Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Skoleledelse som motiverer for gjennomføring av prøvene, la vekt på motivasjonsproblemer i
Norge. Utdanningsministeren 27 forklarte de svake resultatene i Nord-Norge med at lærerne
har for dårlig utdanning. Og store elevgrupper boikotter de nasjonale prøvene fordi de er imot
offentliggjøringa, trass i at minister og rektorer nærmest brukte trusler overfor elevene.
Journalistene gnir seg i hendene.
I dette offentlige klimaet skal jeg vurdere matematikkunnskaper som sådan. Utgangspunktet
slik jeg her har skildra det, er på mange måter spennende, men også skremmende.
Det fins mange flere grunner enn offentlige undersøkelser og offentlige debatter til å undre
seg over hvorfor noen lykkes og noen mislykkes i et fag som matematikk. Avstanden fra
suksess til fiasko er enorm når en måler det som ulike prestasjoner: Radikalt forskjellige
resultatene oppnåes av barn og ungdom som ellers ikke er så forskjellige og som det absolutt
ikke er så stor forskjell på når det gjelder prestasjoner på andre områder. Min spesielle grunn
til å interessere meg for emnet er delvis at jeg har undervist ungdom og voksne i matematikk i
nærmere 40 år – jeg begynte så smått som tenåring og lever av det ennå i dag 28 . Og jeg er
stadig nysgjerrig på hva det er som fører til denne suksessen og denne fiaskoen.
Jeg skal i denne sammenhengen konsentrere meg om suksessene, og jeg skal primært prøve å
måle suksessfaktorene i det som foreligger av data fra TIMSS- og PISA-undersøkelsene de
seinere åra. Disse undersøkelsene har og har hatt til hensikt å måle matematikkferdigheter –
ved sida av leseferdigheter og naturfagferdigheter – hos skoleungdom i store deler av verden.
Dessuten har undersøkelsene studert familiebakgrunn – økonomisk og kulturell ballast – og
skolebakgrunn hos de samme ungdommene. Jeg skal konsentrere meg om sammenhenger
mellom familie og skole og kunnskapene i matematikk hos de aller flinkeste som var med i
undersøkelsen. Og konklusjonene mine baserer seg først og fremst på PISA 2003.
Det vil bli henvist til PISA 2000, PISA 2003 og TIMSS 2003: Dette er tre skoleundersøkelser
der Norge har vært med. Nærmere beskrivelser av undersøkelsene følger nedafor. Videre blir
begreper som R94 og L97 brukt: R94 er ei forkorting for den såkalte Hernes-reformen 29 av
27 Kristin Clemet (1957 - )
28 Lektor med nordisk hovedfag samt matematikk, fysikk og informatikk i fagkretsen: Universitetet i Oslo våren
1977. Undervisningserfaring fra grunnskolen i Oslo og videregående skole i Akershus og Troms..
29 Gudmund Hernes (1941 - )
12