Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

”Læreren maa helst ikke kunne kvænsk for ikke at fristes til at lae undervisningen foregaa
paa dette sprog, eller om han kan det, ikke lade børn eller voksne faa forstaaelsen af at han
kan det. Undervisningen i historie og geografi er ikke alenest et udmerket middel til at
fremme fornorskningen, men ogsaa et godt middel til at fremme nationalfølelsen.” Denne
uttalelsen stammer fra Nordreisa kommune i mellomkrigstida. Nordreisa er en kommune med
relativ stor innvandring fra Finland, særlig på 1800-tallet, og mellomkrigstida var en periode
da ”den finske fare” dukka opp som politisk begrep i slike områder i Nord-Norge, initiert av
sentrale myndigheter. Både politiske og pedagogiske forhold gjorde at fornorskinga blei
gjennomført etter retningslinjene ovafor. Leonhard Isaksen 44 – som er kilde for uttalelsen –
var lærer 45 og ordfører 46 i kommunen i en mannsalder og som en skjønner, en aktet mann. Og
da han uttalte seg om fornorsking og nasjonalfølelse og det finske språket, blei han ikke
oppfatta som verken rasistisk eller politisk betent. Når vi derimot i dag ser på uttalelsene og
analyserer dem, er det klart at den er uttrykk for en ideologi som vi raskt tar avstand fra,
delvis fordi nasjonalisme og rasisme i dag med rette oppfattes som negative holdninger, og
delvis fordi vi ser annerledes på pedagogisk praksis og verdien av å beherske flere språk. Man
kan si at dagens analyse ikke er videre rettferdig overfor ordføreren, men dette endrer ikke
realitetene.
Et mer velkjent eksempel er dagens holdning til politisk overvåkning i Norge 47 for få år sia:
Da overvåkinga foregikk, 48 var den politisk akseptert. I 1996 og fram til vår tid er den
fordømt av nesten alle politiske miljø.
Når jeg ser på ideologien i PISA- og TIMSS-undersøkelsene, er det altså ikke et forsøk på å
frata dem all legitimitet. Men det er viktig å være klar over at det som framstår som nøytrale
undersøkelser, ikke er det og aldri kan være det. Dette fratar ikke undersøkelsene muligheten
til å trekke en del konklusjoner, men det understreker at det fins en del ”men” som kanskje er
viktige. Og det mest åpenbare ”men” er naturligvis de positive kvalitetene i norsk skole og i
alle andre lands skoler som undersøkelsene ikke oppdager. Jeg mottok nettopp et hjertesukk
44 1878 - 1935
45 1902 - 1935
46 1908 - 1935
47 Lund-kommisjonen 1996: http://www.stortinget.no/lund/ (30. august 2005)
48 Herved er det ikke påstått at den er over…
22