Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Norske elever får i gjennomsnitt ikke mindre lekser enn andre, og tidsbruk på lekser er
omtrent som i andre land. Lærere trenger ikke PISA eller TIMSS for å fortelle at de som ikke
gjør lekser, underpresterer eller presterer i stor grad dårlig i skolesammenheng. Når det
gjelder sammenheng mellom mengde med tid til lekser og prestasjoner, har imidlertid
undersøkelsene interessante svar, og de er internasjonale: Gutter og jenter gjør i gjennomsnitt
like mye lekser, men det er flest gutter som ”ikke gjør lekser”. Prestasjonene i matematikk
øker jamt med tid avsatt til lekser, men bare til et visst punkt når det gjelder gutter: Gutter
som bruker ”mye” tid på lekser, presterer dårligere i fagene. 78
Hjemmet
79
Foreldres utdanningsnivå er relativt høgt i Norge, men det fins likevel store variasjoner både i
utdanning og yrker. Dette har lite å bety i skolesammenheng, og det kan virke som om
skolene og likhetstanken i skolen utjamner disse forskjellene. 80 Den tradisjonelle
kjernefamilien er en positiv faktor, større enn i andre land. 81 At hjemmespråket er norsk, er
også viktigere i Norge enn i andre land. 82 Norge utmerker seg med et lavt nivå på kulturell
kompetanse. Det diskuteres lite politikk og kultur – da forutsetter jeg at dette ikke gjelder det
særnorske ”utvida” kulturbegrepet – i norske hjem: Diskusjon om sportsresultater fanges ikke
opp av kulturbegrepet i PISA/TIMSS. Og her er sammenhengen med skoleprestasjoner klar
og entydig. Overraskende er det – også – at skolene ikke klarer å utjamne denne mangelen på
kultur. 83 Norske elever har sjøl også et lavt kulturelt aktivitetsnivå, de går lite på museer og er
lite opptatt av kunst, teater og klassiske kulturelle uttrykk, men denne mangelen på aktiviteter
78 ibid. side 201
79 Watterson 91 – Bind 1, side 207
80 ibid. side 212
81 ibid. side 213
82 ibid. side 214
83 ibid. side 215 – 216
28