Synlighet – når man ser dårlig - Lyskultur

Høgskolen i Gjøvik
Synlighet – når man ser dårlig
Jonny Nersveen, dr.ing.
Førsteamanuensis
Høgskolen I Gjøvik

Innhold
Synlighetens dimensjoner
Kontraster
Farger
Tredimensjonalitet
Forståelse

SYNLIGHETENS DIMENSJONER
Synssansen har mange dimensjoner:
• Oppfattelse av farger og fargekontrast
• Oppfattelse av lyshet og luminanskontrast
• Oppfattelse av tredimensjonalitet og form
Forståelse forutsetter synlighet.
Den viktigste er luminanskontrasten, og er så viktig at
netthinna har en egen forsterkermekanisme for den
(Macb-bånd)
3

SANSECELLENE VÅRE REAGERER KUN PÅ LYS OG LYSENERGI –
IKKE NOE ANNET. ALT ANNET ER HALLUSINASJONER.
• Vårt sanseapparat har kun mediet lys å forholde seg til. Visuell
informasjon som ikke formidles via lys, finnes ikke. Dette betyr at når
vi designer omgivelser med tanke på synlighet, er alltid lys en del av
problemstillingen.
• Økes lysnivået på en flate, ser flaten lysere ut uansett hvilke
fargepigmenter den ellers måtte ha. Endres belysningen på den ene
parten av kontrasten, endres også kontrasten. Derfor – tenk alltid lys
når du tenker kontrast.
• Øyets evne til å adaptere (tilpasse seg lys) styres automatisk av
energien i lyset, ikke av luminansen som mange tror. Lys med høy
fargetemperatur inneholder mer energi enn lys med lav
fargetemperatur. Dette gjelder også pupillens tilpasning til lys.
• Grenseverdien for fargesyn styres av energien i lyset, og ikke av
persipert lyshet. Enten klarer tappene å sende signaler til visual cortex
eller så klarer de det ikke. Dette handler om lyseffekten som skal til å
for å kunnes stimulere sansecellene.
4

OPPFATTELSE AV FARGER
NCS sitt fargesystem har sitt opphav i Götes fargelære, der man skiller mellom grad av
sorthet, grad av fargemetning og selve fargebeskrivelsen. Utgangspunktet er persipert
fargeoppfattelse. Systemet forutsetter et normalt syn og at øynene er dagadaptert.
Svaksynte mennesker har ikke et normalt syn og mange av dem befinner seg aldri i en
dagadaptert tilstand. Det samme gjelder for eldre mennesker. Det lar seg ikke gjøre å
standardisere svaksynthet. Derfor har man benyttet alder som kriterium for forskriftene.
Det er ca 5 % av Norges befolkning som er over 80 år. Når man regner normal populasjon,
tar man vanligvis utgangspunkt i 95 % konfidensintervall. Derfor benyttes normal
aldersdegenerering av synet til en 80 år gammel person som grenseverdi for synlighet. CIE
har standardisert synet til en 80 år gammel person, noe som gir oss muligheten til å
beregne synlighet basert på vitenskapelig godkjent statistikk.
For at en 60 år gammel person skal oppfatte samme grad av lyshet som en 20 år gammel
person, må belysningsnivået økes 2,5 ganger, for at tappcellene skal stimuleres på samme
nivå. Grunnen er øyelinsens tap av lystransmisjon og redusert evne til å åpne pupillen. For
en 80 år gammel person må belysningen økes 4,6 ganger for å oppnå samme stimulans.
Følgelig kan ikke opplevelse av lyshet standardiseres med utgangspunkt i et fargepigment
uten at man også tar med lysstimuleringen.
5

SLIK FORANDRER EN FLATES FARGE SEG, SOM FUNKSJON AV ALDEREN NÅR LYSNIVÅET ER
KONSTANT. FLATEN VIL FORTONE SEG NOE LYSERE ETTER HVERT SOM ØYET ADAPTERER.
20 år 40 år 60 år 70 år 80 år
Illustrasjon: Jonny Nersveen
Weal, 1968. From sight to light
Eldre
menneskers øyne
adapterer
betydelig saktere
enn ynge
menneskers øyne
Illustrasjonen vil kun være korrekt på vår kubevegg. Framvisning på andre
projektorer og dataskjermen kan avvike mye.
6

Ikke fargesyn Mesopisk fargesyn (delvis) Fargesyn
| |
0,001cd/m2 3 cd/m2 Luminans. Normalsyn alder 20 år.
0,016 lux 47,1 lux Belysningsstyrke ved =0,2. Normalsyn alder 20 år
0,006 lux 18,8 lux Belysningsstyrke ved =0,5. Normalsyn alder 20 år
0,004 lux 13,5 lux Belysningsstyrke ved =0,7. Normalsyn alder 20 år
0,074 lux 216,7 lux Belysningsstyrke ved =0,2. Normalsyn alder 80 år
0,028 lux 86,5 lux Belysningsstyrke ved =0,5. Normalsyn alder 80 år
0,018 lux 62,1 lux Belysningsstyrke ved =0,7. Normalsyn alder 80 år
7
Kilde: Jonny Nersveen

OPPFATTELSE AV FARGER
Minimum belysningsstyrke i
lux
1000
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
5 15 25 35 45 55 65 75 85 95
Refleksjonsfaktoren i %
20 år
60 år
80 år
Synlighet av farger som funksjon av luminans, reflektert belysningsstyrke og
alder
Alder 20 år 60 år 80 år
Luminans 3 cd/m 2 7,5 cd/m 2 13,8 cd/m 2
Reflektert
belysningsstyrke
9,42 lux 23,55 lux 43,33 lux
Kilde: Lys=å se eller ikke se, 2. utgave. Norges blindeforbund
8

NORMAL ALDERSSVEKKELSE AV SYNET
Synsrest 100% Synsrest 40% Synsrest 21%
9
Kilde: Lys=å se eller ikke se, Norges blindeforbund

HVOR VIKTIG ER DET Å SE FARGER?
Den verden vi er født i er fargelagt. Det er en av dimensjonene i den
visuelle verden. Forsvinner fargene, så forsvinner en av dimensjonene
som bidrar til å huske, å gjenkjenne, å orientere seg, å beskytte seg
mot fare, osv.
Hvis elementene i arkitekturen brukes farger som kode, og at dette er
vesentlig for hukommelse, gjenkjennelse, orienteringsevne, etc., så
må den også være synlig.
Tips: Tenk i gradert risiko. Viktigst er risiko for farlige situasjoner, nest
viktigst at vi i det praktiske liv klarer oss, minst viktigst irriterende
elementer som kun følelsesmessig berører oss. Jeg sier ikke at det
siste ikke er viktig, men vi må prioritere liv og helse.
10

KONTRASTER
Ordet kontrast betyr å se noe i forhold til. I visuell sammenheng brukes kontrast når noe avviker
visuelt fra sin bakgrunn.
I kunstnerisk sammenheng beskrives hele 7 varianter av fargekontraster i tillegg til lyshetskontrast.
Det skilles også mellom perseptuell oppfattelse og fysiske målbare parametere.
Det interessante i uu-sammenheng er terskelkontrasten, dvs. å vite når en kontrast er synlig eller ei.
For oss med normalt syn, opplever vi grenseverdiene oftest utendørs i dårlig utebelysning, men
svaksynte har denne opplevelsen ofte. Både NCS og RAL-kodene har systemer som beskriver lyshet og
lyshetskontrast, men disse kan ikke benyttes fordi vi er utenfor deres gyldighetsområde. For
Synsfysiologisk skiller vi mellom to varianter av kontraster:
• Fargekontrast
• Luminanskontrast (gråtonekontrast som lysstyrke per kvdratmeter)
Luminanskontrast
C= 0,94
Fargekontrast
med lik luminans
C≈0
Både farge- og
luminanskontrast
C=0,88
Illustrasjonen vil kun være korrekt på vår kubevegg. Framvisning på papir,
andre projektorer og dataskjermer kan avvike mye.
11
Illustrasjon Jonny Nersveen

TERSKELVERDIER FOR LUMINANSKONTRASTEN SOM
FUNKSJON AV ALDER, MED UTGANGSPUNKT I DATAENE FRA
FORRIGE SIDE
Luminanskontrasten
1,2
1
0,8
0,6
0,4
0,2
0
0 50 100 150 200
Bakgrunnens reflekterte belysningssstyrke i lux
80 år
60 år
20 år
13
Kilde: Lys=å se eller ikke se, 2. utgave. Norges blindeforbund

TREDIMENSJONALITET
Dybdevirkning For en synshemmet kan
dybdevirkningen være
svekket.
14
Kilde: Lys=å se eller ikke se, Norges blindeforbund

Slik kan avsatsen bli seende ut for en svaksynt
Her ser vi en avsats. For en synshemmet
kan avsatsen være
usynlig.
15
Kilde: Lys=å se eller ikke se, Norges blindeforbund

Kontrastens betydning for synlighet
Perspektiv Uklart perspektiv
Forsterket perspektiv
16
Kilde: Lys=å se eller ikke se, Norges blindeforbund

KONTRASTENS BETYDNING I EN TRAPP
Foto: Lars Johnny Dæhlin
Foto: Deltaker på lyskurs. Norges blindeforbund
17

HVOR VIKTIG ER LUMINANSKONTRASTEN?
Luminanskontrasten har en større betydning enn det fenomen å se:
• Akkomodasjon (fokusering) forutsetter synlige luminanskontraster
• Dybdesynet er avhengig av luminanskontrastene
• Sakkadiske bevegelser styres bl.a. av luminanskontrastene og
påvirker derved rekkefølgen i hvor vi retter blikket.
• Luminanskontrasten er så viktig at netthinna har en egen
elektrokjemisk metode for å forsterke den (Macb-bånd). Denne
mekanismen eksisterer ikke for fargekontraster uten at en
luminanskontrast også er til stede.
• Alle disse forholdene styres av kontrastene og er helt utenfor vår
opplevde verden
20

Positiv C=0,4 Referanse Negativ C=0,4
ULIKE LUMINANSKONTRASTER
Illustrasjonen vil kun være korrekt på vår kubevegg. Framvisning på papir,
andre projektorer og dataskjermer kan avvike mye.
Illustrasjon: Jonny Nersveen
21

Positiv C=0,8 Referanse Negativ C=0,8
22
Illustrasjonen vil kun være korrekt på vår kubevegg. Framvisning på pair,
andre projektorer og dataskjermer kan avvike mye.
Illustrasjon Jonny Nersveen

POSITIV OG NEGATIV LUMINANSKONTRAST
C=0,93, negativ C=11,3 positiv
Kan synes som et paradoks dette, og vi ser det ikke tydelig på skjermen
her, men vi er mer sensible for kontraster for et mørkeadaptert øyne.
Bare tenk over hvor lettere det er å se TV midt på dagen om vinteren i
forhold til om sommeren. TV’en har lik innstilling, men dagslysnivået er
forskjellig.
Illustrasjonen vil kun være korrekt på vår kubevegg. Framvisning på papir,
andre projektorer og dataskjermer kan avvike mye.
23
Illustrasjon: Jonny Nersveen

POSITIV OG NEGATIV LUMINANSKONTRAST
C=0,93, negativ C=11,3 positiv
Kan synes som et paradoks dette, og vi ser det ikke tydelig på skjermen
her, men vi er mer sensible for kontraster for et mørkeadaptert øyne.
Bare tenk over hvor lettere det er å se TV midt på dagen om vinteren i
forhold til om sommeren. TV’en har lik innstilling, men dagslysnivået er
forskjellig. objektet her er egentlig like store, men lyse flater maskerer
den mørke. Det skjer for eldre mennesker og ved grå stær.
Illustrasjonen vil kun være korrekt på vår kubevegg. Framvisning på papir,
andre projektorer og dataskjermer kan avvike mye.
Illustrasjon: Jonny Nersveen
24

FORSTÅELSE
Illustrasjon: Jonny Nersveen
Jeg tror vi er enige om dette:
25
Forståelse forutsetter:
• synlighet av kontraster, og eller
• synlighet av luminansgradienter
• synlighet av farger og
fargediskriminering, og eller
• synlighet av perspektiv
• assosiative muligheter. Vi ser bare
det vi forstår. Resten vrakes som
visuelt støy. Følgelig har en
forståelse alltid en fortid.
• Forstår vi ikke at stripen er en
ledelinje, at «noe» er en dør, en
gangbane eller et skilt, så ser vi det
heller ikke. Husk at det er
forståelsen som lagres i minnet,
ikke bildet. Valgene våre påvirker
med andre ord vår hukommelse.