Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

tilnærming til dette stoffet: Vi risikerer å ikke få svar på vesentlige spørsmål. Det fins blant annet en del å undre seg over i den siste PISA-undersøkelsen 117 som blei offentliggjort, 118 for eksempel disse forholda: • Det er ikke noen sammenheng mellom et lands økonomiske satsing på skolen og de resultatene man oppnår på skolene. • Det er ikke sammenheng mellom den enkelte skoles ressursbruk og elevenes resultater. • Klassestørrelsen spiller ingen rolle. • Såkalt tradisjonelle undervisningsmetoder gir best resultater. • Datateknologi virker ikke resultatfremmende. Når vi får slike resultater – eller egentlig mangel på resultater – spørs det om vi ikke bør stable på beine en sunn skepsis til positivismen. Igjen. For her må det da være noe som ikke stemmer? Eller i alle fall noe som ikke lar seg gjøre å måle? Skoleåret 2004/05 er det andre året det blir gjennomført såkalte nasjonale prøver i Norge. 119 De skal borge for en objektiv norm som kan fortelle oss hvordan skolen utvikler seg og hvilke variasjoner vi finner i norsk skole når det gjelder resultater. Eksamensresultater har ikke kunnet ha denne funksjonen fordi det måles ulike ting hvert år: Man setter snittet i stedet for å ha et fast snitt, og det er nødvendig fordi det ikke fins noen mulighet for å låse et snitt i det enkelte fag. Spesielt har dette sammenheng med vanskegraden til prøver fra år til år. Med nasjonale prøver håper man å kunne låse en norm som kan brukes over lengre tid. Dette er imidlertid avhengig av omtrent samme prøve hvert år, og det i seg sjøl er problematisk: Prøvene er blitt kjent og skoler kan øve spesielt på prøva. PISA og TIMSS har mulighetene i seg til å måle utvikling over tid, men det er avhengig av at vanskegraden på prøvene holdes konstant og at de forholder seg identisk til det og dem de skal måle. Dette er både et matematikkfaglig problem, og et problem av videre karakter: Prøvene må kunne forholde seg konstant i forhold til mentale og sosiale endringer i et samfunn. Resultatene fra PISA og TIMSS – slik de har blitt presentert – har vært relative, 117 PISA 2003 118 Sjøberg 05 119 Etter etableringa av ungdomsskolen, niårig grunnskole, avholdt man tilsvarende tester, kalt Normerte prøver. 34
ikke absolutte. Og relativt sett kan de fortelle om utvikling i Norge i forhold til utviklinga i de andre landene som testes. Det betyr at større endringer i andre land vil endre resultatene i Norge: Dersom andre land hever kompetansen, vil den falle i Norge sjøl om den egentlig er konstant. Et annet forsøk på å måle absolutt utvikling på en norsk videregående skole, allmennfag, har blitt omtalt i en artikkel nylig. 120 Tabell 1: Nivåendring Skoleår Ant. kar. 6 5 4 3 2 1 0 Snitt St. avvik 1996-2000 212 25 69 47 44 24 3 0 4,08 1,26 2000-2004 216 2 36 44 52 38 35 9 2,94 1,47 Gjennomsnittskarakterene for skolens elever i 1. termin 121 for 1996-2000 er sammenlikna med samme i tida 2000-2004. 122 Og tendensen er klar: Karakterene har i gjennomsnitt falt med 1,1 i perioden. Antall strykkarakterer er 14-dobla og bare en trettendel i perioden får beste karakter i forhold til i første periode. Artikkelforfatteren ser ikke bort fra at matematikklærerne ved skolen kan ha blitt strengere på grunn av interne diskusjoner i kjølvannet av økt faglig bevissthet som følge av at fokus har økt på matematikkens plass i skolen. Dessuten er undersøkelsen svært begrensa, og det kan finnes forhold ved denne skolen som er medvirkende årsak til endringa. Likevel er nedgangen dramatisk, og den er ikke overraskende for lærere som har undervist over lang tid. Erfarne lærere har ikke nødvendigvis svar på hvorfor det er slik, men mange av oss har registrert økte problemer med faget hos større deler av ungdomskullene. 123 Nasjonale prøver og offentlig eksamen skal fjerne det subjektive elementet som den enkelte faglærer utgjør i evalueringa: Personen som har daglig omgang med sine elever, blir sett på som subjektiv. Men det fins altså ikke noen enkel måte å lage objektive kriterier. Et merkelig paradoks er det etter min mening at bare den erfarne lærer kan ha et innebygd barometer, en norm som kan gjelde over lang tid: Erfaringa til en lærer gjør faktisk at han eller hun er den beste normen for å avgjøre om elevene og fagstoffet endrer 120 Grøgaard 05 121 Altså karakterer satt av skolens egne lærere 122 Ca. 400 elever er med i undersøkinga 123 Personlig la jeg merke til at det etter år 2000 har vært en tendens til å flytta grensa mellom karakteren 3 og karakteren 2 nedover under sentral sensur til grunnkurseksamen i allmennfag: Dette var ganske overraskende fordi grensa mellom disse karakterene har vært låst til 50 % i matematikk så langt tilbake som fra 1970-tallet, da karaktersystemet 0 – 6 kom. Og ønsket om en lavere grense var for å få flere elever til å oppnå bedre karakterer, altså å løfte nivået i matematikk – uten å egentlig løfte det. 35
Page 1 and 2: Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3 and 4: Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 5 and 6: Kanskje vi må tilbake til bare tav
Page 7 and 8: Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10: Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12: Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14: videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16: Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17 and 18: I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 19 and 20: Matematisk kompetanse: Evne til å
Page 21 and 22: Forutsetninger og generelle resulta
Page 23 and 24: fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 25 and 26: ønske om å ta konsekvensene av de
Page 27 and 28: Holdninger 73 Det er naturligvis va
Page 29 and 30: har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32: land fungerer metodene som gode og
Page 33: Det blir generelt sett stilt lite k
Page 37 and 38: Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40: Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42: eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44: David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46: Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48: • Og undervisning som griper tak
Page 49 and 50: En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 51 and 52: arbeide videre med matematikk oppga
Page 53 and 54: olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56: metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58: det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60: TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62: En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64: ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66: Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68: studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70: debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72: metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74: verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76: utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78: Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80: Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82: substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84: lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86:
elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88:
matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89 and 90:
statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 91 and 92:
være, gjør at viktige synspunkter
Page 93 and 94:
synspunktet. Men de som har villet
Page 95 and 96:
ombastiske slutninger. Men det kan
Page 97 and 98:
Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100:
av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102:
mye som tyder på at naturfagene re
Page 103 and 104:
Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 105 and 106:
Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
Page 107 and 108:
de bruker mer tid på å forklare s
Page 109 and 110:
Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 111 and 112:
A n t a l l 700 600 500 400 300 200
Page 113 and 114:
mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116:
arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118:
standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120:
Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122:
Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124:
Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126:
P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128:
datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130:
Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132:
Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133 and 134:
Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 135 and 136:
Tendensene er ikke så klare i forb
Page 137 and 138:
Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 139 and 140:
søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
Page 141 and 142:
Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 143 and 144:
sine meninger 433 , der svaralterna
Page 145 and 146:
• Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148:
Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149 and 150:
virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 151 and 152:
undersøkelsen. De har planer om la
Page 153 and 154:
Vi ser at korrelasjonen mellom utda
Page 155 and 156:
en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158:
Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160:
Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162:
• Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164:
Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166:
Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168:
[Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170:
[Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172:
[Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173:
[Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?