Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Et felles løft for realfagene
Løsning på problemene – en ironi.
Det foreligger idet dette skrives enda en beskrivelse av hvordan realfaga skal hjelpes ut av
uføret. 502 Dette er for det første en elendighetsbeskrivelse, og for det andre alle de gode,
gamle og forterpa løsningene på problemene: De som er svakest i matematikk, må få mer
matematikk, er riktignok både nytt og ulogisk. Men ellers er løsningene å bedre kvaliteten på
undervisninga, bedre kvaliteten på lærerne, bedre rammebetingelsene på skolene, bruke
næringslivets behov som motiverende faktor og så videre. Og dette er naturligvis kopi av
løsningene som det forrige utvalget, de tidligere konsulentene og de tidligere ministrene sa.
Det kan se ut som om ingen egentlig tar problemstillinga alvorlig, men tar del i det samme
skuespillet. Konsulenter er av natur ikke interessert i løsninger, da blir de arbeidsløse.
Politikere er ikke interessert i løsninger som svir, da taper de neste valg. Og de som utformer
alle disse planene og strategiene har ikke gjennom sin egen utdanning lært noe annet enn at
slik skal semesteroppgaver, hovedfagsoppgaver og doktorgradsavhandlinger se ut, og derved
blir produktet slik det er: Kjedelig, uinteressant og kruttet på nytt.
Det fins en del radikale spørsmål som ikke blir stilt, men som man faktisk må finne svar på
for å komme noen veg:
• Hvorfor er noen elever så utrulig dårlige i matematikk? Når starta det? Hvorfor?
• Hvorfor er ikke norske lærere gode nok? Hva er galt med rekruttering av lærere? Hva er
galt med rammevilkåra som gjør at lærere ikke er gode nok? Hvordan får vi tak i de
riktige lærerne? Hvordan gjør vi dem enda bedre? Hvordan gjør vi forbedring til en
kontinuerlig prosess?
• Hvis det er slik at det er arbeidet som foregår i klasserommet som er mest avgjørende,
hvorfor diskuterer vi aldri det som foregår i klasserommet? Hvorfor dreier skoledebatt seg
omtrent aldri om læringsstil eller om å studere og styrke det som foregår i en skoletime?
• Hvis gammeldags undervisning fungerer best for mange elever, hvorfor leiter vi stadig
etter nye metoder?
• Hvis mange elever opplever andre metoder som for eksempel uteskole, bedriftsbesøk,
spill, prosjektundervisning som avsporing og tidsspille, hvorfor er vi stadig på jakt etter
mer og flere alternativer?
502 [Kunnskapsdepartementet 06] – ved den relativt nye ministeren Øystein Djupedal.
163