Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

En undervisningstime i Japan er nærmest hellig: Den innledes og avsluttes med kollektiv
hilsing og avbrytende innslag utenfra eksisterer ikke. I USA er avbrudd, for eksempel i form
av beskjeder over høyttalere, nærmest rutine. I Japan er tavla det viktigste hjelpemiddelet: I
løpet av en matematikktime blir tavla sakte men sikkert fylt av det som foregår slik at tavla
ved timens slutt beskriver – nærmest i detalj – alt som har foregått. I USA brukes overhead
også i matematikktimer, og en tilsvarende funksjon som eksempelet fra Japan kan naturligvis
ikke overheaden få: En transparent er planlagt og autoritær, og den endrer seg ikke slik
innholdet i en time endrer seg i takt med dialogen mellom elever og lærer og elever. Den
japanske skolen har store klasser, og japanske lærere hevder at heterogene grupper er svært
viktige for å få ting til å skje. Når elever skal utvikle resonnement, trenger de hverandre, og de
trenger å være mange. I USA er klassestørrelsene omtrent som våre, og lærere hevder at
homogene grupper er best for å få til god undervisning: Også i Norge er dette synspunktet
utbredt, det hevdes at det er lettere å snakke til en homogen gruppe og tilpasse undervisninga
til elever på samme nivå.
I USA knyttes undervisninga stort sett til teorier om læring. I Norge er de viktigste
diskusjonene når det gjelder læring og undervisninga knytta til læreplanene og til læreres
lønnsvilkår. Lønnsvilkår er naturligvis viktig for lærere, men den japanske skolen har en
tradisjon på å knytte diskusjonen til elevenes læringsutbytte, til timene som sådan. Derved blir
undervisning et offentlig anliggende og ikke noe som foregår privat bak ei lukka dør.
Japanske skoler har i den forbindelse et system for studier av undervisning, av skoletimene
med det mål for øyet at timene skal bli bedre.
En meget fersk undersøkelse om forholda i Norge konkluderer med at bevissthetsnivået rundt
læring er meget lavt. 226 ”En av to lærere svarer at de ikke kan føre en diskusjon om hvordan
læring foregår og hvordan de selv kan bidra til økt læring” er en konklusjon i denne
undersøkelsen, 227 og dette minner oss på at vi egentlig ikke arbeider aktivt med metode i
norske skoler, og at norsk skoledebatt kanskje har vært mer opptatt av slagord 228 enn av reell
diskusjon omkring hvordan og hvorfor.
226 Lindvig 06
227 www.utdanning.ws/templates/udf_10867.aspx?mode=print
228 ”Ut med tavla” ”Prosjektundervsning” ”AFEL – ansvar for egen læring” ”Uteskole” og så videre
61