Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

hva skolen forventer at de skal kunne, det vil si i TIMSS-undersøkelsene. Muligens kan dette ha sammenheng med en tendens til at norske elever blir bedre – relativt sett – ettersom de blir eldre: PISA måler 16-åringer, TIMSS yngre elever. Vi skal også merke oss at det svakeste området for norske elever er tall og tallbehandling. 38 Dette tolkes som en motvilje mot drill og pugging i norsk skole og skolepedagogikk. 39 Det er klare forskjeller i TIMSS- og PISA-studiene. Men det er også klare sammenfall slik at de to studiene bekrefter hverandre. 40 Men jeg vil hevde at forskjellene på de to studiene ikke er vesentlige i forhold til resultatene for de mest vellykka. Dette baserer jeg på erfaring fra undervisning i matematikk i grunnskole og videregående skole over lang tid. Det er ikke noe som tyder på at elever som lykkes i matematikk, vil lykkes dårligere dersom læreplan og pensum endres. Og det er lite som tyder på at de som lykkes, har spesielle hull i sine kunnskaper som for eksempel vil gi forskjellig utslag fra test til test. Derfor er det neppe vesentlig om inneværende studie hadde vært utført på TIMSS- eller på PISA-data. 41 Jeg er altså bare på jakt etter dyktighet som sådan, ikke etter hva slags dyktighet, jeg forutsetter altså at de beste i TIMSS også ville vært svært gode i PISA. Dette står ikke i motsetning til at norske elever relativt sett gjør det dårligst i undersøkelsen der de er yngst. Og – som vi skal se – det står heller ikke i motsetning til at de beste norske elevene i PISAundersøkelsen er riktig gode internasjonalt, mens de beste i TIMSS 2003 imponerer ikke på samme måte. Mitt poeng er likevel at de som er gode som 16-åringer etter alle solemerker også var det som 14-åringer. Funnene vil understreke at årsakene til denne dyktigheten er langsiktig og målbevisst arbeid mer enn plutselig forståelse eller endring av læringsstrategier. Derved vil jeg hevde at de vesentlige forskjellene som fins i disse undersøkelsene, ikke vil ha betydning for inneværende undersøkelse. 38 Bergem 05, side 38-39. 39 Jeg poengterer dette spesielt fordi det blir et vesentlig poeng for temaet for inneværende studium av de som skårer høgest. 40 Bergem 05, side 41 – 42. 41 Likevel fins det vurderinger av dette poenget i et seinere kapittel, i tillegg til at jeg har brukt TIMSS-data for å vurdere resultater fra PISA-dataene. Når jeg sier det på denne måten, kan det se ut til at jeg er i ferd med å trekke ei sirkelslutning: Jeg tror det seinere vil gå fram at det ikke vil skje… 20
Forutsetninger og generelle resultater Spørreskjemaenes skjulte agenda, om kritikken av TIMSS og PISA, om ideologianalyse og hva TIMSS og PISA ikke måler. Om det matematematikkfaglige og om hva undersøkelsene positivt har funnet. Om lydighet som en dyd i faget. Og hva forteller PISA og TIMSS om norske familier, norske elever, norsk skole og norske lærere? Kjønn, leseferdigheter, holdninger, lekser, hjemmemiljø, læringsmetoder, skolene. Om objektive mangler på funn, om måling av endringer over tid og om objektivitet som problem. 42 Spørreskjemaene i TIMSS eller PISA er ikke designet for den undersøkelsen jeg er i ferd med å gjøre. Men det ligger likevel muligheter til å finne svar på de spørsmåla jeg stiller fordi undersøkelsene måler dyktighet i faget matematikk og en del bakgrunnsfaktorer som familie, holdninger, undervisningssituasjon og skoleforhold. Men vi trenger først å orientere oss i hva spørreundersøkelsene på forhand har bestemt seg for at skal ha betydning, hvilken ideologi som ligger bak. Begge undersøkelsene er – når det gjelder spørreskjema – såpass like at jeg tar dem under ett. PISA- og TIMSS-undersøkelsene har møtt en del motstand av ideologisk karakter. Særlig er de kritisert for å gi et skeivt bilde av elevenes kunnskapsnivå. Undersøkelsene forsvarer seg delvis ved å hevde at kritikken tar feil og står fast ved at undersøkelsene gir et bredt og godt bilde av kunnskapsnivå i basale fag – naturfag, lesning og matematikk – med klar overføringsverdi til andre fag. 43 Og undersøkelsene forsvarer seg ved å vise til at de bare måler det de hevder å måle. Likevel er det i utgangspunktet gjort en del valg, og alle disse valga har en ideologisk karakter, uansett hvor gode begrunnelser som ligger bak. 42 Watterson 91 – Bind 2, side 122 43 Kjærnsli 04, side 253 21
Page 1 and 2: Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3 and 4: Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 5 and 6: Kanskje vi må tilbake til bare tav
Page 7 and 8: Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10: Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12: Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14: videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16: Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17 and 18: I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 19: Matematisk kompetanse: Evne til å
Page 23 and 24: fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 25 and 26: ønske om å ta konsekvensene av de
Page 27 and 28: Holdninger 73 Det er naturligvis va
Page 29 and 30: har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32: land fungerer metodene som gode og
Page 33 and 34: Det blir generelt sett stilt lite k
Page 35 and 36: ikke absolutte. Og relativt sett ka
Page 37 and 38: Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40: Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42: eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44: David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46: Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48: • Og undervisning som griper tak
Page 49 and 50: En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 51 and 52: arbeide videre med matematikk oppga
Page 53 and 54: olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56: metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58: det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60: TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62: En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64: ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66: Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68: studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70: debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72:
metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74:
verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76:
utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78:
Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80:
Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82:
substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84:
lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86:
elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88:
matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89 and 90:
statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 91 and 92:
være, gjør at viktige synspunkter
Page 93 and 94:
synspunktet. Men de som har villet
Page 95 and 96:
ombastiske slutninger. Men det kan
Page 97 and 98:
Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100:
av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102:
mye som tyder på at naturfagene re
Page 103 and 104:
Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 105 and 106:
Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
Page 107 and 108:
de bruker mer tid på å forklare s
Page 109 and 110:
Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 111 and 112:
A n t a l l 700 600 500 400 300 200
Page 113 and 114:
mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116:
arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118:
standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120:
Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122:
Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124:
Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126:
P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128:
datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130:
Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132:
Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133 and 134:
Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 135 and 136:
Tendensene er ikke så klare i forb
Page 137 and 138:
Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 139 and 140:
søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
Page 141 and 142:
Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 143 and 144:
sine meninger 433 , der svaralterna
Page 145 and 146:
• Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148:
Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149 and 150:
virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 151 and 152:
undersøkelsen. De har planer om la
Page 153 and 154:
Vi ser at korrelasjonen mellom utda
Page 155 and 156:
en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158:
Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160:
Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162:
• Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164:
Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166:
Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168:
[Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170:
[Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172:
[Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173:
[Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?