Evaluering av elev-PC-ordningen i NTFK - Nord-Trøndelag ...

Full valgfrihet kombinert med eget ansvar: Full Flex
Full flex-løsningen baserer seg på at elevene skal eie og drifte maskinene selv. Det er lagt inn som
forutsetning i denne løsningen at fylkeskommunen skal legge til rette for innkjøpsordninger med
flere modeller å velge mellom. Elevene kan selv velge om de vil benytte seg av de fylkeskommunalt
framforhandlede løsningene, eller om de vil skaffe en PC på egen hånd.
Full flex-løsningen åpner for at elevene kan ta en større del av utgiftene forbundet med anskaffelse
av elev-PC. Innenfor rammene av denne løsningen kan fylkeskommunen velge å tilby en svært billig
maskin til summen av 3 x utstyrsstipendet som alle elever får 3 , og la elevene selv bestemme om de
vil kjøpe en dyrere maskin selv.
En utfordring ved denne løsningen er at mange av de private maskinene vil være ute av drift over
lengre tid når de behøver å repareres. Årsaken til dette er at forbrukerkjøp ikke innebærer på stedetreparasjon
neste dag, slik de fylkeskommunale innkjøpsavtalene tilbyr. Akershus fylkeskommune,
som innfører denne ordningen fra skolestart 2013, har derfor estimert et behov for utlånsmaskiner
som skal være tilgjengelig på skolene til 25 % av den totale elevmassen.
Et annet moment ved denne ordningen er at private maskiner ikke kan gi samme kvalitet på
sikkerheten på eksamen som den vi har i dag. NTFK benytter loggeprogrammet 3amiMAS for å sikre
mot juks på eksamener og større prøver. Dette er en programvare som Datatilsynet ikke tillater
fylkeskommunen å installere på elevenes private maskiner.
En annen utfordring ved løsningen vil være innholdsdistribusjon. I dag bruker NTFK et system for
trådløs utrulling av programvare. Dette betyr at alle nødvendige oppdateringer, som
programvareversjoner og sikkerhetsoppdateringer, rulles trådløst ut til alle PC-er uten at brukeren
merker noe til det. Hvis elevene skal eie maskinene selv betyr dette at de også må ta ansvar for
programvare- og sikkerhetsoppdateringer selv.
Et siste moment som må løses er lisensiert programvare. Mange av de pedagogiske programmene
som bruker per i dag har lisenser bare for fylkeskommunalt eide maskiner. Såkalte
utdanningslisenser er langt billigere enn private lisenser, men kan ikke benyttes på private maskiner.
Dette betyr at eleven må ta en del kostnader forbundet med lisensiering selv.
Den positive siden ved en slik løsning vil være at eleven lærer å ta mer ansvar for PC-en selv. Sparte
utgifter til administrasjon av elev-PC-ordningen må sannsynligvis påregnes å omdisponeres til
brukerstøtte på skolene når elevene skal installere programvare, drivere og sikkerhetsoppdateringer
selv.
3 For skoleåret 2012-2013 er utstyrsstipendet på kr 970,-
10