Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Vi er nå kommet til veis ende i vår søken etter hva som fører til suksess når du skal studere
matematikk. Og svarene kan altså bare anvendes på matematikk. Jeg tror faktisk jeg skal
advare mot å anvende dem på andre naturfag. Med mitt ståsted – og utfra det jeg har sagt
tidligere – er det ikke naturlig å katalogisere matematikken som et naturfag, og derved vil
overføringsverdien til andre fag som musikk, filosofi, logikk være mer nærliggende.
I mye av det jeg har sagt, ligger det ideologiske valg. Jeg starta ikke med ønsket om å kritisere
statistiske undersøkelser som sådan, men mange av mine konklusjoner bærer preg av
statistikkens og spørreskjemaenes ufullkommenhet i tillegg til at konklusjoner basert ene og
alene på disse mangelfulle dataene i mange tilfelle er mangelfulle og i verste fall
uinteressante. Derfor har jeg måttet gå ut over denne type konklusjoner, ikke fordi
utgangspunktet mitt krevde det, men fordi jeg, som matematikk- og norsklærer rett og slett er
nødt. Jeg har tidligere kritisert PISA 2003 for å trekke vidløftige slutninger om
undersøkelsens relevans for ”hele eleven” og derved for ”hele det norske skolesystemet”. Jeg
skal ikke forsvare skolesystemet. Men jeg trekker i stedet mer vidløftige konklusjoner:
Resultater i skolen – i alle fall i matematikk – henger nøye sammen med elevens materielle og
kulturelle forhold hjemme. 501 I hvor stor grad skolen virker inn, kan jeg dessverre ikke svare
på utfra foreliggende data. Forutsetningene hjemmefra kan se tradisjonelle, kanskje til og med
alderdommelige, ut. Og da melder det seg påtrengende og ganske kompliserte spørsmål:
• Må vi ta vare på tradisjonelle holdninger og verdier for å frambringe gode
matematikere?
• Må vi holde oss til tradisjonelle pedagogiske metoder?
• Må vi passe oss for å være ”moderne”?
Hvis jeg har rett i disse antakelsene, er det naturligvis synd å si at denne pedagogikken, som
altså sannsynligvis ville vært førstevalg for de mest begavete, står særlig høgt i kurs i den
offentlige skoledebatten i Norge i vår tid.
501 Jeg kan ikke slippe Kielland og romanen Gift helt ennå: Abraham Løvdahl, Kiellands helt og alter ego, er
flink i alle fag, også i matematikk. Han kommer fra en god borgerlig familie, far er professor og
embetsmann, mor er fra et storborgerskap som har adoptert det borgerlige verdisystemet. Marius Gottwald
bor sammen med en alenemor, er fattig og er en racer i latin – men mangler sjølsikkerheten slik at den dagen
han ikke har lest, går det galt – også i latin.
162