Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

Vi skal skanne gjennom svarene til 30 beste. Vi skal leite etter korrelasjoner mellom høge matematiske prestasjoner blant 14/15-åringer og hvilke bakgrunnsfaktorer som kan forklare prestasjonene. Det var 4133 norske elever i 8. klasse som fylte ut et elevspørreskjema 383 om seg sjøl. I tillegg gjennomførte de samme elevene blant annet ei matematikkprøve. Jeg har trukket ut de 30 norske elevene som fikk høgest skåre på matematikkprøva og sammenlikna svara de ga på elevspørreskjemaet. Gjennomsnittsskåren på de 30 er på 626, de spenner fra 611 til 668. Snittet på hele materialet er 461 med standardavvik på 58 384 . Utvalget ligger dermed alle over +2,6 standardavvik, snittet ligger +2,8 standardavvik fra sentrum. Vi kan naturligvis stille spørsmålet om disse 30 egentlig er flinke i matematikk. I norsk sammenheng er de naturligvis det. Men i Singapore – det høgest-skårende landet – er snittet på 605 og standardavviket på 67. De 30 beste norske ville altså være innafor pluss ett standardavvik i Singapore, altså blant de to tredelene med gjennomsnittlig skår i Singapore. I Taiwan, landet med størst spredning og gode resultater, må du ha en skår på over 700 for å havne blant de 5 % beste: Her ville våre beste elever ikke imponere i det hele tatt. Men i nordisk sammenheng – Finland er ikke med i TIMSS, men Sverige, det eneste andre nordiske landet, slår oss (snitt 499, standardavvik 59 385 ) – vil alle de 30 beste norske ligge over +1,9 standardavvik over det svenske snittet, 30 elever er blant de 1,5 % beste i Norge og blant de 2,9 % beste i Sverige. Når jeg sammenlikninger de 30 beste med alle, er de valgte 30 ikke fjerna fra den totale undersøkelsen. Jeg kommer til å omtale dem i presens, det faller naturlig sjøl om undersøkelsen er to år gammel. Og der det ikke sies eksplisitt, er tallet i parentes gjennomsnittet for hele tallmaterialet – 4133 elever – i TIMSS 2003. 383 Se vedlegg: TIMSS 2003: Elevspørreskjema 384 Grønmo 03, side 9 385 Grønmo 03, side 9 104
Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle 4133 De beste 30 Gutter 49,9 % 56,7 % Jenter 50,1 % 43,3 % Snakker norsk hjemme 78 % 97 % Flere språk hjemme 22 % 3 % Kjenner hvilken ut- 50 % 82 % danning foreldra har Kjenner ikke til foreldras utdanning 105 50 % 18 % Hele undersøkelsen er jamt fordelt mellom begge kjønn, men blant de 30 er det skeivere: 13 jenter og 17 gutter. Alle de 30 er født i 1989. Familien som bakgrunn386 : Blant de 30 utvalgte er det én som aldri snakker norsk hjemme og 5 som snakker andre språk av og til, altså klart ”mer norsk” enn hele undersøkelsen. Kunnskaper om foreldras yrke og utdanning er langt sterkere hos de 30 enn vanlig, sjøl om ikke alle veit hva foreldra har utdanna seg til. Ingen av de 30 bor aleine med én foresatt og halvparten bor i et hus med 4 personer. Gjennomsnittlig husstandsstørrelse er lik for utvalget og for snittet. Men i utvalget fins det naturligvis husstander på to personer. I ett tilfelle er far født i et annet land og i fire er mor det. To i utvalget er født i utlandet, én kom før han eller hun var 5, den andre etter at han eller hun hadde fylt 10. Hvis vi ser bort fra ubesvarte skjema viser det seg at mor i gjennomsnitt har ei utdanning på 3 – 5 år ved universitet eller høgskole blant de 30 mot 1 – 2 år ved tilsvarende i hele undersøkelsen. Fars utdanning er temmelig lik mens den gjennomsnittlige faren har en anelse høgere utdanning enn den gjennomsnittlige mora. Blant de 30 er det 5 som ikke har lagt planer for endelig utdanning ennå. Resten har planer om universitets- eller høgskoleutdanning. Trass i at utvalget vårt er lite, 30 er et lavt tall, er det klare tendenser i undersøkelsen. Litt grovt kan vi si: Elevene som lykkes i matematikk, bor sammen med sine biologiske foreldre som begge arbeider heltid utafor hjemmet. Hjemmene er over gjennomsnittlig utstyrt med 386 Se vedlegg: TIMSS 2003: Elevspørreskjema – Spørsmål 3 – 7 samt 21 – 23
Page 1 and 2:
Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3 and 4:
Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 5 and 6:
Kanskje vi må tilbake til bare tav
Page 7 and 8:
Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10:
Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12:
Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14:
videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16:
Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17 and 18:
I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 19 and 20:
Matematisk kompetanse: Evne til å
Page 21 and 22:
Forutsetninger og generelle resulta
Page 23 and 24:
fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 25 and 26:
ønske om å ta konsekvensene av de
Page 27 and 28:
Holdninger 73 Det er naturligvis va
Page 29 and 30:
har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32:
land fungerer metodene som gode og
Page 33 and 34:
Det blir generelt sett stilt lite k
Page 35 and 36:
ikke absolutte. Og relativt sett ka
Page 37 and 38:
Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40:
Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42:
eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44:
David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46:
Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48:
• Og undervisning som griper tak
Page 49 and 50:
En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 51 and 52:
arbeide videre med matematikk oppga
Page 53 and 54: olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56: metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58: det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60: TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62: En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64: ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66: Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68: studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70: debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72: metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74: verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76: utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78: Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80: Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82: substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84: lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86: elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88: matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89 and 90: statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 91 and 92: være, gjør at viktige synspunkter
Page 93 and 94: synspunktet. Men de som har villet
Page 95 and 96: ombastiske slutninger. Men det kan
Page 97 and 98: Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100: av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102: mye som tyder på at naturfagene re
Page 103: Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 107 and 108: de bruker mer tid på å forklare s
Page 109 and 110: Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 111 and 112: A n t a l l 700 600 500 400 300 200
Page 113 and 114: mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116: arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118: standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120: Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122: Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124: Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126: P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128: datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130: Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132: Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133 and 134: Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 135 and 136: Tendensene er ikke så klare i forb
Page 137 and 138: Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 139 and 140: søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
Page 141 and 142: Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 143 and 144: sine meninger 433 , der svaralterna
Page 145 and 146: • Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148: Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149 and 150: virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 151 and 152: undersøkelsen. De har planer om la
Page 153 and 154: Vi ser at korrelasjonen mellom utda
Page 155 and 156:
en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158:
Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160:
Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162:
• Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164:
Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166:
Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168:
[Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170:
[Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172:
[Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173:
[Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?