Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

seg over tid. Trass i det menneskelige og subjektive innslaget som naturligvis også ligger i
vurderinga til enkeltlæreren. Det er viktig å være klar over begrensningene som ligger i
kvalitative og kvantitative vurderinger. Og det er faktisk viktig å ty til vurderinger som
tilsynelatende ikke holder de objektive, vitenskaplige mål: For kanskje de gjør det likevel?
Vi har nå sett på ei samla framstilling av funn i PISA – og TIMSS – slik de presenteres i de
rapportene som har vært offentliggjort. Og det er disse – og spesielt PISA-undersøkelsen av
2003 – som skal danne grunnlaget for den analysen vi skal foreta når alt kommer til alt. Men
vi skal i tillegg se på en liten – og kanskje litt uhøgtidelig – undersøkelse til: Hvilke
egenskaper finner vi hos kjente personer som har utmerka seg innen faget matematikk? Det
uhøgtidelige i denne undersøkelsen er åpenbart: Det er tilfeldige kunnskaper vi har om disse
personene. De har ikke svart på spørreskjemaer, og de har levd under svært ulike livsvilkår og
til svært ulike tidspunkt. Likevel kan det være interessant å se om det kan ligge trekk i
livshistoriene deres som kan hjelpe oss i vår sammenheng. Videre skal vi se på eksempler på
didaktikk retta mot dem som forventes å bli spesielt dyktige i matematikk slik det blei
presentert på en spesiell matematikkonferanse der ett av temaene var ”begavede studenter”.
Vi skal se på hva matematikkbegavelse egentlig kan være for noe, med bakgrunnsmateriale
fra eksisterende undersøkelser og teorier. Og vi skal se på hva slags klasseromspraksis som er
blitt avdekka gjennom videostudier i TIMSS 1997 og TIMSS 2000.
36