Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

I tillegg til det PISA og TIMSS kunne svare på, har vi sett på enkelthistorier: Fins det
fellestrekk eller interessante forhold ellers hos verdensberømte matematikere og hos andre
med spesielle interesser for matematikk? Og vi har brukt my plass på en del faktorer av mer
eller mindre teoretisk karakter: Er en matematiker en spesiell mennesketype, feiler det ham
eller henne noe spesielt, tilhører han en annen kultur enn en humanist? Har han en spesiell
hjerne eller spesielt høg IQ? Har dagens teknologiske nivå noen spesiell virkning i
matematikkundervisninga? Undervisningskultur? Offentligheten der både politisk, kulturelt
og økonomisk klima spiller inn? Underholdnings- og fritidssamfunnet, har det betydning for
skoleprestasjonene?
Det er vanskelig å komme noe konkret sted med disse antakelsene, så til en viss grad må de
bli stående som teorier og spørsmålstegn. Derved kunne det kanskje være logisk å sløyfe dem,
rett og slett avgrense denne undersøkelsen til ikke å komme inn på disse faktorene men la
PISA sette grensene. For meg er dette et dårlig svar. Det vil kunne føre til et resonnement som
i ytterste konsekvens kan trekke konklusjoner på et tynt og skeivt grunnlag, utfra hva PISA
fant det opportunt å undersøke. I stedet trenger jeg disse andre momentene jeg har brakt inn
for å sette undersøkelsene fra 2003 i perspektiv. For det første har offentligheten – norske
medier og norske politikere for eksempel – trukket bastante konklusjoner på grunnlag av både
PISA og TIMSS. Få har vært opptatt av hva som ikke blir målt. For det andre tallfester begge
undersøkelsene forhold i norske skoler som om det dreier seg om at svarene kan være eksakte.
Hovedrapportene er naturligvis tallmessig korrekte, men tallfestinga gir likevel et skinn av
nøyaktighet som ikke er holdbart. Jeg skal ikke gjenta det jeg tidligere har påpekt som
skeivheter, men bare minne om at når man trekker vidtgående slutninger på en snever
undersøkelse, kan det bli feil. Og for det tredje sier disse sannsynlige faktorene oss at det er
umulig å vekte funnene våre mot hverandre. Hva har størst innvirkning, kjønn, skilte foreldre,
partitilknytning eller IQ?
Det finnes en undersøkelse som 451 – satt på spissen – antyder en konklusjon om at det bare er
ett eneste moment av betydning når det gjelder barns utvikling og evne til å motta kunnskap
og utvikle den: Hva slags hjem de kommer fra 452 . Rapporten legger vekt på leseforståelse.
”God leseforståelse (er) en forutsetning for å tilegne seg kunnskap og lære innenfor de fleste
451 Aukrust 05
452 Morgenbladet 06
148