Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

overdreven.” 64 Slik sies det i den siste PISA-rapporten, og det er naturligvis riktig rent
kvantitativt. Men i et litt videre perspektiv må vurderinga bli litt annerledes: Når det gjelder
dagens norske skole, er matematikk – og delvis altså naturfag – det eneste teoretiske faget der
gutter kan konkurrere med jenter – og få bedre resultater enn jentene. En tilsvarende tendens
fins i andre land. Og den mest nærliggende konklusjonen er naturligvis at
matematikkferdigheter er kjønnsavhengige, og i litt større grad enn dagens undersøkelser
viser fordi at gutter ellers ligger etter jenter. Likevel kan det være interessant å understreke at
matematikk ikke bare er matematikk. Det viser seg nemlig at det fins ulike kjønnsforskjeller i
ulike disipliner innen faget: Det kan det se ut som om ”Jentene er flinkere til å regne, guttene
er bedre til å bruke matematikk, og at for naturfag er jentene bedre til å resonnere logisk,
mens guttene kan mer om naturfaglige emner.” 65
En annen side ved kjønnsforskjellene understrekes av den nyeste PISA-undersøkelsen: 66 Flere
gutter enn jenter befinner seg i ytterpunktene, altså som spesielt svakt presterende og spesielt
sterkt presterende. 67 Dessuten har jentene mindre tiltro til egne ferdigheter i matematikk enn
guttene. 68 En viktig kjønnsforskjell er guttenes holdning til høgere utdanning: Langt flere
gutter enn jenter nøyer seg med utdanning på et lavere nivå; jentene har høgest ambisjoner. 69
Leseferdigheter
I svært mange skolefag fins det – naturlig nok – en klar sammenheng mellom leseferdigheter
og ferdigheter i andre fag, for eksempel i lesing og i naturfaget. Tendensen er ikke målbar når
det gjelder matematikk og lesing, sjøl om også matematikkproblemer presenteres med til dels
lange tekster. 70 Når det gjelder elever med minoritetsspråklig bakgrunn – sett med norske
øyne – er bildet annerledes: Her er sammenhengen mellom leseferdigheter og prestasjoner i
både naturfag og matematikk helt klar. 71 Den nyeste undersøkelsen understreker imidlertid at
bruken av norsk hjemme har minst betydning i faget matematikk og i problemløsning. 72
64 ibid. side 75
65 Lie 01, side 177 – 178
66 Kjærnsli 04, side 76
67 ibid. side 77
68 ibid. side 194
69 ibid. side 210
70 Lie 01, side 180
71 ibid. side 181
72 Kjærnsli 04, side 207
26