Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Det er vanskelig å bruke data om skolene som bakgrunn for hva som fører til suksess og hva
som ikke gjør det. Beskrivelse av et læringsmiljø på en skole er tvetydig, og ofte har skolens
lærere, elever og administrasjon få kunnskaper om alternativer. Hele poenget er vanskelig å
måle. Likevel konkluderer undersøkelsene med en del interessante forhold:
Den norske skolen er – trass i et visst innslag av private livssynsskoler – svært homogen, og
betydningen av hvilken skole du går på er minimal. 104 Dette er likt i hele Norden: Variasjonen
mellom skolene er for de 5 nordiske landene – og Polen – den minste i internasjonale
sammenhengen. 105 Dette har sammenheng med enhetsskoletankegangen og at private skoler i
Norden ikke har et annet innhold eller annen kvalitet enn den offentlige skolen. Likevel er
variasjonen på prestasjoner innen den enkelte skole størst i Norge og i Sverige i internasjonal
sammenheng, 106 en variasjon som er rundt 12 ganger så stor som variasjon mellom ulike
skoler – i snitt. Det betyr at det innen den enkelte skole sannsynligvis er ganske varierte
læringsmiljø i forhold til internasjonale forhold. Men det kan naturligvis også ha sammenheng
med nettopp det faktum at alle norske elever går i den samme skolen. Likevel er norsk og
svensk variasjon på den enkelte skole klart større enn i Finland, et land som skårer meget høgt
i internasjonal sammenheng. PISA 2003 har tallfesta norske elevers syn på egen skole, og det
er påfallende at elevene i vårt land har klart mest negativ holdning til utbyttet av skolegangen,
til elev-lærer-relasjoner, til muligheten å få hjelp og støtte av læreren og til arbeidsmiljøet i
klassen av de nordiske elevene, mens norske elever føler egen tilhørighet til skolen som
sterkere enn elever i nabolandene. 107 Det fins en klar beskrivelse av den norske læreren som
støttende, som et godt menneske å ha i skolehverdagen i PISA 2000, og denne rollen har
betydning for prestasjonene. 108 Men den har muligens fortatt seg i PISA 2003.
Arbeidsmiljøet i klassen er dårligere i Norge enn i alle de andre landene i undersøkelsen. 109
Og arbeidsmiljøet ser ut til å ha blitt dårligere i perioden fra 2000 til 2003. 110 Da er det verdt å
merke seg ”at de skolene som skårer høyt i matematikk i Norge, blant annet er kjennetegnet
ved et arbeidsmiljø som er mindre plaget av bråk og uro.” 111
104 ibid. side 217
105 ibid. side 218
106 ibid. side 218
107 ibid. side 219
108 ibid. side 267
109 ibid. side 223
110 ibid. side 224
111 ibid. side 224
32