Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

land fungerer metodene som gode og utviklende, i andre har de absolutt ikke denne effekten. 97
I den siste PISA-undersøkelsen ser en klart at såkalt ferdighetstrening, som kan består av
gjentakelse, overlæring og pugg, er svært lavt prioritert i Norden, samtidig som det er stor
korrelasjon mellom denne type metode og prestasjoner i matematikk. 98 Ellers er funnene
tilsvarende de fra den første undersøkelsen.
Når det gjelder motivasjon, er det en viktig drivkraft for å lære noe. Er du interessert og har
du mål, har du et godt grunnlag for å lykkes. I den offentlige norske debatten har manglende
motivasjon ofte vært framheva som et problem. Og skole og lærere har blitt stilt til ansvar:
Stoffet må være praktisk, nyttig, underholdende og interessant. I mange tilfelle er disse krav
som dukker opp i et samfunn når kunnskap i seg sjøl ikke har noen egenverdi. Når kunnskap
er en vare man kan forsyne seg av etter behov, for eksempel på internett, og når kunnskap
ikke lønnes når man skal ha jobb, og når den kulturelle kompetansen i det norske hjemmet er
lavt – og kommer til å forbli lavt – da møter skolen spørsmålet om nytteverdien. Og slik
situasjonen er i dag, er norske elever lite motivert og interessert i skolefag, de har lav innsats
og de er lite utholdende. 99 Litt paradoksalt er det at konkurranse virker positivt inn, 100 men
muligens har det sammenheng med at det nesten ikke fins konkurranse i den norske skolen,
verken som pedagogisk virkemiddel eller for å komme inn på skole, og at derfor er nettopp et
underholdende innslag når det dukker opp. Den nyere undersøkelsen viser at det er en tendens
til større og bedre motivasjon når det gjelder norske elever, men kvantifisering er naturligvis
vanskelig. Og vi bør merke oss at læring gjennom samarbeid og individuell læring ikke er
motsetninger i norske klasserom. 101
Skolene
Norske rektorer har i siste undersøkelse 102 tilkjennegitt en del problemer i norske skoler: I
forhold til Norden klager norske rektorer mest over kvalitet på skolebygg og utstyr, skolens
pedagogiske ressurser, elev- og lærerrelaterte faktorer som påvirker læringsmiljøet og
elevenes arbeidsmoral og innstilling. 103
97 ibid. side 238
98 Kjærnsli 04, side 180, side 195
99 Lie 01, side 238 – 243
100 ibid. side 245
101 Kjærnsli 04, side 183 – 189
102 ibid. side 226 - 230
103 ibid. side 226 – 227
31