Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Det er – som i all tilsvarende forskning – umulig å proklamere entydige sammenhenger enn si
å hevde at en har det fulle svaret. Og – kanskje viktigst – det er stort sett umulig å svare på
hva som er årsak og hva som er virkning: Er man god i matematikk fordi man av natur er sta
og pågående, eller er man sta og pågående nettopp fordi en er god i matematikk? Lykkes man
i matematikkfaget fordi foreldre er opptatt av skole og utdanning, eller er foreldre opptatt av
utdanning nettopp fordi de har barn som lykkes i skolen? Svaret får ligge i denne omgang.
Sammenlikninger med fordommene
Om sammenheng eller motsetninger mellom antakelser og fordommer og resultater.
Sammenlikner vi PISA og TIMSS med teoriene om begavelse og læring, er det ikke lett å
finne gode svar. For det første veit vi for lite om elevene fra PISA. Bakgrunnskunnskapene
som er samla inn, er mangelfulle og stikker ikke så veldig dypt. Der vi har ganske utfyllende
bilder av matematikere som Abel, Galois og så videre, veit vi lite om hver enkelt av de ca
4000 norske elevene som er med i hver av undersøkelsene. Der bildet av mennesker som ikke
følger skjema, som legger vekt på skjønnheten i faget og som er inspirert av enkelte berømte
matematikere, veit vi ingen ting om dagens skoleungdom. Støtten hjemmefra, derimot, veit vi
nok en del om. Og den er tydelig hos mange berømte matematikere.
Vi har angitt en god del teoretiske momenter som bør være dannende for matematikkresultater
i skolen, men dessverre har TIMSS- og PISA-undersøkelsene ikke gitt oss
bakgrunnskunnskaper nok til å gi svar på mange av disse momentene:
• Undersøkelsene kan ikke svare på om egenskaper som logikk eller intuisjon er mest
framtredende hos elever som er gode i matematikk. 497
• Undersøkelsene har ikke svar på hvordan intellektuelle metoder som generalisering,
syntetisering eller abstraksjon er viktige metoder for dagens elever.
• Undersøkelsene kan ikke svare på hva slags arbeidsmetoder som elevene bruker når de
skal angripe et problem. 498
• Undersøkelsen svarer lite på mer dyptgripende forhold i familien eller hos eleven enn
det reint materielle, trass i litt innslag om familiekultur.
497 Poincaré 13
498 Bl. a. Polya 45, Pirie 94, Björkqvist 03
160