Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Sammendrag<br />
Denne teksten var opprinnelig tenkt som hovedoppgave ved Institutt for lærerutdanning og<br />
skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo. Den er<br />
hovedsaklig skrevet i 2005, og diverse forhold gjorde at det ikke blei noen hovedoppgave. Ei<br />
av årsakene er nok at <strong>den</strong> <strong>på</strong> mange måter sprengte sjangeren, og at jeg ikke fant det<br />
lystbetont nok å tilpasse <strong>den</strong> til <strong>den</strong> relativt snevre hovedoppgava. Mange av de tentative – og<br />
kanskje vidløftige – konklusjonene eller spørsmåla ville måtte strykes. Og da ville hele<br />
teksten bare bli et supplement til <strong>den</strong> allerede store og forterpa litteraturen om PISA – og for<br />
så vidt også TIMSS.<br />
Teksten båre trekker og unnlater å trekke konklusjoner omkring matematisk suksess slik <strong>den</strong><br />
kan – og ikke kan – måles ved hjelp av undersøkelsene PISA 2003 og TIMSS 2003.<br />
Hovedkil<strong>den</strong> er PISA, mens TIMSS er brukt til perspektiv og som kontroll.<br />
Jeg har formulert målet med teksten som ei jakt <strong>på</strong> <strong>den</strong> <strong>hellige</strong> <strong>gral</strong>: Hva er forutsetningene<br />
for å bli dyktig i faget matematikk? På min veg presenterer jeg PISA og TIMSS, mandatet for<br />
disse undersøkelsene, noe av problemene med dem og generelle resultater slik de forekommer<br />
i ulike rapporter. Ideologien, <strong>den</strong> skjulte agendaen og historien rundt undersøkelsene blir også<br />
behandla. Vi vil også se at kjønn, leseferdigheter og positive holdninger til fag og skole har<br />
betydning i læringsarbeidet, og at leksenes betydning er vanskelig å dokumentere.<br />
Hjemmeforhold der tradisjonell kjernefamilie med norsk bakgrunn samt elevens plass i<br />
søskenflokken har betydning, og en dokumentert mangel <strong>på</strong> kulturell kompetanse i norske<br />
familier slår negativt ut. Økonomi har betydning, men skaper ikke vesentlige forskjeller i<br />
Norge. Vi vil se at norske elever har positive holdninger til skole og utdanning, men at<br />
skolemotivasjon ikke nødvendigvis er så høg. Verken skolebygninger, arbeidsmiljø eller<br />
privatisering i skoleverket slår målbart ut <strong>på</strong> prestasjonene i undersøkelsene.<br />
Merkelig nok ser man ikke sammenheng mellom økonomi og lærertetthet og ressursbruk og<br />
skoleresultater. Merkelig nok øker ikke moderne teknologi eller nyere undervisningsmetoder<br />
læringsutbyttet. Dette kan kanskje minne oss om at det er visse resultater vi ikke klarer å måle<br />
oss fram til.<br />
3