Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

tilnærming til dette stoffet: Vi risikerer å ikke få svar på vesentlige spørsmål. Det fins blant
annet en del å undre seg over i den siste PISA-undersøkelsen 117 som blei offentliggjort, 118 for
eksempel disse forholda:
• Det er ikke noen sammenheng mellom et lands økonomiske satsing på skolen og de
resultatene man oppnår på skolene.
• Det er ikke sammenheng mellom den enkelte skoles ressursbruk og elevenes
resultater.
• Klassestørrelsen spiller ingen rolle.
• Såkalt tradisjonelle undervisningsmetoder gir best resultater.
• Datateknologi virker ikke resultatfremmende.
Når vi får slike resultater – eller egentlig mangel på resultater – spørs det om vi ikke bør
stable på beine en sunn skepsis til positivismen. Igjen. For her må det da være noe som ikke
stemmer? Eller i alle fall noe som ikke lar seg gjøre å måle?
Skoleåret 2004/05 er det andre året det blir gjennomført såkalte nasjonale prøver i Norge. 119
De skal borge for en objektiv norm som kan fortelle oss hvordan skolen utvikler seg og hvilke
variasjoner vi finner i norsk skole når det gjelder resultater. Eksamensresultater har ikke
kunnet ha denne funksjonen fordi det måles ulike ting hvert år: Man setter snittet i stedet for å
ha et fast snitt, og det er nødvendig fordi det ikke fins noen mulighet for å låse et snitt i det
enkelte fag. Spesielt har dette sammenheng med vanskegraden til prøver fra år til år. Med
nasjonale prøver håper man å kunne låse en norm som kan brukes over lengre tid. Dette er
imidlertid avhengig av omtrent samme prøve hvert år, og det i seg sjøl er problematisk:
Prøvene er blitt kjent og skoler kan øve spesielt på prøva.
PISA og TIMSS har mulighetene i seg til å måle utvikling over tid, men det er avhengig av at
vanskegraden på prøvene holdes konstant og at de forholder seg identisk til det og dem de
skal måle. Dette er både et matematikkfaglig problem, og et problem av videre karakter:
Prøvene må kunne forholde seg konstant i forhold til mentale og sosiale endringer i et
samfunn. Resultatene fra PISA og TIMSS – slik de har blitt presentert – har vært relative,
117 PISA 2003
118 Sjøberg 05
119 Etter etableringa av ungdomsskolen, niårig grunnskole, avholdt man tilsvarende tester, kalt Normerte prøver.
34