Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

TIMSS og videostudier av undervisning
Om japansk, tysk og usansk 220 undervisningspraksis, om undervisninga og timenes status, om
forskningas plass og mangel på plass, om metodikk og forbedring, læringsmetoder, lærerens
plass, om lærertyper og om dramatiske avvik mellom forventa og virkelig resultat i norske
skoler.
221
En beskrivelse 222 av første TIMSS-undersøkelse 223 plasserer østeuropeiske land og land som
Japan og flere andre østasiatiske land på toppen av skalaen når det gjelder
matematikkprestasjoner. Og det viser seg at verken lærertetthet, timetall eller mengder lekser
hadde betydning for denne rangeringa. Suksessen lå og ligger i stedet muligens forankra i
landenes underliggende normer og skjulte læreplan. Noen momenter som kunne ha betydning
i matematikkundervisninga, var samfunnenes vekt på disiplin og på at visdommen følger med
alderen, det vil si at visdom og alder har en egenverdi som samfunnsnorm. Derved er lærerens
rolle i klasserommet knytta til status og til eviggyldige sannheter som i seg sjøl virker både
disiplinerende og motiverende. Likevel var det et spesielt poeng som hadde gjort inntrykk – i
følge denne beskrivelsen: Undervisningsmetoden og lærernes timer kunne være små
kunstverk i foredrag, kåserier og pedagogisk metode.
Det fins en undersøkelse 224 som likevel prøver å forklare forskjellen på undervisning som
årsaker til forskjellige resultater. Studien omfatter Japan, Tyskland og USA, og et stilisert
inntrykk av forskjellene blei presentert slik av en professor i didaktikk: ”In Japanese lessons,
there is mathematics on one hand, and the students on the other. The students engage with the
220
”usansk” er et forsøk – ikke mitt – på å finne et brukbart adjektiv til USA. ”Amerikansk” er naturligvis sterkt
misvisende og fornærmer hele Latin-Amerika og Canada.
221
Watterson 91 – Bind 3, side 194
222
I en Newsweek-artikkel fra 1990-åra som tok for seg første runde i TIMSS-undersøkelsene
223
TIMSS 95
224
Stigler 99
59