Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

PISA kartlegger også elevens læringsstrategier, motivasjon og selvoppfatning gjennom spørsmål i et elevspørreskjema. Dette spørrekjemaet inneholder også spørsmål om elevenes syn på forhold ved skolen, for eksempel deres opplevelse av arbeidsmiljøet i klassen. Til sammen kan disse undersøkelsene bidra til å gi skolene retningslinjer å arbeide innenfor og å gi skolemyndighetene kunnskap om sterke og svake sider ved rådende læreplaner. Tilbakemeldingen til lærerne kan bidra til forbedret undervisning, og brukt pedagogisk kan resultatene stimulere elevene til ytterligere læring. De vil også gi nasjonale skolepolitikere mulighet til å sammenlikne resultatene i sitt utdanningssystem med resultatene i andre land. Resultatene vil danne grunnlaget for å utvikle bedre tester og rette søkelyset mot utdanningssystemenes sterke og svake sider, sett i et internasjonalt perspektiv.” Og matematikktesten: 35 ”Det sentrale målet med undervisningen i matematikk må være å utvikle den enkeltes evne til å formulere og løse matematiske problemer i ulike situasjoner. Situasjonene kan variere fra rene matematiske situasjoner til situasjoner hvor matematikken må trekkes inn av eleven selv. Et mål for all matematikkundervisning må være at elevene skal lære å bruke matematikk på en måte som øker deres mulighet for aktiv deltakelse i samfunnet. I denne forbindelsen brukes begrepet mathematics literacy (matematisk allmenndannelse). Matematikk var hovedfokus for testen i 2003, noe som vil si at 2/3 av testtiden ble dedikert til matematikkoppgaver. En del av spørsmålene i elevenes spørreskjema hadde også et spesielt fokus mot aspekter ved elevers oppfatninger av matematikk som fag i skolen, elevenes interesse og motivasjon for matematikk, elevenes bruk av læringsstrategier i matematikk og elevenes oppfatning av seg selv i forhold til matematikk. (…) Testen er organisert med utgangspunkt i fire aspekter. Fordi matematikk hadde en noe underordnet status i 2000, ble kun utvalgte deler av disse aspektene testet. 35 PISA 05c 18
Matematisk kompetanse: Evne til å argumentere om matematiske forhold og sammenhenger, evne til modellbygging, evne til å formulere og løse problemer, evne til bruk av representasjoner, evne til å beherske symboler, samt ha formelle og tekniske ferdigheter, evne til kommunikasjon, evne til å nyttegjøre seg ulike hjelpemidler i en matematisk sammenheng (for eksempel IKT) Sentrale ideer i matematikken: endring og sammenheng, rom og form, kvantitative resonnementer, usikkerhet Emner i skolematematikken: tall, algebra, funksjoner, geometri, målinger, overslag, sannsynlighet, statistikk, diskret matematikk Matematikk i ulike situasjoner: En viktig komponent i mathematics literacy er evnen til å bruke matematikk i ulike situasjoner. Valget av matematisk metode og måten å presentere resultater på vil ofte avhenge av situasjonen som problemet presenteres i. Eksempler på ulike situasjoner kan hentes fra privatliv, skole, arbeid, idrett, lokalsamfunn, naturvitenskap osv.” . ”Det er både likheter og forskjeller mellom PISA- og TIMSS-undersøkelsene. PISA har utbyttet av den totale grunnutdanningen som fokus, mens TIMSS er laget for å gjøre det mulig å rapportere prestasjoner på forskjellige aldersnivåer og på den måten sammenlikne framgang med stigende alder for forskjellige land. PISA tester det man regner med kreves i framtiden, mens TIMSS tar utgangspunkt i en felles kjerne av læreplanelemeneter i de landene som deltar. TIMSS har som siktepunkt å måle så ’rettferdig’ som mulig det som undervises i naturfag i alle deltakerlandene. Det man vurderer i PISA, er ikke knyttet til en slik kjerne av felles læreplanelementer, men i stedet til et konsensussyn når det gjelder hva utdanningssystemet bør vektlegge for å forberede samfunnsborgerne for voksenlivet og livslang læring.” 36 Både PISA 2003 og TIMSS 2003 – det er resultatene fra PISA 2003 jeg til sjuende og sist skal ta for meg – forteller mye om norske elevers matematikkunnskaper sammenlikna med andre land. 37 Norske elever skårer svært gjennomsnittlig i forhold til de landene som blei undersøkt, og tendensen i forhold til tidligere målinger er negativ for norske elevers vedkommende. Dessuten er det påfallende at norske elever relativt sett er dårligst i forhold til 36 Kjærnsli 05, side 17 37 Bergem 05 19
Page 1 and 2: Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3 and 4: Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 5 and 6: Kanskje vi må tilbake til bare tav
Page 7 and 8: Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10: Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12: Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14: videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16: Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17: I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 21 and 22: Forutsetninger og generelle resulta
Page 23 and 24: fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 25 and 26: ønske om å ta konsekvensene av de
Page 27 and 28: Holdninger 73 Det er naturligvis va
Page 29 and 30: har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32: land fungerer metodene som gode og
Page 33 and 34: Det blir generelt sett stilt lite k
Page 35 and 36: ikke absolutte. Og relativt sett ka
Page 37 and 38: Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40: Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42: eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44: David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46: Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48: • Og undervisning som griper tak
Page 49 and 50: En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 51 and 52: arbeide videre med matematikk oppga
Page 53 and 54: olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56: metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58: det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60: TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62: En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64: ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66: Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68: studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70:
debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72:
metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74:
verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76:
utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78:
Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80:
Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82:
substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84:
lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86:
elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88:
matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89 and 90:
statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 91 and 92:
være, gjør at viktige synspunkter
Page 93 and 94:
synspunktet. Men de som har villet
Page 95 and 96:
ombastiske slutninger. Men det kan
Page 97 and 98:
Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100:
av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102:
mye som tyder på at naturfagene re
Page 103 and 104:
Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 105 and 106:
Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
Page 107 and 108:
de bruker mer tid på å forklare s
Page 109 and 110:
Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 111 and 112:
A n t a l l 700 600 500 400 300 200
Page 113 and 114:
mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116:
arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118:
standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120:
Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122:
Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124:
Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126:
P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128:
datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130:
Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132:
Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133 and 134:
Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 135 and 136:
Tendensene er ikke så klare i forb
Page 137 and 138:
Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 139 and 140:
søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
Page 141 and 142:
Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 143 and 144:
sine meninger 433 , der svaralterna
Page 145 and 146:
• Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148:
Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149 and 150:
virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 151 and 152:
undersøkelsen. De har planer om la
Page 153 and 154:
Vi ser at korrelasjonen mellom utda
Page 155 and 156:
en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158:
Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160:
Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162:
• Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164:
Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166:
Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168:
[Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170:
[Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172:
[Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173:
[Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?