Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
undersøkelsen. De har planer om lang utdanning. Elevene har positive holdninger til<br />
matematikk, gjør unna lekser <strong>på</strong> skolen og oppfører seg som mønsterelever i holdninger til<br />
skole, fag, lærere. De har gode strategier for å lære matematikk, de er konkurranseinnstilt og<br />
vil gjerne være best, de kommer ikke for seint <strong>på</strong> skolen, er veltilpassa, sikre <strong>på</strong> seg sjøl og<br />
sikre <strong>på</strong> matematikkunnskapene. Holdningene til moderne medier er som blant TIMSSelevene<br />
litt reservert.<br />
TIMSS og PISA gir både ulike og like svar: For Norges del gir TIMSS dårligere resultater.<br />
Eller – for å snu det <strong>på</strong> hodet: TIMSS gir bedre resultater i andre land. Mange svar vi får –<br />
bortsett fra faktaopplysninger som kjønn, alder, yrker osv. – er relative slik at hvis det skjer<br />
noe radikalt med andre land i forhold til Norge, vil Norge ha blitt ”dårligere”, uten å<br />
nødvendigvis ha blitt det absolutt. I internasjonal sammenheng skiller ikke 14-åringene seg ut,<br />
ikke en gang de beste. Og TIMSS-undersøkelsene understreker dette poenget. Norske elever<br />
er kanskje slow starters. Årsakene kan ligge i skolesystemet og i undervisninga i de første<br />
skoleåra. Ungdomstrinnet retter opp noe av dette inntrykket, i alle fall blir de beste i norsk<br />
skole riktig gode. Blant de yngste er de beste jentene nesten like gode som guttene i<br />
matematikk, seinere blir de gode guttene i overvekt. Ellers fungerer altså TIMSS som en klar<br />
bekreftelse <strong>på</strong> at ten<strong>den</strong>sene for de 30 beste i PISA er korrekte.<br />
Nå er det vanskelig – som tidligere nevnt – å avgjøre om de årsakssammenhengene jeg setter<br />
opp, går rett vei: Hva som er årsak, hva som er virkning eller om årsak og virkning <strong>på</strong>virker<br />
hverandre dialektisk, gir ikke undersøkelsen svar <strong>på</strong>. Så jeg skal passe meg vel for å<br />
konkludere entydig. Dessuten er det slik at for eksempel noen livsforhold som ser ut til å være<br />
betingelse for matematisk begavelse, ikke nødvendigvis fører til at barn blir matematisk<br />
begava. Kanskje de i stedet blir lingvister, musikere eller uten noen spesielle fortrinn.<br />
151