Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

virksomhetsområder.” 453 Og det viktigste funnet – spesielt i forhold til hva vi har sett på er i
denne sammenhengen: ”Barns vokabular viser relativ stabilitet fra slutten av
barnehagealderen fram mot voksen alder i den forstand at barn som har et lite vokabular når
de begynner på skolen også med sannsynlighet har det ved slutten av sin skolegang, og
motsatt; barn som har et godt utviklet vokabular i tidlig alder ser ut til å fortsette å
videreutvikle det slik at de går ut av skolen med et høyt vokabular og god leseforståelse.” 454
Og utfra hva jeg har gått gjennom ovafor, er det ikke vanskelig å være enig i et slikt
synspunkt. Det beklagelige med en slik sammenheng er naturligvis at skole, undervisning,
lærere, læreplaner, lærebøker og så videre bare vil ha marginal effekt når det gjelder å hjelpe
elever med å utvikle seg faglig. Løpet vil i stor grad være lagt før og i barnehagen og i
heimen.
Når det er sagt, er det dessuten viktig å være klar over at dataene fra PISA og TIMSS er noe
mangelfulle eller skeive i forhold til denne vektlegginga av hjemmemiljøet: Jeg har tidligere
poengtert at en del kjente matematikere hovedsakelig har fått sin undervisning hjemme. Og
effekten har – utfra enkelteksemplene – vært god. For det første støtter dette konklusjonene
jeg nettopp har referert. I tillegg kan det være slik at elevene opplever en gjennomgående
konsistent holdning til læring. Hjemmets læringskultur byr ikke på store omskiftninger, den
kan by på trygghet og konsekvens i langt større grad enn skolens. Jeg sier ikke at skolen er
utrygg, men den vil alltid stå for et annet miljø og en annen metodikk enn det trygge hjemlige,
der man har lært å snakke, å gå og en mengde andre nyttige ferdigheter.
Dette gir oss muligens også et svar på hvorfor PISA-undersøkelsen om skolens innflytelse 455
gir så sprikende og dårlige svar: Skolen og undervisninga har ikke den innflytelsen som vi
gjerne skulle ønske. Dette høres defensivt og ganske trasig ut. men vi må huske på at skolen
likevel er en kunnskapsformidler, og som kunnskapsformidler og treningssenter for lesing,
skriving og regning har den naturligvis sin plass, og bør alltid strebe etter å bli bedre – sjøl om
den ikke klarer å reparere skeivheter fra de første leveåra.
Vi har også sett på tilbud til begavede studenter. Mange av dem likner det vi vil se på som
undervisning etter tradisjonelle eller gammeldagse prinsipper og forelda pedagogikk. Det kan
453 Aukrust 05, side 4
454 Aukrust 05, side 4 (tegnsettingsfeilene er originale)
455 Turmo 04, PISA 2000
149