Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en del matematikk (41,3 %). 83,3 % prøver å knytte nye
begreper til noe de allerede kan (57,9 %). 43,3 % terper eksempler for å lære løsningsmetoder
(61,0 %). 80,0 % ser etter tilleggsinformasjon for å løse oppgaver de ikke får til (65,6 %).
62,0 % leiter etter andre interessante spørsmål som kan anvende den løsninga jeg har funnet
(34,7 %). 56,7 % ser først etter hva de er nødt til å lære (59,5 %). 83,3 % prøver å huske
trinnene i framgangsmåter (78,2 %). 56,7 % prøver å knytte nye matematikkunnskaper til
andre fag (36,3 %).
Det ser ikke ut til at utvalget vårt går på skoler som prioriterer matematikk spesielt. Timetall
og bruk av lengre økter er ikke forskjellig i de to gruppene. Utvalget vårt ser derimot ut til å
gå i litt større grupper eller klasser enn gjennomsnittet, sannsynligvis en følge av at styrkning
i matematikk er forbeholdt de svakere og foregår i mindre grupper.
Vi kan se konturene av to ulike faglige mål for utvalget vårt og for den gjennomsnittlige
eleven. Utvalget vårt har matematikken som sådan som sitt mål: Å løse matematikkproblem.
De bruker strategier som ser faget i sammenheng med andre fag, de veit at de må pugge en del
stoff, de knytter nye begreper til noe de allerede kan, de ser etter alternative løsningsmetoder,
er opptatt av å forstå det de gjør og det de ikke får til og de kontrollerer arbeidet sitt.
Gjennomsnittseleven hevder faktisk også å benytte en del tilsvarende strategier, men i litt
mindre monn enn de riktig flinke. Gjennomsnitteleven ser derimot ut til å være mer opptatt av
hva skolen ser ut til å kreve, hva som noen mener er viktig å lære. Interessant er holdningen til
eksemplene i matematikkbøkene: Den ordinære norske læreboka bruker eksempler for å
demonstrere lærestoffet i hvert kapittel. Den dyktige eleven bruker disse eksemplene i langt
mindre grad enn gjennomsnittseleven: Enten forstår han stoffet uten å kaste bort tid på
eksemplet, eller han vil lære stoffet uten denne gjennomgangen. Gjennomsnittseleven bruker
eksemplene mer aktivt, og er kanskje mer opptatt av å kopiere for å lykkes. Der læreboka
oppfordrer – kanskje ikke med vilje – til kopiering av metoder, bryter de flinkeste med denne
metoden til læring og tar stoffet i egne hender for å gjøre det til sitt eget. Men de svakeste ser
ut til å gjøre det samme hvis vi skal tro tallene: Hvis vi kan regne med at de svakeste rett og
slett ikke får til noe matematikk av verdi, er sannsynligvis svaret her at de har gitt opp, de får
ikke noe ut av eksemplene likevel – muligens på grunn av lesevansker i tillegg til
matematikkvansker.
139