Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Det blir generelt sett stilt lite krav til norske elever. Det bør være en negativ side ved skolen.
Men det er faktisk slik at de lærerne som stiller krav, ikke nødvendigvis oppnår suksess, eller
blir sett på som gode lærere. 112 Norske elever trives, men her er det heller ikke samsvar med
prestasjoner: 113 De som trives best, gjør det ikke nødvendigvis best, og trivselen er nok mer
av personlig karakter – det er for eksempel her vennene er, skolen er en trivelig møteplass.
Det er ikke samsvar mellom antall elever i klassen og skoleprestasjoner. I Norge har vi stor
tetthet med datamaskiner i skolen, men det er ikke samsvar mellom antall datamaskiner og
prestasjoner. 114
Rektorene
115
Rektorene har også gitt beskrivelser av skolene sine: Elementene de uttaler seg om, er tilgang
på kvalifiserte lærere, fysiske forhold ved skolen, pedagogiske forhold, elevrelaterte forhold
og arbeidsmoral blant ansatte og elever. Og ”norske rektorer opplever de ulike faktorene som
mer problematiske enn hva rektorer i de andre nordiske landene gjør.” 116
Objektive mål?
PISA og TIMSS tallfester forhold ved skoler, og under sammenlikning skolene i mellom,
brukes numeriske verdier. Et relevant spørsmål blir da: Kan vi måle oss fram til resultatene?
Svara vi får i PISA og TIMSS er til å stole på. De holder vitenskaplig sett høy kvalitet. Og
dersom tallgrunnlaget er for dårlig, avviser undersøkelsene funnene og nekter å gi svar. Slik
må det være. Likevel er det problemer med slike positivistiske målinger og en positivistisk
112 Lie 01 side 261
113 ibid. side 262
114 Lie 01, side 265
115 Watterson 91 – Bind 1, side 238
116 Kjærnsli 04, side 227
33