Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Naturligvis ligger det metodiske valg bak hvilke spørsmål som stilles, og det ligger drøftinger
mellom deltakerlandene om hvilke felles formuleringer som er fruktbare. Men det ligger også
ideologiske valg: Man vil faktisk ikke ha svar på hvilke livsynsmessige forhold som ligger til
grunn hos elever og lærere 50 , ikke hvilke politiske partier som korrelerer med hvilke
kunnskaper eller om spesielle psykologiske forhold som påvirker innlæringa. Og da er det
naturligvis maktpåliggende å spørre hvor stor feilkilde det ligger i det man ikke har kartlagt.
Når det er sagt, er det likevel et faktum at PISA- 51 og TIMSS-undersøkelsene 52 har undersøkt
norsk matematikk-hverdag på bredt grunnlag. Og trass i en del kritikk av mer overordna
forhold – hvorvidt realfagskunnskaper er løsninger på alle problem, om denne type målinger
forteller oss noe viktig om norsk skolehverdag som sådan og om de forteller noe om norske
elevers intellektuelle ferdigheter på andre felt, for eksempel når det gjelder sosiale ferdigheter
eller muntlige egenskaper, så har ingen trukket det faglig holdbare i tvil: Konklusjonene i
undersøkelsene er basert på grundig dokumenterte forhold. Blant annet slår undersøkelsene
fast 53 at PISA måler det samme 54 som de overordna målene vi finner i L97 55 . Dette er viktige
forutsetninger for undersøkelsene. Jeg skal ikke gjøre så stort nummer ut av dette, men jeg har
et synspunkt – som kanskje kan virke noe problematisk – at det spiller mindre rolle hva slags
matematikkunnskaper man har, bare man behersker spillereglene. Dette synspunktet baserer
seg på erfaringene mine som lærer og som elev og student med matematikk som en viktig
interesse gjennom et langt liv: Behersker du spillereglene, er det den forutsetningen du trenger
for å kunne bruke redskapet. Og det er de eneste forutsetningene som gjelder for å prestere på
et høgt nivå. Men altså: PISA måler det skolen vil bli målt i.
Våre 2005 gikk høringsfristen ut for nye læreplaner for grunn- og videregående skoler i
Norge. Ministeren 56 markedsførte de nye læreplanene under slagord som ”kunnskapsløftet” 57
og ”kultur for læring”, og bakgrunnen for både slagordene og arbeidet med nye planer er både
et ønske om å markere dagens regjering i motsetning til den som sto bak R94 og L97 58 og et
50 Lærerspørreskjema fins bare i TIMSS, ikke i PISA
51 Lie 01 og Kjærnsli 04
52 Grønmo 04
53 Lie 01, side 58
54 Kjærnsli 04, side 47
55 L97 er en populær forkortelse for gjeldende læreplan for grunnskolen fra 1997: Grunnskolens versjon av R94,
som er den tilsvarende for videregående skole, Reform 94 – reformen fra 1994
56 Kristin Clemet
57 www.kunnskapsloeftet.no
58 Bak disse reformene sto politikeren Gudmund Hernes og hans parti, Det norske arbeiderpartiet.
24