Fredrikke nr 5 - 2006 - Norske Kvinners Sanitetsforening
Fredrikke nr 5 - 2006 - Norske Kvinners Sanitetsforening
Fredrikke nr 5 - 2006 - Norske Kvinners Sanitetsforening
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
FREDRIKKE<br />
<strong>Norske</strong> <strong>Kvinners</strong> <strong>Sanitetsforening</strong> <strong>nr</strong>. 5 – november <strong>2006</strong>, årgang 91<br />
Mer likestilling til sjøs med BÅTFØRERKURS for kvinner<br />
ALARMEN GÅR – beredskapsøvelse i Oslo<br />
Hjerteinfarkt er FARLIGST FOR KVINNER
Annonse plass<br />
5Ta roret, kjerring. Likestillingen er ikke kommet til båtlivet.<br />
Fremdeles styrer mannen båten, mens kona hopper i land og<br />
fortøyer. Nå arrangerer Fredriksvern sanitetsforening båtførerkurs<br />
for kvinner.<br />
14<br />
gikk av stabelen i<br />
Alarmen går.<br />
Norges største<br />
beredskaps-øvelse<br />
Oslo i oktober<br />
med 60 sanitetskvinner<br />
som<br />
markører – sminket<br />
mer eller mindre<br />
hardt skadd.<br />
innhold<br />
Reportasjer<br />
Ta roret, kjerring 5<br />
<strong>Fredrikke</strong>prisen til «gatebarnas far» 8<br />
10 millioner til forskning 10<br />
Mottakere 2007 11<br />
Alarmen går..<br />
Kvinnehelsedagene:<br />
14<br />
Kvinner og hjertesykdom 17<br />
Mindre spiseforstyrrelser enn før 19<br />
Kjemper for jordmortjenesten 22<br />
Fra barnehjem til fosterhjem 24<br />
Organisasjon<br />
Leder av Sølvi Lundgaard 4<br />
Kalender 2007 20<br />
Karin, et levende leksikon 28<br />
Forskningsfondene - ny rutiner 30<br />
Ny generalsekretær i N.K.S. 30<br />
Frist vedtektsendringer 15. desember 30<br />
Æresmerket – the one and only 32<br />
Ymse<br />
Hvor er de familievennlige arbeidsplassene? 26<br />
Jubilanter 28<br />
Almanakk for 2007 30<br />
Fru Haugans vant julebord 30<br />
Sanitetsnorge rundt 34<br />
<strong>Fredrikke</strong>prisen til Arne Skarpsno<br />
540 sanitetskvinner var samlet da «gatebarnas<br />
far», mottok <strong>Fredrikke</strong>prisen 2007 i det <strong>Norske</strong><br />
Teatret. Her er han omkranset av Gunvor<br />
Kjølhamar (t.v.) og Else Mary Vaag (t.h.)<br />
Side 8<br />
<strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> 3
FREDRIKKE 5/06<br />
Forsiden<br />
Kvinner nøyer seg ikke med å hoppe i<br />
land og fortøye båten. Nå må likestillingen<br />
også innta båtlivet. Mette Snildal (f.v.), Ella<br />
Larsen, Sylvia Olstad og Inger Johanne<br />
Skafl eberg deltar på båtføererkurs i regi<br />
av saniteten.<br />
Foto: Kristin Reiten<br />
Utgiver<br />
<strong>Norske</strong> <strong>Kvinners</strong> <strong>Sanitetsforening</strong><br />
Munthes gate 33, 0260 Oslo<br />
Tel: 24 11 56 20 – Faks: 22 44 76 21<br />
www.sanitetskvinnene.no<br />
Redaktør<br />
Ingrid Holst Sollie<br />
Tel: 24 11 56 37 – Mob: 952 14 121<br />
ingrid.sollie@sanitetskvinnene.no<br />
Medlemsservice<br />
Edel Hilstad<br />
Tel: 24 11 56 32<br />
edel.hilstad@sanitetskvinnene.no<br />
Redaksjonskomité<br />
N.K.S. organisasjonsleder, nestledere og<br />
informasjonssjef<br />
Abonnement<br />
Kr 250,- pr år<br />
Layout<br />
SolDesign<br />
soldesign@chello.no<br />
Repro og trykk<br />
Panzerprint as<br />
Materiellfrist <strong>nr</strong>. 1/07<br />
10. januar 2007<br />
Annonser<br />
Promark Norge<br />
v/ Arild Halsne<br />
Mob: 915 90 578 – Faks: 51 82 82 83<br />
post@promarknorge.com<br />
N.K.S. er uten ansvar, og går ikke god for,<br />
annonsenes innhold<br />
ISSN 0808-3878<br />
4 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong><br />
Et merkeår<br />
Om ikke lenge går året <strong>2006</strong> over<br />
i historien. Et «merkeår» for <strong>Norske</strong><br />
<strong>Kvinners</strong> <strong>Sanitetsforening</strong> som<br />
organisasjon. Jeg tenker da på at det<br />
er det første året hvor vi har sentralt<br />
innkrevd kontingent, lik kontingent<br />
for alle medlemmer i hele landet. For<br />
de fleste lokalforeninger betyr det<br />
mer kontingentinngang enn tidligere<br />
– kr 100- pr medlem. Kjærkomne<br />
kroner til drift av egen forening.<br />
Kontingentgiro i <strong>Fredrikke</strong> <strong>nr</strong> 1<br />
Dette bladet er det siste dette året og<br />
i den forbindelse vil jeg bare minne<br />
om at <strong>Fredrikke</strong> <strong>nr</strong>. 1 neste år, og for<br />
ettertiden, kommer plastpakket med<br />
innlagt giro for kontingentbetaling.<br />
Omsorgsberedskap<br />
Også dette året er det dannet flere<br />
<strong>Sanitetsforening</strong>ens omsorgsberedskapsgrupper,<br />
og flere er «rett rundt<br />
hjørnet». At det er behov for slike<br />
grupper, vet vi, men det forsterkes<br />
ytterligere når man hører beredskapsansvarlig<br />
i kommunene rose tiltaket.<br />
I høst var det en stor øvelse i Oslo –<br />
«Øvelse Oslo». Flere av våre medlemmer<br />
stilte opp som markører og fikk<br />
oppleve øvelsen på nært hold. En vellykket<br />
øvelse på mange områder, men<br />
<strong>Sanitetsforening</strong>ens omsorgberedskap<br />
manglet, noe som kunne vært godt å<br />
ha! Så til dere som tenker på å danne<br />
en gruppe, kom ut av tenkeboksen, la<br />
tanken bli til handling.<br />
Kvinnehelsedager<br />
Kvinnehelse er et annet område som<br />
organisasjonen har vedtatt å satse på.<br />
I september gjennomførte vi de to<br />
første kvinnehelsedagene i Bodø og<br />
Stavanger. Dette er bare starten på<br />
noe vi håper kan spre seg til hele landet.<br />
Det hadde vært flott om vi i alle<br />
landets fylker kunne ha en kvinnehelsedag<br />
i Sanitetens Uke!<br />
Millioner til forskning<br />
«Vårens vakreste eventyr» er det noe<br />
som er kalt. Kanskje vi i N.K.S. kan<br />
si at vi har høstens vakreste eventyr<br />
– <strong>Fredrikke</strong>prisutdelingen. I år hadde<br />
vi fått plass til 540 kvinner (og noen<br />
menn) som hyllet nok en verdig vinner<br />
– Arne Skarpsno, også kalt gatebarnas<br />
far. Samtidig offentliggjorde<br />
vi hvem som får forskningsmidler fra<br />
oss for 2007. Vi kan være stolte av at<br />
vi kan bidra med nok en stor sum,<br />
nesten 9,5 millioner, til forskning og<br />
utvikling.<br />
Jeg vil takke lokalforeningene for<br />
alle bidrag til fondene våre, uten det<br />
hadde det ikke vært mulig å bidra til<br />
denne samfunnsoppgaven. En stor<br />
honnør til alle sanitetskvinner for stor<br />
innsats og flotte utførte oppgaver i<br />
den enkeltes nærmiljø.<br />
Sølvi Lundgaard<br />
Organisasjonsleder<br />
På tide at likestillingen inntar båtlivet. Leder i Fredriksvern sanitetsforening<br />
Sol Nielsen (bak t.v.) har satt i gang båtførerkurs for Elisabeth Hessen<br />
(foran) og andre kvinner.<br />
– Ta roret, kjerring!<br />
Damene er ikke lenger fornøyd med å være den som hopper i land og fortøyer<br />
båten mens mannen styrer skuta. Fredriksvern sanitetsforening i Stavern<br />
har i samarbeid med Redningsselskapet etablert båtførerkurset «Ta<br />
roret, kjerring!», forbeholdt kvinner. Responsen har vært overveldende.<br />
Tekst og foto: Kristin Reiten<br />
<strong>Sanitetsforening</strong>en gikk i august ut med<br />
oppfordring til alle kvinner i «sjødyktig<br />
alder» om å ta roret. – Vi hadde en kapasitet<br />
på 15 deltakere. Det ble fort fullt, og<br />
vi har nå 25 stykker på venteliste, forteller<br />
Sol Nielsen, initiativtaker og leder av Fredriksvern<br />
sanitetsforening. Roy Gabrielsen,<br />
skipper på redningsskøyta RS Askerbæringen,<br />
er instruktør for kurset, som leder<br />
fram til eksamen i båtførerprøven.<br />
Sjødyktige kvinner<br />
Ingen av deltakerne er helt ukjent med<br />
båtlivet, men har ulik motivasjon for å ta<br />
båtførerbevis. Anne Furustad forteller at<br />
familien kjøpte større båt i sommer. – Det<br />
er en ekstra trygghet når vi er to som har<br />
kunnskap og kan føre båten. Det er også<br />
greit å ha båtførerbevis, i tilfelle det skulle<br />
bli påbudt, sier hun. Redningsselskapet<br />
oppfordrer til at minst to om bord i en båt<br />
kan ta kommando over båten.<br />
– Mannen min har båt, men jeg har hatt<br />
mer og mer lyst til å prøve selv, sier Mary-<br />
Ann Sandene som ikke lenger er fornøyd<br />
med å være den som hopper i land og ordner<br />
fortøyningen. Linda Maureen Skallist<br />
har akkurat kjøpt egen båt, og ønsker å<br />
lære mer om navigasjon.<br />
Gir trygghet<br />
– Det er mye enklere å melde seg på et<br />
slikt kurs, når det bare er for kvinner,<br />
mener Marianne Sørlie. Hun forteller at<br />
hun har vært vant til båtlivet siden hun<br />
var syv. – Jeg hadde nok ventet med å<br />
4<br />
<strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> 5
Redningsskøyta RS Askerbæringen<br />
fulgte båtførerkurset<br />
på avstand. Foran Elisabeth<br />
Hessen.<br />
1. Endelig skal vi styre skuta<br />
selv. Linda Maureen Skallist<br />
(t.v.) og Mary-Ann Sandane er<br />
førnøyd.<br />
2. Anne-Grete Levy (t.v.) og<br />
Mette T. Snildal fordypet over<br />
kartet. Opplæring i å lese draft<br />
(kart) er en viktig del av å ta<br />
båtførerprøven.<br />
3. Marianne Sørlie synes det<br />
er enklere med et kurs med<br />
bare kvinner.<br />
4<br />
ta båtførerbevis til det ble påbudt, hadde<br />
det ikke vært for dette tilbudet, sier hun.<br />
Både Marianne og flere andre trekker fram<br />
tryggheten ved å være kun kvinnelige<br />
deltakere. – Her er det helt greit å spørre<br />
om alt en lurer på. Mannfolk har en tendens<br />
til å være verdensmestre, men her er<br />
ingen spørsmål dumme.<br />
To millioner nordmenn drar ut i båt hver<br />
sommer. Mange mangler elementær kunnskap<br />
om båtlivet. I 2005 omkom 34 mennesker<br />
i ulykker med bruk av fritidsbåt. I<br />
<strong>2006</strong> var det en økning i antall rapporterte<br />
grunnstøtinger. Årsaken til ulykkene er i<br />
vesentlig grad knyttet til personlige feil.<br />
Flest mannlige båtførere<br />
– Ser man seg rundt er det flest menn som<br />
fører båtene, sier Marianne Sørlie. Anne-<br />
Grete Levy påpeker at en stadig ser flere<br />
yngre jenter føre båt. Men for de som er<br />
litt eldre er kanskje arbeidsoppgavene fordelt<br />
gjennom mange år?<br />
– Ikke alle «kailler» er like flinke til å<br />
slippe kvinnene til, sier Anne-Grete, før<br />
hun raskt forsikrer meg om at hun heldigvis<br />
har en mann som faktisk gjør det.<br />
– Nå er det endelig min tur å få slippe til.<br />
Jeg har kjempet om plassen bak roret med<br />
mine tre sønner, som er ivrige båtførere,<br />
forteller hun. Nå er sønnene ute av redet,<br />
og Anne-Grete er, bokstavelig talt, klar for<br />
å ta roret!<br />
Viderefører samarbeidet<br />
Fredriksvern sanitetsforening og Redningsselskapet<br />
har i lengre tid samarbeidet om<br />
båtførerkurs for ungdom. I sommer fikk<br />
Sol Nielsen en ny idé til samarbeid. Både<br />
styret i sanitetsforeningen og Redningsselskapet<br />
var svært positive til ideen om<br />
båtførerkurs for kvinner. – Det har vært et<br />
kjempeflott kurs, sier Sol Nielsen. – Alle<br />
«kjerringene» er ønskeelever for instruktørene<br />
og svært ivrige. Vi har til og med<br />
møttes utenom kurskvelder for å gjøre<br />
oppgaver sammen.<br />
Båtførerkurs «deluxe»<br />
Fredrik Arentz i Redningsselskapet beskriver<br />
«Ta roret, kjerring!» som et båtførerkurs<br />
«deluxe». I tillegg til ni kurskvelder<br />
med teori, får deltakerne tre turer ut med<br />
båt hvor de får praktisert det de har lært.<br />
En planlegger også å tilby deltakerne kurs<br />
i fortøyning, knop- og stikkkurs, VHF- og<br />
GPS-kurs og førstehjelp. – Det er en flott<br />
gjeng med et sterkt samhold, sier han.<br />
På tur med MS Molly<br />
En onsdagskveld i oktober fikk <strong>Fredrikke</strong><br />
være med på kursets første praktiske utfart<br />
hvor målet var å bli dus med sjømerkene.<br />
Havet ligger helt stille og det er fremdeles<br />
litt sommer i lufta, da MS Molly med skipper<br />
Marvid Hoel stevner ut fra Stavern<br />
med kurs for Sandefjord. Samtidig starter<br />
redningsskøyta RS Askerbæringen.<br />
Og «kjerringene» tok roret<br />
I grupper på fire og fire inntar deltakerne<br />
broen. Her gir skipper Marvid instrukser,<br />
forteller og peker. Innimellom sjekkes<br />
kartene, kompasset justeres<br />
og en følger med<br />
på om lysene går fra rødt<br />
til hvitt. Resten av deltakerne<br />
følger nøye med<br />
på kart og speider etter<br />
sjømerker. – Der ser vi<br />
midtgrunnsstaken. Kan<br />
vi seile rundt den på alle<br />
sider, spør Fredrik Arentz.<br />
– Ja, lyder det enstemmig<br />
fra damene.<br />
Ingen kurskveld uten kaffe og mat. Primus<br />
motor Sol Nielsen har sørget for servering<br />
av pølser og brød på sanitetshuset før vi<br />
legger i vei. Midtveis ute på fjorden er det<br />
igjen tid for kaffe og kaker i ekte sanitetsånd.<br />
Har etablert kursopplegg<br />
Båtførerprøven er per dags dato en frivillig,<br />
teoretisk prøve. Gjennom båtførerprøven<br />
får du en innføring i navigasjon<br />
og bruk av navigasjonsinstrumenter. Du<br />
lærer om lanterner, nødsignal og sjøens<br />
trafikkregler. Videre får du en innføring i<br />
sjømannskap, sikker bruk av båt og håndtering<br />
av nødssituasjoner.<br />
Kontakt Sol<br />
Det finnes mange sanitetsforeninger langs<br />
vår langstrakte kyst. Synes du båtførerkurset<br />
«Ta roret, kjerring!» høres interessant<br />
ut? Kunne din sanitetsforening tenke seg<br />
å starte opp med kurs i samarbeid med<br />
Redningsselskapet? Det er etablert et kursopplegg<br />
som skal være enkelt å overta. For<br />
mer informasjon om hvordan gå frem, ta<br />
kontakt med Sol Nielsen i Fredriksvern<br />
sanitetsforening, Storgt. 12, 3290 Stavern.<br />
Tel 988 01 577.<br />
Fredriksvern sanitetsforening<br />
– Responsen har vært overveldende.<br />
25 står på venteliste,<br />
forteller Sol Nielsen, primus<br />
motor og leder av Fredriksvern<br />
sanitetsforening. Er du interessert<br />
i kursopplegget? Ta kontakt<br />
med Sol Nielsen.<br />
Fredriksvern sanitetsforening ligger i Stavern og har ca 200<br />
medlemmer. <strong>Sanitetsforening</strong>en har et eget hus som ligger<br />
nesten helt nede i vannkanten, med en fantastisk utsikt over<br />
hav og skjærgård. Mangeårig sanitetskvinne Hjørdis Nalum<br />
forteller at de leier ut huset til feriegjester gjennom hele<br />
sommeren. Slik får de inntekter til vedlikehold. – Og gjestene<br />
våre kommer igjen år etter år, fordi det er så vakkert<br />
her!<br />
I tillegg til båtførerkurs for ungdom og kvinner, arrangerer<br />
sanitetsforeningen regelmessige eldretreff. <strong>Sanitetsforening</strong>en<br />
sørger også hvert år for at Stavern blir pyntet med lys<br />
til jul, og arrangerer årlig julemesse.<br />
6 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> 7
Foto: Knut Falch / Scanpix<br />
<strong>Fredrikke</strong>prisen til «gatebarnas far»,<br />
Arne Skarpsno –<br />
Arne Skarpsno fikk <strong>Fredrikke</strong>prisen for <strong>2006</strong>.<br />
Gjennom 20 år har han vist utrettelig omsorg for rusmisbrukere, hjemløse og prostituerte.<br />
– Arne Skarpsno er en ildsjel av de<br />
sjeldne. Gjennom 20 år har han<br />
vist utrettelig omsorg for rusmisbrukere,<br />
hjemløse og prostituerte<br />
i Norge. Han har ofret av egen tid<br />
og eiendeler for å hjelpe andre, og<br />
har med rette fått tilnavnet «gatebarnas<br />
far», sa organisasjonsleder<br />
Sølvi Lundgaard under utdelingen<br />
lørdag 14. oktober.<br />
Brødskiver<br />
Det begynte med at han oppdaget<br />
at når institusjonene stengte for<br />
sommeren, gikk narkomane, prostituerte<br />
og hjemløse rundt i Oslos<br />
gater og sultet. Sammen med kona<br />
si oppsøkte han dem og tilbød<br />
hjemmesmurte brødskiver. Det ble<br />
starten på en årelang innsats. Arne<br />
Skarpsno har delt ut tonnevis med<br />
mat. Han har brukt mye tid på å<br />
<strong>Fredrikke</strong>prisen er <strong>Norske</strong><br />
<strong>Kvinners</strong> <strong>Sanitetsforening</strong>s<br />
hederspris. Den deles ut til en<br />
privatperson eller en gruppe<br />
som yter noe «utover det forventede»<br />
for andre mennesker.<br />
Prisen er på 100 000 kroner og<br />
er oppkalt etter stifteren av<br />
<strong>Norske</strong> <strong>Kvinners</strong> <strong>Sanitetsforening</strong>,<br />
<strong>Fredrikke</strong> Marie Qvam.<br />
Prisen ble delt ut for sjuende<br />
gang.<br />
Foto: Ingrid Holst Sollie<br />
få til avtaler med næringslivet for å kunne<br />
hjelpe unga sine», som han kaller dem.<br />
I 18 år har han invitert vanskeligstilte til<br />
julefeiring i Oslo Rådhus sammen med<br />
ordføreren. – Det er alle unga mine, sier<br />
Skarpsno.<br />
Åpen dør<br />
– Hver kveld, hele uka. Han har lånt øre<br />
til triste livshistorier og kjørt «åpen-dør»politikk<br />
i sitt eget hjem. All sin tid og<br />
pensjon har han brukt på sin selvpålagte<br />
oppgave. Det er skrevet bok om ham med<br />
tittelen «Gatens juveler». Selv sier Arne<br />
Skarpsno at han er «rikere enn Røkke»<br />
som får hjelpe på den måten han gjør.<br />
Og det stopper ikke der. Sammen med<br />
kvinnefengslet Bredtvedt og Justisdepartementet<br />
startet han for noen år siden et<br />
prosjekt i et mor-barn-fengsel i Russland.<br />
Vår prisvinners omsorg for dem som sliter<br />
kjenner tydeligvis ingen landegrenser, sa<br />
Lundgaard.<br />
– Hadde vært død uten Arne<br />
En representant for «unga» hans kom<br />
opp på scenen for å hylle prisvinneren.<br />
– Hadde det ikke vært for Arne hadde jeg<br />
vært død. Han er verdig prisen han får i<br />
dag, sa «Kari». Hun traff Skarpsno første<br />
gang da hun lå på sykehus etter en overdose<br />
heroin. – Nå har jeg gått på metadon<br />
og vært nøktern i 16 måneder. Det hadde<br />
jeg aldri klart uten Arne som hele tiden<br />
har stilt opp for meg og hjulpet meg til å<br />
komme tilbake til samfunnet. Han ville<br />
hjelpe meg så jeg kunne ta sertifikat, sa<br />
«Kari» til over 500 festkledde og rørte<br />
sanitetskvinner på Det <strong>Norske</strong> Teatret.<br />
Du er en ildsjel av de<br />
sjeldne. Gjennom 20 år har<br />
du vist utrettelig omsorg for<br />
rusmisbrukere, hjemløse og<br />
prostituerte i Norge. Det<br />
sa organisasjonsleder Sølvi<br />
Lundgaard da hun overrakte<br />
<strong>Fredrikke</strong>prisen <strong>2006</strong><br />
til Arne Skarpsno.<br />
Foto: Knut Falch / Scanpix<br />
540 gjester overvar <strong>Fredrikke</strong>prisutdelingen<br />
14. oktober.<br />
<strong>Fredrikke</strong>prisutdelingen blir fra<br />
2008 flyttet til tidligere på<br />
året grunnet nye rutiner for<br />
forskningsfondene.<br />
Se også side 30.<br />
8 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> 9
10 millioner til forskning<br />
Hovedstyret har bevilget nesten 10 millioner kroner til forskningsprosjekter for 2007.<br />
De fleste er innen kvinnehelse. Dette er penger som sanitetskvinner over hele landet<br />
har samlet inn og plassert i forskningsfondene.<br />
Tekst: Ingrid Holst Sollie<br />
Det kom inn totalt 56 søknader på til<br />
sammen 27,5 millioner kroner fra Hovedstyrets<br />
fond. Av disse ble det valgt ut 17<br />
prosjekter.<br />
Hvorfor støtter<br />
sanitetskvinner forskning?<br />
– Det er viktig med kunnskap. Vet vi ikke<br />
hva som skjer, så kan vi ikke gjøre noe.<br />
Det sa professor og sentralstyremedlem<br />
Babill Stray-Pedersen på et seminar i regi<br />
av Perinatalt forskningssenter i sommer,<br />
og det summerer opp hvorfor N.K.S. støtter<br />
forskningsprosjekter. For å sette i gang<br />
tiltak, må det ligge kunnskap i bunn.<br />
Hvordan vet vi ellers at tiltakene treffer<br />
som de skal?<br />
N.K.S. har støttet forskning i mange år og<br />
er en viktig bidragsyter for at det norske<br />
samfunnet skal nyte godt av økt kunnskap.<br />
Foto: Thomas Tolstrup / Samfoto<br />
Takket for støtten<br />
På <strong>Fredrikke</strong>prisen ble mottakerne av forskningsmidler<br />
presentert og professor Ola<br />
Didrik Saugstad takket på vegne av dem.<br />
Han har fått støtte fra N.K.S. i mange år,<br />
og forskningen hans om gjenoppliving med<br />
romluft har skapt så stor oppstandelse i hele<br />
verden at WHO har endret retningslinjene.<br />
Her er et utdrag fra talen:<br />
Kjære sanitetskvinner. Jeg har gledet meg<br />
til å stå her i dag. Gjennom 15 år har jeg<br />
fått se hva dere står for. Jeg er imponert<br />
fordi dere klarer å kombinere arbeidet på<br />
det lokale plan med en profesjonell organisasjon<br />
på fylkesnivå og nasjonalt. Jeg<br />
har blitt en grenseløs beundrer av sanitetskvinner,<br />
og det er det mange som er.<br />
– Sensasjon<br />
– Jeg vil gjerne at dere skal vite at de<br />
midlene dere skaffer kommer til nytte.<br />
For eksempel, i begynnelsen av denne<br />
uken var mange av mine stipendiater og<br />
jeg i Barcelona og vi holdt flere foredrag<br />
på en kongress for over 2000 europeiske<br />
barneleger. Dere skulle vært til stede da<br />
stipendiat Jannicke Andresen, lønnet av<br />
sanitetskvinnene, holdt sitt foredrag hvor<br />
hun viste at hvis man gjenoppliver nyfødte<br />
griser med 100% oksygen, noe som har<br />
vært det vanlige til nå, så får grisene store<br />
skader i hjernen. Hvis man bruker romluft<br />
blir det knapt noen skade. Dere skulle også<br />
vært til stede på foredraget til stipendiat<br />
Rønnaug Solberg som viste at hvis man<br />
gjenoppliver med oksygen gir det skade på<br />
arvestoffet vårt. Vanlig luft gir ingen slik<br />
skade. En kjent forsker fra Nord-Amerika<br />
Mottakere 2007<br />
Kan utbrenthet hos helsepersonell,<br />
spesielt kvinner, forebygges<br />
med rådgivende intervensjon?<br />
Kr 245 000,-<br />
Helsepersonell blir oftere utbrent<br />
enn andre og de er mer sårbare for<br />
psykiske plager. Dette rammer i stor<br />
grad kvinner pga den store andelen<br />
kvinnelige helsearbeidere. Kvinnelige<br />
leger og sykepleiere har en<br />
viktig rolle overfor brukere av helsevesenet.<br />
Utbrenthet hos behandlere<br />
kan derfor få betydelige implikasjoner<br />
for pasientene. Stipendiat<br />
Karin I. Rø, ved Modum Bad vil<br />
undersøke hvordan jobbstress,<br />
reiste seg opp etterpå<br />
og sa at dette er sensasjonelt.<br />
Og det visste<br />
selvfølgelig vi at<br />
det er. Disse resultatene<br />
har vi fått fordi<br />
vi har kunnet bygge<br />
stein på stein gjennom<br />
15 år.<br />
– Jeg var i Canada<br />
og skulle snakke for<br />
den Canadiske barnelegeforeningens<br />
årsmøte – nettopp<br />
om gjenoppliving av<br />
nyfødte. Flere tusen<br />
var til stede. Jeg må<br />
in<strong>nr</strong>ømme at jeg ble<br />
stolt da forsamlingen<br />
bestemte at Canadiske<br />
nyfødte som trenger gjenoppliving,<br />
skal gjenopplives med romluft. Og tanken<br />
min gikk igjen tilbake til sanitetskvinnene.<br />
Redder 200 000 nyfødte<br />
– Det ble for en tid tilbake publisert en<br />
såkalt Cochrane analyse av arbeidene våre.<br />
En slik analyse er regnet som den mest<br />
objektive vurdering av et forskningsfelts<br />
status. I denne analysen fant de at man får<br />
en 30% reduksjon i dødelighet hvis man<br />
i stedet for å bruke 100% oksygen bruker<br />
romluft ved gjenoppliving av nyfødte.<br />
Dette svarer til kanskje så mange som mellom<br />
100 og 200 000 reddete nyfødtliv på<br />
verdensbasis hvert år. Det er dette dere<br />
har bidratt til.<br />
Foto: Knut Falch / Scanpix<br />
utbrenthetssymptomer, arbeidsfunksjon<br />
og livskvalitet påvirkes gjennom<br />
tre års oppfølging av leger og<br />
sykepleiere. Det vil gi kunnskap om<br />
sammenhenger mellom belastning<br />
og mestring, og bidra til å målrette<br />
forebygging av utbrenthet.<br />
Psykisk helse etter hjerneslag.<br />
Psykososial rehabilitering i primærhelsetjenesten.<br />
Kr 155 000,-<br />
Depresjon, angst og sosial isolasjon<br />
er vanlige problemer etter slag. Problemene<br />
påvirker funksjonsnivå,<br />
livskvalitet og overlevelse. Måten<br />
personen og vedkommendes nett-<br />
– Etter mange års forskning<br />
har vi kommet fram til sensasjonelle<br />
resultater som kan<br />
redde mellom 100 og 200<br />
000 nyfødtliv i året. Det er<br />
dette dere har bidratt til, sa<br />
Ola Didrik Saugstad i sin<br />
takketale på vegne av mottakerne<br />
av forskningsmidler.<br />
verk mestrer hjerneslaget og ettervirkningene<br />
på, har betydning for<br />
psykososial helse og velvære. Professor<br />
Marit Kirkevold ved Institutt<br />
for sykepleievitenskap og helsefag<br />
ved Universitetet i Oslo vil i dette<br />
prosjektet utvikle og teste et rehabiliteringstilbud<br />
for slagrammede og<br />
deres familier.<br />
Barns levekår – betydningen<br />
av familiens inntekt for barns<br />
hverdag. Kr 607 625,-<br />
NOVA (Norsk institutt for forskning<br />
om oppvekst, velferd og aldring) og<br />
N.K.S. har et samarbeidsprosjekt<br />
10 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> 11
Foto: Knut Falch / Scanpix<br />
Foto: Knut Falch / Scanpix<br />
Hvordan er det å være barn<br />
i en familie med lav inntekt<br />
over lang tid? Levekårsundersøkelsen<br />
går over ti år og er<br />
unik fordi den bruker både<br />
voksne og barn som informanter.<br />
Undersøkelsen er et samarbeid<br />
mellom N.K.S. og NOVA<br />
v/ Anne Skevik Grødem (t.v.)<br />
og Christin Knudsen Sture.<br />
New Page v/ Marco Elsafadi<br />
tilbyr støtte, omsorg og<br />
alternativer til vold, rus og<br />
kriminalitet ved å følge opp<br />
utsatte unge med personlige<br />
og sosiale problemer.<br />
Prosjektet fikk kr 200 000,-<br />
av sanitetskvinnene.<br />
hvor man studerer barns<br />
levekår i lavinntektsfamilier.<br />
Forskerne Anne<br />
Skevik Grødem, Mona<br />
Sandbæk og medarbeidere<br />
er i ferd med å<br />
gjennomføre dette unike<br />
studiet hvor også barna<br />
er intervjuet. Prosjektet<br />
startet i 2000 og går<br />
fram til 2011. Tiden,<br />
antall barn og det at<br />
barna selv er informanter<br />
gjør at man kan følge<br />
disse barna på en helt<br />
annen måte enn tidligere.<br />
Eldresenter og hjerneslag.<br />
Kr 376 000,-<br />
Er det nok med bare fysisk aktivitet for å<br />
fremme deltakelse og tilfredshet i hverdagen<br />
for personer som har hatt hjerneslag<br />
og som nå bor hjemme? Stipendiat Anne<br />
Lund ved Høgskolen i Oslo vil undersøke<br />
effektene på trivsel, aktivitet og deltakelse,<br />
depresjon og sosial isolasjon av en metode<br />
kalt Lifestyle Redesign (LR). Undersøkelsen<br />
involverer 20 sykehus og seks eldresentre.<br />
Evalueringen av LR som metode<br />
kan ha betydning for helsepersonell som<br />
arbeider med personer som har gjennomgått<br />
slag. Kunnskapen vil også være et<br />
bidrag til diskusjonen om eldresentre som<br />
arena for å fremme helse og forebygge<br />
sykdom.<br />
Diverse tiltak for utsatt ungdom i<br />
alderen 12–18 år.<br />
Kr 200 000,-<br />
Ved å tilby gode rollemodeller,<br />
støtte og omsorg skaper<br />
New Page alternativer til vold,<br />
rus og kriminalitet. New Page<br />
v/ Marco Elsafadi er en ideell<br />
stiftelse som arbeider forebyggende<br />
med nærmere 70<br />
utsatte unge i Bergen, Oslo,<br />
Kolbotn, Asker og Stavanger.<br />
Basis i arbeidet er individuell<br />
oppfølging av utsatte unge<br />
med personlige og sosiale problemer.<br />
De er utsatt ved at de<br />
oppholder seg i byrom med<br />
et negativt miljø knyttet til rus, kriminalitet<br />
og utagerende atferd. Formålet med<br />
oppfølgingen New Page gir, er å skape en<br />
personlig utvikling og sosial endring hos<br />
ungdommene.<br />
Fibroarv. Kr 400 000,-<br />
Fibromyalgi er en sykdom som i hovedsak<br />
rammer kvinner. Den er uhåndgripelig og<br />
omfatter mange symptomer som smerter,<br />
morgenstivhet, søvnvansker, depresjon,<br />
synsproblemer, m.m.<br />
Professorene og medisinerne Helge Storkmoen<br />
og Frank Brostad ved Rikshospitalet<br />
skal finne sammenhenger og legge grunnlaget<br />
for botemidler og hjelpe kvinner som<br />
lever i en permanent smertefull tilværelse.<br />
Funnene de har gjort så langt synes å ha<br />
slått gjennom internasjonalt, men ikke<br />
like mye her hjemme. I løpet av det siste<br />
året er det arbeidet med en ny teori for<br />
fibromyalgi, nemlig at smertene oppstår i<br />
fettvev.<br />
Kontaktsykepleier ved Revmatologisk<br />
avdeling, Barne- og ungdomsseksjonen<br />
på Rikshospitalet. Kr 382 000,-<br />
Kontaktsykepleier for barn og ungdom<br />
med revmatiske sykdommer er tilknyttet<br />
Nasjonalt kompetansesenter for barne-<br />
og ungdomsrevmatologi. Funksjonen er<br />
landsdekkende. Kontaktsykepleier arbeider<br />
for at barnet og familien får den hjelpen<br />
og støtten de har behov for, bl.a. ved å<br />
drive informasjonsarbeid.<br />
Neonatal hypoksi, frie radikaler og<br />
vevsskade – relasjon til kreft.<br />
Kr 718 517,-<br />
Professor Ola Didrik Saugstad, Marianne<br />
Wright og teamet ved Pediatrisk forskningssenter<br />
har ved hjelp av midlene fra<br />
N.K.S. produsert internasjonalt banebrytende<br />
kunnskap innen gjenoppliving av<br />
nyfødte og disse arbeidene fortsetter. Er<br />
det en sammenheng mellom å bli tilført<br />
oksygen få minutter etter fødsel og utvikling<br />
av kreft i barnealder? Prosjektene til<br />
gruppen kan bidra til å forhindre skade og<br />
utvikling av sykdom.<br />
Dødfødsel og skader hos nyfødte.<br />
Kr 490 000,-<br />
Skader i forbindelse med fødsler fører til<br />
stort tap av liv og helse. Gjennoppliving<br />
av spedbarn har lenge blitt utført med<br />
100% oksygen, men studier fra Perinatalt<br />
forskningssenter har vist at det kan skade<br />
hjerne og lunger. Dette prosjektet i regi av<br />
professor Ola Didrik Saugstad og stipendiat<br />
Jannicke Andresen, Perinatalt forskningssenter<br />
handler om å finne den alternative<br />
surstoffkombinasjonen som gir minst eller<br />
ingen skade.<br />
Et godt måltid. Kr 495 000,-<br />
Dette er en videreføring av prosjektet<br />
Spise- og kommunikasjonstrening. Prosjektet<br />
i regi av Heidi Sørensen, leder i<br />
Gartnerveien barnehage og habilitering,<br />
handler om å bygge kompetanse om<br />
spise- og kommunikasjonsvansker. Mål-<br />
gruppen er helsepersonell og familier med<br />
barn som er kronisk syke eller har nedsatt<br />
funksjonsevne og i tillegg spise- og ernæringsproblemer.<br />
Det handler om å bedre<br />
livskvaliteten til barn med funksjonsnedsettelser<br />
dele kunnskap og erfaringer.<br />
Gartnerveien barnehage og habilitering<br />
er en spesialbarnehage som eies av Østre<br />
Bærum sanitetsforening.<br />
Den pakistanske innvandrermor-ogbarn-undersøkelsen.<br />
Kr 165 000,-<br />
Lege Yap Soen Eng Bjerke ved Universitetet<br />
i Oslo gjør et nybrottsarbeid når hun<br />
registrerer data på innvandrerkvinner.<br />
Studien går parallelt med Nasjonalt Folkehelseinstitutts<br />
«Den norske mor og barnundersøkelsen».<br />
Spørsmål som tas opp er<br />
familiebakgrunn, reproduksjonshistorie og<br />
eventuelle plager i svangerskapet, bruk av<br />
medikamenter og nytelsesmidler, utdanning,<br />
boforhold og sosialt nettverk.<br />
Når frydefull forventning blir til<br />
bunnløs angst (del 2). En studie om<br />
fødselsangst, livshendelser og forløsning.<br />
Kr 430 000,-<br />
Dette er en oppfølging av undersøkelsen<br />
fra St. Olavs hospital i Trondheim om fødselsangst.<br />
Kvinner som opplever slik angst,<br />
er tidligere ikke blitt tatt på alvor av helsevesenet.<br />
Undersøkelsen til professor Berit<br />
Schei ved Institutt for samfunnsmedisinske<br />
fag, NTNU og hennes team viste at å<br />
avdekke traumatiske hendelser er viktig<br />
for å avhjelpe fødselsangst. I ettertid er det<br />
vokst fram samtaletilbud til kvinner med<br />
fødselsangst og kvinner som ønsker å bli<br />
forløst med keisersnitt. Dette prosjektet<br />
ønsker å finne hvilke kvinner som trenger<br />
slik hjelp. Dersom de ikke identifiseres og<br />
får hjelp før de kommer i fødsel, er det<br />
vanskelig å bearbeide angsten. Gjennom<br />
dette prosjektet vil en rekruttere flere<br />
sykehus til en større undersøkelse samtidig<br />
som en vil starte en prosess for å beskrive<br />
de ulike behandlingstilnærmingene til fødselsangst.<br />
Kunnskapen fra undersøkelsen<br />
vil bli brukt til å bedre svangerskapsomsorgen.<br />
Overvektige gravide i Sør-Hedmark<br />
fylke. Kr 100 000,-<br />
Prosjektet handler om å endre levevaner<br />
hos overvektige gravide ved å gi et trenings-<br />
og kostveiledningstilbud. Den første<br />
gruppa av gravide er ferdig med opplegget<br />
og interessen for å delta har vært stor.<br />
I gruppe 1 har ingen utviklet diabetes,<br />
behandlingskrevende høyt blodtrykk,<br />
svangerskapsforgiftning eller bekkenløsningsplager.<br />
Bare én av deltakerne har økt<br />
mye i vekt (ca 20 kilo), de øvrige har hatt<br />
moderat eller liten vektoppgang så langt.<br />
Gruppe 2 vil være ferdig ved påsketider<br />
2007. Prosjektet gjennomføres av Kvinnehelsa<br />
– en jordmorbedrift ved jordmor<br />
Jorunn Stokke.<br />
Lite liv – studier av kvinner<br />
med redusert fosteraktivitet<br />
og forebyggende tiltak mot<br />
nyfødt-sykelighet og uforklart<br />
fosterdød.<br />
Kr 490 000,-<br />
Studien handler om en av de<br />
viktigste risikofaktorene for<br />
uforklart fosterdød: kvinner<br />
som opplever redusert fosteraktivitet<br />
(sparking i magen)<br />
– «lite liv». Stipendiat og lege<br />
ved Perinatalt forskningssenter Julie V.<br />
Holm Tveit tar for seg kvinners risiko og<br />
atferd, utredning ved sykehusene og effekten<br />
av bedre årvåkenhet og informasjon<br />
til gravide i prosjektet «Tell Trivselen».<br />
Prosjektet tar også for seg kvinners egne<br />
erfaringer med helsevesenet ved for lite liv<br />
i svangerskapet.<br />
Foto: Knut Falch / Scanpix<br />
Veiledningssentrene for pårørende i<br />
Oslo og Rogaland. Kr 300 000,- og<br />
kr 200 000,-<br />
Veiledningssentrene gir tilbud til pårørende<br />
i form av telefonveiledning, timeavtaler,<br />
grupper og uformelle treff for<br />
pårørende. Sentrene benyttes også av fagpersoner<br />
på området. Etterspørselen etter<br />
tjenestene øker stadig. Senteret i Oslo har<br />
startet prosjektet «Rus, pårørende og sykefravær».<br />
Senteret i Rogaland har valgt å gi<br />
et tilbud til en tidligere nærmest usynlig<br />
og stigmatisert gruppe: pårørende til innsatte<br />
i fengsel. Veiledningssentrene eies av<br />
N.K.S. Oslo og N.K.S. Rogaland.<br />
Landsforviste kvinner – livshistorier:<br />
De fant kjærligheten og mistet fedrelandet<br />
i 2. verdenskrig. Kr 100 000,-<br />
Prosjektet skal dokumentere historien til<br />
norske «tyskerpiker» som forlot Norge<br />
under og etter 2. verdenskrig og aldri<br />
vendte tilbake. Dette er en gruppe kvinner<br />
som er blitt ekskludert fra den norske staten,<br />
fra det norske samfunnet og tabuisert<br />
i vår kollektive hukommelse.<br />
Forsker ved Diakonhjemmet høgskole Brit<br />
Marie Hovland har som mål å bevare disse<br />
kvinnenes livshistorier som kilde for ettertiden<br />
for deretter å arbeide videre med<br />
temaet. Prosjektet legger grunnlaget for at<br />
norsk offentlighet får kjennskap til og kan<br />
reflektere over disse tause taperne av krigen.<br />
Dette vil også ha overføringsverdi til<br />
andre konfliktområder.<br />
Stipendiat og lege ved Perinatalt<br />
forskningssenter Julie V.<br />
Holm Tveit leder studiet «Lite<br />
liv» om kvinner med redusert<br />
fosteraktivitet. Prosjektet ser<br />
på effekten av å følge med<br />
på hvor mye barnet sparker i<br />
magen og kvinners egne erfaringer<br />
med helsevesenet ved<br />
for lite liv i svangerskapet. Prosjektet<br />
har fått kr 490 000,-<br />
av sanitetskvinnene.<br />
12 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> 13
Alarmen går...<br />
Klokka er 10 og terroralarmen går i Oslo første gang denne formiddagen.<br />
Det er sprengt en bombe på t-banen. 20 minutter etter går alarmen på ny.<br />
Byen fylles med sirener og blålysene blinker kaldt mellom husveggene.<br />
Tekst og foto:<br />
Ingrid Holst Sollie<br />
Vi går noen timer tilbake. Klokka er 5<br />
på morgenen og en underjordisk hall i<br />
Skedsmo i Akershus er i ferd med å fylles<br />
opp av sanitetskvinner og ungdommer.<br />
Her møter 515 frivillige som skal sminkes<br />
og spille skadde og døde under Norges hittil<br />
største beredskapsøvelse.<br />
En fot i hånda<br />
– Vi er ikke sminket ennå. Vi har foreløpig<br />
bare fått utdelt hvert vårt avrevne bein,<br />
ler Gunvor Ramstad, Ellen Nicolaysen og<br />
Alfhild Olufsen fra Nannestad sanitetsforening.<br />
Ved ribbeveggen sitter Kristin Reiten<br />
fra sekretariatet med sitt avrevne bein med<br />
stripet sokk i hånda. Hun er ferdig sminket<br />
for stort blodtap, og nå er det bare å vente<br />
til alle skal fraktes til byen med busser. Ved<br />
siden av sitter Bjørg Løkenhagen fra Sarpsborg.<br />
Hun dro hjemmefra kl 3 i natt for å<br />
komme fram til sminkingen i rett tid.<br />
– Grunnen til at jeg er med på øvelsen, er<br />
at jeg håper å lære noe. Vi er sju stykker<br />
fra omsorgsberedskapsgruppa i Sarpsborg<br />
som er med på dette.<br />
Skal være apatisk<br />
Sminkingen er effektiv. Folk fra sivilforsvaret,<br />
heimvernet og ambulanseelever<br />
klatter blod, lager brannskader og åpne<br />
sår, illuderer brukne ribbein, splintskader<br />
og glassbiter i huden. Jorunn Sjølie,<br />
beredskapskonsulent i N.K.S. og Gro<br />
Dammerud fra Ullerøy sanitetsforening,<br />
har åpen thorax og på instruksjonsarket<br />
de har fått tildelt, står det at de bare skal<br />
overleve i 50 minutter etter at det smeller.<br />
Hvor lenge de med avrevne føtter holder<br />
seg i live, er uvisst. Randi Lüthke fra<br />
sekretariatet og Bjørg Løkenhagen er skadet<br />
i bryst og øre og de har fått i oppgave<br />
å opptre apatisk etter eksplosjonen. Jo<br />
bedre markørene spiller rollen sin, jo mer<br />
realistisk blir øvelsen.<br />
N.K.S. stiller med 60 markører fra Oslo,<br />
Østfold og Akershus. – Vi syntes det virket<br />
spennende å være med. Siden vi bor i<br />
nærheten av Gardermoen har vi terrormål<br />
i nærheten, og vi skal starte en omsorgsbereskapsgruppe,<br />
sier Kari Haugstad og Laila<br />
Arnesen fra Sørumsand sanitetsforening.<br />
Øver for å lære<br />
– Norge har en god grunnberedskap, men<br />
vi har ikke beredskapsøvelse for å finne<br />
ut hvor gode vi er, sier direktør Jon Arvid<br />
Lea i direktoratet for samfunnssikkerhet<br />
og beredskap (DSB) som er ansvarlig for<br />
øvelsen. – Skal vi dra nytte av den gode<br />
beredskapen, så er det nødvendig å øve.<br />
Hensikten er å finne forbedringspunkter.<br />
Klokken 10 går alarmen første gang.<br />
En bombe har eksplodert i den bakerste<br />
vogna på en T-bane i tunnelen ved Stortinget<br />
stasjon. 20 minutter etterpå går<br />
alarmen igjen. En bombe har eksplodert<br />
på et passasjertog på Oslo S. Etter enda<br />
20 minutter går en buss i lufta i nærheten<br />
av Oslo S. Kaoset er komplett. Tre<br />
katastrofer på kort tid har rammet byen.<br />
Ingen vet hvor mange skadde og døde det<br />
er. Klarer ambulansepersonale, brannfolk<br />
og politifolk å takle denne verst tenkelig<br />
situasjonen?<br />
– Kom dere bort herfra<br />
På t-banen har de første begynt å komme<br />
seg ut av vogna. Noen ligger på skinnene.<br />
De første minuttene er lange. Beredskapen<br />
i Oslo visste at det skulle være øvelse<br />
den dagen, men de vet ikke hva som skal<br />
skje, hvor det skal skje og nøyaktig når. Nå<br />
har meldingen gått til ambulanse, brann<br />
og politi, men det tar noen minutter før<br />
de første hjelperne kommer til. Rollespillere<br />
spiller folk på t-banestasjonen. De<br />
spiller rollene sine med stor innlevelse, er<br />
nysgjerrige og veldig trege med å evakuere<br />
stedet. Politiet må brøle før den trege<br />
massen kommer i bevegelse. Etter ca 30<br />
minutter kommer det første helsepersonellet<br />
til ulykkesstedet.<br />
En bombe til?<br />
På Oslo S står et tog ved perrong 16 et<br />
stykke fra jernbanebygningen. Det er flerret<br />
et hull i siden der røyken velter ut. Ei<br />
ung jente med rosa boblejakke henger ut<br />
1. Laila Andersen fra Sørumsand<br />
er ferdig sminket<br />
med glassbit i kinnet.<br />
2. En føner funker bra for å<br />
tørke brannsårsminken.<br />
3. Gro Dammerud fra<br />
Ullrøy sanitetsforening har<br />
allerede gått inn i rollen<br />
som sterkt skadet. Hun<br />
skal etter instruksen overleve<br />
i kun 50 minutter.<br />
4. Med hver sin avrevne<br />
fot i hånda venter Gunvor<br />
Ramstad, Ellen Nicolaysen<br />
og Alfhild Olufsen fra Nannestad<br />
sanitetsforening på<br />
sminking.<br />
5. Fagkonsulent for beredskap<br />
i N.K.S. Jorunn Sjølie<br />
er ansvarlig for sanitetsmarkørene.<br />
14 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> 15
Selv om Bjørg Løkenhagen<br />
fra beredskapsgruppa i<br />
Sarpsborg fikk teppe rundt<br />
seg, hadde hun nok hatt<br />
bruk for «<strong>Sanitetsforening</strong>ens<br />
omsorgsberedskap»<br />
der hun virret apatisk rundt<br />
på perrongen etter terrorangrepet.<br />
Om Kristin Reiten fra N.K.S.<br />
sekretariat med sin avrevne<br />
fot hadde overlevd å vente<br />
en og en halv time på hjelp<br />
hvis det hadde vært virkelig,<br />
er ikke godt å si. Her er<br />
hun endelig reddet og får<br />
kjøre med blålys til liksomsykehuset.<br />
av et vindu og det ligger et par mennesker<br />
på utsiden. Helseministeren, justisministeren,<br />
ordføreren, assisterende helsedirektør,<br />
direktør i DSB m.fl. følger med fra perrongen<br />
på den andre siden av sporet.<br />
Politiet har sperret av området og ingen<br />
slipper ned til toget. Bare en skokk unge<br />
folk som spiller journalister. Som del av<br />
opplegget spiller 500 frivillige personer<br />
rollene som pågående journalister som<br />
stikker mikrofoner oppi nesa på ofre og<br />
hjelpemannskap, springer over sperringer<br />
og blir jaget bort. De har som oppgave å gi<br />
aktørene følelse av å jobbe under høytrykk<br />
ved å presse dem kontinuerlig for opplysninger<br />
og informasjon. Også ansvarlige<br />
instansers evne til å informere pårørende<br />
om hva som har eller kan ha skjedd med<br />
deres kjære, skal testes i løpet av øvelsen.<br />
Et stort antall personer er satt til å spille<br />
rollene som pårørende med et umettelig<br />
behov for informasjon om hva som skjer.<br />
Inntil jernbanebygningen står bårene side<br />
om side, men ingen slipper ned til toget.<br />
Brannfolk i full mundur og terrorpoliti<br />
kledd opp både for ild og gift vandrer nedover<br />
mot toget. Det kan være giftig gass<br />
som kommer ut av toget og det er også<br />
kommet melding om en mystisk gjenstand<br />
som kan være en udetonert bombe.<br />
Minuttene går. Sakte. Våre sanitetskvinner<br />
med thorax-skader og 50 minutter<br />
igjen ville ikke hatt sjanse hadde dette<br />
vært virkelig. Det er også litt usikkert med<br />
våre markørvenner med avrevne lemmer.<br />
Hvor lenge kan man leve uten fot? Kaldt<br />
er det også. Etter en og en halv time får<br />
ambulansepersonalet slippe inn i toget for<br />
å hente ut de hardest skadde.<br />
Fornøyd?<br />
DSB-direktør Lea og fylkesmann Hans J.<br />
Røsjorde var ikke helt fornøyd med forløpet<br />
av øvelsen på Oslo S. – Verken Jernbaneverket<br />
eller redningsmannskaper var<br />
raskt nok på plass, sa de to senere til NTB.<br />
– Det var tydelig at det hadde vært behov<br />
for «<strong>Sanitetsforening</strong>ens omsorgsberedskap»<br />
under denne øvelsen, sier fagkonsulent<br />
for beredskap i N.K.S., Jorunn<br />
Sjølie, som selv deltok under øvelsen. – En<br />
katastrofe har mange berørte. Redningsinstanser<br />
som politi, brannmannskap og helsepersonell<br />
prioriterer de hardest skadde,<br />
mens vi sanitetskvinner kan spille en rolle<br />
overfor andre involverte.<br />
Foto: Bjørn Rørslett / NN / Samfoto<br />
Kvinner og hjertesykdom<br />
– samme sykdom, forskjellige symptomer.<br />
Kvinner med alvorlig hjerteinfarkt har dobbelt så stor risiko for å dø kort tid etter<br />
infarktet enn menn. Grunnen er at det er forsket mindre på kvinners symptomer, de er<br />
mer ukjente for legene noe som igjen kan forsinke behandlingen.<br />
Dette er resultatet av et europeisk forskningsprosjekt<br />
der overlege ved Stavanger<br />
universitetssykehus Vernon Bonarjee er<br />
forfatter. – Kvinnene i studien kom til<br />
sykehus seinere enn mennene. Både kvinnene<br />
selv og leger må bli mer observante,<br />
sier han til Dagbladet.<br />
Denne forskningen ble gjengitt i pressen<br />
dagen før N.K.S. to kvinnehelsedager i<br />
Stavanger og Bodø gikk av stabelen lørdag<br />
30. september. Kvinnehelsedagene var<br />
åpne for alle og foredragene skulle dekke<br />
mye av kvinnelivet; graviditet og fødsel,<br />
tenåringshelse, kvinner midt i livet, brystkreft<br />
og osteoporose.<br />
KVINNEHELSEDAGER<br />
Kvinner og hjertesykdom var<br />
ett av foredragene på Kvinnehelsedagen<br />
i Bodø.<br />
Tekst og foto: Hilde Haukeland<br />
og Ingrid Holst Sollie<br />
16 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> 17
KVINNEHELSEDAGER<br />
– Vi vet alt for lite om kvinner<br />
og hjertesykdom, sa Liv Randi<br />
Flatøy fra Nordland sentralsykehus<br />
til tilhørerne på kvinnehelsedagen<br />
i Bodø.<br />
I Bodø fortalte assistentlege Liv Randi<br />
Flatøy fra Nordland sentralsykehus at langt<br />
flere kvinner vil dø av hjertesykdom enn<br />
av brystkreft. – Likevel er det brystkreft<br />
de fleste kvinner engster seg for. I 2003<br />
døde 9000 kvinner av hjerte- og karsykdom,<br />
mens 700 døde av brystkreft. Menn<br />
har større nedgang i hjertesykdom enn<br />
kvinner, sa hun i foredraget med tittelen<br />
«Kvinner og hjertesykdom – samme sykdom,<br />
forskjellige symptomer».<br />
Kvinner blir kvalme<br />
– Menn og kvinner har ulike symptomer<br />
på hjertesykdom. Menn får sterke smerter<br />
bak brystbeinet, med utstråling til kjeve,<br />
hals og venstre arm. Kvinner blir kvalme<br />
og kaster opp, med eventuelle smerter i<br />
nakke, armer og skuldre. Dette innebærer<br />
at av to kvinnelige pasienter<br />
som blir innlagt med kvalme og<br />
oppkast, kan den ene ha omgangssyke<br />
og den andre hjerteinfarkt.<br />
– Vi vet alt for lite om kvinner og<br />
hjertesykdom. Tradisjonelt vet vi<br />
– Kvinnehelsedagen<br />
skal handle om hele<br />
kvinnelivet, sa fylkesleder<br />
i N.K.S. Rogaland da hun<br />
at «menn blir hjertesyke, kvinner ikke».<br />
En stor undersøkelse (Euro Heart Survey<br />
– Acute Coronary Syndromes) viser blant<br />
annet at det er usikkert hva som er best<br />
behandling av hjertesykdom hos kvinner,<br />
at det er 20% mindre sjanse for at kvinner<br />
blir henvist til arbeids-EKG enn menn,<br />
og færre kvinner enn menn ble henvist<br />
videre til hjerteangiografi - noe som kan<br />
påvise tette kransarterier. 70% av kvinnene<br />
sier at legen deres ikke diskuterer<br />
hjertesykdom med dem, sier Flatøy.<br />
– Helsepersonell må bli mer oppmerksomme<br />
på hjertesykdom hos kvinner. For<br />
kvinnene selv gjelder at de må ta seg tid<br />
til å stille opp i store undersøkelser, og<br />
ikke skylde på at de aldri har tid på<br />
grunn av barn, jobb og lignende.<br />
– Østrogen beskytter kvinner slik<br />
at hjertesykdommene dukker<br />
opp 10 til 15 år senere enn hos<br />
menn, sa Flatøy på kvinnehelsedagen<br />
i Bodø.<br />
Gerd Jorunn Bugge, fylkesleder<br />
i N.K.S. Nordland, var ansvarlig<br />
for kvinnehelsedagen i Bodø.<br />
Ingonn Søyland Bø med Oda på 11 uker (t.v.) og<br />
Linda Rangen Søyland med Anna på 10 uker – to<br />
unge sanitetskvinner med de to desidert yngste deltakerne<br />
på kvinnehelsedagen i Stavanger.<br />
KVINNEHELSEDAGER<br />
Mindre spiseforstyrrelser enn før<br />
– Det er mindre spiseforstyrrelser enn før. Det er inntrykket helsesøstre sitter<br />
igjen med, sier helsesøster Marianne Nesbø som jobber på Helsestasjon<br />
for ungdom i Sandnes. – Nå er det heller overvekt som er problemet, legger<br />
hun til.<br />
Helsestasjon for ungdom er et gratis lavterskeltilbud<br />
for alle ungdommer. 90% av<br />
brukerne er jenter. – De fleste henvender<br />
seg om prevensjon, men de vil gjerne<br />
snakke om alt; kropp, kviser, problemer<br />
i familien eller skolen, tristhet, seksuell<br />
legning eller ensomhet. Helsestasjonen er<br />
spesielt viktig for sårbare ungdommer, sier<br />
Nesbø som deler ungdomstiden inn i tre<br />
ulike stadier.<br />
Tidlig ungdomstid<br />
Når jentene er mellom 10 til 13 år og guttene<br />
fra 11 til 14, begynner de å utvikle en<br />
mer abstrakt måte å tenke på. De er opptatt<br />
av å fundere på livet, og et rikt fantasiliv<br />
utvikles som følge av den abstrakte<br />
tenkningen. Mange preges av en følelse<br />
av at de er usårbare, men usikkerhet og<br />
selvkritikk er også vanlig i denne alderen.<br />
Seksualitet utvikles gjennom å undersøke<br />
egen kropp og ved å sammenligne seg med<br />
andre. En psykologisk frigjøring fra familien<br />
begynner.<br />
Mellomungdomstiden<br />
Når jentene er fra 13 til 17 år og guttene<br />
fra 14 til 18 setter identitetsutviklingen inn<br />
for alvor. «Hvem er jeg?» «Hva skal det<br />
bli av meg?» er vanlige spørsmål. Å prøve<br />
ut sin seksuelle rolle er en viktig del av<br />
denne identitetsutviklingen. Perioden preges<br />
av frigjøring fra familien og vennene<br />
blir enda viktigere. Ungdommens selvstendighetsbehov<br />
forutsetter at foreldrene er<br />
tilgjengelige, en trygg havn når ungdommen<br />
trenger det.<br />
Sein ungdomstid<br />
Når de er fra 17-18 år og oppover tenker<br />
ungdommen abstrakt på voksent nivå. De<br />
er tryggere på sin egen identitet og kan ta<br />
realistiske valg. Det er i denne perioden<br />
ungdommene bestemmer seg for en livsstil,<br />
og de har evne til å vurdere risiko og<br />
tenke konsekvenser av handlingene sine.<br />
– Det er store individuelle forskjeller,<br />
poengterer helsesøsteren og legger til at<br />
den fysiske, psykiske og sosiale modningen<br />
i ungdomsårene vil påvirke ungdommens<br />
evne og interesse for å ivareta sin egen<br />
helse.<br />
Står bra til<br />
Nesbø framhever at ungdom stort sett er<br />
fornuftige og forsiktige. Undersøkelser<br />
viser at 9 av 10 16-åringer selv synes de<br />
har god helse. – Mitt inntrykk fra helsestasjonen<br />
er også at det står bra til med de<br />
fleste. Ungdom er en gruppe som er flinke<br />
til å ta i mot informasjon. Derfor er ungdom<br />
en viktig målgruppe for helseinformasjonen.<br />
Forskning viser at det er viktig<br />
å forsterke innsatsen nettopp blant ungdom<br />
for å bidra til en positiv helseeffekt.<br />
– Det er en flott gruppe å jobbe med,<br />
avslutter helsesøster Marianne Nesbø.<br />
– Ungdom er stort sett fornuftige<br />
og forsiktige. Og de<br />
er flinke til å ta i mot helseinformasjon,<br />
sa helsesøster<br />
Marianne Nesbø på kvinnehelsedagen<br />
i Stavanger.<br />
Oppmerksomme tilhørere på<br />
kvinnehelsedag i Bodø.<br />
18 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> 19
Årskalender 2007<br />
JANUAR<br />
Husk giroinnbetaling til Hovedstyrets<br />
forskningsfond i januar.<br />
10. Frist for stoff til <strong>Fredrikke</strong> <strong>nr</strong> 1<br />
10. Søknadsfrist for kronprinsesse Märthas<br />
minnefond. Søknader via sekretariatet.<br />
17. Sentralstyremøte<br />
FEBRUAR<br />
Husk at<br />
<strong>Fredrikke</strong><br />
<strong>nr</strong> 1 kommer<br />
med giro for<br />
innbetaling av<br />
kontingenten.<br />
1. Lokalforeningenes frist for å sende årsmelding<br />
til fylkeskontoret.<br />
Dato ikke satt. Felles strategisamling for<br />
Hovedstyret, komiteene og sekretariatet<br />
2. – 4. Organisasjonskurs i Kristiansand for<br />
deltakere fra Vest-Agder, Aust-Agder og<br />
Telemark<br />
14. Sentralstyremøte<br />
15. Frist for å forslå kandidater til<br />
Æresmerket<br />
18. Fastelavnssøndag<br />
19. Kåring av Gullrisvinneren<br />
– Norges mest familievennlige<br />
arbeidsplass<br />
26. N.K.S. stiftelsesdag<br />
28. Frist for å sende regnskapsskjema/årsmelding<br />
til fylkesleder.<br />
Forretningskontoret<br />
Bestilling: fkontor@start.no<br />
eller tel 24 11 56 31<br />
Selger bunadsboka, maiblomster,<br />
kløverlodd, julemerker, julekrus,<br />
minnekort og telegram.<br />
RIV UT – HENG OPP<br />
MARS<br />
Husk å bestille kløverlodder og<br />
maiblomster fra Forretningskontoret.<br />
1. Frist for innbetaling av kontingent<br />
2. – 4. Beredskapskontaktseminar<br />
6. Frist for stoff til <strong>Fredrikke</strong> <strong>nr</strong> 2<br />
15. Frist for å melde inn saker<br />
til Landsmøtet 2007<br />
15. Fylkesstyrenes frist for å behandle<br />
vedtektsforslag m/evt bemerkninger<br />
15. Anders Jahres Humanitære Stiftelse.<br />
Utstyr innen eldreomsorg. Kun foreningene<br />
i Vestfold.<br />
16. – 17. Hovedstyremøte<br />
23. – 25. Beredskapskontaktseminar<br />
23. – 25. Organisasjonskurs i Tromsø for deltakere<br />
fra Nordland, Troms og Finnmark<br />
APRIL<br />
Husk at lokalforeningen kan starte salg<br />
av Maiblomster i april.<br />
1. Søknadsskjemaer tilgjengelig på<br />
www.helseogrehab.no for prosjektmidler støttet<br />
av Helse- og rehabilitering (overskuddet<br />
fra Extra-spillet). Det går også an å henvende<br />
seg til N.K.S. sekretariat.<br />
1. Frist for fylkenes årsmelding – egen mal<br />
1. Søknadsfrist evt. tilleggsbevilgning fra<br />
Omfordelingsfondet<br />
25. Sentralstyremøte<br />
MAI<br />
1. Starter salg av Kløverlodder<br />
10. Søknadsfrist Helse- og Rehabiliteringsprosjekter<br />
(Extra-midler)<br />
15. Frist for å bestille varer til Sanitetens Uke<br />
23. Frist for stoff til <strong>Fredrikke</strong> <strong>nr</strong> 3<br />
23. Sentralstyremøte<br />
JULI<br />
1. Frist for å<br />
sende inn liste<br />
over delegater til<br />
Landsmøtet 2007<br />
AUGUST<br />
15. Frist for å sende årsmøteprotokoll fra<br />
fylkesårsmøte (etter egen mal) til sekretariatet<br />
16. Frist for stoff til <strong>Fredrikke</strong> <strong>nr</strong> 4<br />
22. – 23. Sentralstyremøte<br />
SEPTEMBER<br />
1. Søknadsfrist for å søke støtte fra N.K.S.<br />
sentrale fond til prosjekter innen satsingsområdene<br />
og forskningsfondene<br />
innen revmatologi, kvinnehelse<br />
og osteoporose. Ny frist<br />
1. Frist for å foreslå kandidat til<br />
<strong>Fredrikke</strong>prisen 2008<br />
20. – 21. Hovedstyremøte<br />
21. – 23. Landsmøte<br />
24. – 30. Sanitetens Uke<br />
27. Den nasjonale osteoporose dagen<br />
N.K.S. salgskontor<br />
Normal leveringstid er ca. en måned.<br />
Bestilling: kundeservice@artisti.no<br />
eller tel 22 60 15 45<br />
OKTOBER<br />
Husk å bestille julemerker fra<br />
Forretningskontoret.<br />
1. Frist for bestilling av fjær til<br />
fastelavnsrisene<br />
1. Frist for bestilling av almanakker 2008<br />
19. – 21. Organisasjonskurs i Lillehammer<br />
for deltakere fra Hedmark og Oppland<br />
20. Den internasjonale osteoporosedagen<br />
31. Sentralstyrets budsjettkonferanse<br />
NOVEMBER<br />
Salg av julemerker<br />
6. Frist for stoff til <strong>Fredrikke</strong> <strong>nr</strong> 5<br />
16. – 18. Organisasjonskurs i Ski for deltakere<br />
fra Østfold, Akershus og Oslo<br />
30.– 2.12. Hovedstyremøte<br />
DESEMBER<br />
Salg av julemerker<br />
1. Frist for forslag til Gullriskandidat<br />
2008. Norges mest familievennlige<br />
arbeidsplass.<br />
31. Avslutter salget av Kløverlodder<br />
Søknader uten tidsfrist<br />
Stipend om videreutdanning for ansatte i N.K.S.<br />
institusjoner. Eget skjema fåes i sekretariatet.<br />
Søknader til utstyr og leker ved opprettelse av<br />
daginstitusjoner for barn inntil kr 10 000,-.<br />
Søknader om støtte til utstyr i varmtvannsbasseng<br />
på inntil kr 30 000,- sendes til Sentralstyret.<br />
Søknader om støtte til tiltak inntil kr 10 000,-<br />
sendes Sentralstyret.<br />
Alle søknader sendes via fylkes leder.<br />
20 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> 21
Kjemper for jordmortjenesten<br />
Skal et lenge etterlengtet<br />
fergefritt<br />
veisamband føre til<br />
et dårligere tilbud<br />
til fødende kvinner?<br />
– Nei, mente sanitetskvinnene<br />
i<br />
Ulstein og Hareid<br />
og gikk til aksjon.<br />
Å stå på barrikadene og<br />
kjempe for et godt jordmortilbud<br />
til gravide og fødende<br />
kvinner er sanitetskvinnesak.<br />
Kvinnehelse er et av sanitetskvinnenes<br />
satsingsområder. Å stå på barrikadene for<br />
samfunnsforhold som påvirker kvinners<br />
helse er en måte å jobbe med kvinnehelse<br />
på.<br />
Felles jordmorordning<br />
På Sunnmøre kan et fergefritt veinett føre<br />
til at den interkommunale jordmorstil-<br />
lingen legges ned. De fire øykommunene<br />
Herøy, Hareid, Ulstein og Sande har hatt<br />
felles jordmortjeneste hvor jordmødre i de<br />
fire kommunene inngår i en vaktordning.<br />
På den måten kan fødende alltid få tak i<br />
jordmor, også utenfor kontortid. Dette har<br />
vært en ekstra trygghet siden reiseveien<br />
til sykehuset er lang, men fra 2007 kan<br />
fødende kvinner i øykommunene miste<br />
Illustrasjonsfoto: Dag Jenssen / Samfoto<br />
jordmorfølge på veien<br />
til fødeavdelingen i<br />
Volda.<br />
Underskriftskampanje<br />
Sanitetskvinnene i<br />
Ulstein og Hareid har<br />
kjempet for å beholde<br />
et forsvarlig tilbud til de fødende kvinnene.<br />
Ulstein sanitetsforening startet<br />
underskriftskampanje som resulterte i over<br />
1300 underskrifter.<br />
Foto: Anna R. Lynge /Vikebladet Vestposten.<br />
Fødte i ambulansen<br />
Tone Nørvåg fødte sitt barn nummer to i<br />
ambulansen på vei til sykehuset. – Det var<br />
en enorm trygghet å ha jordmor med seg<br />
den gangen. Nå er jeg nær termin med<br />
nummer tre, og kjenner det på kroppen<br />
hvor viktig det er å beholde jordmortjenesten,<br />
sier hun til lokalavisa Vestlandsnytt.<br />
– Vi har lenge kjempet for fastlandssambandet,<br />
men ønsket ikke at det skulle<br />
få slike konsekvenser. Det er ikke god<br />
argumentasjon å sammenligne oss med<br />
kommuner som har et dårligere tilbud. Vi<br />
bør strekke oss etter å bli bedre og opprettholde<br />
et godt tilbud. sier leder i Ulstein<br />
sanitetsforening, Perly Pedersen til<br />
www.sanitetskvinnene.no.<br />
Sanitetskvinnene har ikke nøyd seg med<br />
underskriftskampanje. Å få argumentene<br />
ut til folket er også viktig. Leder i Hareid<br />
sanitetslag, Marianne Overå, skrev dette<br />
innlegget til lokalavisa Vikebladet Vestposten.<br />
Her er det gjengitt litt forkortet:<br />
Jordmortenesta og fastlandsambandet<br />
Det har tidlegare vorte bestemt i Hareid<br />
kommunestyre at den interkommunale<br />
samarbeidsavtalen om jordmortenesta<br />
skal opphøyre når fastlandssambandet er<br />
komen i orden.<br />
Vi i saniteten kan ikkje sjå at fastlandssambandet<br />
endrar behova for denne<br />
tenesta som er ein stor tryggheitsfaktor<br />
for kvinnene det gjeld. Meininga med eit<br />
fastlandsamband er at forhalda i regionen<br />
skal forbetrast. Det er trist å sjå at det har<br />
vorte eit påskot for kommunepolitikerar til<br />
å gjere ei god fungerande velferdsordning<br />
til ein salderingspost på kommunebudsjettet.<br />
Jordmortenesta handlar ikkje om at<br />
reisetida til Volda sjukehus blir kortare når<br />
vi får fastlandsamband, den handlar om<br />
tryggleik for fødande kvinner.<br />
Skal Hareid kommune vere ei kommune<br />
i vekst må vi ikkje legge ned velferdsordningar<br />
som har vakse seg fram frå røyndom<br />
om behova for desse. Gjer ein det, gir<br />
det sterke signal om kvar prioriteringane i<br />
kommuna ligg, – og ikkje ligg.<br />
Ei slik retning i politikken virkar ikkje<br />
inviterande for nyetablerte familiar som vil<br />
søke lykka i Hareid. Trivsel og tryggleik er<br />
fundamentale faktorar i ei kvar kommune,<br />
og desse faktorane spelar ei stor rolle når<br />
folk veljer kvar dei skal busette seg.<br />
At fastlandsambandet skal bety at situasjonen<br />
for dei fødande blir dårlegare enn<br />
den er i dag, er noko vi ikkje bør godta. Eg<br />
synes kommunepolitikerane skal prøve seg<br />
på andre krumspring på kommunebudsjettet<br />
enn å sette fastlandssambandet opp<br />
mot fødande kvinner.<br />
Kvinnene på Hareid vil ikkje gje frå seg eit<br />
velferdsgode som er ein stor tryggheitsfaktor<br />
for kvinnene det gjeld.<br />
Leidulf Grimstad skriv under<br />
på lista til sanitetskvinnene i<br />
Hareid Eva Lillebø Jensen og<br />
Marianne Overå. (t.h.)<br />
22 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> 23
Fra barnehjem til fosterhjem<br />
200 000 barn lever i institusjoner i Russland. Kompetansesenteret i<br />
Murmansk har som mål å få flere barn ut av institusjoner og inn i gode<br />
fosterhjem ved å bygge barnevernfaglig kompetanse.<br />
Tekst: Hilde Haukeland<br />
Tilrettelagt av Ingrid Holst Sollie<br />
Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard<br />
og tidligere fagkunsulent<br />
i N.K.S. Hilde Haukeland bak i<br />
midten omgitt av russiske fostermødre<br />
og deres fosterbarn.<br />
I Russland har forskjellen mellom fattig<br />
og rik blitt mye større de siste 15 årene.<br />
Hvert år etterlates rundt 1000 barn på<br />
fødeklinikkene i Murmansk. Familiebasert<br />
omsorg, som fosterhjem, har ingen tradisjon<br />
i dette digre landet. Her har det vært<br />
vanlig at myndighetene overtar all omsorg,<br />
og barna kommer på store barnehjem. På<br />
institusjonene har barna lite nærkontakt<br />
med voksne, og de får ofte et dårlig grunnlag<br />
for å klare seg videre i livet. Det viser<br />
seg at en stor andel av institusjonsbarna<br />
ender opp i fengsel eller på gaten.<br />
– Russiske myndigheter har begynt å ta<br />
dette problemet på alvor, og har et uttrykt<br />
ønske om å bedre situasjonen. Målet er<br />
å få 80 000 barn ut av institusjonene.<br />
Sist år tok til og med president Putin opp<br />
omsorgen for barna under barnevernet i<br />
sin årstale til folket, forteller tidligere fagkonsulent<br />
i N.K.S. Hilde Haukeland som i<br />
september var i Murmansk sammen med<br />
organisasjonsleder i N.K.S. Sølvi Lundgaard.<br />
Sammen om kompetansesenter<br />
<strong>Norske</strong> <strong>Kvinners</strong> <strong>Sanitetsforening</strong> inngikk i<br />
2005 en avtale med SOS-barnebyer Norge<br />
om et samarbeid om å utvikle Barentsregionens<br />
kompetansesenter for familiebasert<br />
omsorg i Murmansk. N.K.S. har støttet fosterfamilieprosjektet<br />
økonomisk tidligere,<br />
og ønsker å fortsette sitt engasjement for<br />
barn under det russiske barnevernet gjennom<br />
støtte til kompetansesenteret.<br />
Lære og oppleve<br />
Formålet med Murmanskturen til Sølvi<br />
Lundgaard og Hilde Haukeland var å oppleve<br />
forholdene, treffe samarbeidspartnere,<br />
få informasjon om resultater, økonomisk<br />
situasjon og planer. Samtidig deltok de på<br />
styringsgruppemøte sammen med SOSbarnebyer<br />
Norge, SOS Russland og russiske<br />
hovedpartnere.<br />
Spre kunnskap<br />
Lundgaard og Haukeland besøkte i tillegg<br />
til kompetansesenteret SOS-barnebyen,<br />
som ble åpnet i 2004 i Kandalaksja på<br />
sørsiden av Kola-Halvøya, to barnehjem<br />
og to ungdomshjem sammen med leder<br />
av kompetansesenteret Torbjørn Persen,<br />
SOS-barnebyer Norges representant Britt<br />
Schumann, Ludmila Polozova og Svetlana<br />
Chobanu, ansatte på Kompetansesenteret.<br />
Den viktigste oppgaven for kompetansesenteret<br />
er kompetanseoverføring. Et<br />
viktig ledd i dette arbeidet er «fusjon» av<br />
europeisk og russisk kunnskap, og å få<br />
tilpasset europeisk kunnskap til russiske<br />
forhold. Kompetansesenteret er et pilotprosjekt<br />
som skal samle og spre kunnskap<br />
og erfaring andre regioner i Russland.<br />
Interesse høyt opp<br />
Den siste dagen i Murmansk-oppholdet ble<br />
det konstituert en referansegruppe hvor<br />
det i tillegg til sanitetskvinnenes utsendte<br />
var representanter fra kompetansesenteret,<br />
SOS-barnebyer Norge, Nordisk Ministerråd,<br />
leder for SOS-barnebyer Russland og<br />
nestleder i den regionale dumaen.<br />
Tidligere på dagen hadde sanitetskvinnene<br />
også hatt møter med leder av Arbeids- og<br />
sosialkomiteen Valerij Palkin og viseguvernøren<br />
i Murmansk fylke Ludmila Chistova.<br />
Da ble N.K.S. grundig presentert.<br />
– Mange av de russiske samarbeidspartnerne<br />
vi møtte ga sterkt uttrykk for takknemlighet<br />
over den innsatsen som er gjort<br />
fra Norge. Dette er et arbeid som kan ha<br />
stor betydning i mange russiske barns liv i<br />
framtiden. Vi kommer hjem med hilsener<br />
til sanitetskvinnene, med takk for deres<br />
bidrag, sier Sølvi Lundgaard.<br />
Kompetansesenteret<br />
Kompetansesenteret har som mål å få flere barn ut av<br />
institusjoner og inn i gode fosterhjem ved å bygge barnevernfaglig<br />
kompetanse. Metodene er PRIDE, Family Group<br />
Conferences og Multisystemisk terapi. Kompetansesenteret<br />
skal ikke selv drive prosjekter, men være tilrettelegger for<br />
kompetansebygging i eksisterende prosjekter, institusjoner,<br />
fosterhjem, ungdomshjem og blant de som jobber med grupper<br />
av barn.<br />
Målgrupper<br />
Barn og ungdom med spesielle behov, barn som vokser opp<br />
i institusjoner, foreldreløse barn, funksjonshemmede barn,<br />
gatebarn og andre sårbare barn. Men målgruppene er også<br />
barnas foreldre eller verger, ansatte som jobber med barn,<br />
myndigheter med ansvar for barn og barnevern, spesialister,<br />
lærere og studenter ved universiteter.<br />
SOS-barnebyer Norge har det overordnede ansvaret for<br />
kompetansesenteret.<br />
I tillegg til støtte fra N.K.S. og SOS-barnebyer Norge har<br />
kompetansesenteret fått støtte av Nordisk ministerråd og<br />
Helse- og omsorgsdepartementet.<br />
Annonse plass<br />
24 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> 25
Hvor er de familievennlige arbeidsplassene?<br />
Familievennlige tiltak er lønnsomme<br />
for bedriften. Dette<br />
har familievennlige arbeidsplasser<br />
erfart, og tre av dem<br />
har mottatt sanitetskvinnenes<br />
gullris. Hvem fortjener Gullriset<br />
2007?<br />
– For N.K.S. er søkelyset på arbeidsliv<br />
en naturlig del av kvinnehelsesatsingen.<br />
Arbeidslivet påvirker<br />
Frist vedtektsendringer<br />
15. desember<br />
Frist for å sende inn<br />
forslag til vedtektsendringer<br />
som skal<br />
behandles på Landsmøtet<br />
2007 er 15.<br />
desember <strong>2006</strong>.<br />
Vedtektskomiteen ber<br />
om at alle forslag er<br />
så presist formulert<br />
som mulig, og at det<br />
blir henvist til den<br />
paragrafen, det leddet<br />
og den setningen<br />
forslaget tar sikte på<br />
å erstatte.<br />
helsa og problemer på jobb fører<br />
ofte til sykdom. Norge trenger<br />
arbeidskraft, og siden det er i alles<br />
interesse at det fødes barn som<br />
fører samfunnet videre, så må også<br />
bedrifter legge til rette slik at både<br />
kvinner og menn kan kombinere<br />
barn og arbeid, sier organisasjonsleder<br />
Sølvi Lundgaard.<br />
Gullriset er utdelt tre ganger og vinnerne<br />
har vært ukebladredaksjonen<br />
KK og Aller forlag, produksjonsbedriften<br />
Ullkorga og administrasjo-<br />
Ny generalsekretær i N.K.S.<br />
Nygård var den første direktøren<br />
for N.K.S. Kløverinstitusjoner as.<br />
Her satte hun i gang og gjennomførte<br />
blant annet arbeidet med<br />
serviceerklæringer, som ble et<br />
foregangsarbeid innen helsevesenet<br />
i Norge.<br />
– Anne-Karin Nygård er ikke<br />
ukjent for sanitetskvinnene. Hennes<br />
kunnskap og brede erfaring er<br />
noe vi vil få stor nytte av, og jeg er<br />
svært glad for å få henne på laget,<br />
sier organisasjonsleder Sølvi Lundgaard<br />
til www.sanitetskvinnene.no.<br />
Anne-Karin Nygård er utdannet<br />
sykepleier og har hatt flere stillinger<br />
innen Sykepleierforbundet. Hun<br />
har også arbeidet ved Statens helsetilsyn,<br />
Ullevål universitetssykehus,<br />
Ullevål sykepleierskole og ved Rikshospitalet. <br />
nen til fagforeningen Finansforbundet.<br />
<strong>Norske</strong> <strong>Kvinners</strong> <strong>Sanitetsforening</strong><br />
ønsker med gullris-kåringen<br />
å sette søkelyset på hvordan kombinasjon<br />
av arbeidsliv og familieliv<br />
løses på en god måte både for kvinner<br />
og menn.<br />
Hva skal til for å få Gullriset?<br />
Stikkord er tiltak for personalet<br />
som kommer barnefamilier til gode.<br />
Tiltakene skal være både for fedre<br />
og mødre og de skal være nedfelt i<br />
planer. De ansatte skal selv oppleve<br />
bedriften som familievennlig.<br />
Juryen består av N.K.S., underdirektør<br />
i Likestillings- og diskrimineringsombudet<br />
Mona Larsen-Asp,<br />
Per Kristian Dotterud fra Reform<br />
(Ressurssenter for menn) og Årets<br />
forretningskvinne <strong>2006</strong>: konsernsjef<br />
i Ulsteinkonsernet, Gunvor Ulstein.<br />
Anne-Karin Nygård er ansatt som ny generalsekretær. Hun kommer<br />
fra stillingen som rektor ved Lovisenberg diakonale høgskole.<br />
Tekst og foto: Kristin Reiten<br />
Send inn forslag til<br />
mie.skarpaas@sanitetskvinnene.no<br />
så fort som mulig.<br />
– N.K.S. er en organisasjon med<br />
lange tradisjoner og en veiviser i<br />
velferd og helse. Det er en organisasjon<br />
jeg er stolt over å være en del<br />
av. Jeg ser fram til å arbeide med<br />
hovedsatsingsområdene: kvinnehelse<br />
og beredskap, og til å delta i<br />
videreutviklingen av <strong>Norske</strong> <strong>Kvinners</strong><br />
<strong>Sanitetsforening</strong>, sier den<br />
påtroppende generalsekretæren,<br />
som tiltrer 1. januar 2007.<br />
Annonse plass<br />
26 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> 27
Tekst og foto: Ingrid H. Sollie<br />
– Jeg synes å merke et generasjonsskifte<br />
i N.K.S. Vi ser mer aktive<br />
kvinner. De vil ha mer målrettet<br />
arbeid. De vil ikke bare ta lodd og<br />
gi til gode formål. Det merkes for<br />
eksempel på landsmøtene. Det er<br />
mye mer diskusjon nå enn det var<br />
på 80-tallet. Sanitetskvinnene vil<br />
ha mer informasjon og de vil ha<br />
mer og si. Dette er nok en følge<br />
av at kvinnerollen har endret seg,<br />
men noe av grunnen er nok også<br />
at kommunikasjonsformene er forandret.<br />
E-post og Internett gjør at<br />
kommunikasjonen går mye raskere,<br />
noe som igjen involverer sanitetskvinnene<br />
mer, sier Karin som også<br />
nevner endringer av mer kuriøs art:<br />
På alerten<br />
– Vi har også en annen og løsere<br />
omgangsform nå. Vi har ikke<br />
samme type respekt for generalsekretær<br />
og de tillitsvalgte. Før var<br />
vi på alerten når Hovedstyret var i<br />
huset. Det var litt høytidelig. Vi sto<br />
ikke akkurat og neide, men vi pyntet<br />
oss, smiler Karin som begynte<br />
sin karriere i N.K.S. som opplysningssekretær<br />
1. april 1986.<br />
Da Karin begynte i N.K.S. hadde<br />
organisasjonen hatt to generalsekretærer.<br />
I løpet av de 20 årene<br />
hun jobbet her har det kommet og<br />
28 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong><br />
Karin<br />
– et levende leksikon<br />
Karin Hermansen gikk av 1. oktober etter 20 år i N.K.S.<br />
tjeneste. Hun synes organisasjonen har endret seg mye<br />
siden hun begynte. Blant annet er sanitetskvinnene nå<br />
mye mer aktive i diskusjoner.<br />
gått fem stykker. – Det sier noe om<br />
utviklingen i samfunnet. Det går<br />
fortere rundt. Man blir ikke så lenge<br />
i den type stilling, og det tror jeg<br />
er riktig. Skal du lede et sekretariat<br />
og ha vyer for organisasjonen er<br />
det bra at åremålet ikke er mer enn<br />
seks år, mener Karin.<br />
Bra med endringer<br />
– Jeg synes det er bra med endringer.<br />
Alle må forandre seg. Det har<br />
vært styrken til N.K.S. at vi har<br />
klart å ta opp utviklingen i samfunnet<br />
og at vi har endret oss i takt<br />
med det. Men baksiden er at organisasjonen<br />
har hatt en tendens til å<br />
gjøre alt til merkesaker og dermed<br />
bli for utydelig. Nå er det på tide å<br />
bli mer spisset som N.K.S. var til å<br />
begynne med. Da var det beredskap<br />
og tuberkulose som sto på dagsorden.<br />
Karin skiftet jobb fra å være ansvarlig<br />
for kurs og konferanser til å bli<br />
sekretær for generalsekretær og<br />
Hovedstyret i 2001. Da hadde hun<br />
reist rundt i alle landets fylker og<br />
holdt kurs. Hun utviklet en kurspakke<br />
hvor hun underviste om<br />
organisasjonskunnskap, styrearbeid,<br />
informasjonsarbeid, osv. – Jeg var<br />
veldig glad i å være ute og holde<br />
kurs. Jeg var der for å lære opp folk,<br />
men jeg lærte mye selv også. Det å<br />
få møte så mange sanitetskvinner<br />
rundt omkring i landet har gitt meg<br />
et bredere syn på organisasjonen.<br />
– Om kursene «virket» er jo vanskelig<br />
å måle, men jeg laget et mål:<br />
Når folk som på forhånd var redd<br />
for å ta verv, tok verv etter kurset,<br />
kunne jeg si til meg selv at det var<br />
takket være kurset. Opplæring er<br />
viktig for å hindre beslutningsvegring,<br />
men yngre kvinner lærer mer<br />
av dette på skolen og er ikke like<br />
redd for å snakke i forsamlinger.<br />
Artige prosesser<br />
– Ting som har preget organisasjonen<br />
og som det har vært morsomt<br />
å være en del av, er blant annet<br />
organisasjonsgjennomgangen som<br />
resulterte i ekstraordinært Landsmøte<br />
i 1991, «Heitmannprosessen»<br />
på slutten av 90-tallet med vyer for<br />
hvordan N.K.S. skulle være i 2009<br />
og navnedebatten som kom i kjølvannet.<br />
100-årsjubileet i februar<br />
1996 og Jentekonferansen i 2003<br />
var flott å være med på.<br />
Til det bedre<br />
– Jeg synes at jeg har hatt en fin<br />
arbeidsplass og jeg synes organisasjonen<br />
har utviklet seg til det bedre<br />
på 20 år. Jeg har truffet så mange<br />
flotte og dyktige kvinner i løpet av<br />
disse årene som jeg gjerne sender<br />
en hilsen til og jeg ønsker organisasjonen<br />
lykke til med utfordringene<br />
videre, avslutter Karin før hun tar<br />
toget hjem til Kristian for å nyte<br />
tilværelsen som pensjonist. Dagen<br />
etter skal de nemlig reise en tur til<br />
Paris.<br />
Almanakk for 2007<br />
Årets almanakk er liten, hendig og med en tøff<br />
design. På de første sidene står det kortfattet og<br />
nyttig informasjon om N.K.S. Ellers er det årskalender<br />
og notatsider.<br />
JULEGAVETIPS<br />
Almanakken er den perfekte<br />
julegave til den du<br />
vil verve som medlem.<br />
Almanakken bestilles på salgskontoret<br />
kundeservice@artisti.no eller tel 22 60 15 45<br />
Annonse plass<br />
Annonse plass
Foto: Sigurd Myrer<br />
Fru Haugans vant julebord<br />
Av de 86 bedriftsmedlemmene som meldte seg inn i høst,<br />
er én trukket ut til å bli den heldige vinner av et julebord<br />
om bord i Stena Line til en verdi av 40 000 kroner. Fru<br />
Haugans hotell i Mosjøen vant julebordet. Fru Haugans<br />
hotell er Nord-Norges eldste hotell og er medlem av den<br />
eksklusive klubben Historic Hotels Europe.<br />
Det er Mosjøen sanitetsforening som vervet<br />
Fru Haugens hotell.<br />
Les mer om hotellet på www.fruhaugans.no<br />
Vi gratulerer...<br />
50 år<br />
50 år<br />
Godvik sanitetsforening<br />
– Hordaland ........................................ 6. desember<br />
Bevergrenda sanitetsforening<br />
– Buskerud .......................................... 15. desember<br />
Næss sanitetsforening – Vestfold ......... 1. januar<br />
75 år<br />
75 år<br />
Laukhella/Silsand sanitetsforening<br />
– Troms ................................................ 12. januar<br />
Tarva sanitetsforening<br />
– Sør-Trøndelag ................................... 23. januar<br />
Skjomdalen sanitetsforening<br />
– Nordland ........................................... 1. februar<br />
Dalsgrenda sanitetsforening<br />
– Nordland ........................................... 2. februar<br />
Mork sanitetsforening<br />
– Møre og Romsdal ............................. 28. februar<br />
90 år<br />
100 år<br />
90 år<br />
Kveøy sanitetsforening – Troms .......... 17. februar<br />
Sauda sanitetsforening – Rogaland ..... 20. februar<br />
100 år<br />
Rindal sanitetsforening<br />
– Møre og Romsdal .............................. 20. januar<br />
Arendal sanitetsforening<br />
– Aust-Agder ........................................ 22. januar<br />
Svolvær sanitetsforening – Nordland .. 1. februar<br />
Hegra sanitetsforening<br />
– Nord-Trøndelag ................................. 3. februar<br />
30 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong><br />
Forskningsfondene<br />
– nye rutiner<br />
Reglene for N.K.S.’ fond er gjort om så<br />
det nå skal være både enklere og ryddigere.<br />
Et innstillende råd felles for alle<br />
fondene skal behandle søknadene, mens<br />
Hovedstyret skal bevilge.<br />
På Hovedstyremøtet i september ble nye statutter<br />
og retningslinjer for alle fondene vedtatt. Tidligere<br />
har bevilgninger fra Hovedstyrets fond blitt<br />
vedtatt på høsten og bekjentgjort på <strong>Fredrikke</strong>prisutdelingen<br />
i oktober. Deretter har forskningsfondene<br />
innen kvinnehelse og revmatologi hatt<br />
egne søknadsfrister og egne bevilgende møter. Nå<br />
slås det sammen og forenkles.<br />
Innstillende råd<br />
Det innstillende rådet skal bestå av 11 medlemmer.<br />
Rådsmedlemmer og varamedlemmer skal<br />
alle ha egnet faglig kompetanse. Ett medlem<br />
med medisinskfaglig bakgrunn oppnevnes av<br />
Sosial- og helsedirektoratet. Resten oppnevnes<br />
av Hovedstyret. Tre rådsmedlemmer skal være<br />
medlem av N.K.S., deriblant organisasjonsleder,<br />
som skal lede rådet. Rådets sammensetning skal<br />
gjenspeile fondenes arbeidsområder, slik at hvert<br />
område er representert.<br />
Fondene samlet<br />
N.K.S.’ fond for forskning og utvikling omfatter<br />
fond for kvinnemedisinsk forskning, fond<br />
for revmatologi, fond for barn og unge, fond for<br />
kreft, fond for psykiske lidelser og fond for utenlandsengasjement.<br />
Kapitalen i fondene er midler<br />
samlet inn blant alle landets sanitetskvinner, og<br />
sanitetskvinnene selv, ved Hovedstyret, er fondenes<br />
bevilgende myndighet.<br />
Nye tider<br />
Ny felles søknadsfrist blir 1. september. Rådet<br />
holder sitt innstillende møte i november. Hovedstyret<br />
behandler innstillingen fra rådet i begynnelsen<br />
av desember, og offentliggjøringen vil skje<br />
samtidig med utdelingen av <strong>Fredrikke</strong>-prisen<br />
hvert år.<br />
<strong>Fredrikke</strong>pris får også ny tid<br />
En konsekvens av disse nye tidene for tildeling<br />
av forskningsmidler er at <strong>Fredrikke</strong>-prisutdelingen<br />
må flyttes. Hovedstyret vil at arrangementet<br />
fortsatt skal være rammen om offentliggjøringen<br />
av bevilgningene, og har derfor bestemt av<br />
<strong>Fredrikke</strong>-prisutdelingen i framtiden skal skje i<br />
februar/mars. Siden de nye rutinene trer i kraft<br />
fra nyttår, så betyr det at det ikke blir <strong>Fredrikke</strong>prisutdeling<br />
i 2007, men tidlig på året i 2008.<br />
Retningslinjene vil bli sendt ut til alle lokalforeninger<br />
med nyhets brevet Nytt og nyttig.<br />
Se også www.sanitetskvinnene.no.<br />
Annonse plass
Foto: Kristin Reiten<br />
Æresmerket – the one and only<br />
Sanitetskvinnenes høyeste utmerkelse kan tildeles<br />
medlemmer av <strong>Norske</strong> <strong>Kvinners</strong> <strong>Sanitetsforening</strong><br />
for særlig fortjenstfull innsats i frivillig<br />
arbeid i organisasjonens oppgaver.<br />
32 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong><br />
Æresmerkekomiteen består av (f.h.) organisasjonsleder Sølvi Lundgaard<br />
fra Lillehammer, Torill Grøttjord Hynne fra Viggja i Sør-Trøndelag, Ragna<br />
Frisvold fra Hamar, Vesla Thomassen fra Ålesund og Anne Marie Jensen fra<br />
Stokmarknes.<br />
Æresmerket ble opprettet etter brannen i Ålesund i<br />
1904 og tildelt første gang Ellen von Grumme som takk<br />
for den hjelpen hun personlig ga ofrene etter brannen.<br />
Æresmerkekomiteen bestemmer hvem som skal få<br />
Æresmerke. Alle søknader om tildeling sendes via fylkesleder,<br />
som behandler saken konfidensielt. Fylkesleder<br />
har anledning til å uttale seg om søknaden og<br />
videresender den til Æresmerkekomiteen. De behandler<br />
alle innkomne forslag konfidensielt og fatter vedtak om<br />
tildeling. Deretter blir Hovedstyret orientert.<br />
Kun ett Æresmerke<br />
Det er ett Æresmerke i N.K.S. Det er ikke delegert til<br />
fylkesledere eller foreningsledere å bestemme hvem<br />
som skal få Æresmerket. Ingen fylker har egne fylkesæresmerker.<br />
I sanitetsnorge finnes det ulike utmerkelser<br />
lokalt, som æresmedlemskap, veterandiplom og<br />
andre varianter. Men det er kun ett Æresmerke, og det<br />
deles ut sentralt.<br />
Hvem kan få Æresmerket?<br />
Særlig fortjenstfull innsats er stikkordet. Æresmerket<br />
tildeles sanitetskvinner som på en eksemplarisk måte<br />
har satt <strong>Norske</strong> <strong>Kvinners</strong> <strong>Sanitetsforening</strong> på dagsordenen<br />
i samfunnet, det være seg på sentralt nivå,<br />
fylkesnivå eller lokalt nivå i organisasjonen, står det<br />
i retningslinjene. Det er ikke automatikk i at fylkesledere<br />
får Æresmerke fordi de har vært fylkesledere.<br />
Lang fartstid som lokalforeningsleder er heller ikke<br />
alene tilstrekkelig grunnlag for tildeling av Æresmerket.<br />
Organisasjonens leder tildeles Æresmerket snarest etter<br />
tiltredelse.<br />
Frist for å sende inn forslag til kandidat til Æresmerke<br />
er 15. februar.<br />
Reviderte retningslinjer og statutter for Æresmerke ble<br />
vedtatt av Hovedstyret på møtet i september <strong>2006</strong>.<br />
Æresmerket er et emblem i gull og emalje,<br />
utformet som et rødt kløverblad<br />
med blå kant og bokstavene N.K.S. i hvitt,<br />
montert på en avlang gullnål.<br />
Annonse plass
Sanitetsnorge rundt<br />
Takk for alle bidrag. Innlegg som har kommet til redaksjonen før 1. november er vurdert brukt i dette bladet.<br />
Sanitetskvinner i Estland<br />
Internasjonal sanitetskvinneforening:<br />
Bakerst f v:<br />
Marianna (tolk), Bjørg Sivertsen,<br />
Martha Mo, Petra Røtting<br />
(Estlandskomiteen), Jelena.<br />
Foran : Nina, Reet, Tatjana og<br />
Vitali.<br />
Hjørgunndagen <strong>2006</strong><br />
– Lørdag 2.september ble årets Hjørgunndag<br />
avviklet. Det strømmet på<br />
med folk. Barna fikk hilse på dyra,<br />
noen fikk seg en ridetur og andre deltok<br />
på natursti. Her skulle de løse oppgaver,<br />
og det ble delt ut premier til alle<br />
som deltok. Det var også konkurranse<br />
i hesteskokasting med premier. Vi som<br />
stod i kafeteriaen fikk nok å gjøre med<br />
å selge vafler og kaffe – pølser i lompe<br />
og brød, pølse i vaffel, is og brus.<br />
Hjørgunndagen har vist seg å være et<br />
populært tilbud i flere år. Her kommer<br />
folk i alle aldre sammen med barn og<br />
barnebarn, skriver Torunn Hofgaard<br />
som er infokontakt N.K.S. Østfold<br />
34 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong><br />
Nå har N.K.S. fått en russiskspråklig<br />
lokalforening i Narva i Estland. Det er<br />
Estlandskomiteen i Nord-Trøndelag<br />
sitt årlige hjelpearbeid som har fått de<br />
russiske kvinnene til å ville bli sanitetskvinner.<br />
– Som vi har skrevet i <strong>Fredrikke</strong> tidligere,<br />
driver N.K.S. Nord-Trøndelag hjelpear-<br />
beid i Narva, Estland. Narva er grenseby<br />
til Russland, hvor det bor 80% russere.<br />
Estisk er offisielt språk og derfor er det<br />
vanskeligere å få jobb for de russiskspråklige.<br />
Dette betyr at den russiske delen av<br />
befolkningen er mest hjelpetrengende. Da<br />
vi var på besøk i juli fikk vi av sosialsjefen<br />
og varaordføreren innføring i utfordringene<br />
med arbeidsledighet og rusmisbruk.<br />
Våre mottakere i Narva er en ungdomsklubb,<br />
to barneklubber, krisebarnehjem og<br />
smittevernsykehuset. Ungdomsklubben og<br />
barneklubbene ligger nær de kommunale<br />
boligene hvor de mest hjelpetrengende<br />
bor.<br />
– Vi har tidligere fått forespørsel fra en<br />
del meget ressurssterke damer i Narva<br />
om de kunne få bli medlem. Nå hadde<br />
vi fått oversatt vedtektene til russisk, og<br />
disse ble gjennomgått og forklart. Vi hadde<br />
med noen N.K.S.-pins som de fikk. Det<br />
ble valgt leder, Reet Valja, som er tidligere<br />
varaordfører i Narva, nå er hun avdelingsleder<br />
på smittevernsykehuset, skriver<br />
Marta Moe, primus motor i Estlandskomiteen.<br />
Annonse plass
Sanitetsnorge rundt<br />
Takk for alle bidrag. Innlegg som har kommet til redaksjonen før 1. november er vurdert brukt i dette bladet.<br />
Ubeseiret med kløver på brystet<br />
Det er en stolt trener for Korsvoll<br />
J92 som skriver dette: – Vi ble<br />
seriemestere i slutten av september.<br />
Vi skulle da spille sluttspill<br />
om kretsmesterskapet mot de<br />
to andre seriemestere i Oslo og<br />
Akershus; Grei og Vålerenga. Vi<br />
slo dem begge, så nå er vi kretsmestere<br />
og kan ikke komme<br />
høyere opp. Vi har vunnet alle<br />
kamper, cuper og serier i høst, så<br />
det er masse energi og kraft bak<br />
kløveren og «Omsorg i nærmiljøet»<br />
på brystet til jentene. Takk<br />
for interessen og engasjementet,<br />
skriver Ole Duus Jespersen som<br />
er trener, pappa og leder på Solbu<br />
ettervernshjem.<br />
Mindre beinskjørhet<br />
i Finnmark<br />
– Da prosjektleder i osteoporose, Torbjørn Olstad,<br />
besøkte Finnmark i oktober kombinerte han et kurs<br />
for helsepersonell på Alta helsesenter med et åpent<br />
seminar i regi av N.K.S. Finnmark. På seminaret<br />
informerte Olstad om osteoporose. Beinskjørhet fører<br />
til at skjelettet blir porøst og knekker lett ved små<br />
belastninger. Ennå er det mange ubesvarte spørsmål<br />
innen beinskjørhet, og det forskes stadig. Siden<br />
N.K.S. stiftet Norsk Osteoporoseforening i 1992,<br />
har organisasjonen bevilget over 9 millioner kroner<br />
til forskning på sykdommen. Beinskjørhet er svært<br />
utbredd i Norge, men Finnmark er ikke så sterkt<br />
utsatt. Finnmark er for øvrig det eneste fylket som<br />
ikke har apparat til måling av beinsubstans, verken<br />
privat eller offentlig, skriver Annfrid Slettvoll.<br />
Foto: Petter Thorsrud<br />
Korsvoll J92 er kretsmestere og har vunnet alle kampene sine i høst. De er sponset av N.K.S. Oslo<br />
og har kløvermerke på brystet.<br />
Fikk hus til utlodning<br />
– I 2005 fikk Elverum<br />
sanitetsforening en lekestue/gjestehus<br />
av firmaet<br />
Martin M. Bakken AS i<br />
Elverum. Huset hadde<br />
en verdi på kr 30 000.<br />
Begrunnelsen for å gi<br />
dette huset til sanitetsforeningen<br />
var at sanitetskvinnene<br />
var flinke til å<br />
få mye ut av lite. I <strong>2006</strong><br />
startet vi loddsalget. Trekning<br />
var 15. august og<br />
vinner ble 17 år gamle<br />
Malin Knøsberg fra Elverum.<br />
Loddsalget ga en<br />
inntekt på kr 54 000. Her<br />
er medlemmer i Elverum<br />
sanitetsforening og Malin<br />
som vant huset. Det er nå<br />
plassert i familiens hage<br />
og det ble beiset med en<br />
gang og godt mottatt,<br />
skriver Turid-Marie Olsen,<br />
leder i Elverum sanitetsforening.<br />
Fisketur og mye mer<br />
I år var 42 personer påmeldt til ferieuka i regi av N.K.S.<br />
Nord-Trøndelag på Namsskogan hotell. I løpet av en<br />
uke loses deltakerne gjennom aktiviteter som brodering,<br />
strikking, toving, maling og treskjæring. Det er<br />
turer med buss, besøk i dyrepark, fisketur og foredrag.<br />
– Takk for hyggelig personale, nydelig mat og hjelpsomme<br />
ledere for ferieuka, skriver en deltaker.<br />
Tonny Okstad fra Høylandet med fangsten fra fisketuren i<br />
Namsen – en «blanke».<br />
Skolefrokost på<br />
Straumsbukta skole<br />
Elsie, Jorunn, Bente,<br />
Nancy med lille Leif<br />
og Gørill disket opp<br />
med frokost for 105<br />
elver og 22 lærere.<br />
Larseng og<br />
Slåttnes sanitetsforening<br />
hadde skolefrokost<br />
siste uka<br />
i september.<br />
– Vi har i flere<br />
år hatt denne årlige skolefrokosten og ønsker med det<br />
å fremme riktig kosthold og god helse. Målet vårt er at<br />
denne dagen kan gi tanker til elevene om at det er viktig<br />
å ha med matpakke. Den gir energi og økt konsentrasjon<br />
for ny læring. Elevene var veldig fornøyde og<br />
Vegard fra ungdomskolen takket for god mat og grønnsaker.<br />
Han ønsket oss velkommen til neste år, skriver<br />
Gørill Brattsti i Larseng og Slåttnes sanitetsforening.<br />
Sanitetsdamer på sommertur<br />
Ullerøy sanitetsforening i Skjeberg inviterte til sommertur<br />
til Fossesholm herregård og Kongsberg. Flere<br />
medlemmer i Skjeberg sanitetsforening ble også med<br />
på turen hvor forsamlingen fikk oppleve omvisning<br />
på herregården, kirken, Bergverksmuseet, Myntmuseet<br />
og Skimuseet i Kongsberg. – På Skimuseet var alle<br />
pokalene til skiheltene fra Kongsberg utstilt, og gaiden<br />
fortalte at enkene etter de tre Ruud-brødrene, sitter på<br />
museet og pusser alle pokalene til sine ektemenn, skriver<br />
Torunn Hofgaard, leder i Skjeberg sanitetsforening<br />
og takker Ullerøy sanitetsforening for turen.<br />
Dansekveld<br />
Byneset sanitetsforening arrangerer gammeldanskveld<br />
på «Aktiviteten – bygdas navle» en torsdag hver<br />
måned. – Vi har en egen arrangementskomité med<br />
Magne Jakobsen som primus motor. Arne Eggen og<br />
Per Einar Nervik sørger for topp dansemusikk for oss<br />
som har noen år på baken. Med dansekvelden slår vi<br />
mange fluer i en smekk: Utmerket trim, sosialt samvær,<br />
stemning som får humøret på topp og i pausen serveres<br />
kaffe og hjemmebakst. Overskuddet fra inngangspenger<br />
og loddsalg går til en velferdskasse for sykehjemmet.<br />
Altså en god sanitetssak, skriver Olaug Haugum i Byneset<br />
sanitetsforening i Trondheim.<br />
36 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong> 37
Sanitetsnorge rundt<br />
Husk at avisutklipp ikke kan brukes. Be journalisten/avisa sende bilde på e-post. De vil selvsagt bli kreditert.<br />
Sju æresmedlemmer Tre æresmedlemmer<br />
Seks av sju æresmedlemmer foreviget med Wenche Tronstad (øverst<br />
helt t.v.) Bak f.v.: Aase Grøstad, Solveig Andersen og Berit Myhra. Bak f.v.:<br />
Inger Rødlandw, Aase Grytten og Bjørg Husebø.<br />
– Kristiansand sanitetsforening har utnevnt sju<br />
meget aktive medlemmer til æresmedlemmer.<br />
Her er seks av dem. Ursula Dynestøl var ikke til<br />
stede. Alle sju har hatt styreverv og vært aktive i<br />
en årrekke og fortjener å bli hedret, skriver leder i<br />
Kristiansand sanitetsforening Wenche Tronstad.<br />
Bunadsdukke på utlodning<br />
Håndarbeidsgruppa i Kongsberg sanitetsforening<br />
har de siste årene loddet<br />
ut ei dukke kledd i bunad. Loddsalget<br />
har pågått nesten hele året og kommer<br />
i tillegg til den årlige julebasaren. – Inntektene<br />
av loddsalget går i sin helhet til<br />
trivselstiltak for barna i SOS-barnebyen i<br />
Murmansk. Vi støtter også barnebyen med<br />
fadderskap, skriver Anne Marie Braaten i<br />
Kongsberg sanitetsforening.<br />
38 <strong>Fredrikke</strong> 5-<strong>2006</strong><br />
Bjørg Stormoen,<br />
Eldry Østerud<br />
og Karin<br />
Damengen er<br />
utnevnt til<br />
æresmedlemmer<br />
i<br />
Såner og<br />
Hølen sanitetsforening.<br />
– I mange<br />
år har de lagt ned mye arbeid i styret, festkomité og<br />
valgkomité, og de er fortsatt aktivt med i komiteene.<br />
De fortjener en stor takk for innsatsen, skriver leder i<br />
Såner og Hølen sanitetsforening Aud Langli Johansen.<br />
Basar og kor<br />
To æresmedlemmer<br />
– Da Bevergrenda sanitetsforening feiret 50-årsjubileum<br />
ble det utnevnt to æresmedlemmer. Berit Fulsebakke<br />
og Gudrun Trollerud har begge hatt ulike verv i styret i<br />
mange år, skriver leder i Bevergrenda sanitetsforening<br />
Una Rølandet.<br />
– Kvelde sanitetsforening i Vestfold hadde stor basar i oktober på<br />
Bygdetunet i Kvelde. Det var underholdning av oktetten «Herrlig<br />
Selskap» – et forrykende kor av åtte mannsstemmer. Som seg<br />
hør og bør der sanitetsdamer samles ble det latter og prat over<br />
kaffekopp, smørbrød og kaker. Basaren brakte inn hele 22 000<br />
kroner, skriver Anne-Grete Weel Myrvang som er infokontakt i<br />
N.K.S. Vestfold.<br />
Annonse plass
B-Abonnement<br />
Annonse plass<br />
Retur:<br />
<strong>Norske</strong> <strong>Kvinners</strong> <strong>Sanitetsforening</strong>,<br />
Munthes gt. 33, 0260 Oslo