten ny. En såkalt marxistisk
litteraturkritikk kan spores tilbake til Lenin på begynnelsen av 1900-tallet. Og et viktig poeng
var å lese verdier og holdninger ut av litteratur – og for så vidt også av sakprosa. Innen norsk
litterær debatt blei problemstillinga tatt opp i bokform i 1970 253 : Kravet om at litteratur skal
og må sees i en sosial sammenheng blei reist. Fortsettelsen av dette synspunktet var den
ideologiske og ideologiserende lesinga 254 av litteratur, der litterære verk for eksempel kunne
bli tatt til inntekt for politiske ideologier som ikke hadde noe direkte med innholdet å gjøre. I
norsk sammenheng kunne en forfatter som Trygve Gulbranssen 255 bli vurdert som om han
hadde fascistiske trekk. Og i kjølvannet av denne lesemåten kom naturligvis debatten om
Hamsun 256 og forholdet mellom hans holdninger under andre verdenskrig sett i lys av
diktningen hans. Fortsettelsen av denne lesemåten finner vi i en såkalt symptomatiske
lesning, 257 en lesemåte som hevda at et litterært verk inneholdt symptomer på holdninger og
ideer som forfatteren egentlig ikke sjøl er klar over, og som kanskje til og med strir med det
forfatteren egentlig vil formidle 258 . Neste skritt i denne analysen av tenkning og
resonnementet er det vi i dag omtaler som dekonstruksjon, men strukturalismen og
ideologianalysen, forløperne, gjorde samme arbeidet. I vår tid har dette altså vært en god
251
Ross 96, Sullivan 96
252
Sokal 96
253
Johansen 70
254
Sørgaard 73
255
Trygve Gulbranssen (1894 – 1962)
256
Knut Hamsun (1859 – 1952)
257
Kittang 76
258
Motsatsen – sympatisk lesning – vil innebære at en er lojal mot forfatteren og leser verket slik det er ment å
leses. Skillet mellom de to tilnærmingsmåtene er naturligvis problematisk.
69