Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

konkrete sammenhenger, det være seg i utdanning, i arbeidsliv eller i søken etter en
meningsfull fritid eller en dypere mening i livet.”
Jeg skal ikke diskutere validiteten i PISA som sådan akkurat her, men jeg ønsker å
problematisere et læringssyn eller menneskesyn som hevder at PISA gir en totalbeskrivelse av
tilstanden til norske elever, til det er vektlegginga av realfag for sterk. Og trua på at
realfaglige ferdigheter har overføringsverdi til andre felter, er for blåøyd. Det hjelper ikke så
mye at leseferdigheter er tatt med, hovedsaklig dreier leseferdighetene seg om reint tekniske
ferdigheter som har praktisk nytte, men som heller ikke fanger inn så mye mer enn akkurat
det. Men dette må vi se nærmere på når vi skal finne ut hva forutsetningene for og
konsekvensene av matematisk dyktighet skal undersøkes. Det er kort sagt på sin plass å prøve
å finne ut hva realfaglig kompetanse egentlig er. Eller hva som er genuint realfaglig i
motsetning til for eksempel humanistisk:
Det fins en klassiker innen faglitteraturen som poengterer at det er forskjell mellom
naturvitenskaplige resonnement og humanistiske. 249 Jeg skal ikke gå god for alle de
synspunktene som framsettes i denne lille boka. Det blir fort urimelige konflikter mellom to
syn der det ene blir skurkens og det andre helteforklart: Forfatteren Charles P. Snow skildrer
forskjellen mellom realisten og humanisten som forskjellen mellom dem som kan sin
Dickens, men ikke kan beskrive termodynamikkens andre lov – og omvendt. Kunnskap om
verdenslitteraturen likestiller han med grunnleggende kunnskaper om naturvitenskaplige
lover. Og han tar tak i det underlige faktum at det han mener er fundamentale kunnskaper –
for alle – ikke ser slik ut når man kontrollerer kunnskapsnivået hos de to motpolene, som han
gjør dem til. En deltaker i en debatt om disse to kulturene satte fram noe som må være et
typisk realfaglig synspunkt: 250 Vitenskapen prøver å forstå den fysiske verden og er – sett fra
et menneskelig synspunkt – den menneskelige hardware. Denne hardwaren setter oss i stand
til å kjøre et bredt spekter av individuell og kollektiv kulturell software, humanistiske fag.
Hvis denne beskrivelsen og denne liknelsen treffer, vil forskjellen mellom de to fagområdene
være stor i utgangspunktet, trass i at drømmen om kunstig intelligens, som lukker gapet
mellom hardware og software – og maskin og menneske – er levende. Et annet poeng i denne
249 Snow 59
250 Dewey 05
68