Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Hva vil det si å være flink i matematikk?<br />
189<br />
Om matematisk vs. annen dyktighet, nasjonal dyktighet, alder, om matematikk vs. naturfag,<br />
matematikkens filosofiske karakter, om tankeprosessser, om logikk vs. intuisjon, variasjoner i<br />
tenkesett, problemløsning, strategier og om overføringsverdi.<br />
Flinkhet er et relativt problematisk begrep. ”Har man det ikke i hodet, har man det i beina”,<br />
heter det med et kjent norsk fyndord. Så enkelt er det naturligvis ikke. Arbeidet i skolen har<br />
gjort det klart for ganske mange pedagoger at <strong>den</strong> eleven som er flink i ett fag, gjerne er det i<br />
andre også. Samt at <strong>den</strong> som lykkes i idrett, gjerne også har en god porsjon intelligens. Av og<br />
til kan det riktignok se ut som om noen er typiske realister og noen er typiske filologer. I lys<br />
av dette skal jeg prøve å finne svar <strong>på</strong> hvilke egenskaper som kan knyttes til matematisk<br />
intelligens eller matematisk dyktighet.<br />
Når vi beskjeftiger oss med matematikk, snakker vi om et skolefag, og skolefag måles med<br />
karakterer og andre mer eller mindre gode vurderingsformer, både formelle og uformelle.<br />
Karakterene relaterer seg til en landsgjel<strong>den</strong>de normalfordeling for dem som kommer opp til<br />
offentlig eksamen. I tillegg blei det tidligere gjennomført normerende prøver i grunnskolen,<br />
og i våre dager testes elever etter nye, nasjonale prøver. 190 Alle disse vurderingene skulle<br />
kunne avsløre hvem som er flinke i fagene. Likevel er det ei form for sosialdemokratisk –<br />
eller generelt demokratisk – holdning som fører til at flinkhet i skolefag egentlig ikke skal<br />
vises fram i vår kultur. Dette er annerledes i andre kulturer. I norsk sammenheng ønsker vi en<br />
enhetsskole, en skole for alle der alle lykkes, og i bunnen ligger slagorda likhet og brorskap<br />
som små anstøtssteiner mot at begavelser offentliggjøres. Dette har aldri ramma<br />
idrettsprestasjoner, men vi husker naturligvis ennå idealene i norsk masseidrett og<br />
189<br />
Watterson 91 – Bind 5, side 102<br />
190<br />
Se ovafor.<br />
52