Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

Store matematikere hadde i mange tilfelle foreldre som tok aktiv del i opplæringa. Men det kan også være et omfattende praktisk problem å identifisere de store matematikkbegavelsene så tidlig som man kunne ønske. Og når de finnes, blir de ofte tilbudt undervisning etter tradisjonelt mønster, kanskje med et forsert læringsløp i homogene grupper. Videostudier forteller oss at læringskulturer er nedarva mønstre i en nasjon, og at det fins klare forskjeller fra kontinent til kontinent. De samme studiene trekker konklusjonen at lærerutdanning ikke bør isoleres og leve sitt liv andre steder enn der sjølve undervisninga til studentene skal foregå, altså i skolene, og at det er viktig å studere lærerholdninger og lærerroller for å bedre undervisningas evne til å nå fram og lykkes. Matematisk kompetanse har etter manges mening overføringsverdi til andre felt i samfunnet. Vi ser på hva det ligger i begrepet ”de to kulturer”, og diskuterer sannhetsgehalten i denne overføringsverdien. Et viktig spørsmål blir det også om det faktisk er slik at en elevs forutsetninger for å nå langt på skolen, og i matematikk, er fastlåst ved skolestart. Mye kan tyde på det. Vi stiller også spørsmål ved offentlighetens rolle, det politiske livet og den politiske samfunnsdebatten: Er det lettere eller vanskeligere å lykkes i studier i vårt frihetlige og svært materielt velstående samfunn enn i samfunn som er i en helt annen situasjon? Det er ikke lett å gi svar på spørsmålet, men det er heller ikke lett å gi svar på spørsmålet hvorfor norske elever gjør det dårlig på skolen når de materielle forutsetningene er så gode, eller hvorfor det er stor variasjon mellom norske elever når samfunnet er såpass egalitært. Inneværende undersøkelse omfatter de 30 beste i PISA 2003, og de 30 beste i TIMSS 2003 som kontrollgruppe, det vil si rundt 1 % av de omkring 4000 som er inkludert i hver av de to undersøkelsene. Lydighet er en av egenskapene som kjennetegner disse de mest vellykte elevene. Det er videre en overvekt av gutter, og de har alle vokst opp i en kjernefamilie uten skilsmisse. Mor og far er utearbeidende, i stor grad heltidsansatt. Og en middels universitets/høgskoleutdanning hos foreldra har faktisk større effekt enn en lengre og kortere utdanning. Det er også tendenser til at moderne medier har mindre plass hos de dyktigste elevene enn hos gjennomsnittet. En tysk tolkning av PISA-resultatene har en enda sterkere konklusjon: 4
Kanskje vi må tilbake til bare tavle og kritt? Vi ser mønster av en kulturkonservativ familie der tradisjonelle medier har en langt breiere plass enn de moderne. Interessa for matematikk, matematiske emner og matematikktimene er flatterende, for de flinkeste. Alle har stor innsikt i sine egne evner til å løse matematikk; de mest begavete er for eksempel ”helt sikre” på at de klarer å løse de oppgavene de får spørsmål om. Matematikken har en klar egenverdi blant dem som lykkes. De trenger ikke argumenter som nytteverdi, det ser ut som om det er en annen drivkraft bak resultatene. Til en viss grad ligger tilfredsstillelsen i faget som egenverdi. Norsk skole har alltid sett på konkurranse og individualisme som noe vi bør skjerme elevene for, men de mest vellykka elevene har muligens behov for litt mer kniving seg imellom enn det skolen gir dem. De har et sterkt konkurranseelement. Sosialt sett skiller de seg likevel ikke ut fra andre: Vi finner ikke nerden, den rare som er utafor det sosiale livet i klassen og på skolen blant dem som er best i matematikk. De beste er flinke til å følge skolens regler, og de studerer med et alvor som skiller dem fra mange andre elever. Det er faktisk vanskelig å finne negative egenskaper ved disse elevene. Det er ikke enkelt å se noen opprørere blant elevene vi har interessert oss for. Det kan muligens ha med den hovedinteressa vi er ute etter: Matematikk. Matematikere – muligens i en noe større grad enn spesialister på andre fagområder – er ikke de som er mest synlig i den offentlige debatt. Det går muligens an å si at man legger spesielt merke til det når realister engasjerer seg i spesielle kontroversielle saker, i den offentlige debatt eller på områder som ikke umiddelbart oppfattes som deres arbeidsfelt. PISA – og TIMSS – har ikke undersøkt bakgrunnsfaktorer som beskriver mer generelle holdninger innen samfunnsspørmål, politikk eller religion. Men studiene av familiene vårt utvalg er sprunget ut av, gir oss altså et sterkt inntrykk av et spesielt verdisyn knytta til konservative, borgerlige dyder. Bakgrunnen og interessene deres kan karakteriseres som tradisjonelle, idealistiske og radikale. En liten overraskelse ligger det i at disse konklusjonene er en slags mot strømmenkonklusjoner i forhold til hvilken retning det norske samfunnet og den norske offentligheten beveger seg i dag. De undersøkte elevene står i ideologisk motsetning til det moderne, det 5
Page 1 and 2: Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3: Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 7 and 8: Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10: Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12: Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14: videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16: Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17 and 18: I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 19 and 20: Matematisk kompetanse: Evne til å
Page 21 and 22: Forutsetninger og generelle resulta
Page 23 and 24: fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 25 and 26: ønske om å ta konsekvensene av de
Page 27 and 28: Holdninger 73 Det er naturligvis va
Page 29 and 30: har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32: land fungerer metodene som gode og
Page 33 and 34: Det blir generelt sett stilt lite k
Page 35 and 36: ikke absolutte. Og relativt sett ka
Page 37 and 38: Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40: Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42: eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44: David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46: Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48: • Og undervisning som griper tak
Page 49 and 50: En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 51 and 52: arbeide videre med matematikk oppga
Page 53 and 54: olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56:
metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58:
det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60:
TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62:
En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64:
ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66:
Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68:
studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70:
debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72:
metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74:
verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76:
utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78:
Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80:
Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82:
substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84:
lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86:
elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88:
matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89 and 90:
statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 91 and 92:
være, gjør at viktige synspunkter
Page 93 and 94:
synspunktet. Men de som har villet
Page 95 and 96:
ombastiske slutninger. Men det kan
Page 97 and 98:
Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100:
av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102:
mye som tyder på at naturfagene re
Page 103 and 104:
Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 105 and 106:
Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
Page 107 and 108:
de bruker mer tid på å forklare s
Page 109 and 110:
Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 111 and 112:
A n t a l l 700 600 500 400 300 200
Page 113 and 114:
mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116:
arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118:
standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120:
Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122:
Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124:
Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126:
P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128:
datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130:
Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132:
Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133 and 134:
Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 135 and 136:
Tendensene er ikke så klare i forb
Page 137 and 138:
Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 139 and 140:
søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
Page 141 and 142:
Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 143 and 144:
sine meninger 433 , der svaralterna
Page 145 and 146:
• Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148:
Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149 and 150:
virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 151 and 152:
undersøkelsen. De har planer om la
Page 153 and 154:
Vi ser at korrelasjonen mellom utda
Page 155 and 156:
en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158:
Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160:
Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162:
• Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164:
Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166:
Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168:
[Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170:
[Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172:
[Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173:
[Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?