MOM - Helse Fonna

MOM 

Medisinsk og operativ manual 

for ambulansetjenesten i Helse Fonna

Denne MOM tilhører: 

Navn: 

Adresse: 

Tlf.:

INNLEDNING 

MOM har sitt utspring i de prehospitale tjenester ved AHUS som nå 

er en del av prehospital divisjon ved Ullevål universitetssykehus. 

MOM brukes nå i 9 helseforetak. 

I regi av det regionale akuttmedisinske kompetansesenteret i Helse 

Vest (RAKOS – Helse Vest) ble MOM – Helse Vest utviklet. Alle 

helseforetakene i Helse Vest hadde medlemmer i prosjektgruppen. 

MOM – Helse Vest er mal for denne MOM som er utarbeidet for og 

skal brukes av ansatte i Ambulansetjenesten i Helse Fonna. 

MOM er et redskap for kvalitetssikring i ambulansetjenesten. Den er 

også et viktig redskap for god samhandling mellom ambulansetjenesten, 

nødmeldetjenesten, primærhelsetjenesten (legevaktene) 

og de andre nødetatene. 

En har forsøkt å samstemme den Operative del med aktuelle lover 

og forskrifter. Skulle det mot formodning være avvik, gjelder til en 

hver tid de lover og forskrifter som regulerer den prehospitale 

tjenesten. 

Om bruk av MOM 

MOM beskriver ikke alle situasjoner ambulansepersonell kommer 

opp i. Ambulansepersonell forventes likevel å kunne yte øyeblikkelig 

hjelp og grunnleggende behandling i henhold til sitt utdannings 

/ kompetansenivå. Alt helsepersonell er selv ansvarlig for 

vurderingen av hva som ligger innenfor ens kompetansenivå og 

tilkalle hjelp med høyere kompetanse eller søke råd når det er 

nødvendig. 

Det enkelte undersøkelses- tiltaks- og behandlingsoppslaget i MOM 

er basert på at personellet ALLTID gjør en initial rask undersøkelse 

og prioritere håndtering av pasientens vitale funksjoner. Primære 

behandlingstiltak for å ivareta pasienten vitale livsfunksjoner må 

raskt iverksettes. Bruk av teknisk utstyr for monitorering må ikke forsinke 

oppstart av behandling som kan bedre pasientens tilstand. 

Ambulansepersonell skal alltid ha høy beredskap for å kunne takle 

plutselige, alvorlige komplikasjoner. 

4

De operative prosedyrene i MOM er vesentlige for å kunne ivareta 

sikkerheten og løse ambulanseoppdrag på en god måte. 

Arbeidet med denne MOM er utført av kompetansegruppen ved 

ambulanseseksjonen. 

Haugesund. 11. 01. 2010 

Leif Landa 

Seksjonsoverlege, 

Leder kompetansegruppen 

Godkjent av: 

Svein Jensen 

Seksjonsleder 

5

INNLEDNING ........................................................................... 4 

KRAV TIL FORSVARLIGHET....................................................... 13 

OPERATIV DEL ....................................................................... 14 

ANSVARSFORHOLD................................................................... 15 

START OG AVSLUTNING AV VAKT............................................. 17 

A. TIDSFAKTOREN..................................................................... 18 

B. MOTTAK AV MELDING........................................................... 19 

C. UTRYKNINGSFASEN............................................................. 19 

D. ANKOMST SKADESTED........................................................ 20 

E. ÅSTEDSRAPPORT................................................................. 20 

F. VIDERE ARBEID PÅ SYKDOMS-/SKADESTED..................... 21 

G. TRANSPORT AV PASIENT..................................................... 21 

H. INNMELDING AV PASIENT..................................................... 22 

I. AVLEVERING AV PASIENT....................................................... 23 

J. DOKUMENTASJON................................................................. 23 

K. KLARGJØRING FOR NYTT OPPDRAG................................. 24 

L. VIDERE OPPFØLGING AV OPPDRAG.................................. 24 

M. KONSULTASJON UNDER OPPDRAG. MELDERUTINER.... 25 

SAMVIRKE PÅ SKADESTED..................................................... 26 

SAMVIRKE PÅ SKADESTED. ANSVARSFORHOLD.................. 27 

LEDERE FOR HELSEVESENET PÅ SKADESTEDET............... 28 

ANDRE LEDERE PÅ SKADESTEDET........................................ 28 

GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER FOR LEDELSE................... 29 

SAMBAND/ KOMMUNIKASJON UNDER OPPDRAG................. 31 

BRUK AV SAMBAND UNDER STORE ULYKKER OG 

KATASTROFER........................................................................... 31 

6

GENERELT OM SIKKERHET...................................................... 32 

GENERELT OM SIKKERHET UNDER OPPDRAG..................... 33 

SIKKERHET UNDER AMBULANSEOPPDRAG 

MED ØKT RISIKO ...................................................................... 34 

OPPTREDEN I TRUENDE SITUASJONER................................ 36 

SKARPE OPPDRAG................................................................... 37 

HYGIENE – SMITTEVERN......................................................... 40 

TILTAKSLISTE VED SMITTE...................................................... 41 

FORBEREDELSER FØR SMITTETRANSPORT........................ 42 

DESINFEKSJON......................................................................... 43 

TILTAK VED SMITTEFARLIG SØL.............................................. 43 

TILTAK VED MISTANKE OM BLODSMITTE.............................. 44 

SPESIELLE OPPDRAG 

PASIENTER SOM IKKE TRANSPORTERES TIL SYKEHUS 

ELLER LEGE.............................................................................. 46 

PASIENT SOM NEKTER BEHANDLING/ TRANSPORT............. 47 

OPPLYSNINGSPLIKT TIL BARNEVERNET................................ 48 

ULYKKER MED FARLIG GODS.................................................. 50 

ULYKKER MED STRØM INKL. JERNBANEULYKKER.............. 52 

HURTIGFRIGJØRING................................................................. 53 

KOLLISJONSPUTER- AIRBAG................................................... 54 

BRANN........................................................................................ 55 

ULYKKER I TUNNEL................................................................... 56 

MISTANKE OM UNATURLIG DØDSFALL.................................. 56 

UNNLATELSE AV OPPSTART HLR/ AVSLUTNING HLR........... 58 

SAMARBEID MED HELIKOPTER............................................... 60 

7

PRIORITERING AV SKADER PÅ SAMLEPLASS....................... 62 

MODELL FOR SKADEPRIORITERING...................................... 63 

AVVIKSHÅNDTERING........................................................... 64 

BETYDELIG SKADE PÅ PASIENT.............................................. 64 

TILTAK VED SVIKT, UHELL ELLER SKADER KNYTTET TIL 

MEDISINSK OG ELEKTROMEDISINSK UTSTYR..................... 65 

SVIKT, UHELL ELLER SKADE KNYTTET TIL LEGEMIDDEL, 

DIAGNOSTIKA ELLER TILSVARENDE PREPARAT.................. 65 

YRKESSKADE, YRKESSYKDOM, ARBEIDSULYKKE OG UHELL I 

EGEN TJENESTE....................................................................... 66 

SKADE PÅ UTRYKNINGSKJØRETØY....................................... 66 

FEIL MED HE-NETTET ELLER SAMBANDSUTSTYR............... 66 

TILTAKSKORT 

TILTAKSKORT – FAGLEDER BRANN (FB)................................ 68 

TILTAKSKORT – FAGLEDER ORDEN (FO).............................. 68 

TILTAKSKORT - LEDER AMBULANSE (L-AMB)........................ 69 

TILTAKSKORT – OPERATIV LEDER HELSE (OLH)................. 71 

TILTAKSKORT – FAGLEDER HELSE (FH)................................ 73 

TILTAKSKORT – LEDER SAMLEPLASS..................................... 73 

TILTAKSKORT – LEDER INNBRINGERTJENESTE................... 74 

TILTAKSKORT – EVAKUERINGSPUNKT-ASSISTENT............. 74 

TILTAKSKORT – LEDER PASIENTBEHANDLING-SKADESTED.. 74 

OVERSIKT OVER STATUSMELDINGER................................... 76 

TVERRFAGLIG AKUTTMEDISINSK SAMARBEID VED 

TRAFIKKULYKKER..................................................................... 78 

FONETISK ALFABET.................................................................. 80 

8

EKSPEDISJONSUTTRYKK........................................................ 81 

PRINSIPPSKISSE SKADESTED............................................... 83 

MEDISINSK DEL..................................................................... 84 

PRIMÆRUNDERSØKELSE OG HÅNDTERING........................ 86 

SEKUNDÆRUNDERSØKELSE - SYKEHISTORIE.................... 89 

SEKUNDÆRUNDERSØKELSE - SMERTELOKALISERING..... 90 

SEKUNDÆRUNDERSØKELSE - FYSISISK.............................. 92 

AMLS UNDERSØKELSESMETODIKK....................................... 94 

KINEMATIKK/ ENERGIVURDERING.......................................... 95 

SPESIELLE VURDERINGER BARN........................................... 96 

OBSERVASJON.......................................................................... 97 

MONITORERING.............................................................................. 97 

ABDOMINALE SMERTER........................................................... 98 

ANAFYLAKSIBEHANDLING....................................................... 100 

ASTMA / KOLS............................................................................... 102 

BRYSTSMERTER MED MISTANKE OM KORONAR ÅRSAK.... 104 

BRYSTSMERTER IKKE-KARDIAL ÅRSAK............................... 106 

FEBER HOS BARN............................................................. 108 

FØDSEL...................................................................................... 110 

GRAVIDITET........................................................................... 112 

GYNEKOLOGISKE PROBLEMSTILLINGER.................................. 113 

HJERTE LUNGE REDNING (HLR)............................................. 114 

BHLR VOKSNE........................................................................... 115 

AHLR VOKSNE...................................................................... 116 

BHLR BARN.......................................................................... 117 

9

AHLR BARN....................................................................................... 118 

RESUSCITERING AV NYFØDTE............................................... 119 

HJERNESLAG............................................................................ 120 

HJERTESVIKT / LUNGEØDEM.................................................. 122 

HODESMERTER......................................................................... 124 

HYPERVENTILASJONSSYNDROM........................................... 125 

HYPERGLYKEMI........................................................................... 126 

HYPOGLYKEMI – REVERSERING............................................ 128 

KRAMPER – KUPERING.............................................................. 130 

OPIATOVERDOSE – REVERSERING....................................... 132 

PÅVIRKET BEVISSTHET – UKJENT ÅRSAK............................ 134 

SIRKULASJONSSVIKT/ SJOKK................................................ 136 

AMPUTASJONER....................................................................... 138 

BRANN- OG ETSESKADER...................................................... 140 

BEREGNING AV SKADEOMFANG - BRANNSKADER.............. 142 

BRUDDSKADER................................................................................ 144 

DRUKNING................................................................................. 146 

DYKKERULYKKE........................................................................ 148 

FLAIL CHEST (USTABIL BRYSTVEGG).................................... 150 

PERORAL INTOKSIKASJON..................................................... 152 

INHALASJONSINTOKSIKASJON.................................................. 154 

PERKUTAN INTOKSIKASJON................................................... 156 

FREMMEDLEGEME I LUFTVEIENE...................................... 158 

HODESKADE.................................................................. 160 

HYPERTERMI/HETESLAG........................................................ 162 

10

HYPOTERMI........................................................................ 164 

HODESKADE.................................................................. 160 

HYPERTERMI/HETESLAG........................................................ 162 

HYPOTERMI........................................................................ 164 

PENETRERENDE SKADER...................................................... 166 

MEDIKAMENTER OG ANSVAR........................................... 168 

BEHANDLING ETTER PROTOKOLL................................................ 169 

KOMPETANSENIVÅER OG MEDIKAMENTADMINISTRASJON 

NIVÅ 1.................................................................................. 170 

NIVÅ 2................................................................................... 171 

NIVÅ 3................................................................................................. 171 

MEDIKAMENTADMINISTRERING............................................. 172 

ADRENALIN®............................................................................. 174 

AFIPRAN®.................................................................................. 176 

AMIODARONE®.......................................................................... 177 

ATROPIN®................................................................................... 178 

ATROVENT®............................................................................... 179 

CYTOTEC®.................................................................................... 180 

DISPRIL® / NOVID®................................................................... 181 

FURIX®.......................................................................................... 182 

GLUKOSE 500 MG/ML (50%)®.................................................. 184 

HEPARIN ®................................................................................. 185 

MORFIN®....................................................................................... 186 

METALYSE ®....................................................................................... 188 

11

NALOXON®................................................................................. 190 

NITROLINGUAL®............................................................................. 192 

PANODIL SUPP®........................................................................ 193 

PLAVIX®............................................................................... 194 

STESOLID®.................................................................... 196 

VENTOLINE® INHALASJONS- VÆSKE.................................... 198 

PRAKTISKE PROSEDYRER / TABELLER......................... 199 

BLØDNINGSKONTROLL............................................................ 200 

CPAP ”CONTINUOUS POSITIVE AIRWAY PRESSURE”.......... 201 

NEDKJØLING AV PASIENT ETTER ROSC.............................. 202 

OKSYGENBEHANDLING.......................................................... 204 

BRUK AV RINGMAGNET....................................................................... 206 

SPJELKING, FIKSERING OG REPONERING............................... 208 

TRAUMESIDELEIE..................................................................... 210 

TEMPERATURKONSERVERING............................................... 212 

THORAXDRENASJE / PLEURAPUNKSJON............................ 213 

TABELLER........................................................................... 214 

BARN NORMALVERDIER...................................................... 215 

GLASGOW COMA SCALE (GCS)................................................... 216 

REVICED TRAUMASCORE (RTS)............................................ 217 

ELEKTRODEPLASSERING FOR EKG-REGISTRERING.......... 218 

PROSEDYRE FOR OVERSENDING AV EKG........................... 219 

SJEKKLISTE METALYSE............................................................ 220 

12

Krav til forsvarlighet 

Forsvarlig behandling 

Alt helsepersonell skal gi forsvarlig pasientbehandling. Det betyr at 

hver enkelt skal forholde seg til egne faglige begrensninger og be 

om hjelp eller henvise pasienten videre hvis problemet de står 

overfor ligger utenfor deres faglige opplæring og kompetanse. 

MOM legger til grunn at ambulansepersonellet kan undersøke og 

behandle pasienter hvis den aktuelle undersøkelse/ behandling er 

et læringsmål i deres grunn- og videreutdanning og de under 

veiledning har trent regelmessig i prosedyren slik at de behersker 

undersøkelses- eller behandlingsprosedyren. 

Den enkelte utøver har ansvaret for at alle ambulanseoppdrag 

utføres i hht oppgitt hastegrad. 

Konsultering av lege 

Akuttmedisinsk behandling utenfor sykehuset er et felles ansvar for 

legevakttjenesten i kommunen, nødmeldetjenesten og ambulanse 

tjenesten. Legevaktslegen skal alltid varsles av AMK vedr.alle akutt 

og haste oppdrag. Det er legevaktslegens avgjørelse og ansvar om 

han rykker ut eller ikke. Dersom legen ikke rykker ut, skal 

ambulansepersonellet konsultere/orientere legen om situasjon og 

evt. tiltak før oppdraget avsluttes. Dette kan evt. gjøres av AMK 

dersom tiden ikke tillater direkte kontakt mellom 

ambulansepersonellet og legevaktslegen. 

Dersom lege ikke er tilstede skal ambulansepersonell alltid kon 

sultere lege når de er usikre eller ønsker assistanse og når der ikke 

oppnås forventet effekt av tiltak eller medikamentell behandling. 

Ambulansepersonellet skal primært konsultere vakthavende 

legevaktslege, på dagtid evt. fastlege. Hvis dette ikke lykkes, skal 

vakthavende AMK-lege (som er ambulansetjenestens vakthavende 

lege) kontaktes. 

Konsultasjon av lege skal imidlertid ikke unødig forsinke oppstart av 

behandling eller transport til lege eller sykehus. 

13

OPERATIV DEL 

Notater: 

14

Ansvarsforhold 

Fartøysjef 

• Medisinsk og operativt overordnet ansvar på ambulansen 

• Fartøysjef skal påse at oppdrag utføres forsvarlig og ihht gjeld 

ende myndighetskrav og lokale prosedyrer og retningslinjer. Som 

operativ virksomhet regnes føring av utrykningskjøretøy, ledelse 

og taktiske valg på fremmøtested, medisinske vurderinger og 

valg, dokumentasjon, samt supplering og klargjøring av 

ambulanse etter oppdrag. Følg evt. Lokal prosedyre. 

• Ved tvil om operative løsninger er det fartøysjefens avgjørelse 

som skal følges. 

• I de tilfeller overordnet personell har vakt vil disse normalt alltid 

være fartøysjef. 

• Fartøysjef er den på bilen med høyest kompetansenivå. Med 

samme kompetansenivå, er det den med lengst tjenestetid som 

er fartøysjef. 

Leder ambulanse (L-AMB) 

• Leder initialt helsetjenesten sin operative innsats på skadested 

ved 2 eller flere ambulanser i aksjon, eller ved samvirke med 

andre nødetater. 

• Leder denne innsatsen på vegne av ambulansesjefen inntil led 

else med Operativ Leder Helse er etablert. 

Operativ Leder Helse (OLH) 

• OLH leder på vegne av ambulansesjefen ambulansetjenesten sin 

operative innsats på skadested når 2 eller flere ambulanser er i 

aksjon eller ved samvirke samen med andre nødetater. 

Fagleder Helse (FLH) 

• FLH leder helsetjenesten sin medisinske innsats på skadested. 

Vakthavende ambulanse 

• Vakthavende ambulanse har på vegne av ambulansesjefen det 

overordnede operative lederansvaret for ambulansetjenesten i 

helseforetaket. 

Vakthavende AMK lege 

• Den løpende virksomheten ved AMK-sentralen skal være under 

lagt lege i vakt slik at AMK/ambulansepersonell til enhver tid 

har lege tilgjengelig for medisinsk faglig rådgivning. Fortsettes: 

15

Denne funksjonen benevnes vakthavende AMK-lege. 

Behandlende lege 

• Er den legen som sist vurderte pasienten i forbindelse med 

ambulanseoppdraget. 

• Oppnås det ikke kontakt med behandlingsansvarlig lege/LVlege/AMK-lege 

eller det i akutte situasjoner er tidsmessig umulig, 

følges skriftlige prosedyrer. 

16

Start og avslutning av vakt 

• Til en hver tid ha utrykningsklart materiell og mannskap. 

• Personellister og statusmeldinger oppdateres kontinuerlig. 

• Kontroll av ambulanse med utstyr. 

• Motta rapport fra avtroppende mannskaper - oppdatere seg på ny 

informasjon. 

• Oppdatere seg på ny informasjon. 

• Kontrollere medikamenter og føre medikamentregnskap. 

• Rengjøring, vedlikehold og orden i ambulanse og stasjon. 

• Utføre oppgaver etter melding fra leder. Herunder være oppdater 

i forhold til fagutvikling. 

• Føre utfyllende dokumentasjon. 

• Ved avslutning av vakt skal ambulanse være operativ, utstyr 

sjekket og stasjonen ryddig. 

• Ambulanseenheter som etter vakten er avsluttet er ute av drift 

sender ny status til AMK. 

• Gi nødvendige meldinger videre til påtroppende vaktlag, evt. leder. 

17

A. Tidsfaktoren 

Enhetens reaksjonstid og behandlingstid. 

Definisjoner: 

Enhetens reaksjonstid er tiden fra utkall og til ambulansen er i 

bevegelse mot hentested. 

Behandlingstid er den tid det tar fra du har fysisk kontakt med 

pasienten og til pasienten er klar til å transporteres. 

Enhets reaksjonstid ved kasernert vakt 

Respons / 

hastegrad 

Rød 

Gul 

Grønn 

Behandlingstid: 

For utfallet av sykdomstilstander og skader kan det være av 

avgjørende betydning at pasienten kommer raskt til behandling på 

sykehus. Det er derfor viktig at ambulansetjenesten har rutiner som 

sikrer at man samtidig arbeider både omsorgsfullt og effektivt. 

Når man har utført primærundersøkelse og nødvendig 

primærhåndtering skal man ta stilling til om transport skal startes og 

ytterligere undersøkelse og behandling gjøres underveis til sykehus. 

Det stilles krav om at man skal kunne gi en faglig begrunnelse for 

alle oppdrag hvor ambulanseenheten bruker mer enn 15 min. på 

stedet før man starter transport av pasienten. 

18 

Aktiv 

1 minutt 2 minutt 

5 minutt 

Passiv 

5 minutt 

Effektueres raskest mulig

B. Mottak av melding 

Ambulansen blir utkalt over HE nettet ved anrop på personsøker / 

håndapparat / radio. Oppdrag bekreftes mottatt via HE nettet. 

Ved melding om oppdrag fra AMK skal følgende punkter normalt 

være med: (Oppdrag sendes om mulig elektronisk) 

• Hastegrad / respons. 

• Hentested. 

• Pasientdata. 

• Aktuelt problem. 

• Pasientens tilstand. 

• Leveringssted. 

• Opplysninger om andre enheter og evt. etater blir varslet / er på 

vei til stedet. 

• Sikkerhetsrisiko 

• Andre forhold som ambulansepersonellet må vite. 

• Innleggende/rekvirerende lege. 

Ambulansepersonellet utfører oppdraget som er gitt ihht gjeldende 

retningslinjer, prosedyrer, instrukser og myndighetskrav. 

C. Utrykningsfasen 

Send status – Rykker ut 

Ivareta sikkerheten. 

Bruk av utrykningsignaler og kjøring i henhold til gjeldende 

regelverk og prosedyrer. 

Ved behov; søke nye opplysninger / avklare nødvendige forhold. 

Forberede / planlegge innsats på sykdom- / skadested. 

19

D. Ankomst skadested 

Identifisere mulig sikkerhetsrisiko og ivareta egen og andres sikkerhet. 

Send status til AMK. 

Parker ambulansen på en måte som legger grunnlaget for en god 

organisering av skadestedet. Min 20 m. fra kjøretøy / ulykken og 

ikke til hinder for samarbeidende etater. 

Iverksette organisering ihht til prinsippskisse for samvirke på 

skadested og prinsipper for operativ ledelse. 

Få oversikt over skademekanikk og energi. 

Få oversikt over antall pasienter, og i grove trekk deres status i 

for hold til skader og vitale livsfunksjoner 

Utfør primærundersøkelse og primærhåndtering. Husk fokus på 

vitale livsfunksjoner. 

Prioritere de videre tiltak. 

E. Åstedsrapport 

Åstedsrapport brukes på røde oppdrag og andre oppdrag hvor det 

er nødvendig med rask tilbakemelding, evt assistanse av ytterliggere 

ressurser eller tidlig varsling av mottakende avdeling. 

Oppgi hvem som er leder ambulanse eller OLH og radionummer. 

Følgende punkter skal normalt være med i åstedsrapporten: 

• Evt. behov for ytterliggere ressurser / spesialiserte ressurser. 

• Kort beskrivelse av omfang og antall pasienter. 

• Kort beskrivelse av pasientenes tilstand med grunnlag i de vitale 

livsfunksjonene. 

• Tiltak som planlegges iverksatt. 

• Om mulig angivelse av tid for start transport av pasient og ankomst 

sykehus. 

20

F. Videre arbeid på sykdoms- skadested 

• Forebygg / motvirk hypotermi. 

• Revurder behovet for ytterliggere ressurser / mer spesialiserte 

ressurser. 

• Prioriter pasienter for transport. 

• Klargjør pasienter for transport til sykehus / legevakt. 

• Ved indikasjon immobiliseres pasienten før transport. 

• Ved langvarige redningsoppdrag, oppdateres AMK hvert 15. min. 

G. Transport av pasient 

• Ivareta egen og andres sikkerhet. 

• Velg riktig leie for pasienten. 

• Skånsom transport. 

• Sende status til AMK. 

• Omsorg; medmenneskelig opptreden, informere, gi støtte. 

• Hvis ikke allerede utført foretas sekundærundersøkelse og 

sekundærhåndtering. 

• Iverksett nødvendige behandlingstiltak. 

• Observer pasienten klinisk. Fokus på vitale funksjoner. 

• Monitorer pasienten. Fokus på vitale tegn. 

• Revurder behovet for ytterliggere ressurser / mer spesialiserte 

ressurser. 

• Om mulig føres nødvendig dokumentasjon. Omsorg for pasienten 

har prioritet. 

• Meld pasienten til AMK / mottagende avdeling. 

21

H. Innmelding av pasient 

Pasienten meldes til AMK, eventuelt til mottagende avdeling / 

legevakt, jf lokale retningslinjer. 

Ved grønne oppdrag hvor AMK er kjent med pasientens problemstilling, 

avleverer ambulansen eventuelt en kortfattet innmelding. Dette 

for å unngå unødvendig sambandstrafikk. 

Ved innmelding av røde og gule oppdrag skal amb. så snart som 

mulig etter startet transport, avlevere følgende innmelding: 

• Egen ambulanse-ID 

• Hastegrad 

• Pasientdata - Kjønn, alder 

• Kortfattet relevant systematisk fremstilling av aktuell problemstilling 

• Pasientstatus – vitale funksjoner: 

A - Luftveier 

B - Respirasjon 

C - Sirkulasjon 

D - Bevissthet / nevrologisk funksjon 

• Innleggende eller rekvirerende lege 

• Eventuell spesiell beredskap / tiltak ved ankomst 

• Beregnet ankomsttid. 

Ved endring av pasientens tilstand sendes ny melding fra ambulanse. 

Merknad: 

Ved skadet pasient skal den kortfattede relevante fremstillingen av 

aktuell problemstilling inneholde: 

• Vurdering av skademekanikk og skadeenergi. 

• Thorax 

• Buk 

• Bekken 

• Hode 

• Nakke/rygg 

• Ekstremiteter: 

Hvis hastegrad endres underveis, skal dette meldes til AMK som 

dokumenterer dette med klokkeslett i AMIS. 

22

I. Avlevering av pasient 

Følgende tiltak bør settes i verk ved avlevering av pasient: 

• Pasienten og pårørende bør være informert om de tiltak som 

iverksettes ved avlevering. 

• Sende riktig status til AMK. 

• Ha fokus på pasientens vitale funksjoner. 

• Avlevere relevant muntlig rapport til ansvarlig sykepleier / lege på 

en systematisk måte. 

• Hjelpe til med nødvendig forflyttning / håndtering av pasienten. 

• Avlevere utfylt ambulansejournal. 

• Klargjøre til nytt oppdrag; båre, utstyr osv. 

J. Dokumentasjon 

Beskrivelse ved føring av ambulansejournal: 

• Journal skal gi opplysninger om pasientens personalia, relevant 

sykehistorie, funn, tiltak og forløp i et tidsperspektiv. 

• Avtaler rundt oppdraget som ivaretakelse av eiendeler, nøkler, av 

taler med andre (primærhelsetjenesten, pårørende etc) skal også 

dokumenteres. 

• Journal skal fylles ut ved alle oppdrag og følge pasienten videre i 

helsevesenet. 

• Journal overleveres til mottakende helseinstans, ledsaget av 

muntlig rapport. 

• Der pasient ikke videretransporteres skal journal eventuelt 

overleveres til pasienten/ eventuelt lege. 

• Kopi av journal skal alltid oppbevares i ambulansetjenesten. ihht. 

Forskriftene. Oppbevares innelåst i 10 år. 

• Der det forefinnes systemer for dette skal journal logges 

elektronisk før avslutning av vakt. 

• Journal skal på en sikker måte kunne identifisere personell som 

er involvert i vurdering, behandling og evt transport av pasienten. 

(ID og signatur). 

• Dersom lege på noen måte har vært involvert skal legens navn 

dokumenteres. Fortsettes: 

23

Øvrig skriftlig dokumentasjon: 

• Føre Utsteinskjema ved hjertestans. 

• Opplysningsplikt til barnevern og sosialtjenesten. 

• Avviksdokumentasjon. 

• Øvrig dokumentasjon ihht systembok; lokale sjekklister, regist 

reringer mv. 

• Ved mer enn to skadde skal det brukes skadelapper. 

K. Klargjøring for nytt oppdrag 

Ambulansepersonellet skal så raskt som mulig klargjøre for nye 

oppdrag etter at pasienten er avlevert. Dette omfatter: 

• Rengjøre utstyr. 

• Etterfylle utstyr og pakke dette i henhold til pakkeplan. 

• Kontrollere at kjøretøy med utstyr er klart til nytt oppdrag. 

• Melde seg for AMK når enheten er disponibel for nye oppdrag 

sende riktig status. 

• Om nødvendig komplettere utstyr og medikamenter på stasjonen. 

• Fullføre nødvendig dokumentasjon / registrering inkl registrering i 

databaser. 

L. Videre oppfølging av oppdraget 

• Ved dødsulykker skal vakthavende ambulanse varsles. 

• Ved behov for oppfølging etter andre hendelser kontaktes 

vakthavende ambulanse. 

• Dersom det foreligger avvik føres nødvendig dokumentasjon for 

videre oppfølging. Ved avvik som krever øyeblikklig meldeplikt, 

skal dette varsles til nærmeste overordnet. 

• Oppdrag / ambulansejournaler som skal følges opp faglig skal 

merkes for oppfølging / erfaringslæring 

• Annen nødvendig oppfølging etter oppdraget foretas. 

24

M. Konsultasjon under oppdrag. Melderutiner 

• Konsultasjoner vedrørende behandling, medikamentering o.l. skal 

foretas med behandlingsansvarlig lege / legevaktlege eller 

vakthavende AMK lege. 

• Kommunikasjonen skal skje via AMK over telefon / samband hvor 

samtalen blir lydlogget. 

• For å ivareta taushetsplikt skal man søke å kommunisere ved 

hjelp av telefon. HE-nettet er en nødløsning. 

Følgende data skal alltid kunne oppgis ved konsultasjoner: 

• Egen id. 

• Pasientens navn, kjønn og fødselsdato. 

• Status på vitale funksjoner (A, B, C, D). 

• Pasientens vekt. 

• Pasientens almenntilstand. 

• Relevante tidligere problemstillinger (tidligere sykdom / skader). 

• Faste medikamenter og eventuelt medikamenter pas har tatt nå. 

• Kort presis beskrivelse av pasientens aktuelle problemstilling. 

• Behandlingstiltak som er iverksatt og effekten av disse. 

• Kort presis beskrivelse av hvorfor man konsulterer. 

• Det er svært viktig å ha nøyaktig kommunikasjon under 

konsultasjoner. Meldinger skal gjentas / bekreftes for å unngå 

misforståelser. 

• Konsultasjoner skal alltid dokumenteres i ambulansejournal. 

25

Samvirke på skadested 

• Helsevesenets planlegging og organisering ved store ulykker og 

katastrofer bygger på nærhetsprinsippet, ansvarsprinsippet og lik 

hetsprinsippet. Disse bygger på den organiseringen og de 

tiltakene man iverksetter ved dagliglivets ulykker. 

• Det er derfor viktig at ambulansetjenesten har klare og effektive 

rutiner med avklarte ansvars og ledelsesforhold som praktiseres 

og videreutvikles i den daglige tjeneste. 

• Norsk redningstjeneste bygger på samvirkeprinsippet. 

Prinsippskisser for ledelse og organisering av skadested 

Følgende skisser og tiltakskort gjelder ved ledelse og organisering 

av skadested: 

• Prinsippskissen for organisering av skadested s. 53 

• Tiltakskortene for ledere på skadested s. 68 

26

Samvirke på skadested. Ansvarsforhold 

• I ihht. til gjeldende regelverk er det Politiet som har det ledende / 

koordinerende ansvaret ved redningsaksjoner. Politiets innsats 

ledes av Innsatsleder / Operativ uteleder (OUL). 

• Brannvesenet er fagetat og ansvarlig for brann og redning. 

• Leder ambulanse/ operativ leder helse har på vegne av 

vakthavende ambulanseleder alt operativt ansvar for 

ambulanseressursene på skadested . 

• Helsevesenet (ambulanse og legevakt) er ansvarlig for 

pasienthåndtering og transport til egnet behandlingssted. 

• Andre ressurser ut over utrykningsetatene trekkes inn ved behov. 

• Ressurser som må rekvireres til skadestedet skal koordineres 

gjennom Innsatsleder. 

• Det er primært Innsatsleder som er ansvarlig for håndtering av 

media på skadestedet. 

• Helsevesenets innsats på skadestedet ledes av Fagleder Helse, 

(FLH) og operativ leder helse (OLH) / leder ambulanse. FLH 

dekkes fortrinnsvis av lege. Funksjonene OLH / L-AMB dekkes av 

ambulansepersonell. Disse utnevner underledere i den grad det 

er behov for dette. 

• AMK ivaretar den operative og faglige oppfølging av aksjonen og 

koordinerer i forhold til sykehusenes og helsevesenets øvrige 

beredskap. 

27

Ledere for helsevesenet på skadestedet 

For tiltakskort – se vedlegg 

• Fagleder helse, FLH 

• Operativ leder helse, OLH 

• Leder ambulanse, L-AMB 

• Leder for innbringertjenesten 

• Leder samleplass 

• Evakueringspunkt assistent 

Andre ledere på skadestedet 

For tiltakskort – se vedlegg 

• Innsatsleder 

• Fagleder brann, FB 

• Fagleder orden, FO 

28

Grunnleggende prinsipper for ledelse 

Noen viktige momenter for ledelse av helseressurser på skadested: 

• Fagleder helse (FLH) og leder ambulanse (L-AMB)/operativ leder 

helse (OLH) må arbeide sammen som et team. 

• Få oversikt, og behold oversikten over situasjonen. 

• Ha søkelyset på å ivareta sikkerheten for egne mannskaper og 

andre. 

• Vær synlig og tilgjengelig for dine mannskaper. 

• Legg en foreløpig plan. Prioriter de tilakene som krever 

øyeblikkelig innsats. 

• Prioriter å sikre pasientenes vitale funksjoner. Livreddende tiltak. 

• Hold fokus på sikkerhet og livreddende tiltak. 

• Koordiner dine planer og tiltak med innsatsleder og de andre 

faglederne. 

• Oppnevn underledere ved behov. Følg opp dine underledere. 

• Gi klare meldinger / ordre. Kontroller at andre som er i en stresset 

situasjon har forstått dine meldinger. 

• Husk å gi positiv tilbakemelding til mannskaper som gjør en 

riktig / god jobb. Motiver mannskapene. 

• Korriger tydelig i de tilfeller det er absolutt nødvendig å korrigere. 

• Tenk fremdriftsplan etter at øyeblikkelige tiltak er iverksatt. Vær 

åpen for innspill. Revurder regelmessig dine planer i forhold til 

målet som skal oppnås og den aktuelle situasjonen. 

• Vær forberedt på den situasjonen som oppstår når personell som 

er i innsats på skadestedet skal begynne å delta i arbeidet med å 

transportere pasienter. Fortsettes: 

29

• Aktiviser personellet. Få utført arbeidsoppgaver i henhold til 

plan / mål. 

• Disponer materiell og personell, og gjør faglige prioriteringer i 

forhold til behovene på skadestedet. 

• Kontroller at arbeidsoppgaver blir utført i henhold til de 

beskjeder / ordrer som er gitt. 

• Hold løpende kontakt med AMK. Informer om situasjonen og 

aktuelle planer. 

• Dersom det er opprettet kriseledelse / stab; hold kontakten med 

staben via AMK. Hold dem orientert om situasjonen. Be om 

nødvendig støtte / føringer for oppdraget. Bruk staben til å støtte 

deg i din funksjon. Husk å koordinere arbeidet ditt med innsats 

leder og FLH. 

• Be tidlig om ekstra ressurser; personell, spesialiserte ressurser og 

ekstra materiell dersom dette er nødvendig. Bruk 

eventueltambulanser som kommer i retur fra sykehus til å frakte 

nye forsyninger til skadestedet. Koordiner dine behov for 

ressurser med FLH og SKL. Batterier til radioer er ofte et 

problemved langvarige aksjoner. 

• Hold mannskapene løpende orientert om situasjonen. Informasjon 

er viktig for motivasjonen. 

• Tenk på drikke, mat og eventuelt klær til egne mannskaper. 

• Om nødvendig; bytt ut personell. Tenk langt fram. Kommuniser 

med innsatsleder og AMK / stab. 

• Oppdraget er ikke ferdig før mannskaper er ivaretatt og utstyr / 

materiell igjen er operativt. Tenk derfor langt fram og få iverksatt 

klargjøring / forberedelse til etterarbeidet; herunder debrifing. 

30

Samband/ kommunikasjon under oppdrag 

Grunnleggende prinsipper: 

• Korte presise meldinger, sambandsdisiplin. 

• Bekreft meldinger som kommer til deg, og krev at andre skal 

bekrefte dine meldinger. 

• Lytt om sambandet er opptatt før du begynner å sende. 

• Sambandet blir avlyttet. Ta nødvendig hensyn til dette. 

• Bruk det fonetiske alfabet ved bokstavering (fonetisk alfabet - se 

vedlegg). 

• Bruk anerkjente ekspedisjonsord og utrykk (ekspedisjonsord og 

utrykk – se vedlegg). 

• Lytt på sambandet og vær tilgjengelig. Hold deg oppdatert. 

Bruk av samband under store ulykker/ katastrofer 

• Viktig å bruke korrekte sambandsprosedyrer, riktig kanal og 

radiokallesignal. 

• Åstedsrapporter og innmeldinger fra skadested styres av L-AMB/ 

OLH. 

• Innmeldinger av pasienter foretas fortrinnsvis kun fra utgående 

kontrollpunkt på samlepass/skadestedet, og ikke på ny av enheten 

underveis til sykehus (unntak dersom det oppstår alvorlige end 

ringer i pasientens tilstand). 

• Ved behov, og det er operativt forsvarlig bør alternative sambands 

veier benyttes. 

• På grunn av kapasitetsbegrensninger i nettet kan man ikke basere 

seg på bruk av mobiltelefon. 

31

Generelt om sikkerhet 

Ambulansepersonellet må følge de retningslinjer som gjelder ihht. 

det aktuelle oppdraget. Man skal forebygge at det oppstår farlige 

situasjoner. Sikkerheten til egne mannskaper, pasienter, pårørende 

og andre skal alltid prioriteres først. 

Ambulanseenheten blir varslet på vanlig måte fra AMK. Følgende 

opplysninger skal være med i meldingen: 

• Hastegrad / respons. 

• Hentested / åsted. 

• Økt risiko på åstedet; hva denne består i. 

• Avklar om ambulansen skal kjøre frem til åstedet. Dersom ikke; 

kjørerute og oppmøtested. 

• Skal OUL / innsatsleder kontaktes på samband eller telefon? 

• Er OUL / innsatsleder på vei til, eller på åstedet? 

• Er brannvesen varslet? Hvilke avtaler er gjort med brannvesenet. 

• Andre ambulanseenheter / helseressurser på veg til åstedet. 

Ambulansen kvitterer for meldingen og kjører til oppgitt 

hentested /venteplass. 

Fartøysjef på første bil på stedet tar normalt rollen som Leder 

ambulanse, (L-AMB). 

Ved behov for støtte rykker Operativ Leder Helse (OLH) ut, ihht til 

lokale prosedyrer. 

Ved ankomst hentested / venteplass sender ambulansepersonellet 

statusmelding ”framme”. 

Når ambulansepersonell anser at arbeidet sitt ikke kan fortsette 

uten å medføre alvorlig fare for liv eller helse, skal arbeidet 

avbrytes. 

32

Generelt om sikkerhet under oppdrag 

• Bær alltid godkjent uniform. Bruk fottøy som er tilpasset arbeids 

forholdene. 

• Ved oppdrag i båt og i tilknytning til sjø, skal det benyttes 

redningsvest. 

• Bær alltid håndapparatet for å hurtig kunne tilkalle hjelp / utløse 

sikkerhetsalarm til AMK. 

• Tenk forebyggende. Ved tvil om sikkerheten – avvent videre tiltak 

og tilkall politiet via AMK. 

• Ved mistanke om våpen eller åpenbar fare, SKAL politiet sikre 

stedet før ambulansen rykker inn. 

• Er det våpen tilstede under oppdraget skal disse ikke håndteres 

av ambulansepersonell uten at det er helt nødvendig for 

sikkerheten under oppdraget. (løpsmunning skal aldri pekes mot 

personer) 

• Om mulig fjernes kniver og andre spisse/skarpe gjenstander. 

• Gå frem slik at man har oversikt over alle personer, og har en 

åpen flukt vei. 

• I miljøer hvor sikkerheten ikke kan garanteres; forlat stedet 

umiddelbart / søk dekning. Tilkall politi via AMK. 

• Om hunder eller andre dyr finnes i nærheten bør en forsøke å få 

disse flyttet til et annet rom/sted før behandlingen starter. 

• Beskytt hode og ansikt. Bruk hjelm m/visir. 

• Bruk hansker. Ta vanlige forhåndsregler mot smitte. 

• Hold alltid AMK oppdatert over situasjonen, posisjoner og 

utviklingen i oppdraget. 

• Vis stor forsiktighet. Samarbeid under utførelsen av oppdraget. 

Hold kontakt med hverandre. Bruk alltid en defensiv holdning. Ha 

alltid muligheter for fluktveier og dekning. Ha handlingsberedskap 

dersom man skulle bli overrasket. 

33

Sikkerhet under ambulanseoppdrag- økt risiko 

AMK må i hvert enkelt tilfelle vurdere behov for å tilkalle politiet til 

sikring av ambulansepersonell og skadested. 

Ved tvil, eller dersom ambulansepersonellet ønsker dette, 

SKAL Politiet varsles! 

Ivaretakelse av sikkerhet har alltid høyeste prioritet under utførelse 

av ambulanseoppdrag! 

Oppdrag hvor det er nødvendig å ta forhåndsregler med tanke 

på økt risiko kan være: 

• Oppdrag til skadet pasient i forbindelse med slagsmål og husbråk. 

• Oppdrag på adresser der en vet at det til tider utøves vold, 

(kjente, suspekte adresser). 

• Oppdrag på steder der det normalt ikke burde være folk på det 

aktuelle tidspunktet. 

• Opplysninger om kutt-, stikk- eller skuddskader. 

• Oppdrag der det er personer som er ruset tilstede og 

opplysninger om amper stemning. 

• Oppdrag til utagerende psykiatriske pasienter. 

• Oppdrag til pasienter med farlige smittsomme sykdommer. 

• Oppdrag i tilknytning til fanger i fengsel / politiarrest. 

• Oppdrag i trafikkfarlig miljø. 

• Ulykker på / ved jernbane. 

• Ulykker med høyspent strøm. 

• Oppdrag med farlig gods. 

• Assistanse til brannvesenet / politiet. 

• Andre oppdrag hvor økt risiko må kunne påregnes. 

34 

Fortsettes:

Sambandstrafikk under skarpe oppdrag skal være avklart 

med operativ uteleder (OUL) / innsatsleder. Husk at 

sambandet blir avlyttet. 

Ved oppdrag hvor AMK ikke har fått oversikt over problemet på 

hentestedet melder L-AMB / OLH tilbake til AMK (åstedsrapport) så 

tidlig som mulig etter ankomst. 

Denne meldingen skal minst inneholde: 

• Risikovurdering. Nødvendige tiltak i forhold til sikkerhet. 

• Korrekt hentested (hvis avvik fra først oppgitt sted). 

• Hva har skjedd? 

• Hvor mange er skadd / hvor mange alvorlig? 

• Behov for flere enheter; hvilke, antall. 

Ambulansepersonellet utfører behandlingen/ redningsarbeidet etter 

gjeldende retningslinjer, prosedyrer, instrukser og lovverk. 

Under utførelsen av oppdraget skal AMK holdes løpende orientert 

om utviklingen. Det er spesielt viktig å informere om forandringer i 

risikobildet. Det skal gjøres et rutinemessig oppkall ca. hvert 15. 

minutt dersom det ikke har vært noe kommunikasjon mellom 

hentestedet og AMK innenfor denne perioden. 

Siste ambulanse som forlater hentestedet (dette er normalt 

ambulansen til L-AMB / OLH), skal informere AMK om situasjonen 

før den forlater stedet. 

35

Opptreden i truende situasjoner 

Vær forsiktig. Prøv å unngå truende situasjoner ved å ta 

forhåndsregler. 

Ikke legg opp til, eller bli involvert i diskusjoner. Ikke vis at du blir 

provosert. 

Møt aldri aggresjon med aggresjon. Dette øker bare konfliktnivå, 

risiko og øker muligheten for skader. 

Trekk dere ut av situasjonen til trygt område og tilkall assistanse. 

Vurder br uk av sikkerhetsalarm. Forsøk å snakke dere ut av 

situasjonen. 

Er våpen involvert, kom deg vekk og i sikkerhet så fort som mulig! 

Blir du truet til å gi fra dere utstyr eller medikamenter: gjør det! 

Forsøk med avledning og løsrivning / evakuering fra situasjonen 

dersom det vurderes som mulig. 

36

Skarpe oppdrag 

Oppdrag med skarp situasjon defineres som utrykning til: 

• Vold/slagsmål. 

• Knivstikking. 

• Skyting. 

• Assistanse til politi ved skarpt oppdrag / væpnet aksjon. 

• Andre oppdrag med fare for ambulansepersonellets liv og helse 

grunnet vold / trusler om vold. 

Melding om oppdraget: 

• Ambulanseteamet / enheten blir varslet av AMK. 

• På grunn av at sambandet er avlyttet skal meldingene normalt gå 

over telefonlinje, alternativt over mobiltelefon. Bare i 

nødssituasjoner skal man bruke radiosamband. 

Følgende opplysninger skal være med i meldingen om 

oppdraget fra AMK: 

• Økt risiko på åstedet. Hva denne består i, hva har skjedd, hva er 

problemstillingen. 

• Sikkert fremmøtested. 

• Kjørerute frem til sikkert fremmøtested. 

• Hvem møter ambulansen på sikkert fremmøtested. 

• Andre involverte enheter i oppdraget. 

• Hvilket samband skal benyttes under oppdraget. Samband eller 

telefonnummer til OUL / SKL. 

• Eventuelle opplysninger om hvordan ambulanseenheten skal 

forholde seg i tiden fremover. 

Fortsettes: 

37

Ambulansens rutiner: 

• Ambulansen kvitterer i detalj for meldingen og følger oppgitt 

kjørerute til sikkert oppmøtested. 

• Dersom det ikke er politi på stedet skal ambulanse avvente i trygg 

avstand, observere og holde AMK løpende orientert om ut 

viklingen. Det er spesielt viktig å informere om forandringer 

i risikobildet. 

• Det skal gis rutinemessig tilbakemelding ca. hvert 15. minutt, 

dersom det ikke har vært noe kommunikasjon mellom skade 

stedet og AMK innenfor denne perioden (unngå bruk av avlyttet / 

åpent radiosamband). 

• Den ambulanseenheten som er på stedet tar imot andre enheter 

og orienterer dem når de ankommer sikkert fremmøtested. 

• Fartøysjef på første ambulanse tar rollen som Leder Ambulanse. 

• Om nødvendig sendes det ut Operativ Leder Helse på oppdraget, 

etter lokale prosedyrer. 

• Når ambulansen ankommer sikkert fremmøtested sendes status 

”Fremme”. 

• Ambulanse enhetene avventer på sikkert fremmøtested. 

• Tilbakemeldinger skal klareres av OUL / innsatsleder. 

• Det er kun L-AMB / OLH som skal gi tilbakemelding til AMK. 

• Tilbakemelding til AMK skal ikke gis over åpent / avlyttet 

samband. 

Tilbakemeldingen skal inneholde: 

• Korrekt åsted (hvis avvik fra først oppgitt sted). 

• Sitasjonen i forhold til risikofaktorer. 

• Hva har skjedd, hvor mange er skadd / hvor mange alvorlig. 

Fortsettes: 

38

• Potensialet for mulig antall skadde. Behov for flere enheter; 

hvilke, antall. 

• Korrekt kjørerute og fremmøteplass for de øvrige enheter. 

• Ytre sperring (Dette slik at AMK ikke sender andre ressurser til 

evt. andre pasienter dersom disse befinner seg innenfor ytre 

sperring). 

Videre håndtering av pasientene / oppdraget: 

Dersom åstedet ikke er klarert som sikkert: 

• Utnytt tiden ved sikkert oppmøtested til klargjøring av utstyr 

• Ved hjelp av utdelt politisamband og info fra OUL /innsatsleder 

skal man holde seg orientert om situasjonen og være klar til å 

iverksette håndtering av skadde. 

• Etter avtale med OUL /innsatsleder skal det søkes å etablere et 

sikkert punkt (evakueringspunkt) hvor politiet evakuerer pasienter 

til/via. 

• Ambulanse avventer og er forberedt til å motta pasienter ved 

dette punktet. Undersøkelse og behandling av pasienten(e) skal 

kunne iverksettes umiddelbart når pasienten(e) ankommer 

evakueringspunktet. 

Etter at situasjonen på åstedet er klarert av OUL / innsatsleder og 

området er sikkert: 

• Rykker ambulanse frem til åstedet. 

• Dersom OUL / innsatsleder godkjenner dette skal man melde 

tilbake til AMK så snart som mulig etter ankomst til åstedet. 

(Unngå bruk av åpent / avlyttet radiosamband). 

Håndtering av pasienter: 

• Ambulansepersonellet utfører redningsarbeidet / 

pasienthåndtering etter gjeldende retningslinjer, prosedyrer, 

instrukser og lovverk 

LA / OLH forlater stedet som siste ambulanse. AMK skal orienteres 

om situasjonen før siste ambulanse forlater stedet. 

39

Hygiene – smittevern 

Overordnede smitteverntiltak: 

• Beskytt deg selv. 

• Hindre overføring av smitte. 

Generelle tiltak: 

• Beskytt personell, utstyr og ambulanse. 

• Bruk alltid hansker ved mulig kontakt med 

kroppsvæsker / blod. 

• Vær bevisst på håndhygiene. 

• Nødvendig desinfeksjon etter pasientkontakt. 

• Desinfiser ambulanse og utstyr. 

Grunnlagsinformasjon: 

• Ebola-pasienter er trolig planlagte transporter fra flyplass. 

Man har derfor god tid til å planlegge tiltak i forhold til behandling 

av pasienten. 

• Lungetuberkulose (TBC) smitter via luft. En pasient med 

nyretuberkulose vil smitte via urin. 

• Viral Hemorragisk Feber (VHF) kan forårsakes av ulike virus som 

alle overføres med blod og kroppsprodukter (urin, avføring, 

oppkast og spytt). 

• Severe Acute Respiratory Syndrome (SARS) – alvorlig akutt 

luftveissyndrom smitter som luftsmitte, nærdråpesmitte, 

kontaktsmitte, via luftveiene og trolig øyeslimhinnen. 

• MRSA, resistente gule stafylokokker. Smitter gjennom luft og kon 

taktsmitte. Alle pasienter som har vært innlagt i en helseinstitusjon 

utenfor Norden de siste 12 måneder skal håndteres som 

smittede. 

40

Tiltaksliste ved smitte 

Tiltak: 

Engangsdress 

Hansker X 

Kirurgisk 

munnbind 

på personell 

Øyebeskyttelse 

Åndedrettsvern 

med 

ventil (P3maske) 

på 

personell 

Evt. bruk av 

kirurgisk 

munnbind på 

pasient for å 

enkle 

renholdet 

av ambulanse 

etter endt 

oppdrag 

Luftsmitte 

X 

TBC, 

virussmitte 

X 

MRSA, 

TBC, 

virussmitte 

Dråpesmitte 

X X X 

X X X 

X 

Ved 

sprut 

av blod/ 

Kroppsvæsker 

X X 

Kontaktsmitte 

MRSA, 

Blodsøl 

X 

Beskytt 

uniformen 

mot 

kraftig 

tilsøling 

X 

Ved 

sprut 

av blod/ 

Kroppsvæsker 

41

42 

Forberedelser før smittetransport 

Tiltak: 

Ha tilgang 

på aktuelt 

verneutstyr 

tilpasset 

den enkelte 

pasienten. 

Våt-servietter. 

Hånddesinfeksjon 

Ta ut 

unødig 

utstyr fra 

bilen. 

Sår, 

abscesser 

eller annen 

sekresjon 

tildekkes 

optimalt. 

Plast over 

gjenstander 

som kan 

komme i 

kontakt 

med 

smittestoff 

Luftsmitte 

X 

X 

X 

X 

Dråpesmitte 

X 

X 

X 

Kontaktsmitte 

X X X 

X 

X 

Blodsøl 

X

Desinfeksjon 

Innvendig i ambulansen 

Fjern synlig søl før du iverksetter desinfeksjon. 

Virkon: 

• Brukes ved alle typer (luftsmitte, dråpesmitte, kontaktsmitte og 

blodsøl), unntatt ved TBC og Clostridium Difficile. 

• Virketid er 30 minutt + vask og utlufting. 

Perasafe: 

• Brukes ved TBC og Clostridium Difficile. 

• Virketid er 30 minutt + vask og utlufting. 

Tiltak ved smittefarlig søl 

Flekkdesinfeksjon. Ved mindre mengder (dråper): 

• Bruk hansker. 

• Bruk cellestoff fuktet med desinfeksjonsmiddel. 

• Ved bruk av 70 % sprit skal alt synlig søl være fjernet før desinfek 

sjon utføres med sprit. 

Større mengder blod- og væskesøl: 

1.Bruk hansker. 

2.Legg papirhåndklær eller cellestoff over tilsølt område. Alt 

gjennomfuktes med desinfeksjonsmiddel. 

3.Etter angitt virketid for desinfeksjonsmidlet fjernes papir / 

cellestoff sammen med sølet. 

4.Vanlig rengjøring foretas. 

43

Tiltak ved mistanke om blodsmitte 

Definisjoner: 

• Stikk eller kutt med brukt kanyle. 

• Blodsøl på ikke intakt hud. 

• Blodsøl på slimhinner eller i øyet. 


Blod og kroppsvæsker kan være smittefarlig med blant annet virus 

som kan gi hepatitt B/C, eller HIV-infeksjon. Smitteuhell skjer ved 

stikk og kutt av tilsølte gjenstander som sprøytespisser, operasjonsutstyr, 

ved sprut av blod og kroppsvæsker på sår hud, ferske sår, 

øyne eller slimhinner. Blod og kroppsvæsker samt tilsølt utstyr, skal 

alltid behandles som potensielt smittefarlig. Hansker skal brukes i 

alle situasjoner der det skal utføres arbeidsoppgaver som kan 

medføre smitte med blod eller kroppsvæsker. I spesielt utsatte 

situasjoner (for eksempel ved ulykker og større blødninger) bør det 

benyttes hansker av typen Dermagrip high risk examination gloves 

(de blå hanskene). 

Smitterisikoen øker når skaden er skjedd: 

• Med hul nål (kanyle) / grov kanyle. 

• Ved dypt stikk. 

• Når smittekilden er nysmittet eller langtkommet i eget 

sykdomsfor løp. 

Øyeblikkelige tiltak ved stikk, kutt eller søl på hud: 

• La om mulig såret blø litt, men ikke fremprovoser blødning 

dersom innstikkstedet ikke blør spontant, da dette heller kan øke 

smittefaren. 

• Skyll og vask med vann og såpe i 10 minutter. 

• Desinfiser med Klorhexidin 5 mg/ml (Evt. ren 70% sprit). 

• Ved søl på slimhinner; skyll med rikelig med vann. 

Fortsettes: 

44

Videre tiltak: 

• Sikre identiteten til pasienten. 

• Dersom pasienten er kjent smittebærer eller anses særlig smitte 

farlig (Sprøytenarkomane), kontaktes infeksjonsmedisiner eller 

medisinsk bakvakt omgående for informasjon og evt. behandling 

iverksettes etter at blodprøver er tatt av smitteutsatt person. Følg 

lokale prosedyrer. 

• Blodprøve skal tas av smitteutsatt. Som rekvisisjon til mikro 

biologisk avdeling benyttes kopi av ”Meldeskjema for uhell med 

mulig blodsmitte” som forefinnes på Helse Fonna`s intranettside. 

• For prøve til klinisk kjemisk avdeling benyttes sykehusets egne 

rekvisisjoner. 

• Prøve av smittekilden til klinisk kjemisk avdeling fylles ut som for 

smitteutsatt. Under problemstilling angis mulig smitte, og navn på 

smitteutsatt. Pasienten skal informeres om prøvetakingen og gi 

samtykke. 

• Videre forløp beskrives i ”Stikkskader og blodsøl, oppfølging ved 

episodar med risiko for blodsmitte” på Helse Fonna`s 

intranettside. 

45

Spesielle oppdrag 

Pasienter som ikke transporteres til sykehus / lege 

Definisjoner: I følgende situasjoner vil denne retningslinjen komme 

til anvendelse: 

• Der ambulanse blir sendt ut og det viser seg at pasienten ikke kan 

legges inn direkte uten legetilsyn. 

• De tilfeller der personellet behandler pasienten i den grad at syke 

husinnleggelse synes unødvendig (F.eks. hypoglykemi, opiat 

overdose, mindre uhell). 

• De tilfeller der pasienten overlates til annet helsepersonell enn lege. 

• I de tilfeller der pasienten overlates andre enn helsevesenet 

(F.eks. politi). 

Beskrivelse: 

• Når pasienten etterlates på stedet skal dette skje kun skje etter 

komplett undersøkelse og konferanse med vakthavende lege. 

• Undersøkelsen og eventuell behandling skal nøye dokumenteres. 

• Pasienten skal alltid tilbys å være med til legevakt / sykehus, 

alternativt få legebesøk hjem dersom mulig. 

• Alle avtaler vedrørende videre oppfølging av pasienten skal skje 

over logget trafikkvei via AMK, dersom mulig. 

• Ingen avtaler skal gjøres med lege på annen måte enn beskrevet i 

denne prosedyre. 

• Alle opplysninger vedrørende pasienten med sykehistorie, status 

over vitale funksjoner og evt traumevurdering skal formidles på 

eget initiativ ved kontakt med legen. 

• Fullstendig utfylt ambulansejournal overleveres eventuelt pasient / 

legevaktlege. 

• Navn på personer det inngås avtaler med (annet helsepersonell, 

andre nødetater, pårørende mv) skal dokumenteres i journalen. 

• AMK- personellet skal dersom mulig sitte i medlytt og notere av 

talenes innhold i loggen for oppdraget. 

46

Pasient som nekter behandling/ transport 

Pasient som nekter øyeblikkelig hjelp, innleggelse i sykehus eller som 

ikke vil ha kontakt med lege/ helsevesen. 

Helsepersonellovens § 7, ”Øyeblikkelig hjelp” bestemmer at helsepersonell 

straks skal gi den helsehjelp de evner når det må antas at 

hjelpen er påtrengende nødvendig. Nødvendig helsehjelp skal gis 

selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. 

Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell 

foreta nødvendige undersøkelser. Det hender pasienten 

ikke vil være med til sykehus, ikke vil la seg undersøke ytterligere 

eller avslår lege hjem. 

VIKTIG: I slike situasjoner må følgende vurderes og 

dokumenteres i ambulansejournalen: 

• Er det tvingende nødvendig med helsehjelp (forventet kritisk forverring)? 

• Vurder tvangstiltak hvis pasienten er til åpenbar fare for seg selv 

eller andre eller hvis pasientens tilstand er eller raskt kan bli kritisk. 

Kontakt lege uten opphold. 

• Er det uklart om det er tvingende nødvendig med helsehjelp? 

Ytterligere undersøkelser må gjøres, men pasienten nekter. 

Kontakt lege uten opphold, for å få vurdert pasientens tilstand. 

Følgende dokumenters alltid i ambulansejournalens fritekstfelt: 

• Den medisinske vurdering. 

• Problemstilling. 

• Funn av tegn og symptomer. 

• Effekt av iverksatt behandling. 

• At pasienten har blitt informert om vurderingen. 

• At pasienten er vurdert til å være beslutningskompetent, det vil si 

våken og klar. 

• At pasienten er blitt fortalt mulig konsekvens av å nekte 

• De avtaler som er gjort med lege, samt navn på de personer som 

avtaler er inngått med. 

Kommentar: 

• Forsøk alltid å overtale pasienten. Hvis det kan få pasienten til å 

forstå alvoret i situasjonen; be pasienten undertegne at 

informasjonen er mottatt nederst i fritekstfeltet. 

NB!Dette skal IKKE erstatte dokumentasjonspunktene, nevnt ovenfor. 

• All kontakt med lege skal være over logget trafikkvei via AMK. 

47

Opplysningsplikt til barnevernet 

Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på 

forhold som kan føre til tiltak fra barneverstjenestens side. Uten 

hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi 

opplysninger til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et 

barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for 

alvorlig omsorgssvikt.(se under) 

Av helsepersonellovens § 4 framgår legens ansvar som leder av 

behandlingsteamet. Det er derfor naturlig at lokal lege ivaretar 

meldeplikten til barnevernet når han/hun er involvert i oppdraget. 

Hvis ambulansepersonellet er i tvil om vilkår for meldeplikt til 

barnevernet er oppfylt og lokal lege ikke er involvert i oppdraget, 

skal vakthavende ambulanseleder/vakthavende AMK - lege 

konsulteres. Det skal da normalt være en person som melder til 

barnevernet på vegne av ambulansetjenesten. Denne legen / 

ambulanselederen kan melde til barnevernet på vegne av 

personellet som har vært på oppdraget. Hvis det er stor grad av 

hast skal barnevernet først ha en muntlig bekymringsmelding. 

Opplysningsplikten gjelder under følgende omstendigheter: 

• Det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller det 

foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Alvorlig omsorgs 

svikt vil det bla. være når foreldre ikke sørger for nødvendig 

helsehjelp til et barn med livstruende eller alvorlig sykdom/skade. 

• Foreldre ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt be 

handlingstrengende barn får nødvendig behandling og opplæring. 

• Barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. 

• Når situasjonen er så alvorlig at vilkårene for å overta omsorgen 

for barnet er tilstede. 

• Når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler 

på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli 

født med skade. 

Fortsettes: 

48

• Det anbefales at opplysninger av slik karakter kanaliseres gjen 

nom behandlende lege. 

• Hvis slike opplysninger ikke kan kanaliseres gjennom behand 

lende lege skal helsepersonell av eget tiltak, uten hinder av taus 

hetsplikt, gi opplysninger til barneverntjenesten. 

• Ved usikkerhet om alvorlig omsorgssvikt kan muntllig 

bekymringsmelding gis til barnevernet. 

• Ved melding til barnevernvakta avkreves dokumentasjon i form av 

komplett utfylt ambulansejournal og egen beskrivelse av 

situasjonen / rapport. Husk god dokumentasjon. 

Ambulansejournalen må være korrekt utfylt og egen beskrivelse 

av situasjonen under punktet aktuelt / forløp. Det er kun relevante 

opplysninger som skal gis. Kun objektiv beskrivelse av observasjoner; 

ikke subjektive meninger, synspunkter og antagelser. 

• Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennom 

føring av lov om barnevernstjenester, skal helsepersonell gi slike 

opplysninger. Barnevernet kan gi pålegg om at opplysninger skal 

gies i en spesiell sak. Foreldre vil bli varslet om dette. 

• Barnevernet kan normalt ikke gi tilbakemelding vedrørende 

anmeldt sak. 

49

Ulykker med farlig gods 

Omfatter alle stoffer som inngår i ADR - registeret, og som krever 

spesiell merking. Ved mistanke om farlig gods er innblandet i 

ulykken skal ulykken håndteres som dette inntil det er klarert av 

fagleder brann at det ikke er en farlig-gods ulykke, og området 

klarert sikkert. 

Følgende opplysninger skal være med i meldingen om oppdraget: 

• Aktuelt stoff involvert. Risiko. Spesielle forhåndsregler. 

• Andre ressurser varslet / på veg til stedet. 

Dersom man mistenker farlig gods: 

• Stans kjøretøy i god avstand fra ulykkesstedet. 

• Avstanden må vurderes ut fra melding / egne observasjoner 

avhengig av: 

• Type stoff, Vindretning, vindstyrke, Temperatur. 

• Observer spesielt brannrøyk, gasskyer og lukt. 

• Søk opplysninger om hva som er problemet. 

• Evakuer lengre bort fra stedet ved behov. 

• Stans annen trafikk inn mot ulykkesstedet. Advar andre 

trafikanter. Forsøk å sperre adkomsten til stedet. Skråstill 

ambulansen i veibanen og la blålysene stå på. 

• Kjør aldri inn i et område med gass eller fare for gassutslipp. 

• Unngå enhver kontakt med utlekket stoff. 

• Vær oppmerksom på at bilens tenning, bruk av radio, ild m.m kan 

antenne gasser. 

• Meld tilbake til AMK om de observasjoner som er gjort på skadestedet. 

• Ambulansepersonell uten beskyttelsesutstyr og opplæring i 

bruken av dette skal være i sikker sone og ikke under noen om 

stendighet ta seg inn i ytre eller indre sone før dette er klaret som 

sikkert av fagleder brann. 

• Innhent opplysninger om det farlige godset gjennom AMK og 

brannfagsentral. 

• Ta ingen unødige sjanser. Fortsettes: 

50

Om mulig observer: 

• Oransje fareskilt. 

• Merking på tanker og eventuelt stykkgods. 

• Fører av kjøretøyet. 

Skulle man uforvarende havne i en situasjon med farlig gods / 

gasser er grunnprinsippet å trekke seg tilbake mot- eller på tvers av 

vindretning og sikre at andre ikke beveger seg inn i området. 

Dersom man var i umiddelbar nærhet av eksponerende kilde, er det 

viktig å prøve å merke seg evt faremerking. Ikke bruk tid på dette før 

evakuering! 

Melding gis umiddelbart til AMK som viderevarsler Brannvesen og 

Politi slik at alle nødvendige innfartsveier mot skadested sperres 

raskest mulig. 

Dersom man overtar pasienter fra Brannvesen, Sivilforsvar eller 

Industrivern som har vært i kontakt med farlig gods, skal disse være 

ferdig sanert og klarert før transport i ambulanse. Dette gjelder 

tilsøling, avdamping, ekspirasjon, og ekskresjon. 

Transport som krever bruk av åndedrettsvern skal ikke forekomme. 

Pasienter som krever at slikt verneutstyr må benyttes er å regne 

som kontaminerte. 

51

Ulykker med strøm inkl. jernbaneulykker 

Strøm defineres som: 

• Husholdningsstrøm opptil 400 V. 

• Høyspent strøm > 750 V (10- 40.000 V). 

(Kjøreledning tog, høyspentledninger, trafo- kiosker mm). 

Beskrivelse 

• Dersom brannvesen ikke er kommet fram, skal ambulansen 

plasseres slik at den står i trygg avstand fra høyspent strøm. 

• Overslag på mer enn 5 meter kan forekomme, avhengig av 

luftfuktighet. 

• Hindre uvedkommende i å nærme seg strømkilden. 

• Ved ulykker med husholdningsstrøm er det nok å slå av 

hovedsikring eller fjerne strømførende ledning ved hjelp av 

ikke-ledende materiale (Kosteskaft eller annet trevirke). 

• Før man utfører arbeid på eller i nærheten av jernbane skal man 

forsikre seg via AMK og fagleder brann at togleder har bekreftet at 

kjørestrømmen er slått av og at denne forblir avslått og at andre 

tog er varslet. 

• Ha direkte kommunikasjon med togleder fra skadestedet. 

• Ved arbeid på jernbane skal området være jordet i hver ende av 

skadestedet med spesielle jordingsspyd. (Dette er en oppgave for 

spesialutdannet personell og skal ikke forsøkes av 

ambulansepersonell. 

• L-AMB / OLH holder AMK løpende orientert om utviklingen. 

• Dersom flere enheter kommer til stedet tar L-AMB / OLH som er 

på stedet imot de andre enhetene og orienterer dem når de an 

kommer sikkert fremmøtested. Alle enheter skal være orientert for 

å kunne ivareta sikkerheten på stedet. 

52

Hurtigfrigjøring 

Definisjon: 

• Rask frigjøring av den kritisk skadde pasienten (10.min 

skadestedstid) etter ivaretagelse av vitale funksjoner. 

• Hurtigfrigjøring er den til enhver tid raskeste måte å frigjøre en 

pasient som er skadet i en ulykke. Benyttes når tidsfaktor til 

definitiv behandling er avgjørende. 

(En godtar da bevegelser, støy, smerter og annet for å redde liv). 

Beskrivelse: 

Overordnede funksjoner for pasientansvarlig behandler: 

• Underlagt L-AMB/OLH. 

• Plassering inne hos, eller i umiddelbar nærhet av pasienten 

avhengig av en sikkerhetsvurdering i samarbeid med brannvesenet. 

• Ansvar for å avgjøre om pasientens tilstand er ”kritisk eller ikkekritisk”. 

• Ansvar for behandlingen og sikkerheten til pasienten under 

frigjøringen. 

• Kommunisere med fagleder brann. 

Inne i bil en: 

• Bruk verneutstyr. 

• Pasientvurdering. 

• Organiser strakstiltak på pasienten. 

• Sikre pasienten mot splinter og unødvendige bevegelser 

(teppe over deg og pasient samt manuell stabilisering) 

• Alle tegn som du gir, betyr umiddelbart stans i all frigjøring. 

Prinsippskisse 

Vinsjoperatør 

Pasientansvar 

Saks / spreder 

Utrykningsleder 

Hurtigfrigjøring: Rask frigjøring av den kritisk skadde pasienten 

(10. min skadestedtid). Disse metodene krever kvalitetssikring og samtrening. 

53

Kollisjonsputer- Airbag 


Skade på sensorene i krasjet bil kan føre til en tilfeldig utløsning av 

airbag, selv om det er meget sjelden. 

Risikopasienter 

• Gravide kvinner. 

• Barn, korte personer; mindre enn 145 cm. 

• Lange personer; over 190 cm. 

• Bevegelseshemmede. 

• Bakovervendt barnestol. 

• Ved overlevering av pasient i mottakelsen skal det alltid 

rapporteres at pasienten kommer fra et kjøretøy med utløst airbag. 

Dette skal også dokumenteres i ambulansejournalen. 

Tiltak ved utløst airbag: 

• Bruk hansker og hjelm med visir. 

• Kontrollere om andre ikke utløste airbager finnes i bilen. 

• Under de første 15 minutter kan gassgenerator og rattnav være 

meget varme. 

• Kjemisk hornhinnebetennelse kan oppstå fra pulverrester. Skyll 

rikelig i minst 20 minutter med Ringer / NaCl 9 mg/ml. 

• Observere hevelser i og rundt øyene, skrubbsår i ansikt og ører. 

Brudd i ansiktsskjelettet i og rundt øynene, skader på øyelokk. 

Behandle symptomatisk. 

• Se etter penetrerende (gjennomtrengende) skader i øynene hvis 

den skadde har brukt briller. Behandle symptomatisk. 

• Se etter etseskader av pulverrester og blemmer etter brannskader 

(friksjonsskader fra airbag). Skyll rikelig med vann. 

• Ved innånding av nitrøse gasser og pulverrester; gi oksygen 8-10 

liter på reservoarmaske og behandle symptomatisk. 

Tiltak ved ikke utløst airbag 

• Ikke bruk håndradio eller mobiltelefon innenfor en radius på 3 

meter fra bilvraket. 

• Gjør kjøretøyet strømløst. Begynn med minuspol på batteriet 

• Unngå å gå mellom ikke-utløst airbag og pasient. 

Om du må arbeide i ekspansjonsområdet til airbagen; se til at all 

ytre påvirkning på karosseriet opphører og nærme deg pasienten 

fra siden eller bakfra. 

54

Brann 

Brann defineres som: 

• Bilbrann. 

• Husbrann. 

• Gress-/ skogbrann. 

• Uavklart røykutvikling. 

• Andre situasjoner med røyk-/ flammeutvikling. 

Er det snakk om brann med kjemikalier, gasser eller industribrann skal 

personellet ikke under noen omstendighet gå inn i området før dette er 

klarert. Se prosedyren ”Farlig gods”. 

Dersom sikkert oppmøtested ikke er definert skal ambulansene 

plasseres slik at de: 

• Står i trygg avstand fra brannen slik at de ikke er i kontakt med 

varme eller røyk. 

• Ikke står i veien for brannvesenets kjøretøyer og innsats på stedet. 

• Har muligheter for å komme seg ut av området uten hinder av andre 

utrykningskjøretøyer, slangeutlegg osv. 

• Ambulansepersonellet skal ivareta egen sikkerhet og ikke gå inn i 

brannområde dersom det er fare for eget liv og helbred. 

• Tilskuere skal varsles dersom de er i fare for selv å bli skadet ved 

redningsinnsats. 

• Ved ankomst til brannstedet skal ambulansepersonellet raskest 

mulig få oversikt over situasjonen. 

• Ambulansepersonell skal disponere utstyr og personell slik at man 

raskt er klar til å ta seg av pasienter som blir evakuert ut av brannvesenet. 

• Kan man utelukke fare for giftig påvirkning skal personellet under 

søke og behandle skadde som er evakuert fra brannområdet, 

flammer og brannrøyk. 

• Videre skal man ivareta beredskap for brannvesenets personell 

under redningsarbeidet. 

• Leder ambulanse (L-AMB) / Operativ Leder Helse (OLH) samordner 

helsevesenets innsats med innsatsleder fra politiet og fagleder brann. 

• L-AMB / OLH holder AMK løpende orientert om utviklingen. Det skal 

gis rutinemessig tilbakemelding ca. hvert 15. minutt, dersom det ikke 

har vært noe kommunikasjon mellom skadestedet og AMK innenfor 

denne perioden. 

55

Ulykker i tunnel 

Dersom situasjonen ikke er avklart – stopp på utsiden av tunnelen. 

Ved mistanke om brann eller ulykke med farlig gods skal området / 

tunnelen klareres av brannvesenet / fagleder brann før 

ambulansepersonell kjører inn i tunnelen. 

Informer AMK før du kjører inn i tunnel. 

Dersom området ikke er trygt – forbered mottak av pasienter som 

evakueres ut av tunnelen. 

Ved innsats inne i tunnel; tenk sikkerhet! Trafikken i begge 

kjøreretninger må stanses. Samarbeid med politiet / sikkerhet på 

skadestedet. 

Samband i tunnel kan være et problem. 

(Rekognoser tunneler i området for å avklare sambandsforhold). 

Mistanke om unaturlig dødsfall 

Definisjoner unaturlig dødsfall: 

• Drap eller annen legemskrenkelse. 

• Selvmord. 

• Ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, 

trafikkulykke og lignende. 

• Yrkesulykke eller yrkesskade. 

• Feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling 

av sykdom eller skade. 

• Misbruk av narkotika. 

• Ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet. 

• Dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest. 

• Funn av ukjent lik. 

56 

Fortsettes:

Beskrivelse 

• Ikke flytt på pasienten eller dennes posisjon mer enn høyst 

nødvendig. 

• Berør minst mulig, og ikke flytt på noe. 

• Ved regn/snø og på offentlig sted legg et laken/presenning over 

den døde - Om mulig ikke laken / presenning i direkte i kontakt 

med den døde. 

• Gå tilbake samme vei som du kom inn. 

• Kontakt lege og politi via AMK. 

• Anmode / hindre uvedkommende i å gå inn / gå nær den avdøde. 

• Observer situasjonen. 

• Avgi rapport når lege og politi ankommer. 

Hold AMK løpende orientert om utviklingen. 

• Det skal gis rutinemessig tilbakemelding ca. hvert 15. minutt, 

dersom det ikke har vært noe kommunikasjon til AMK innenfor 

denne perioden (unngå bruk av avlyttet / åpent radiosamband). 

• Tilbakemeldinger skal klareres med politiet. 

• Undersøkelser, eventuelle behandlingstiltak og observasjoner 

dokumenteres i ambulansejournal eventuelt i egen rapport. 

• Ambulansejournal / rapport leveres vakthavende lege. 

• Vær oppmerksom på at du kan bli avkrevet finger/- fotavtrykk og 

DNA. 

57

Unnlatelse av oppstart HLR/ Avslutning HLR 

HLR kan unnlates når pasienten åpenbart har vært død lenge, 

og hvor det foreligger: 

• Dødsflekker. 

• Kald, ”dødsblek” hud. 

• Muskelstivhet. 

• Informasjon om tidsaspektet som understøtter beslutningen om å 

unnlate å starte HLR (påvist respirasjonsog sirkulasjonsløs mer 

enn 20 minutter uten iverksatt HLR og EKG viser vedvarande 

asystoli). 

• Store, åpenbart dødelige skader / uforenlig med liv. 

• Pasient med kjent alvorlig sykdom med forventet dødelig utgang 

innen kort tid. 

Unntak 

• Hypoterme pasienter. 

• Druknede pasienter blir raskt kalde og stive, og skal derfor som 

hovedregel ikke erklæres døde før HLR og oppvarming er utført. 

Konsultér lege dersom du er i tvil. 

• Intox. 

• Barn og unge. 

58 

Fortsettes:

Avslutning av HLR 

Med grunnlag i at man prehospitalt ofte har begrenset med 

opplysninger om pasienten, skal man ha lav terskel for å begynne 

HLR for siden å avslutte dersom det kommer frem momenter som er 

beskrevet foran. HLR kan avsluttes dersom: 

• HLR / AHLR er utført i 30 minutter og pasienten har vedvarende 

asystoli. 

• Hypotermi kan utelukkes. 

• Intoksikasjon kan utelukkes. 

• Lege er konsultert og har gitt godkjenning til å avslutte HLR. 

Prosedyre ved dødsfall/ avslutning av HLR: 

• EKG skrives ut og legges ved som dokumentasjon i ambulansejournal. 

• AMK kontaktes via telefon. AMK varsler lege dersom denne ikke 

allerede varslet. 

• Dersom pasienten befinner seg på offentlig sted eller ikke er hos 

familie / kjente skal AMK kontaktes for varsling av politi. 

• Når lege kommer til stedet skal denne informeres om forløp og 

forelegges utskrift av EKG. 

• Ferdig utfylt ambulansejournal overleveres lege. 

• Ivareta psykisk omsorg for eventuelle pårørende. Vær behjelpelig 

med å kontakt familie / begravelsesbyrå. 

• Dersom det er beredskapsmessig forsvarlig bør normalt personellet 

bli hos de pårørende til annen hjelp/ støtte ankommer (i samråd 

med AMK). 

• Dersom situasjonen av allment hensyn tilsier at den døde ikke bør 

bli liggende på åstedet skal personellet være behjelpelige med 

transport ihht avtale med lege, politi eller pårørende. 

• Overlates den døde til politiet, skal navn til ansvarshavende politi 

tjenestemann noteres på ambulansejournalen. 

• Dersom det er skjellig grunn å mistenke dødsfallet ikke er normalt, 

skal prosedyre ”Mistanke om unaturlig dødsfall” følges. 

• Hjertestans / Utsteinskjemal fylles ut i henhold til lokale 

retningslinjer etter avsluttet oppdrag. 

• Korrespondanse med lege gjennomføres på lydlogget linje. 

Dødsfall hos barn 

• Vanligvis bør avdøde barn tas med i ambulansen til akuttmottaket 

for videre oppfølging. 

59

Samarbeid med helikopter 

Se til at det er færrest mulig hindringer i innflygingsruten, 

eksempelvis høye trær, luftspenn, flaggstenger. Er det hindringer 

skal helikopteret varsles via sambandet så tidlig som mulig, evt. 

gjennom AMK. 

Velg en landingsplass som er så hard og flat som mulig: 

• minimum 20 x 20 meter for luftambulanse 

• Minimum 30 x 40 meter for Sea-King, (evt mindre landingsplass 

kan vurderes av pilot). 

• Sikre alle løse gjenstander. 

• Parker ambulansen godt synlig med blålys og parklys. 

Ta ned helikopteret på følgende måte: 

• Stå helt rolig med begge hender rett opp. 

• Stå med ryggen mot vinden. 

• Ved snølandinger skal ambulansepersonellet som tar ned 

helikopteret sitte på huk og ikke under noen omstendigheter flytte 

seg. Personen er eneste referansepunkt for piloten. 

• Håndapparat stilles på gjeldende HE-kanal, aksjonssamband, 

eller avtalt kanal med AMK eller besetning. 

• Hvis aksjonssamband faller bort pga. manglende dekning bruk 

kanal 5. 

• Vent på klarsignal frå besetning før en nærmer seg helikopteret. 

• Man skal etter at klarsignal er gitt bevege seg mot helikopteret 

skrått forfra. 

• Hold blikkontakt med flyger. 

• Man skal aldri bevege seg i blindsoner. 

• Dersom rotorene er i gang skal man holde god avstand og passe 

spesielt på halerotoren. 

• Hjelp til å sikre landingsplassen. Hold skuelystne unna farlig 

område i nærheten av helikopteret. 

• Landing med helikopter lager kraftig luftstrøm. Husk å sikre eget 

materiell, og å lukke alle dører og vinduer i ambulansen. 

60

Prinsipper for prioritering og arbeid ved større ulykker 

Definisjon: 

• Masseskade - ikke nok ressurser til å behandle alle pasienter 

samtidig. 

Beskrivelse: 

Prioriteringsrunde: 

• Første ambulanseenhet på skadestedet begynner med 

prioriteringsrunde etter at sikkerheten er ivaretatt. Husk verne 

bekledning, merkevest og hjelm. 

• Fagleder Helse er ansvarlig for de medisinske prioriteringer. 

L-AMB / OLH skal hjelpe FLH med å organisere en systematisk 

og effektiv prioriteringsrunde. Hensikten er å skaffe seg 

nødvendig oversikt og for å iverksette det livreddende arbeidet på 

skadestedet. 

Revurdering av prioriteringer: 

• Ut i fra skadepanorama. 

• Værforhold, temperatur, tilgang til bygninger og lignende. 

• Hver pasients tilstand og forandringer i tilstand. 

• Tilgjengelige behandlingsressurser på skadestedet. 

• Transportkapasitet. 

• Ressurser hos mottagende sykehus. 

PRIORITERING: 

• Sikkerhet – for pasienter og ambulansepersonell. 

• Fri luftvei. 

• Respirasjon. 

• Sirkulasjon – stoppe større synlige blødninger. 

• Pasienter med nedsett bevissthet. 

• Forebygg hypotermi. 

• Hurtig bedømming av andre skader. 

• Vurder stabilisering av kompliserte frakturer. 

• Vurder smertelindring. 

Prioritere transport direkte til sjukehus eller samleplass. 

61

Prioritering av skader på samleplass 

• Respirasjonsproblemer. 

• Blod / fremmedlegeme i luftveiene. 

• Respirasjonsfrekvens mindre enn 10 eller over 30 (voksen). 

• Store skader i thorax, ustabil brystkasse (flail chest). 

• Sirkulasjonssvikt. 

• OBS bukskader, bekkenskader, brudd på flere store knokler, store 

ytre blødninger. 

• Nedsatt bevissthet. 

• Alvorlige brann-/ etseskader. 

• Alvorlige hodeskader. 

• Øvrige hode-, thorax-, buk- eller bekkenskader. 

• Alvorlige/store bløtdelsskader. 

• Columna skader med nevrologiske utfall. 

• Middels alvorlige brann- og etseskader. 

• Alvorlige kuldeskader og alvorlig hypotermi. 

• Åpne frakturer. 

• Benbrudd og leddskader med feilstilling. 

• Lettere skader. 

• Benbrudd og leddskader uten feilstilling. 

• Ryggskader uten nevrologiske utfall. 

• Åpenbare håpløst skadde / hardt skadde med liten mulighet for 

overlevelse må vente ved manglende ressurser. 

62 

Rød prioritet 

Gul prioritet 

Grønn prioritet

Modell for skadeprioritering 

Gående JA 

Skadet JA 

Kan 

vente 

Prioritet 

NEI 

NEI 

3 

Puster 

JA 

Pustefrekvens 

11-29 

Pulsfrekvens 

NEI 

Samleplass 

evakuert 

Frie 

luftveier 

Under 10 

Over 30 

Over 120/min 

Over 120/min 

Død 

NEI 

Puster 

JA 

Akutt 

Prioritet 

1 

Haster 

Prioritet 

2 

63

Avvikshåndtering 

Avviksbehandling er dels pålagt gjennom lover, forskrifter og 

rundskriv. 

Alle avvik meldes internt i Foretakets avvikshåndteringssystem 

SYNERGI. 

Betydelig skade på pasient 

Er underlagt meldeplikt. Er man i tvil om hendelsen er av en 

karakter som skal meldes konsulteres vakthavende ambulanse eller 

vakthavende AMK lege – man skal ha lav terskel for å melde. 

Definisjon: 

”Hendelser” som har medført skade på pasienten som bla har 

medført: 

• Fysisk skade, eller andre konsekvenser for livsutfoldelsen på 

kortere eller lengre sikt. 

• Forlenget sykehusopphold. 

Følgende tiltak iverksettes: 

• Ivareta pasienten på beste måte etter faglige prosedyrer, rutiner / 

instrukser. 

• Varsle linjeleder eller vakthavende ambulanse og informere om 

hendelsen. 

• Meld hendelsen i SYNERGI. 

• Linjeleder forestår videre melding til kvalitetsutvalget for 

videreformidling til fylkeslegen. 

• Dersom pasienten dør grunnet ovennevnte beskrivelse: Følg 

også prosedyre for unaturlig dødsfall. Lav terskel for melding. 

64

Tiltak ved svikt, uhell eller skader knyttet til 

medisinsk og elektromedisinsk utstyr 

Hendelsesavvik, feil eller svikt der medisinsk utstyr er eller kan ha 

vært involvert er underlagt meldeplikt. 


• Ivareta pasientens og egen sikkerhet! 


instrukser. 


hendelsen. 

• Avviket meldes i SYNERGI. 

• Dersom pasienten dør grunnet ovennevnte beskrivelse: Følg også 

prosedyre for unaturlig dødsfall. 

MERK – Håndtering av utstyret: 

• Utstyret skal KUN FRAKOBLES PASIENT – ikke videre demonteres. 

• Minnekort skal ikke røres. 

• Testing, avlesning / utskrifter skal ikke utføres. 

• Ta med kabler, pads og annet tilbehør som er benyttet, og dersom 

mulig finne batch- nummer til dette utstyret. (Står skrevet på 

emballasjen. Hvis mulig; ta med originalemballasjen). 

• Utstyret med tilbehør skal oppbevares sikret / uten tilgang for andre 

og merket slik at det leveres mest mulig urørt til videre inspeksjon. 

Svikt, uhell eller skade knyttet til legemiddel, 

diagnostika eller tilsvarende preparat 



instrukser. 


hendelsen. 


• Dersom pasienten dør grunnet feilbehandling eller annen svikt: 

Følg også prosedyre for unaturlig dødsfall. 

65

Yrkesskade, yrkessykdom, arbeidsulykke og uhell i 

egen teneste 



instrukser. 

• Linjeleder eller vakthavende ambulanse varsles. 


Ved alle arbeidsulykker skal linjeleder eller vakthavende 

ambulanse omgående varsle: 

• Politi og Arbeidstilsyn. 

• Verneombud. 

• Ved trafikkuhell der utrykningskjøretøy er involvert skal Ulykkesgruppe 

ambulanse varsles via vakthavende ambulanseleder. 

Skade på utrykningskjøretøy 

Gjelder for skade voldt i forbindelse med uhell med annet kjøretøy / 

person, eller ved skade på personell i Ambulansetjenestens kjøretøy. 


• Ved trafikkuhell med personskade skal alltid politiet varsles. 


hendelsen. 

• Melding skal skje på skjema: ”Skademelding motorvogn” (skal 

forefinnes i Ambulansen). 

• Utfylling skal fortrinnsvis skje på skadestedet, eller så raskt som 

overhodet mulig. 

• Dersom mulig; få med opplysninger om aktuelle vitner 


Feil med HE-nettet eller sambandsutstyr 


• Dersom det oppdages feil med HE nettet informeres AMK. 

• Feil på basestasjoner og annet fast utstyr varsles videre av AMK. 

• Feil på mobilt/bærbart utstyr håndteres av den enkelte stasjon. 

• Meld hendelsen i SYNERGI når varslede feil ikke rettes opp. 

66

Vedlegg – operativ del 

• Tiltakskort for ledere på skadested. 

• Prinsippskisse for arbeid på skadested. 

• Fonetisk alfabet. 

• Ekspedisjonsord og utrykk. 

• Plan for par kering / oppmarsj på skadested. 

67

Tiltakskort – Fagleder Brann (FB) 

• Ivareta alle funksjoner som har med orden, regulering og 

registrering å gjøre. 

• Fagleder brann er ansvarlig for å klarere skadestedet for 

innsatspersonell. 

• Ansvarlig for innsats innen redning og brannslukning. 

• Lede og koordinere redning, frigjøring og brannslukking. 

• Sørge for brannberedskap og sikring av skadestedet. 

• Beredskap / innsats vedrørende farlig gods. 

• Rådgiver for Innsatsleder i sikkerhetsspørsmål. 

• Samarbeide med OLH vedrørende innbringing av skadde. 

Merking: Oransje vest; Fagleder Brann 

Tiltakskort – Fagleder Orden (FO) 

• Ivareta alle funksjoner som har med orden, regulering og 

registrering å gjøre. 

• Sperre av området, merke skadestedet. 

• Ta seg av media, pårørende, publikum og frivillige hjelpere som 

kommer til. 

• Sørge for trafikkavvikling. 

• Etablere venteplass for ambulanser og hjelpestyrker. 

• Registrere uskadde og skaffe disse et oppholdssted (venteplass 

evakuerte). 

• Etablere helikopterlandeplass. 

• Etablere samleplass for døde, og sørge for vakthold. 

• Etablere ambulansekontrollpunkt (AKP) i samråd med medisinske 

ledere. 

• Samarbeide med de andre faglederne og SKL. 

Merking: Gul vest; Fagleder Orden. 

68

Tiltakskort - Leder Ambulanse (L-AMB) 

For å lede innsatsen på et skadested effektivt er det viktig tidlig å 

starte forberedelsene mentalt. 

Mottak av melding – på vei til skadestedet: 

• Tenk egensikkerhet. 

• Bekreft melding – spesifiser. 

• Planlegg. 

• Vurder behov for åpen kanal. 

• Ta på merkevest. 

Ansvarsområde: 

• Avklare sikker vei til skadestad og sikre skadested dersom dette 

ikke er utført. 

• Parkere med tanke på brann / frigjøring. 

• Ved brann, redningsoppdrag og ulykker skal Leder ambulanse 

koordinere bruken av egne ressurser i samarbeid med Leder 

Brann og Innsatsleder fra politiet. 

• Utføre livreddende førstehjelp til neste ambulanse kommer. 

• Ansvar for medisinske vurderinger og behandling ligger hos be 

handlingsansvarlig lege og/eller den enkelte ansvarlige fartøysjef. 

Arbeidsoppgaver: 

Første bil fremme på stedet – Leder Ambulanse – husk merking 

med refleksvest ”Leder Ambulanse”. 

Jobb etter prinsippene i OSATT: 

O - Oversikt (raskt) over ulykkens omfang. 

S - Sikkerhet for eget personell. 

A - Akuttbehandle – livreddende behandling. 

T - Tilbakemelde til AMK. 

T - Tiltak – prioritering / akuttbehandling og transport. 

Hvis flere biler; evakuering etter prioritet. Forlat skadestedet som 

siste enhet. 

69

Ved økt innsatsbehov (flere enheter) iverksett: 

• Vei inn – vei ut. 

• Valg av oppmarsjområde. 

• Samleplass skadde pekes ut sammen med Innsatsleder fra 

politiet. 

• Tilbakemelding til AMK og øvrige ressurser på vei til skadestedet 

• Vurder behov for ressurser og materiell. 

• Prioritering og evakuering til samleplass skadde. 

Leder ambulanse har ansvar for evakuering / frigjøring i 

prioritert rekkefølge. 

Ved større aksjoner med flere enheter på stedet og hvor det 

opprettes Innsatsleder KO med samarbeidende etater, er Leder 

Ambulanse sin plass i dette KO. 

70

Tiltakskort – Operativ Leder Helse (OLH) 

OLH leder på vegne av ambulansesjefen ambulansetjenesten sin 

operative innsats på større skadested når flere ambulanser er i 

aksjon eller ved samvirke med andre nødetater. 

Ta på merkevest. 

Ansvarsområde: 

• OLH har ansvar for organisering, ledelse og koordinering av de 

operative helseressursene på et skadested. 

• OLH sin plass under operasjonen er i Innsatsleders komando 

plass (Innsatsleder KO). 

• OLH samarbeider med ledere fra øvrige fagetater og ledere for 

annet frivillig personell. 

Arbeidsoppgaver: 

• Organisering av de operative helseressurser på stedet. 

• Rapportering / tilbakemelding til Innsatsledelsen og AMK 

vedrørende antall skadde og tilstanden. 

I samarbeid med Fagleder Helse: 

• Utpeke Leder samleplass skadde 

• Påse at prioritering og evakuering foregår på en forsvarlig måte. 

• Fordele medisinsk personell etter behov. 

• Sørge for opprettelse av samband mellom de forskjellige 

helseenheter. 

• Disponere materiell, sanitets / helsepersonell og ambulanser. 

• Organisere evakueringskjeden. 

• Avsette personell til assistanse på Evakueringspunkt. 

I akuttfasen jobbe etter prinsippene i OSATT: 

O - Observere / Oversikt. 

S - Sikkerhet / Sikre. 

A – Akuttbehandle. 

T – Tilbakemelde. 

T – Tiltak. 

71

Ved behov opprettes: 

• Nk – Operativ Leder Helse. 

• Leder samleplass. 

• Leder innbringer tjeneste. 

• Leder oppmarsj. 

• Personell til Evakueringspunkt. 

I driftsfasen: 

• Vurdere behov for loggfører. 

• Landingsplass helikoptere ( i samarbeid med Fagleder orden ). 

• Informasjon til personell på venteplass. 

• Jevnlig situasjonsrapport fra skadested og samleplass til 

Innsatsleder og AMK. 

• Ved langvarige aksjoner vurdere behov for 

erstatningsmannskaper. 

Samband: 

• Tidlig, i samråd med AMK, avklare sambandsvalg 

• OLH skal også ha samband opp mot øvrige ledere på 

skadestedet. 

Merking: Operativ Leder Helse 

72

Tiltakskort – Fagleder Helse (FH) 

FLH er øverste medisinske leder, og arbeider normalt ved 

pasientene / samleplass. Normalt er dette vakthavende LV lege i 

området. 

• Ta på merkevest ”Fagleder helse ” (evt. Fagleder Sanitet) 

• Etablere kontakt med Innsatsledelse-KO (Innsatsleder KO) og 

Operativ leder Helse (OLH). 

• Etablere samband til AMK. 

• Sørge for og koordinere nødvendig behandling og triagering av 

pasienter på skadestedet; evt på samleplass. 

• I samarbeid med OLH vurdere ressurstilgang og eventuelt 

korrigere denne. 

• Prioritere transport og transporttype (ambulanse, helikopter, fly, 

båt etc). 

• Bestemme leveringssted i samråd med AMK og OLH. 

• Ved stort omfang: utpeke Leder Samleplass (LS) i samråd med OLH. 

Merking: Fagleder Helse. 

Tiltakskort – Leder Samleplass 

Leder innsatsen på samleplass. Normalt er dette lege; evt Fagleder 

Helse (FH) selv.Samleplass etableres ofte enten av Helsevesenet, 

Sivilforsvaret eller frivillige organisasjoner. 

• Etablere samband med Innsatsleder-KO, OLH, FH. 

• Sørge for merking av personell på samleplass (OLH, FH, Lege 

eller Sykepleier). 

• Forestå drift / ressurstilgang på samleplass. 

• Forestå prioriteringer og nødvendig medisinsk intervensjon. 

• Forestå nødvendig registrering og dokumentasjon. 

• Samarbeide med FH, OLH og Evakueringspunkt vedrørende 

evakuering av de skadde. 

• Samarbeide med FH, OLH og AMK om leveringssteder for pasientene. 

Merking: Leder Samleplass. 

73

Tiltakskort – Leder Innbringertjeneste 

Leder evakuering fra skadested til samleplass; alternativt til transport. 

• Opprette samband til OLH. 

• Få oversikt over antall skadde og lokalisering. 

• Få oversikt over kritisk skadde og ikke-kritisk skadde. 

• Fordele innsatspersonell på skadestedet. 

• I samarbeid med brann og politi etablere egnet innbringeløype. 

• Gi jevnlige tilbakemeldinger om status i arbeidet til FH. 

Merking: Leder Innbringertjeneste. 

Tiltakskort – Evakueringspunkt -Assistent 

Assisterer politiet med utregistrering av ambulanser og pasienter. 

Utnevnes av OLH. 

• Etablere samband med OLH, Innsatsleder-KO og AMK. 

• Klarere leveringssted med FH, OLH og AMK. 

• Registrere pasienter ut fra skadestedet. 

• Rapportere utgående pasienter til AMK. 

Merking: Ingen 

Tiltakskort – Leder Pasientbehandling - Skadested 

Leder helsearbeidet inne på skadestedet, og evt fremskutt 

samleplass. Underlagt OLH /FH. 

Fokus: 

• Sikkerhet for egne mannskaper og andre innsatspersonell. 

• Prioritering / triage. 

• Livreddende førstehjelp. 

• Klargjøring for transport. 

Merking: Ingen 

74

Oversikt over statusmeldinger 

76 

Nr Tekst (12 tegn) Betyr 

01 

02 

03 

04 

05 

06 

08 

09 

12 

13 

14 

15 

23 

24 

25 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

Hjemme Ledig hjemme (treffes også på telefon) 

Kontor / Stasj 

Ledig / BL HE 

Mobiltelefon 

Maritim VHF 

Off. P søker 

Fravær 

Ute av drift 

Pas / Kontor 

Pasient / BL 

Pas / Mobil 

Pas / VHF 

Sykebesøk 

Sykebesøk / Mobil 

Sykebesøk / VHF 

Fremme 10min 

Mors 

Stans 

Fremme 

Beruset 

Forgiftning 

Drukning 

Underlivsbl. 

Skyting / politi 

Vold / politi 

SH om 10 min 

Pas til RS 

Pas til SS 

Pas til shus 

Pas / Shus / Mob 

Pas / Shus / VHF 

Pas nordover 

Pas østover 

Pas sydover 

Pas vestover 

Ledig på kontor / stasjon (også telefon) 

Ledig, treffes på helseradio (BL/HE) 

Ledig, treffes på mobiltelefon 

Ledig, treffes på maritim VHF 

Ledig, varsles på off. personsøker 

Fravær fra eget distrikt 

Har pasient på kontoret 

Er hos pasient, treffes på helseradio 

Er hos pasient, treffes på mobiltelefon 

Er hos pasient, treffes på maritim VHF 

Er i sykebesøk, treffes på helseradio 

Er i sykebesøk, treffes på mobiltelefon 

Er i sykebesøk, treffes på maritim VHF 

Er fremme om ca 10 minutter 

Fremme hos pasient 

Ikke funnet 

Underlivsblødning 

(lokal prosedyre må etableres) 

(lokal prosedyre må etableres) 

Er på sykehuset om ca 10 minutter 

Kjører (følger) pasient til regionsykehus 

Kjører (følger) pasient til sentralsykehus 

Kjører (følger) pasient til (lokal) sykehus 

Pasient til sykehus, treffes på 

mobiltelefon 

Pasient til sykehus, treffes på maritim 

VHF 

Kjører pasient nordover 

Kjører pasient østover 

Kjører pasient sydover 

Kjører pasient vestover 

Fortsettelse:

Fortsettelse - Oversikt over statusmeldinger 

Nr Tekst (12 tegn) Kode Betyr 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

63 

64 

65 

66 

67 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

80- 

89 

90 

91 

92 

93 

94 

95 

96 

97 

98 

Ledig til RS Grønn 

Ledig til SS 

Ledig til SH 

Led / Shus / 

Mob 

Led / Shus / 

VHF 

Ledig nord 

Ledig øst 

Ledig syd 

Ledig vest 

Venter 

Retur m/pas 

Ret / Pas / 

Mob 

Ret / Pas / 

VHF 

Siste valg 

Bakvakt 

Til flyplass 

Tar av 

I søksfase 

Ledig retur. 

Ret dårlig v 

Lander 

Pas / Lokalt 

Vanlig 

Haster 

Akutt 

Hjemkjøring 

Til sykehus 

På sykehus 

På sykehjem 

På legevakt 

Grønn 

Grønn 

Grønn 

Grønn 

Grønn 

Grønn 

Grønn 

Grønn 

Blå 

Blå 

Blå 

Ledig til regionsykehus, BL nett 

Ledig til sentralsykehus, BL nett 

Ledig til (lokal) sykehus, BL nett 

Ledig til sykehus, treffes på 

mobiltelefon 

Ledig til sykehus, treffes på maritim 

VHF 

Kjører ledig nordover 

Kjører ledig østdover 

Kjører ledig sydover 

Kjører ledig vestover 

Blå 

Grønn 

Grønn 

Rød 

Returnerer med pasient, BL-nett 

Returnerer med pasient, treffes på 

mobiltelfon 

Returnerer med pasient, treffes maritim 

VHF 

Rød 71-75 er særlig for LA 

Rød Er i søkefase 

Grønn Returnerer 

Blå Returnerer, dårlig vær 

Rød 71-75 er særlig for LA 

Rød Lokale statusmeldinger, må bare benyttes 

i eget fylke 

Rød Pasienttransport innen LV omr. 

Rød Starter på vanlig (grønn) tur 

Rød Starter på (gul) hastetur 

Rød Starter på akutt (rød) tur 

Rød Hjemkjøring 

Rød Kjører til sykehjem 

Blå Leverer pas. På sykehus 

Blå Leverer pas. På sykehjem 

Rød Ankommer legevakt / er på 

legevakt 

77

Tverrfaglig akuttmedisinsk samarbeid ved 

trafikkulykker 

Formål - Oppmarsj på skadestedet: 

• Hurtig og uhindret ankomst for redningsetatene. 

• Muligheter for hurtigfrigjøring. 

• Muligheter for sikring / skumlegging. 

• Evakuere skadde pasienter raskere til sykehus. 

• Enklere organisering av samleplasser. 

• Oversiktlig skadested. 

• Bedre trafikkavvikling om mulig. 

Oppmarsj på skadestedet – prinsippskisse: 

• Det er helt avgjørende at denne oppmarsjplanen blir fulgt hver 

gang. Det er svært vanskelig å flytte på parkerte utryknings 

kjøretøyer i ettertid. 

• Må vi flytte (dra) bilen til en gunstigere posisjon med tanke på fri 

gjøring, er det viktig å bruke laveste og nærmeste festepunkt. 

78 

ca 20m ca 20m 

Plassering av utrykningskjøretøy

Bruk av bil med vinsj – mothold med annet, stort 

kjøretøy 

Vinsjoperatør 

Pasientansvar 

Saks / spreder 

Utrykningsleder 

Alle pasienter som har vært utsatt for stor energi skal til sykehus for 

undersøkelse / observasjon, selv om de ser tilsynelatende uskadd ut. 

Målsettingen er at når situasjonen er kritisk, bør det ikke gå mer en 

10 minutter fra ambulansens ankomst på skadestedet til pasienten 

er undersøkt, frigjort og på vei til riktig sykehus. Hvis pasienten er 

kritisk skadd, er det kun kirurgi som kan stoppe eventuelle 

innvendige blødninger. 

79

Fonetisk alfabet 

A ALFA 

B BRAVO 

C CHARLIE 

D DELTA 

E ECHO 

F FOXTROT 

G GOLF 

H HOTEL 

I INDIA 

J JULIET 

K KILO 

L LIMA 

M MIKE 

N NOVEMBER 

O OSCAR 

80 

P PAPA 

Q QUEBEC 

R ROMEO 

S SIERRA 

T TANGO 

U UNIFORM 

V VICTOR 

W WHISKEY 

X X-RAY 

Y YANKEE 

Z ZULU 

Æ ÆRLIG 

Ø ØSTEN 

Å ÅSE

Ekspedisjonsuttrykk 

BEKREFT Pålegg til adressaten om å erkjenne at 

en melding er mottatt. 

BULLDOG Brukes i sendinger hvis det inntreffer 

en ulykke, eller det på annen måte 

opp står alvorlige forhold som gjør at 

sendingen år høyere prioritet. 

DETTE ER Denne meldingen er fra. 

FORSTÅTT Jeg har mottatt meldingen, forstått, og 

vil etterkomme den. 

GJENTA Gjenta hele den siste sendingen. 

INGENTING HØRT-SLUTT Den oppkalte stasjon har ikke svart, 

nettet er ledig. 

IVERKSETT Start forhåndsplanlagt prosedyre/aksjon. 

JEG GJENTAR Jeg gjentar hele siste sendingen. 

JEG STAVER Jeg staver ved hjelp av det fonetiske 

alfabetet. 

MELDING FØLGER Sendes foran teksten i en formell meld 

ing, eller når hele meldingen skal 

skrives ned. 

MOTTATT Jeg har mottatt siste sending. 

MOTTATT SLUTT Jeg har mottatt siste sending og av 

slutter samtalen. 

OVER Min sending er slutt, jeg venter på svar. 

POSISJON Jeg vil vite din posisjon. 

RADIOTAUSHET All trafikk på radionettet er forbudt, ord 

reutsender avgjør når radiotaushet kan 

oppheves. 

Fortsettes: 

81

RADIOTAUSHET 

OPPHEVES Gjenoppta normale sendinger. Radio 

taushet kan bare oppheves av den sta 

sjon som har iverksatt den. 

RETTELSE Det er gjort feil i denne sendingen, 

korrigering følger. 

RIKTIG Du har oppfattet meldingen riktig. 

SLUTT Min sending er slutt, jeg venter ikke på 

svar. 

SNAKK LANGSOMMERE Du snakker for fort. 

UKJENT STASJON Stasjon (kallesignal) som ikke er 

oppfattet. 

VENT Vent noen sekunder- nettet er ikke 

ledig. Sambandsoperatøren kan være 

opptatt. 

VENT SLUTT Vent, jeg kaller deg opp senere. Betyr: 

nettet er ledig for annen bruker. 

82

Prinsippskisse skadested 

Samleplass 

for døde 

Sperrepost 

Samleplass for 

skadede 

Samleplass for evakuerte (AVAK) 

Evakueringspunkt 

Venteplass for hjelpestyrker (STY) 

Venteplass for ambulanser 

Skadestedsleders 

kommandoplass 

S kades ted 

L E G E 

Ambulanseruter 

Helikopter 

landingsplass 

(HEL) 

83

Medisinsk del 

Notater: 

84

Forståelse av arbeids- og kapittelrekkefølgen i 

medisinsk del 

Tidsaspekter: 

På skadested 

10 min 

Hvis ikke 

definitiv 

behandling kan 

oppnås 

Normalt 

0–2 min 

Normalt 

2–8 min 

Varsling 

Fremme 

Videre 

Diverse operative 

prosedyrer 

Blå sider 

Primærundersøkelse / 

primær håndtering 

Sekundærundersøkelse 

Hvite sider 

Spesielle 

akuttmedisinske 

tilstander / prosedyrer - 

Brune sider 

Preparatkort - 

Røde sider 

Tekniske ferdigheter - 

Grå sider 

Lengre skadestedstid enn 15 minutt skal kunne begrunnes faglig 

85

P 

Primærundersøkelse og håndtering 

Grunnprinsippene for undersøkelse, vurdering og håndtering av 

pasient. 

Primær undersøkelse: 

• Vurdering av egen sikkerhet. 

• Hva har skjedd? Avklar hovedproblem. 

• Primær undersøkelse med påfølgende håndtering 

(vitale funksjoner). 

• Energivurdering ved traumer. 

• Avklar kritisk eller ikke kritisk. Hvis kritisk; rask transport. 

• Avklar behovet for spesialiserte/økte ressurser. 

• Åstedsrapport til AMK. 

Sekundær undersøkelse: 

OBS: Ved kritisk pasient utføres sekundær undersøkelse under 

transport.Tilstreb kortest mulig tid på skadested. 

• Vurdering av bakenforliggende årsaker / sykehistorie. 

• Sekundær undersøkelse/ -håndtering/ -vurdering. 

• Hvis aktuelt, vurder bruk av ordinasjon / delegering fra lege. 

• Overvåking og monitorering. 

• Innmelding av pasient til AMK. 

• Avlevering i mottak. 

• Muntlig og skriftlig rapport. 

Hovedproblemet til pasienten må avklares underveis i 

undersøkelsen. Dette må alltid gjøres selv om AMK har gitt 

opplysninger om kriterier/problemstilling. Dersom lege har stilt 

diagnose forholder man seg til diagnosen, men har fokus på trusler 

mot vitale livsfunksjoner. 

86

Primær undersøkelse og håndtering – tabell 

A Luftveier: 

• Åpne 

• Delvis ufrie 

• Snorke/surklelyder 

• Ufrie 

B Respirasjon: 

• Normal 

• Anstrengt 

– Dybde og frekvens 

– Cyanose 

– Sidelikhet - respirasjonslyd 

– Stabilitet i thorax 

• Stans 

C Sirkulasjon: 

• Normal 

• Nedsatt 

– Hud: Temperatur, farge og fuktighet 

– Radialis puls: Følbar, svak, hurtig 

eller langsom 

– Kapillærfylling > 2 sek. 

• Stans 

D Bevissthet: 

• Våken 

• Nedsatt bevissthet 

• Bevisstløs 

• Glasgow Coma Score 

Luftveier: 

• Kjevegrep / hakeløft 

• Fjern 

fremmedlegeme 

• Svelgtube 

• Sug 

• Intubasjon 

Respirasjon: 

• Berolige: rolig og 

trygg fremferd 

• Overkroppen hevet 

• O2 

• Assistert ventilasjon 

• Ventilasjon 

Sirkulasjon: 

• Hindre varmetap 

• Blødningskontroll 

• Sjokkleie 

• Brystkompresjon 

• Defibrillering 

Bevissthet: 

• Sideleie 

• Obs. 

aspirasjonsfare 

• Beskytt nakken 

Avklar hovedproblem: Hva har skjedd? 

Avklar: Kritisk/ikke kritisk. 

Husk rask tilbakemelding til AMK ved behov for spesialiserte/økte 

ressurser. 

Beskytt nakke og rygg 

87

Vurdering KRITISK / IKKE KRITISK 

Vurdering av KRITISK eller IKKE KRITISK skal være foretatt så 

raskt som mulig etter primær us. 

PÅVIRKET 

RESPIRASJON: 

Hørbart, og / eller: 

Rask (ca 30 eller raskere), 

og / eller: 

Langsom (ca 10 eller 

langsommere), 

og / eller: 

Smerter / dyspné 

PÅVIRKET 

SIRKULASJON: 

Blek og klam hud, og / 

eller: 

Rask og dårlig følbar 

radialis puls, 

og / eller: 

Redusert kapillærfylling > 

2 sek 

PÅVIRKET 

BEVISSTHET: 

Redusert bevissthet, og / 

eller: 

Tegn på cerebral uro. 

88 

INGEN FUNN 

KRITISK 

KRITISK 

KRITISK 

IKKE 

KRITISK 

1. Sikre vitale 

funksjoner. 

2. Vurder behov 

for 

spesialiserte 

ressurser. 

3. Rask transport. 

4. Fullfør 

stabiliserende 

tiltak og 

sekundær us. 

under 

transport. 

Fullfør stabilisering 

og komplett us.

Sekundærundersøkelse- sykehistorie 

Opptak av sykehistorien er viktig for å sikre et totalt bilde av 

pasienten. Dette gjelder både ved sykdom eller skade. 

En skal etterstrebe å innhente opplysningene hos pasienten. Hvis 

dette ikke er mulig brukes pårørende/tilstedeværende som 

informanter. 

Hovedmomentene i sykehistorien er: 

Personalia 

Aktuelt 

Faste medisiner 

Tidligere sykdommer 

Kjent allergi 

• Navn. 

• Fødselsdato / alder. 

• Avklar hovedproblem 

• Når oppstod symptomene? 

• Forløp? 

• Effekt av egenmedisinering? 

• Smerter? (Se smertelokalisering). 

• Bruker medisiner? 

• Evt medisiner nå? 

• Relevans til nåværende tilstand? 

• Andre sykdommer? 

• Tidligere sykehusinnleggelse? 

• Nylig vært hos lege? 

• Hatt dette før? 

• Sammenligne før og nå? 

• Relevans til nåværende tilstand? 

• Kjent allergi? 

• Intoleranse for enkelte 

medisiner? 

89

Sekundærundersøkelse- smertelokalisering 

Smertelokalisering kan være en god parameter for pasientens subjektive 

oppfatning av hvor sykdom/skadet sted er. Videre gir forløp / 

utvikling en indikasjon på sykdomstidspunkt og videre utvikling av 

smertene. 

Unngå ledende, og ja/nei spørsmål hvis mulig. 

Hovedmomentene ved smertelokalisering er: 

Smertedebut 

Lokalisering 

Forløp/utvikling 

Smertekarakteristika 

90 

• Når startet smertene? 

• Hva gjorde pasienten når 

smertene kom, hvile, arbeid, 

annet? 

• Hvor sitter smertene? 

• Utstrålinger? 

• Hva gjør smertene 

lettere/verre? 

• Kan pasienten beskrive 

smertene? 

• Konstante? 

• Takvise? 

• Smerter ved bevegelse? 

• Smerter under respirasjon / 

respirasjonsavhengige? 

• Trykkøm / slippøm? 

Fortsettes:

Sekundærundersøkelse-fysisisk 

Utføres ved å Inspisere – Palpere – Auskultere. 

Ved sykdom; undersøk aktuell kroppsdel på grunnlag av aktuell problemstilling. 

Ved traumer; undersøk alle kroppsdeler. 

Lokalisasjon Undersøkelse Tilleggs-us. ved traumer 

Hode / 

Bevissthetsnivå 

Hals / nakke / 

skuldre 

Bryst / 

respirasjon 

Oksygenopptak 

Hjerte / 

sirkulasjon 

92 

• Smertelokalisering. 

• Glasgow Coma Score. 

• Pupilleforandringer – 

lysreaksjon? 

• Nakkestivhet? 

• Hevelser? 

• Halsvenestuvning? 

• Subkutant emfysem? 

• Dyspné? 

• Hvile dyspné? 

• Tale dyspné? 

• Stridor? 

• Inspiratorisk? 

• Ekspiratorisk? 

• Vurder pustemønster. 

• Tell ventilasjonsfrekvens, 

vurder dybde. 

• Redusert thoraxbevegelse? 

• Bruk av hjelpemuskulatur? 

• Pustelyd / ikke pus 

telyd; likt på begge sider? 

• Subkutant emfysem? 

• Sliten og medtatt? 

• Cyanose? 

• Registrere O2 -metning 

• Pulskontroll: Regelmessig / 

uregelmessig, fylde og frekv. 

• BT-registrering: 

• under 90 systolisk? 

• Unormalt høyt? 

• Vurder indikasjon for EKG 

registrering 

• Bløtdelsskade / 

blødninger / 

hematomer? 

• Fraktur? 

• Væske/blod fra 

øre/nese/munn? 


• Bløtdelsskade? 

• Feilstillinger 

(skulder) 

• Fraktur? 


• Paradoks 

respirasjon? 

• Ustabil thorax? 

• Bløtdelsskader? 

• Blødninger 

ytre/indre? 

Fortsettes:

Lokalisasjon Undersøkelse Tilleggs-us. ved traumer 

Hud 

Buk 

Bekken 

Rygg 

Ekstremiteter 

Nevrologisk 

status 

• Blek, klam og kald? 

• Kapillærfylling mer enn 2 

sek? 

• Stående hudfolder? 

• Utslett? 

• Hudblødninger (petekkier)? 


• Trykkøm / slippøm? 

• Hard / utspilt? 

• Auskulter thorax 

(lyd / ikke lyd?) 

• Nevrologisk utfall? Se 

nevrologisk status. 

• Ødemer? 

• Hevelser / hematomer? 

• Normal temperatur og 

sirkulasjon? 

• Kramper? 

• Lammelser? 

• Talevansker? 

• Hukommelsessvikt? 

• Vurdering av motorikk. 

• Vurdering av sensibilitet. 

• Glasgow Coma Score. 

• Pupilleforandringer? 

• Ruspåvirket? 

• Mål blodsukker på alle 

bevisstløse. 

Videre håndtering etter funn. Se aktuelt oppslag. 

• Kontusjonsmerker 


• Blødninger? (Obs. 

skademekanikk og 

klinikk). 


• Trang til vannlating? 


• Blødninger? (Obs. 

skademekanikk og 

klinikk) 

• Smertelokalisering 

• Bløtdelsskader / 

blødninger? 

• Feilstilling? 

• Frakturer? 

• Smertelokalisering 

• Bløtdelsskader / 

blødninger? 

• Bevegelighet. 

• Feilstillinger? 

• Åpent / lukket brudd? 

93

AMLS undersøkelsesmetodikk 

Åstedsurdering (egensikkerhet) / Førsteinntrykk. 

Primærundersøking 

A – Luftvei. 

B – Pust. 

C – Sirkulasjon. 

D – Nevrologisk funksjon. 

Funn: Kritisk/fysiologisk ustabil eller ikke. 

Sykehistorie 

SAMPLE. 

S – signs and symptoms (Symptomer og tegn). 

A – allergies (Kjente allergier). 

M – medication (Medisiner som pasienten bruker). 

P – past medical history (Tidligere sykdommer). 

L – last oral intake (Når spiste pasienten sist, og hva ble spist). 

E – Events prior to illness (Hva holdt pasienten på med når 

symptomene startet). 

Symptomer og tegn utdypes av OPQRST 

O – onset (Når startet symptomene). 

P – provocation/ palliation (Hva bedrer/forverrer). 

Q – quality (Beskrivelse av smertene). 

R – radiation (Evt. utstråling). 

S – severity (Smerteskala (VAS) 1 – 10). 

T – time (Varigheten av symptomer og om pas har blitt bedre/verre i 

løpet av denne tiden). 

Vitalia: 

Puls, BT, resp frekvens, blodsukker, EKG-overvåking, temperatur. 

Fokusert fysisk undersøkelse (”Topp til tå undersøkelse”, basert på 

funn i sykehistorie). 

Nevrologisk undersøkelse. 

Medisinsk behandling 

Gjentatt pasient undersøkelse og overvåking. 

94

Kinematikk/ energivurdering 

Indikasjoner på høyenergiskade: 

Trafikkulykke 

Trafikkulykke; fart over 60 km/t. 

Kupedeformasjoner. 

Pasient kastet ut av kjøretøy. 

Fastklemt pasient. 

Dødsfall i samme kjøretøy. 

Påkjørt og kastet gjennom luften. 

Barn truffet av kjøretøy. 

Fall 3 x personens høyde. 

Eksplosjonsskade. 

Pasienter som har vært utsatt for høyenergi skal hospitaliseres. 

NB! Pasienter kan ha alvorlige skader selv om ikke ovennevnte 

kriterier oppfylles. 

95

Spesielle vurderinger barn 

Vurdering av syke barn, skiller seg fra voksne på flere områder. Momentene 

som er beskrevet under skal taes med i tillegg til generell undersøkelse / 

behandling. 

Uansett er det viktig å støtte seg på informasjon fra pårørende vedrørende 

allmenntilstand og aktivitetsnivå på barnet. 

Sykehistorie 

Undersøkelse 

Slapp / medtatt 

Apatisk / stille 

Inndragninger 

Nesevingespill 

Bruk av 

hjelpemuskler 

Resp. frekvens 

Puls 

Generelt 

La pårørende fortelle om allmenntilstand og aktivitetsnivå 

på det syke barnet, sett i forhold til når barnet er 

friskt. 

La barnet sitte på pårørendes fang viss dette gir 

mindre stress / uro for barnet. 

Bevissthetskontroll: 

Barn med nedsatt aktivitetsnivå, og som foreldre beskriver 

som medtatt kan ofte vise seg å være svært sykt. 

Dersom barnet ikke reagerer på at fremmede personer 

kommer inn, eller reagerer på undersøkelser og behandling, 

kan dette ofte være et tegn på alvorlig sykdom. 

Respirasjonskontroll: 

Inndragninger mellom ribben og ved halsgrop / kravebein 

er tegn på økt respirasjonsarbeid. 

Barnet prøver å "utvide nesebor". Tegn på økt 

respirasjonsarbeid. 

Dersom barnet holder overkroppen oppe med armene og 

bruker nakke og skuldre aktivt i respirasjonsarbeidet er 

dette tegn på alvorlig respirasjonsbesvær. 

Se ”normalverdier” i aktuelle oppslag 

Sirkulasjonskontroll: 

Se ”normalverdier” i aktuelle oppslag 

Blodtrykk Se ”normalverdier” i aktuelle oppslag 

Væskebalanse Barn tørker ut mye fortere enn voksne. Tegn som mindre / 

konsentrert urin, tørr bleie over lang tid, munntørrhet, innsunket 

fontanell, kan være tegn på alvorlig dehydrering 

Kommentarer: Er du i tvil om alvorlighetsgraden: Konsultere alltid lege. 

96

Observasjon 

Pasientens vitale status observeres under transport. 

Videre håndtering etter funn. 

Se: ”Primærundersøkelse og håndtering” eller aktuelt oppslag. 

Gi innmelding / pasient-rapport til AMK og vurder behovet for 

spesialiserte ressurser ved forverring. 

Monitorering 

Ved observasjon skal hovedfokus være på pasientens kliniske tilstand. 

Monitorering skal underbygge disse observasjonene. 

Aktuell monitorering: 

• Pulsoxymetri 

• Blodtrykk 

• 3-avlednings EKG (rytme – EKG) 

• 12 avlednings EKG. 

• 12-avlednings EKG trending (ikke skru av LP 12 under transporten). 

97

Abdominale smerter 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 

(sjelden men 

alvorlig) 

Sirkulasjons-svikt 

(sjelden men 

alvorlig) 

Konstante eller 

takvise smerter. 

Kvalme / Oppkast 

Forstoppelse / 

Diaré 

Trykkøm 

abdomen 

Blodig urin 

Feber 

98 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Tiltak 

Basal 

Se: Primærhåndtering 

ved 

blødninger 

O2 behandling 

ved behov 

Hindre varmetap 

ved 

sirkulasjonssvikt 

Ikke spise eller 

drikke 

La pasienten 

finne en 

behagelig 

stilling 

Overvåkning 

Aktuelle 

tilstander 

Abdominal 

aortaaneurysme. 

Ekstrauterin 

graviditet. 

Mage-tarm 

blødninger 

Perforert ulcus. 

Peritonitt. 

Galle- 

/nyrestein. 

Dehydrering 

Ileus 

Forstoppelse 

Blindtarmbetennelse 

Fortsettes:

Merknader 

Sekundær us. Avansert Andre 

tilstander 

Tegn på 

sirkulasjonssvikt? 

Farge / 

konsistens på 

oppkast. 

Farge / 

konsistens på 

avføring. 

Gravid? 

Spist noe 

spesielt? 

Smertebehandling, 

se Morfin 

Etabler 

venetilgang. 

Evt. varm Ringer 

i.v. 

Ved 

sirkulasjonssvikt: 

Prioriter rask 

transport 

Hev beina 

Gi O2 på maske 

7-10 l/min 

Evt. en grov 

venekanyle 

ekstra. 

Gi varm Ringer 

til palpabel puls 

eller til systolisk 

BT 80-90 eller 

pasienten 

våkner. 

Hjerteinfarkt 

Gyn. Problemstillinger 

Spesielt / 

aktuelt 

Vitale 

funksjoner 

BT og puls 

Smerteutvikling. 

Blod i 

oppkast/ 

avføring. 

• Konsulter lege før smertebehandling gis. Som hovedregel skal 

disse pasientene ikke smertebehandles. 

• Hematemese (friskt blod eller kaffegrutlignede oppkast) og/eller 

melena (mørk illeluktende avføring) tyder på alvorlig mage-tarm 

blødning. 

99

Anafylaksibehandling 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 

Respirasjonsproblemer 

Cyanose 

Hevelse i 

svelg / 

luftveier 

Sirkulasjons-svikt 

Kvalme og 

magesmerter 

Rødme 

Hudutslett / 

hudkløe 

100 

Undersøkelse 

Primær us. 


Avklar 

hovedproblem 

Tiltak 

Basal 

Se primærhåndtering 

Sittende stilling 

ved 

pustevansker 

O2 behandling 

Sjokkleie og 

hindre varmetap 

ved 


Overvåkning 

Aktuelle 

tilstander 

Vitale 

funksjoner 

Endring i 

respirasjonen 

O2 metning 

Endring 

sirkulasjonen 

EKG 

Fortsettes:

Merknader 

Sekundærundersøkelse 

Har pas. vært 

eksponert for 

et kjent allergen? 

Insektstikk - 

lokalisering? 

Spist noe 

spesielt? 

Tatt 

medisiner? 

Inhalert noe 

spesielt? 

Hatt 

anafylaktisk 

reaksjon 

tidligere eller 

plaget med 

allergier? 

Avansert Andre 

tilstander 

Ved alvorlig 

påvirkning av 

luftveier/ 

respirasjonen 

og/eller 

sirkulasjonen: 

Adrenalin 

1 mg/ml. 

Dosering: 

Voksne: 

0,5mg (0,5 ml) 

Intramuskulært.. 

Hvis ikke effekt 

kan dosen 

gjentas etter 3–5 

min. 

Barn: 

0,1 mg (0,1 ml) I.m 

pr 10 kg 

kroppsvekt. 

Etabler to grove 

venetilganger 

Ved sirkulasjonssvikt: 

Ringer i.v. 

Infusjonsmengde 

og hastighet 

styres av 

blodtrykk og 

bevissthet. 

Rask transport. 

Videre 

medikamentell 

behandling 

utføres av lege. 

Fremmedlegeme 

i 

luftveiene 

Akutt astma 

anfall 

Laryngitt 

• Ofte rask og livstruende sykdomsutvikling med alvorlige 

respirasjonsproblemer / sirkulasjonssvikt. 

• Konsulter alltid lege ved alvorlig allergisk reaksjon. 

Sirkulasjons 

svikt av andre 

årsaker 

101

Astma / KOLS 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 

(alvorlig tegn) 

Dyspné / 

respirasjonssvikt 

Slapp og 

medtatt 

Cyanose 

Takykardi 

Ekspiratorisk 

stridor 


102 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Kjent 

Astma/KOLSpasient? 

Vurder 

pustemønster. 

Bruk av 

hjelpemuskler? 

O2 metning. 

Tiltak 

Basal 

O2 behandling, 

reduser flow etter 

den initiale fasen, 

hvis effekt. 

Hos KOLS pas. er 

en O2 metning på 

ca 90% ønskelig 

og 85-90 % er tilfredstillende. 


Inhalasjonsbehandling: 

Ventoline 2mg/ml 

Atrovent 0,25 

mg/ml 

Dose Voksen: 

Ventoline 5 mg 

blandes med 

Atrovent 0,5 mg. i 

forstøver. 

Dose Barn 10 - 40 

kg: 

Ventoline 2,5 mg. 

blandes med 

Atrovent 0,25 mg. 

Oksygenforstøver, 

flow 6-10 l/min 

Etabler 

venetilgang 

Ringer i.v. 

Ved manglende 

effekt: 

CPAP etter 

prosedyre for 

KOLS 

Overvåkning 

Spesielt/ aktuelt 

Vitale 

funksjoner 

NB! Bevissthet 

Endring i 

respirasjonsmønsteret 

O2 metning 

EKG 

Primær us. Avansert Andre tilstander 

Lungeemboli 

Pneumoni 

Kronisk bronkitt 

Lungeødem 

Pneumothorax

Merknader 

103

Brystsmerter med mistanke om koronar årsak 

Tegn og 

symptomer 

Synkopetendens 

Dyspné 

Klam og 

kaldsvett 

Blek 

Endring i puls 

og BT 

Klemmende, 

pressende, 

snørende 

brystsmerter. 

Noen ganger 

med utstråling 

til armer, hals, 

kjeve, øvre del 

av abdomen og 

rygg. 

Kvalme / oppkast 

Angst og uro 

104 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Kjent hjerteproblem? 

Tatt 

nitroglycerin? 

Smertedebut og 

varighet. 

O2 -metning 

BT 

EKG. 

Overfør EKG til 

sykehuset 

EKG trending 

under transport 

Tiltak 

Basal 

Se 

primærhåndtering 

Tilstreb O2 metning 

95 - 97 % 


eller en stilling 

pasienten finner 

behagelig. 

Kontinuerlig tilsyn 

Ved smerter: 

Nitrolingual 0,4 mg 

per dose. Dose: 

Voksne 0,4 – 0,8 

mg. p.o. til maks 

dose 1.6 mg. p.o. 

ASA voksne 300 

mg p.o. 

Etabler 

venetilgang 

Ved vedvarende 

smerter: 

Afipran 5 mg/ml. 

Dose voksen: 10 

mg. i.v. 

Morfin 10 mg/ml. 

Dose voksen: 2,5- 

5 mg. i.v. til maks 

dose 20 mg. 

Evt Plavix/ 

trombolytisk / PCIbehandling 

etter 

tilbakemelding fra 

lege ved sykehuset. 

Overvåkning 



EKG 

forandringer 

O2 -metning 

BT 

Smerteutvikling 

Sekundær us. Avansert Andre tilstander 

Lungeemboli 

Pneumothorax 

Costafraktur 

Perikarditt 

Aortaaneurysme 

Øsofagitt 

Myalgier/stress 

Gallesteinslidelser 

Akutt abdomen 

Ryggskade 

Fortsettes:

Merknader 

• Konsulter lege for MONA behandling. 

• OBS. Atypiske tegn og symptomer: Plutselig kraftløshet, 

akutte pustevansker. Spesielt hos eldre, kvinner og diabetikere. 

• Elektrodeplassering for EKG registrering, se aktuelle oppslag 

105

Brystsmerter ikke-kardial årsak 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 

(sjelden) 


Sirkulasjonssvikt 

Brystsmerter 

med utstråling 

til øvre del av 

abdomen og 

rygg. 

Respirasjonsavhengige 

brystsmerter 

Feber 

Hoste 

106 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Sykdomsutvikling 

Vurder 


Respirasjonslyder 

på begge 

lunger? 

Utsatt for 

traume? 

O2 metning 

BT 

EKG 

Tiltak 

Basal 


Overkroppen 

høyt ved 

pustevansker. 

O2 behandling 

Ved sirkulasjonssvikt; 

elever 

beina og hindre 

varmetap 

Ved 

pustevansker: 

Vurder assistert 

ventilasjon ved 

svært langsom / 

rask ventilasjonsfrekvens. 

Ved trykkpneumothorax: 

Thorax-drenasje 

etter delegering/ 

kontakt lege. 

Ved 

sirkulasjons-svikt: 

Se sirkulasjonssvikt 

Eventuelt 

smertebehandling: 

Se Morfin 

Overvåkning 


Vitale 

funksjoner 

SpO2 

BT 

EKG 

Sekundær us. Avansert Aktuelle tilstander 

Aortaaneurysme 

Lungeemboli 

Pneumoni 

Pneumothorax 

Trykkpneumothorax 

Hjerteinfarkt 

Myalgier 

Lungeødem 

Hjertetamponade 

Aortadisseksjon 

Pleuritt 

Hemothorax 

Astma 

Hyperventilasjons- 

anfall 

Akutt abdomen 

Sjokk av enhver 

årsak

Merknader 

107

Feber hos barn 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 

Resp.- 

problem 


Slapp og 

medtatt 

Petekkier 

Nakkestivhet 

Temp over 

39 C˚ med 

redusert 

allmenntilstand 

Hode / 

nakke-smerter 

108 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 


Vurder 

allmenntilstanden 

Spiser/ drikker 

Leker? 

Utslett? 

Nakkestiv? 

Dehydrert? 

Mål temperatur 

Tiltak 

Basal 

Se 


Rolig og trygg 

fremferd 

O2 behandling hvis 

medtatt 

Reduser temp. ved 

å kle av barnet og 

avkjøl med lunkent 

vann. 

Leiring etter 

tilstand 

Etabler venetilgang 


Ringer i.v. 

bolusinfusjon på 20 

ml/kg ved BT under 

70 systolisk. 

Vedlikeholdsinfusjon 

styres av blodtrykk 

og klinisk bilde 

Ved feber over 

39 C˚: 

Paracet supp. 

Dose: 

6-12 kg (4 mnd. – 

1,5 år) 1 stikkpille à 

125 mg. 

12 – 20 kg (1,5-5 år) 

1 stikkpille à 250 mg. 

20-30 kg (5-9 år) 

1 stikkpille à 250 mg 

+ 1 stikkpille à 125 

mg. 

Overvåkning 


Vitale 

funksjoner 

Utslett-utvikling 

SpO2 

BT 


Meningitt 

Sepsis 

Dehydrering 

Infeksjon 

Feber 

kramper 

Fortsettes:

Merknader 

• Små barn kan mangle nakkestivhet og petekkier ved Meningitt og 

Sepsis. Hos spebarn er redusert almenntilstand et alvorlig 

symptom ved infeksjoner. Disse har ofte ikke feber. 

109

Fødsel 

Tegn og 

symptomer 

Rier i 

økende takt 

og intensitet 

Vannavgang 

(Kan utebli) 

Trykketrang 

110 

Undersøkelse 

Primær us. 


Avklar 

hovedproblem 

Når er terminen? 

Flergangfødende? 

Hatt normalt 

svangerskap? 

Kjent fosterbevegelser? 

Rier/tidsintervall? 

Vannavgang? 

Trykketrang? 

Overvåking 


hos mor / barn 

Hos mor: 

Blødninger. 

Hos barnet: 

Normal gråt / 

bevegelse 

Hudfarge 

O2 -metning 

hvis mulig 

Temperatur 

Tiltak 

Basal 


Forberedelser: 

Varsle jordmor / lege. 

Maksimal varme i kjøretøyet. 

Sørge for at mor ligger med bein 

i kjøreretning. 

Ta av benklær. 

Pakk ut fødesettet, og dekk til 

under mor med sterile laken/ 

bleier. 

La mor trykke under pressrier, 

og oppfordre til å puste dypt i 

mellom pressriene. 

Hodet kommer: 

Støtt rundt vagina i 

utdrivelsesfasen for å unngå 

revning 

Ikke dra i barnet 

La mor fortsette utdrivelsen 

Informer om fremdrift / 

oppmuntre til videre trykking. 

Forløs fremre skulder ved å 

bøye barnets hode forsiktig 

nedover under en kraftig rie. 

Forløs bakre skulder ved å 

bøye barnets hode oppover. 

Støtt barnet etter hvert som 

det kommer til syne (OBS: 

BARNET ER GLATT!) 

Fortsettes:

Rier i 

økende takt 

og intensitet 

Vannavgang 

(Kan utebli) 

Trykketrang 

Primær us. Basal 


Avklar 

hovedproblem 

Når er terminen? 

Flergangsfødende? 

Hatt normalt 

svangerskap? 

Kjent bevegelser i 

abdomen? 

Rier/tidsintervall? 

Vannavgang? 

Trykketrang? 

Overvåking 


hos mor / barn 

Hos mor: 

Blødninger 

Hos barnet: 

Normal gråt / 

bevegelse 

Hudfarge 

O2 -metning hvis 

mulig 

Temperatur 

Merknader 

• Konsulter alltid jordmor eller gynekolog 

• Barnet skal være sikret under transport. 

Fortsettelse: 

Barnet ute: 

Hold barnets hode skrått nedover. 

Masser til det skriker. 

Vurder suging i munnhule / nese. 

Tørk barnet og pakk det inn i tørre 

og varme tepper. Dekk til hodet. 

Hindre varmetap. 

Legges til mors bryst. 

Gi O2 ved O2 –metning under 90 

%. (O2 -metning skal ikke 

overstige 92 %) 

Klem av navlestrengen 20 cm fra 

barnet. Klippes ikke med mindre 

barnet skal i kuvøse. Klipp 

mellom to arteriepinsetter, la stå. 

Morkake kommer ikke 

nødvendigvis med en gang. 

Pakkes i plastpose dersom den 

kommer. Leveres fødeavdelingen. 

Ved større blødninger, masser 

buken, evt. utvendig trykk mot 

livmortopp. 

Eleverte ben dersom fortsatt 

blødning. Ved sjokk se: 

Sirkulasjonssvikt. 

Komplikasjoner: 

• Be AMK om kontakt med jordmor/gynekolog øyeblikkelig. 

• Hode ikke først: be mor om å ikke trykke mer enn hun faktisk må. 

Leires med overkroppen lavere enn bekkenet. 

• Navlestreng rundt halsen:Prøv å flytte denne forsiktig ned over skulderen 

til barnet med en finger eller to, evt. lirk den over hodet. 

• Barnet skriker ikke: Se B-HLR. 

• Blødninger: I.V Infusjon med forvarmet Ringer. Det kan etter ordinasjon 

fra lege/jordmor forsøkes Cytotec 0,2 mg når morkaken er kommet. 

2 tabl settes rectalt. 

111

Graviditet 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 

Respirasjonsproblem 


Kramper 

Høyt BT 

Plutselige 

kraftige 

underlivssmerter 

OBS. tidlig i 

svangerskapet 

Ødemer / 

unormal 

vektøkning 

Vaginale 

blødninger 

Rier 

Merknader 

112 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Sekundær us. 

Tidspunkt 

termin 

Hatt normalt 

svangerskap? 

Kjent fosterbevegelser? 

Rier? 

Vannavgang? 

Videre 

undersøkelse 

etter konstatert 

hovedproblem. 

Tiltak 

Basal 

Se 


Etter 20. uke i 

svangerskapet: 

Venstre sideleie 

Psykisk støtte 

Ved blødninger: 

O2 behandling, 

elever beina og 

hindre varmetap 

ved 


Ved Kramper; 

unngå ytterligere 

skade. 

Ved alvorlige 

blødninger: 

Se 

sirkulasjonssvikt. 

Ved Kramper: 

Se Kramper - 

krampekupering 

Overvåkning 

Spesielt/aktuelt 

Spesielt aktuelt: 

Vitale 

funksjoner 

BT 

O2 –metning 

Rieutvikling 

Tilstander: 

Ekstrauterin 

graviditet 

Spontanabort 

Preeklampsi 

Eklampsi 

Morkakeløsning 

Avansert Andre tilstander 

Akutt 

abdomen

Gynekologiske problemstillinger 

Tegn og 

symptomer 

Ved 

blødninger: 

Bevissthetsreduksjon 


Blødninger 

fra vagina 

Underlivssmerter 

Merknader 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Vurder 

blødningsmengden 

Sekundær us. 

Tegn på 

sirkulasjonssvikt? 

Gravid? 

Mulig ytre påvirkning 

(vold). 

Undersøk 

(palper) nedre 

del av abdomen 

(myk / hard). 

Tiltak 

Basal 

Se: primærhåndtering 

Ved alvorlige 

blødninger: 

O2 behandling 

Elever beina 

Hindre 

varmetap 

Ved alvorlige 

blødninger: 

Se 

Sirkulasjonssvikt. 

Overvåkning 



Vitale 

funksjoner 

O2 -metning 

BT 

Tilstander: 

Unormal 

menstruasjonsblødning 

Postoperative 

blødninger 

Ekstrauterin 

graviditet 

Spontanabort 

Avansert Andre tilstander 

Nyrestein 

Akutt abdomen 

113

Hjerte Lunge Redning (HLR) 

Viktige prinsipper ved HLR/A-HLR 

Prioriteringsliste – Tiltak 

• HLR med minst mulig avbrudd. 

• Barn: Start med 5 innblåsninger. 

• Ved mistanke om hypoxisk årsak (drukning, kvelning, 

fremmedlegeme): start med 5 innblåsninger. 

• Defibriller 

• Larynxtube 

• Medikamenter 

• Terapeutisk hypotermi hvis pasienten ikke våkner 5 – 10 minutter 

etter ROSC. 

Defibrillering 

• Barn 4 J/kg ved mono og bifasisk defibrillator. 

• Voksne – Bifasisk defibrillator (LP12) vanligvis 200 J. Monofasisk 

opp til 360 J 

Brystkompresjoner – Ventilasjon (HLR) 

• Kontinuerlig; med minst mulig avbrudd. 

• God HLR i 3 min. før første sjokk ved ubevitnet stans, ubehandlet 

stans eller HLR med dårlig kvalitet i mer enn 5 min. 

• Frekvens, kompresjoner 100/min. 

• Riktig trykkpunkt og dybde (voksne 4-5 cm). 

• Optimal koordinering med ventilering 

• Innblåsning skal ta 1 sek. 

• Luftmengde - til brystkassen hever seg. 

• Ikke intubert: ventilasjoner / kompresjoner 30:2 

• Intubert: Kontinuerlige kompresjoner, 100/min. + 10 innblås 

ninger/min. Normoventilasjon. 

Medikamenter 

• Adrenalin 1 mg i.v. hvert 3. min. 

• Atropin 3 mg i.v. engangsdose hvis asystoli er første registrerte rytme 

• Amiodarone 300 mg i.v. ved fortsatt ventrikkelflimmer over 2 

scoopbredder etter 2 sjokk. Evt. tilleggsdose på 150 mg dersom 

ikke effekt av første dose. 

Etter ROSC: 

• Fortsett normoventilering (10 innblåsinger/min) 

• Evt. start nedkjøling hvis ikke pasienten våkner innen 5 –10 minutter 

114

Hvis... 

Hvis pasienten reagerer: 

- Overvåk. 

Skaff hjelp om nødvendig. 

Hvis pasienten puster normalt: 

1. Kontroller pusten i 1 min. 

2. Legg han på siden hvis han 

fortsatt puster normalt. 

Ring 1-1-3. 

Kontroller pusten hyppig. 

Start HLR hvis han slutter 

å puste normalt. 

Hvis hjertestansen skyldes 

oksygenmangel, bør du gi fem 

innblåsninger før du starter 

HLR 30:2. 

Hvis du ikke vil gi innblåsninger, 

eller ikke får det til, gi i alle fall 

brystkompresjoner fortløpende. 

© ERC 2005 

©Illustrasjoner og design Laerdal 2005 

490-11400 Rev A 

Kopiering er ikke tillatt 

BASAL HLR - VOKSNE 

Tegn til liv? 

Kontroller bevissthet 

Er du 

våken? 

Hjelp! 

Kontroller pust 

med åpen luftvei 

Skaff hjelp 

Start HLR 

30:2 

Reagerer 

ikke 

Puster ikke 

normalt 

European Resuscitation Council 

Nasjonal modifikasjon avtalt med 

Norsk Resuscitasjonsråd 

2006 

Hvordan... 

Rist forsiktig. 

Rop høyt på hjelp. 

Åpne luftveien ved å bøye hodet 

bakover og løfte haka fram. Se, 

lytt og føl etter pust i inntil 10 sek. 

Ring 1-1-3. 

Få helst noen andre til å ringe. 

30 brystkompresjoner 

Trykk 4-5 cm dypt 

Frekvens 100/min. 

2 innblåsninger 

Blås bare til brystkassen 

hever seg. 

Fortsett med 30:2 runder til 

- du får hjelp 

- pasienten puster normalt 

- du er nødt for å hvile. 

Produsert av Laerdal Medical A/S 

Bestilles fra Hjertevakten A/S 

5474 Løfallstrand 

tlf. 53 48 20 53 

e-post: hlr.post@hjertevakten.no 

115

HLR i 2 min 

Ved første anledning 

og uten avbrudd i HLR: 

Venekanylering 

Vurder også: 

Intubasjon - bare kompetent personell 

Kapnograf - hvis tilgjengelig 

Endret elektrodeplassering - etter flere 

mislykkede sjokk. 

116 

AVANSERT HLR - VOKSNE 

Konstater hjertestans 

og alarmer 

(3) 

Start HLR 30:2 

og kople til defibrillator 

VF/VT Asystole/PEA 

(4) 

Ett sjokk 

(5) 

HLR i 1 min 

Vurder sirkulasjonen 

Gi evt. medikament 

Rytmeanalyse 

(6) 

(7) (8) 

(2) 

Behandle spesielle årsaker 

Hypoksi 

Hypovolemi 

Hypo/hyperkalemi 

Hypotermi 

Tamponade 

Trykkpneumotoraks 

Tromboemboli 

Toksiner/forgiftninger 

Fortsett AHLR 

- så lenge pasienten har VF/VT. 

- til pasienten viser tegn til liv 

(bevegelse, hoste, normal pust 

eller følbar puls). 

- så lenge gjenopplivningsforsøk 

kan tenkes å bli vellykket. 

- så lenge det er etisk forsvarlig 

å fortsette. 

Merknader 

1. Bevisstløs, puster ikke normalt. 

2. Vurder ett prekordialt slag hvis 

bevitnet stans. Gi 5 innblåsninger 

ved mistanke om hypoksisk årsak. 

3. Frekvens 100 kompresjoner/min. 

Etter intubasjon: 

Komprimer kontinuerlig og 

gi 10 innblåsninger/min. 

4. Vurder 3 min med god HLR før 

første sjokk hvis stans ikke ble 

bevitnet av helsepersonell. 

5. Monofasisk 360 J, bifasisk 200 J, 

eller som anbefalt av leverandør. 

6. Etter 1 min med HLR: 

Vurder sirkulasjonen. 

Bruk maksimalt 10 sek. 

7. Adrenalin 

Hvis ingen sirkulasjon, gi 1 mg iv 

under pågående HLR. 

8. Amiodarone 

Hvis fortsatt VF/VT (en skopbredde) 

etter 2 sjokk, gi 

engangsdose 300 mg iv og 

evt. tilleggsdose 150 mg iv. 

9. Atropin 

Hvis initial asystole eller 

PEA med frekvens < 60/min, 

gi engangsdose 3 mg iv. 

Etter vellykket gjenopplivning 

Normoventiler (10 vent./min). 

Ta EKG og vurder PCI/trombolyse. 

Start nedkjøling hvis pas. ikke våkner 

5-10 min etter gjenopprettet sirkuasjon. 

Tilstreb normalisering av blodtrykk, puls, 

blodgasser og blodsukker. 

Behandle kramper. 

Behandle grunnsykdom. 

© ERC 2006 490-41400 Rev A 







tlf. 53 48 20 53 


(1) 

HLR i 3 min 



2006 

(7) (9)

Hvis... 

Hvis barnet reagerer: 

Overvåk. 

Skaff hjelp om nødvendig. 

Hvis barnet puster normalt: 

1. Kontroller pusten i ett minutt. 

2. Legg barnet på siden hvis 

det fortsatt puster normalt. 

Kontroller pusten med jevne 

mellomrom. Hold kontakten 

med 1-1-3. 

Hvis brystkassen ikke hever seg: 

Gjenta fem innblåsninger. 

Hvis brystkassen fortsatt 

ikke hever seg: Åpne munnen 

og forsøk å fjerne et mulig 

fremmedlegeme. 

Hvis du ikke får ut noe 

fremmedlegeme: Start HLR 

med 30 brystkompresjoner og 

se i munnen etter mulig 

fremmedlegeme før hvert 

forsøk på to innblåsninger. 

Hvis du er helsepersonell med 

ansvar for barn: Gi HLR 15:2 

© ERC 2006 

Illustrasjoner med tillatelse fra Laerdal Medical A/S 


BASAL HLR - BARN 

Hjelp! 

Er du 

våken? 

BARN UNDER ETT ÅR BARN OVER ETT ÅR 

Hold hodet i nøytral 

stilling og løft haka fram. 

Munn-til- munn-ognese 

Sett to fingrer midt 

på brystet. 

Tegn til liv? 

Kontroller bevissthet 

Reagerer ikke 

Kontroller pust 

med åpen luftvei 

Puster ikke normalt 

Gi fem innblåsninger 

Brystkassen hever seg 

Start HLR 

30:2 

Etter ett minutt 

Skaff hjelp 


2006 

Bøy hodet bakover 

og løft haka fram. 

Munn-til-munn 

Sett håndroten midt 

på brystet. 



Hvordan... 

Rist forsiktig. 

Rop høyt på hjelp. 

Be noen andre ringe 1-1-3. 

Se, lytt og føl etter pust. 


Blås langsomt og bare til 

brystkassen hever seg. 

30 kompresjoner : 2 innblåsninger 

Brystkompresjon: 

Trykk ned 1/3 av brystkassens dybde. 

Frekvens 100/min. 

Fortsett med 30 : 2 runder til du 

får hjelp, eller til barnet begynner 

å puste normalt. 

Avbryt HLR bare hvis du må ringe 

1-1-3 selv. 

490-11700 Rev A 





tlf. 53 48 20 53 

117

HLR i 2 min 

118 

AVANSERT HLR - BARN 

Ett sjokk 4 J/kg 

HLR i 1 min 

Vurder sirkulasjonen 


Ved første anledning 

og uten avbrudd i HLR: 

iv/intraossøs tilgang 

Konstater hjertestans 

og alarmer 

(2) 

Start HLR 15:2 

og kople til defibrillator 

VF 

VT 

Vurder også: 

Intubasjon - bare kompetent 

personell 

Kapnograf - hvis tilgjengelig 

Endret elektrodeplassering - 

etter flere mislykkede sjokk. 

Åpne luftveien 

Gi 5 effektive innblåsninger 

(3) 

Rytmeanalyse 

(4) 

(5) (6) 

Behandle spesielle årsaker 

Hypoksi 

Hypovolemi 

Hypo/hyperkalemi 

Hypotermi 

Tamponade 

Trykkpneumotoraks 

Tromboemboli 

Toksiner/forgiftninger 

PEA 

Asystole 

HLR i 3 min 

Gi adrenalin 

Fortsett AHLR 

- så lenge barnet har VF/VT. 

- til barnet viser tegn til liv 

(bevegelse, hoste, normal 

pust eller følbar puls). 

- så lenge gjenopplivnings- 

forsøk kan tenkes å bli 

vellykket. 

- så lenge det er etisk 

forsvarlig å fortsette. 

Merknader 

1. Bevisstløs, puster ikke 

normalt. 

Ingen tegn til sirkulasjon. 

2. Frekvens 100 kompresjoner/min. 

Etter intubasjon: 

Komprimer kontinuerlig 

og normoventiler ihht. 

alder og vekt . 

3. Vurder 3 min med god 

HLR før første sjokk hvis 

stans ikke ble bevitnet av 

helsepersonell. 

4. Etter 1 min med HLR: 

Vurder sirkulasjonen. 


5. Adrenalin 

10 ug/kg iv/intraossøst 

under pågående HLR. 

6. Amiodarone 

Hvis fortsatt VF/VT etter 

2 sjokk, gi 5 mg/kg iv. 

Etter vellykket gjenopplivning 

Normoventiler i henhold til 

alder og vekt. 

Vurder nedkjøling hvis barnet 

ikke våkner 5-10 min etter 

gjenopprettet sirkulasjon. 

Tilstreb normalisering av 

blodtrykk, puls, blodgasser 

og blodsukker. 

Behandle kramper. 

Behandle grunnsykdom. 

© ERC 2006 490-41700 Rev A 







tlf. 53 48 20 53 


(1) 


2006 

(5)

© ERC 2006 

490-43100 Rev A 


RESUSCITERING AV NYFØDTE 

Fødsel til termin 

Klart fostervann 

Gråter eller puster 

God tonus 

Hvis ikke 

Hold barnet varmt 

(1) (2) 

Hold frie luftveier 

Tørk og stimuler barnet 

Sjekk (bruk maks. 10 sek.) 

- respirasjon 

- tonus 

- hudfarge 

- hjertefrekvens (HF) 

HF < 100 eller dårlig/ingen 

(3) 

egenrespirasjon 

(4) 

Gi 3-5 åpningsventilasjoner 

Gi overtrykksventilasjon i 30 sek 

Revurder HF 

Vurder ekstra O -tilførsel 

2 

HF < 60 

Start HLR 3:1 

Etter 30 sek. revurder HF 

HF < 60 

Gi Adrenalin 10 µg/kg 

(6) 

Vurder væske 

(5) 

Ja 

HF 100 

< 

HF 60 

< 

HF 60 

< 




2006 

Overlat barnet 

til mor 

Hold barnet varmt 

Hold frie luftveier 

Tørk barnet 

Rens luftveiene ved behov 

Observer hudfarge 

Fortsett overtrykksventilering 

til barnet puster tilfredsstillende 

1) Hvis mekonium i fostervann: 

- Sug bare hvis barnet er slapt/livløst 

2) Fri luftvei 

- hold hodet i nøytral posisjon, legg evt. en pute 

under skuldrene 

- hold kjevetak, bruk evt. to hender 

- reposisjoner hodet etter behov 

3) Vurder Naloxone 0,4 mg/ml. Gi 0,5 ml i.m. 

4) Åpningsventilasjoner 

- lang inspirasjonstid (2-3 sek.) 

- forsiktig økt trykk (25-30 cm H2O) 

5) Adrenalin 

- 10 µg/kg iv 

- endotrakealt: Usikker absorbsjon (gi evt. 100 µg/kg) 

6) Væskeresuscitering 10-20 ml/kg hvis mistanke 

om sjokk/blodtap 

- NaCl 0,9% 

- 0 Rh neg. blod hvis tilgjengelig 




tlf. 53 48 20 53 

119

Hjerneslag 

Tegn og 

symptomer 

Koma 

Nedsatt 

bevissthet 


Kramper 

Halvsidig 

lammelse 

evt. lammelse 

i en arm. 

Skjev munn 

Skjevt blikk 

Afasi – 

taleforstyrrelse 

Hodesmerter 

Synsforstyrrelser 

120 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Sykdomutvikling 

Nevrologiske 

utfall: 

Lammelser 

Kan løfte bein / 

armer. 

Klemme i 

hendene, ulik 

kraft? 

Pupilleforandringer? 

Glasgow Coma 

Score 

Mål blodsukker 

Tiltak 

Basal 

Se primær 

håndtering. 

Vurder O2 på 

nesekateter/ 

maske hvis metning 

under 95% på 

luftpusting. 

Tilstreb 95 – 98% 

metning. 

Hode hevet/sideleie 

Skånsom 

håndtering 

Etabler 

venetilgang 

Ringer i.v. Ved 

systolisk BT 

under 120 

Ved kvalme: 

Se Afipran 

Ved kramper: 

Se Kramper - 


Overvåkning 



O2 –metning 

Endring i 

nevrologisk 

utfall 

Tilstander: 

Hjerneblødning 

Thrombose 

Emboli 

TIA (drypp) 

Subarachnoidal 

blødning 


Epilepsi 

Andre 

intrakranielle 

tilstander 

Hypo-glykemi 

Fortsettes:

Merknader 

• Trombolytisk behandling ved thrombose av er aktuelt inntil 4,5 timer 

etter symptomstart. Konsulter lokalt sykehus tidlig. Skal akutt til 

sykehus når det er gått mindre enn 6 timer siden symptomstart. 

121

Hjertesvikt / Lungeødem 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 

Hoste m/ 

rosafarget, 

skummende 

ekspektorat 

Dyspné / 

respirasjonsproblem 

Surklende 

respirasjons 

lyder / væske 

i luftveiene 

Cyanose 

Kaldsvett 

Takykardi 

BT-fall 

Blek 

Angst og uro 

122 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Tiltak 

Basal 

Se primær 

håndtering 

O2 -behandling 


Overvåkning 


Vitale 

funksjoner 

O2 -metning 

Endring i 

respirasjonsmønsteret 

EKG 

Ødemutvikling 

Kardiogent 

sjokk 

Fortsettes:

Merknader 



Vurder 

pustemønster 

O2 -metning 

BT 

EKG. 

Overfør alltid 

12- avl. EKG 

til sykehuset. 

Nitrolingual 0,4 mg. 

Dose 0,4 – 0,8 p.o. 

til maks dose 1,6 

mg. p.o. 

ASA 300 mg. p.o. 

hvis mistanke om 

hjerteinfarkt. 

CPAP bør brukes 

ved ved hviledyspné 

eller 

lungeødem. 

Etabler 

venetilgang 

Afipran 10 mg/ml. 

Dose voksen: 

10 mg. i.v. 

Morfin 10 mg/ml 

Dose voksen: 

2,5 mg. – 5 mg i.v. 

Vurder: 

Diural 10 mg/ml. 

Dose voksen: 

20 – 40 mg. i.v. 

Maks dose 80 mg. 

• Ved bekreftet hjerteinfarkt; avklar PCI eller trombolyse. 

KOLS 

Lungeemboli 

Pneumoni 

Hyperventilering 

Pneumothorax 

123

Hodesmerter 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 

Nevrologiske 

utfall 



Kramper 

Tretthet / 

sløvhet 

Amnesi 

Merknader 

124 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Sykehistorie 


Traume? 

Lysskyhet? 

Nakke-stivhet? 

Utslett / 

petekkier? 

Glasgow Coma 

Score 

Nevro-logiske 

utfall? 

Kroppstemperatur 

Blodsukker 

Tiltak 

Basal 


Evt. O2 - 

behandling 

Leiring etter 

tilstand 

Skånsom 

håndtering 

Etabler 

venetilgang 

Ved kvalme 

Evt: 

Afipran 

10 mg iv. 

Ved kramper 

Se: Kramper 

/krampekupering 

Ved lavt 

blodsukker 

Se: 

Hypoglykemi 

Overvåkning 


Vitale 

funksjoner 

O2 -metning 

(over 95 %) 

Puls 

BT 


Hjerneslag 

Subaraknoidalblødning 

Subduralblødning 

Epilepsi 

Meningitt 

Hypo- /hypertermi 

Forgiftninger /allergi 

Hypo/ 

hyperglykemi 

Nye og tidligere 

traumer 

• Alvorlighetsgrad trenger ikke være åpenbar med det samme.

Hyperventilasjonssyndrom 

Tegn og 

symptomer 

Synkope 

Lufthunger 

Rask og dyp 

respirasjon 

Sammensnøringer 

i 

brystet 

Angst og uro 

Øresus 

Prikkinger i 

ansikt, fingre 

og tær 

Merknader 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Vurder 

puste-mønsteret 


Spesielle 

psykiske 

belastninger 

eller 

anstrengelser i 

forkant? 

O2 -metning 

Tiltak 

Basal 



Ro ned 

pasienten 

(Psykisk førstehjelp) 

Forsøk å styre 

ventilasjonsfrekvensen 

ved 

muntlig 

instruksjon 

Når anfallet er 

over: Konsulter 

ansvarlig lege 

Hvis ikke effekt: 

Stesolid 5 mg/ml. 

Dose voksen: 

2.5 – 5 mg. i.v. 

Overvåkning 

Spesielt aktuelt 


O2 -metning 

Psykiske 

reaksjoner 

Psykogent 

betinget 

hyper-ventilasjon 


Lungeemboli 

Pneumoni 

Kronisk bronkitt 

Lungeødem 

Pneumothorax 

125

Hyperglykemi 

Tegn og 

symptomer 

Koma 

Nedsatt 

bevissthet 


Hurtig, kraftig 

respirasjon 

Søtlig 

acetonlukt 

Dehydrering 

Magesmerter 

Hyppig 

vannlating 

Tørste 

126 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Tiltak 

Basal 

Se primær 

håndtering. 

O2 - 

behandling 

ved koma og 

nedsatt 

bevissthet 

Hvis 

pasienten er 

våken; gi 

drikke (vann) 

Etabler 

venetilgang. 

Evt. 

Ringer iv. 

Overvåkning 


Vitale funksjoner. 


Blodsukkerverdiene 

EKG monitorering 

Tilstand: 

Hyperglykemi: 

Blodsukker over 

7 mmol/l 


Kjent diabetiker? 

Tatt insulin / 

tabletter? 

Spist normalt? 

Sykdomsforløp; 

langsom utvikling? 

Utløsende 

årsak? 


hvis ikke gjort 

Hypoglykemi 

Andre 

Intrakranielle 

tilstander 

Akutt abdomen 

Hyperventilering 

Intox 

Fortsettes:

Merknader 

• Konsulter lege mht behandling 

127

Hypoglykemi – reversering 

Tegn og 

symptomer 

Rask 

symptomutvikling 

Koma 


Kramper 

Blek, 

kaldsvett 

senere 

kald hud 

Skjelvinger 

Sultfølelse 

Rastløshet, 

unormal 

oppførsel, 

aggresjon 

128 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Tiltak 

Basal 

Se primærhåndtering. 

Er pas. våken 

og har normal 

svelgrefleks; gi 

søtt å drikke. 

Overvåkning 


Vitale 

funksjoner. 


Blodsukkerverdiene 

Tilstand: 

Hypoglykemi: 

Blodsukker 

under 

3,0 mmol/l 

Fortsettes:


Er pasienten 

kjent diabetiker? 

Tatt insulin / 

tabletter? 

Sykdoms-forløp; 

rask utvikling? 


hvis ikke gjort. 

Merknader 

Etabler venetilgang; 

Kople opp infusjon, åpne 

infusjonen helt og sjekk det 

drypper fritt. 

Skyll med 10 ml. Na Cl 9 

mg/ml og se at det ikke danner 

seg en hevelse under huden. 

Ved nedsatt bevissthet; gi 

Glukose 500 mg/ml. 

Dose voksen: 

10 000 mg. (20ml) langsomt 

i.v. 

Dosen gjentas til effekt. Maks 

dose 25 000 mg. (50 ml.) 

Dose barn: 2500 mg (5ml) per 

10 kg kroppsvekt, gjentas en 

gang. 

Når pasienten har våknet skal 

pasienten drikke melk og spise 

brødmat. 

Kontrollmål blodsukker. 

Hvis pasienten har kjent 

diabetes og reagerer positivt 

på behandlingen, trengs 

normalt ingen innleggelse 

Pasienten skal ha tilsyn. 

Epilepsi 

Hodeskade 

Andre 

intrakranielle 

tilstander 

Abstinens / delir 

Synkope 

Intox 

Hvis behandling gis uten at lege er tilstede og pasienten heller ikke 

følger ambulansen til legevakt/sykehus skal ambulansepersonellet 

snarest mulig gjennom direkte kontakt med lokal vaktlege informere 

om omstendigheter og hvilken behandling som er gitt. 

129

Kramper – kupering 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 



Kramper 

Skjelving 

Avgang av 

urin og 

avføring 

Fråde 

130 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Tiltak 

Basal 


Beskytt hodet 

mot skade 

Leiring etter 

tilstand 

O2 - 

behandling 

Skånsom 

håndtering 

Temperaturkonservering 

Overvåkning 



O2 -metning 

over 95 % 

Puls 

BT 

EKG 

Krampeutvikling 

Fortsettes:


Sykehistorie 

Traume? 

Nakkestivhet? 

Utslett / 

petekkier? 


Blodsukker 

Merknader 


Vurder Ringer i.v. 

Ved kramper over 5 min.: 

Stesolid 5 mg/ml. 

Dose Voksen: 

5 -10 mg i.v. eller rektalt. 

Dosen kan gjentas til 

anfallsstopp. Maks total 

dose 15 mg i.v. 

Dose Barn: 

under 10 kg.: 

5 mg rektalt 

over 10 kg.: 

10 mg rektalt 

Ved opiatintox: 

Se Opiatoverdose 

Ved hypoglykemi: 

Se hypoglykemi 

Ved feber: 

Se Feber hos barn 

Hjerneslag 



Epilepsi 

Feberkramper 

Meningitt 

Hypo- / 

hypertermi 

Forgiftninger / 

allergi 

Hypo- 

/hyperglykemi 

Delir 

Nye og tidligere 

traumer 

• Kramper kan være et generelt symptom på mange sykdomstilstander 

eller skader 

• Hvis behandling gis uten at lege er tilstede og pasienten heller ikke 




131

Opiatoverdose – reversering 

Tegn og 

symptomer 

Bevisstløs 

eller nedsatt 

bevissthet 

Respirasjonsstans 

eller 

langsom respirasjon 

Små pupiller 


132 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Tiltak 

Basal 

Se 



O2 -metning 

O2 -behandling (over 95 %) 

Assistert 


ventilasjonsfrekvens 

under 

10 /min. 

Evt. B-HLR 

Leiring etter 

tilstand 

Overvåkning 


Puls 

BT 

Fortsettes:


Bevisstløs 

eller nedsatt 

bevissthet 

Respirasjonsstans 

eller 

langsom respirasjon 

Små pupiller 


Merknader 


Ved små pupiller, redusert 

bevissthet og samtidig langsom 

ventilasjon / -stans: Narcanti 0,4 

mg/ml. 

Dose under 70 kg: 

0,4 mg settes først intramuskulært 

0,4 mg settes deretter langsomt i.v. 

I.v. dose kan økes til 1,6 mg totalt. 

Doser à 0,4 mg settes med 3 min. 

mellomrom. 

Dose over 70 kg: 

0,8 mg settes først intramuskulært 

0,4 mg settes deretter langsomt i.v. 

I.v. dose kan økes til 1,2 mg totalt. 

Doser à 0,4 mg settes med 3 min. 

mellomrom. 

Ved overdosering av opiater under 

behandling av pasient: 

0,1 mg. langsomt i.v. Etterfulgt av 

2-3 min. intervall med 0,1 mg. i.v. 

til ønsket effekt. 

Ved kramper: 

Se Kramper - krampekupering 

Evt A-HLR 


O2 -metning 

(over 95 %) 

Puls 

• Vurder egen sikkerhet 

• OBS smittefare. Bruk hansker 

• OBS kortere halveringstid av antidot kan føre til at respirasjons 

problem oppstår igjen. 

• Hvis behandling gis uten at lege er tilstede og pasienten heller ikke 




BT 

133

Påvirket bevissthet – ukjent årsak 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 



Kramper 

Lammelser 

134 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Tiltak 

Basal 




ventilasjon 

Leiring etter 

tilstand 

Skånsom 

håndtering 


Overvåkning 



Glasgow Coma 

Score 

O2 -metning 

Puls 

EKG 

BT 

Fortsettes:


Sykehistorie 

Akutte hodesmerter 

Lammelser? 

Traume? 

Lysskyhet 

Nakkesmerter /stivhet 

Utslett / petekkier? 

Glasgow Coma 

Score 

Pupilleforandringer? 


Blodsukker 

Merknader 


Vurder Ringer i.v. 

Ved kramper: 

Se Kramper - 


Ved hypoglykemi: 

Se Hypoglykemi 

Ved opiat overdose: 

Se Opiat overdose. 

Hjerneslag 



Epilepsi 

Meningitt 

Hypo- /hypertermi 

Forgiftninger / 

allergi 

Hypo- /hyperglykemi 

Delir 

Hjerte og 

lungesykdommer 

Hyperventilasjon 

Traumer 

• Påvirket bevissthet kan være et generelt symptom på mange syk 

doms-tilstander eller skader 

• NB! Pasient med påvirket bevissthet skal undersøkes av lege. Skal 

ALDRI til politiarrest eller forlates uten at dette er klarert av lege. 

• Hvis vurdering gjøres uten at lege er tilstede og pasienten ikke følger 

ambulansen til legevakt/sykehus skal ambulansepersonellet snarest 

mulig gjennom direkte kontakt med lokal vaktlege informere om om 

stendigheter og hvilken vurdering som er gjort. 

• Dersom pasienten nekter å bli med til legevakt/sykehus og man 

vurderer det som uforsvarlig å forlate han eller at han kan være til fare 

for seg selv eller andre, kan tvang anvendes. 

Kontakt evt. politiet for hjelp. 

135

Sirkulasjonssvikt/ Sjokk 

Blødning / 

Hypovolemisk 

Væsketap 

Nedsatt 

bevissthet 

Fallende BT 

Blek, klam 

og kaldsvett 

Takykardi 

Økt 

ventilasjonsfrekvens 

Uro 

136 

Septisk 

Kardilatasjon 

Nedsatt 

bevissthet 

Fallende 

BT 

Taky-kardi 

Økt ventilasjonsfrekvens 

Varm hud 

Feber 

Uro 

Evt. 

petekkier 

Anafylaktisk 

Kardilatasjon 

Tegn og symptomer 

Nedsatt 

bevisst-het 

Fallende BT 

Blek, klam 

og kaldsvett 

Takykard 


Uro 

Basale tiltak 

Felles for Blødning – Septisk – Anafylaktisk – 

Nevrogent sjokk: 

• Se: Primærhåndtering 

• Blødningskontroll ved ytre blødninger 

• Elever beina 

• Hindre varmetap. (Ikke ved septisk sjokk) 

• Gi O2 10 l på maske m/ reservoar 

• Rask transport 

Nevrogent 

Kardilatasjon 

Nedsatt 

bevissthet 

Fallende 

BT 

Ofte varm 

og 

tørr hud 

nedenfor 

skadet 

nivå 

i ryggen 

Ofte normal 

til langsom 

puls 

Kardiogent 

Nedsatt 

pumpekraft. 

Nedsatt 

bevissthet 

Fallende 

BT 

Blek klam 

og kaldsvett 


OBS. 

Lungeødem 

Uro 

Brystsmerter 

• Se: 

Primærhåndtering 

• Elever beina. 

• Dersom tegn til lungeødem: 

Hevet overkropp. 

• Hindre varmetap 

• Gi O2 10 l på maske m/ 

reservoar 


Fortsettes:

Blødning / 

Hypovolemisk 

Væsketap 

Ved 

mistanke 

om indre 

blødninger; 

rask 

transport. 

Venetilgang / 

infusjon 

etableres 

under transport. 

Etabler to 

grove 

venetilganger 

Forvarmet 

Ringer i.v. 


og 

hastighet 

styres av 

blodtrykk og 

bevissthet. 

Ved mistanke 

om 

indre 

blødning er 

målet for 

væskebehandling 

BT rundt 90 

systolisk. 

Septisk 

Kardilatasjon 

Etabler 

to grove 

venetilganger 

Ringer i.v. 


og hastighet 

styres av 

blodtrykk 

og 

bevissthet. 

Anafylaktisk 

Kardilatasjon 

Avanserte tiltak 

Adrenalin 

1 mg/ml. 

Dose: 

Se 

Anafylaksibehandling 

Etabler to 

grove 

venetilganger 

Ringer i.v. 


og 

hastighet 

styres av 

blodtrykk og 

bevissthet 

Nevrogent 

Kardilatasjon 

Etabler to 

grove 

venetilganger 

Forvarmet 

Ringer i.v. 


og 

hastighet 

styres av 

blodtrykk og 

bevissthet. 

Kardiogent 

Nedsatt 

pumpekraft. 

Rask 

transport. 

Etabler to 

grove venetilganger 

Ved BT 

under 90 

systolisk; 

Gi væskestøt 

med 250 ml 

forvarmet 

Ringer i.v.. 


og 

hastighet 

styres av 

blodtrykk og 

bevissthet. 

Obs.: ikke 

væskebehandling 

ved 

lungeødem! 

Ikke CPAP 

ved systolisk 

BT < 90. 

137

Amputasjoner 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 



Helt eller 

delvis 

avrevet 

kroppsdel 

Smerter 

138 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Vurder skademekanikk 

Tiltak 

Basal 

Se 



Blødningskontroll. 

Klem av synlig 

blødende arterie 

med arteriepinsett. 

Hold skadet 

kroppsdel høyt. 


Behandling av 

amputat: 

Pakk amputatet 

inn i NaCl- / 

Ringer-fuktede 

kompresser. 

Legg alt i en 

vanntett plastpose 

og knytt igjen. 

Skal ikke kjøles 

ned. 

Behandling av 

sårflate: 

Skyll sårflaten ren 

med rikelig 

Ringer/NaCl. 

Komprimer 

blødende sted. 

Dekk med fuktige 

sterile kompresser. 

Overvåkning 



O2 -metning 

Puls 

BT 

Fortsettes:

Sekundær us. Avansert 

Ytre blødning? 

Andre skader 

Glasgow Coma Score 


Forvarmet Ringer i.v. Infusjonsmengde 

og hastighet styres etter blodtrykk og 

bevissthet. 

Vurder smertebehandling med Morfin 

139

Brann- og etseskader 

Tegn og 

symptomer 



Hevelse i 

luftveiene 


Rødfarget, 

blemmete 

eller forbrent 

hud 

Smerter 

140 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Vurder 

skademekanikk 

Sekundær us. 

Inhalasjonsskade? 

Giftig gass / 

røyk? 

Pustemønster 

Vurder 

skade-omfang 

og dybde 

Ødemutvikling 

Kjemikalieskade 

Type 

kjemikalie 

Øyeskade? 

Glasgow 

Coma Score 

Tiltak 

Basal 

Se 


Ved strømskade, 

avklar om 

strømmen er 

avslått. 

Ved lokale skader; 

avkjøl/skyll med 

lunket vann evt. 

Ringer 

Ikke fjern 

fastbrente klær 

Ved alvorlige 

skader: Dekk til 

med sterile 

kompresser evt. 

Waterjel / 

Burnshield 

Dekk bandasjen 

med plastfilm. 

O2 –behandling; 

maske m/res. 

Motvirk generell 

hypotermi 

Hevet overkropp 

evt. sjokkleie. 

Ved 

kjemikalieskade: 

Pågående 

skylling med 

Ringer. 

Overvåkning 


Vitale 

funksjoner 

Endring i 

respirasjons-mønster 

Puls; frekvens 

og fylde 

O2 -metning 

EKG 

Fortsettes:

Avanserte tiltak Andre 

tilstander 

• Vurder assistert ventilasjon. Ved redusert bevissthet: 

Assister alltid respirasjonen med 

Maske/bag og O2 10-15 l/min. 

• Etabler venøs tilgang 

• Ringer i.v. Større væskemengder er sjelden 

nødvendig prehospitalt med mindre pasienten har 

andre skader/blødninger. 

• Smertebehandling med Morfin iv.. 

Bolusdoser a 2,5 mg (0,05 mg/kg) gjentas med 

3-5 min. mellomrom til tilnærmet smertefrihet. 

• Evt. Afipran ved kvalme. 

Merknader 

Ved høyspentskader: Ivareta egen sikkerhet. 

Vær spesielt Obs. ved: 

• Brannskader som kompliseres av skader i luftveiene. Vær OBS på 

utvikling av respirasjonsproblemer. 

• Ved mistanke om inhalasjon av gass / damp: Ved CO-forgiftning vil 

O2 metning være upålitelig (viser for høye verdier). 

Cyanidforgiftning aktuelt. 100%O2 , assistert ventilasjon og 

raskest mulig transport. 

• Brannskader som omfatter mer enn 30 % av kroppsflaten uansett 

dybde 

• Skade med etsende stoffer: Dekontaminering aktuelt? 

• Alle elektriske skader: Obs arrytmier. 

• Brannskader hos små barn, gamle og personer med alvorlig 

sykdom. 

141

Beregning av skadeomfang - brannskader 

142

143

Bruddskader 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 



Blødninger 

Smerter 

Feilstillinger 

Hematomer 

Press på 

huden fra 

beinpiper 

Åpne brudd 

144 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Vurder 

skademekanikk 

Sekundær us. 

Sjekk feilstilling, 

hematom, sår 

og press på 

huden etter 

beinpiper, åpne 

brudd og ytre 

blødninger 

Sjekk perifer 

puls, sensibilitet 

og motorisk 

grovfunksjon 

Andre skader? 

Nakke- /ryggskader? 

Bekkenbrudd? 

klinisk tilstand 

eller skademekanisme 

som gir mis 

tanke om 

bekkenbrudd 

skal behandles 

som antatt 

bekkenbrudd 

Tiltak 

Basal 


Gi O2 7-10 l/min. 

Blødningskontroll 

Evt. grovreponering 

Immobiliser 

Sjekk perifer puls og 

nevrologisk funksjon 

etter immobilisering 

Leiring etter tilstand 


Ved nakke/ryggskade: 

Nakkekrage 

Immobiliser på 

backboard 

Ved Bekkenbrudd: 

Immobiliser på 

backboard 

Fikser med laken eller 

SamSling etter lokal 

prosedyre 

Sårbehandling av åpne 

sår: 

Skyll med rikelig steril 

væske under trykk 

(Ringer eller NaCl 0,9 %) 

Dekk sårflaten med 

sterile kompresser og 

lett kompresjon 

Overvåkning 


Vitale 

funksjoner 

O2 -metning 

Puls 

BT 

Perifer 

pulskontroll 

Hevelser i 

bløtdeler ved 

bruddstedet 

Fortsettes:

Avanserte tiltak Andre tilstander 

Forsøk grovreponering ved stor feilstilling 


Forvarmet Ringer inf. 

Evt. smertebehandling med Morfin 2,5 mg 

I.V. i repeterte doser + Afipran 10 mg I.V. 

Sirkulasjonssvikt: 

Prioriter rask transport 

Hev beina 

Gi O2 7-10 l/min. 

Legg inn to grove venekanyler 

Gi forvarmet Ringer I.V. til: 

• Palpabel puls eller 

• Til systolisk BT 80-90 

eller 

• Til pas. våkner 

Ved bekkenbrudd: 

Forvarmet Ringer I.V. 

Infusjonsmengde og hastighet styres etter 

blodtrykk og bevissthet 

Merknader 

Andre alvorlige skader 

Evt. se tiltakskort 

”Hodeskader” 

Evt. se tiltakskort 

”Amputasjoner” 

145

Drukning 

Tegn og 

symptomer 

Respirasjons 

og 

sirkulasjonsstans 

Nedsatt 

bevissthet 


Unormale 

respirasjonslyder 

Cyanose 

Arytmier 

Nedkjølt 

146 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Hendelsesforløp 

Hvor lenge i 

vann? 

Hvor lenge 

under vann? 

Vurder 

pustemønster 

Aspirert vann? 

Arytmier? 

Glasgow Coma 

Score 

Andre skader? 

Kropstemperatur 

Tiltak 

Basal 

Se 


HLR / D-HLR ved 

livløshet 

Sideleie ved 

bevisstløshet 

Gi 100% O2 

Ved stupeulykke: 

nakkekrage og 

backboard 


Heve overkroppen 



tegn til lungeødem 

eller O2 metning < 

95% (Ikke våken 

pasient) 

Vurder CPAP ved 

tegn til lungeødem 

eller O metning < 

95% 

(våken pasient) 

A-HLR ved livløshet. 

Overvåkning 


Vitale 

funksjoner 

O2 -metning. 

Obs. feilkilder 

EKG 

monitorering 

Temperatur 

Kvalme / 

oppkast 


Hypotermi 

Dykkerskade 

Nakkeskade 

Fortsettes:

Merknader 

• Ivareta alltid egen sikkerhet. Ta ingen unødige sjanser. 

Det er dykkeroppdrag å hente druknede opp av vann. 

• Alle nærdruknede skal innlegges. 

Stor sannsynlighet for aspirasjon. Symptomer kan komme sent. 

• Ved Hypotermi: Forflyttning må skje skånsomt, og med lite 

bevegelse av. 

pasienten og helst i horisontalt leie. Sideleie ved bevisstløshet. 

• Ved Hypotermi og livløshet - rask transport med kontinuerlig A-HLR. 

• Hvis livstegn, gi O2 og start skånsom transport. 

• Hvis aktuelt, se: Dykkerskade, Hypotermi 

• Avklar: Årsaksforhold, forurensinger i vannet, andre involvert? 

147

Dykkerulykke 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 



Blodig ekspektorat 

Pneumothorax 

Subcutant 

emfisem 

Lammelser 

Brystsmerter 

Hypotermi 

Leddsmerter 

Hoste 

Hudkløe / 

prikninger 

148 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Avklar forhold 

rundt dykket : 

dybde bunntid 

gjentatte dykk 

oppstigningshastighet. 

Avklar om 

dykket er utført i 

henhold til 

dykkertabell. 

Symptomdebut 

Avklar 


Nevrologiske 

utfall? 

Hudkløe 

leddsmerter 

Glasgow Coma 

Score 

Hypotermi? 

Tiltak 

Basal 

Se 


Evt. B-HLR 


100 % 

Bevisstløs:sideleie. 

Ellers halvt 

sittende stilling 

Hindre varmetap. 

Ro 

Evt. A-HLR 

Etabler 

venetilgang 

Forvarmet Ringer 

i.v. 

Se evt. tiltakskort: 

”Drukning”. 

Overvåkning 


Vitale 

funksjoner 

Pustemønster 

Utvikling av 

nevrologiske 

utfall 

O2 -metning 

EKG 


Drukning 

Hypotermi 

Trykkpneumothorax 

Pneumothorax 

Subkutant 

emfysem 

Fortsettes:

Merknader 

• Lungesprengning gir symptomer straks etter dykket. 

• Symptomene ved trykkfallsyke kan oppstå i løpet av de første 

24 timene etter dykk og må taes på alvor. 

• Ta med dykkercomputer, logg og dybdemåler til behandlingsstedet 

• Lav terskel for å ta med dykkerkamerat. 

• Konsulter dykkerlege via AMK. Avtal behandlingssted og transport. 

149

Flail chest (ustabil brystvegg) 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 



Smerter 

Ømhet ved 

palpasjon 

Paradoksal 

thorax 

bevegelse 

150 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Vurder 

skademekanikk 

Vurder 

pustemønster 

Pneumothorax 

Trykkpneumothorax? 

Lytt etter: 

Lyd / ikke lyd. 

Lik / ulik lyd på 

begge sider? 

Tegn på sirkulasjonssvikt? 

Andre skader? 

Tiltak 

Basal 

Se 



Evt. assistert 

ventilering 

Leiring etter 

tilstand 

Evt. sideleie med 

skadd side ned 

for å hindre 

paradoxal 

bevegelse. 



Avlast trykkpneumothorax 



i.v. 


og hastighet 

styres etter 

blodtrykk og 

bevissthet. 

Vurder smertebehandling 

med 

Morfin 

Overvåkning 


Vitale 

funksjoner 

Respirasjon: 

frekvens/ 

dybde 

O2 -metning 

Puls 

BT 

EKG 


Fortsettes:

Merknader 

151

Peroral intoksikasjon 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 



Kvalme / 

brekninger 

Magesmerter 

Kramper 

Pupilleforandringer 

152 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Tiltak 

Basal 

Se 


Vurder å 

fremkalle 

brekning/oppkast. 

(NB! Ikke hos 

bevisstløse) 

Leiring etter 

tilstand 


Petroleumsprodukter: 

Ikke fremkall 

brekning 

Gi eventuelt et 

par ss matolje, 

fløte eller rømme. 

Etsende stoffer: 

Ikke fremkall 

brekning 

Vann / melk: 

2 gl til voksne, 

1 gl til barn. 

Overvåkning 


Vitale 

funksjoner 

O2 -metning 

EKG 

Puls, BT 

Glasgow 

Coma Score 

Fortsettes:

Sekundær us. Avanserte tiltak Andre tilstander 

Sykehistorie 

Faste medikamenter? 

Hvilket forgiftningsagens? 

Se etter emballasje. 

Inntatt klokken; mengde og styrke? 

Glasgow Coma Score 

Blodsukker 

Merknader 

Venekanyle 

Vurder Ringer 

Ved mistanke om 

opiat: se Opiatoverdose 

- 

Opiatreversering 

Ved kramper: 

se Kramper - 

Krampekupering 

• Ha høy A-HLR-beredskap 

• Symptombilde og alvorlighetsgrad varierer sterkt etter hva som er 

inntatt og mengde. 

• Pasienten skal alltid vurderes av lege. 

153

Inhalasjonsintoksikasjon 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 


Etseskade i 

luftveiene 

Kvalme / 

brekninger 

Magesmerter 

Kramper 

154 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Traume? 

Sykehistorie 

Hvilket 

forgiftningsagens? 

Hvor lang 

eksponeringstid? 

Glasgow Coma 

Score 

O2 -metning 

(Obs. evt. falske 

verdier) 

Tiltak 

Basal 

Se 


Området skal 

være klarert 

sikkert for 

innsatspersonell! 

Fjern pasienten fra 

forgiftningskilden 

eller luft ut. 

O2 - (100 %) 

Leiring etter 

tilstand 

Venekanyle 

Vurder Ringer 

Ved kramper: 

se Kramper - 

Krampekupering. 

A-HLRberedskap 

Overvåkning 


Vitale 

funksjoner 

O2- -metning 

EKG 

Puls 

BT 

Glasgow 

Coma Score 


Fortsettes:

Merknader 

• Symptombilde og alvorlighetsgrad varierer sterkt etter hva som er 

inhalert og eksponeringstid 

Se: 

• Operativ adferd ved farlig gods. 

• Informasjon om farlig gods. 

• Gi tidlig melding om gasstype til AMK. Ta med fareseddel. 

• Vurder å konsultere Giftinformasjonssentralen via AMK. 

155

Perkutan intoksikasjon 

Tegn og 

symptomer 

Etseskadet 

hud 

Kvalme / 

brekninger 

156 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Traume? 

Sykehistorie 

Hvilket 

forgiftningsagens 

Mengde og 

eksponeringstid 

Tiltak 

Basal 

Se 


Området skal 

være klarert 

sikkert for 

innsatspersonell 

Fjern pasienten fra 

forgiftningskilden. 

Skyll pasienten 

med vann under 

avkledning 

Tildekk etseskadet 

område med 

sterile kompresser 

med vedvarende 

fukting 

Unngå hypotermi 

Leiring etter 

tilstand 

Venekanyle 

Vurder Ringer 

Vurder 

smertebehandling 

Se Morfin 

Overvåkning 


Vitale 

funksjoner 


Brann og 

etseskader. 

Fortsettes:

Merknader 

• Symptombilde og alvorlighetsgrad varierer sterkt med eksponert 

stoff, mengde og eksponeringstid 

Se : 

• Operativ adferd ved farlig gods. 

• Informasjon om farlig gods. 

• Gi tidlig melding om forgiftningsagens til AMK. Ta med fareseddel 

• Vurder å konsultere Giftinformasjonssentralen via AMK 

157

Fremmedlegeme i luftveiene 

Tegn og 

symptomer 

Sirkulasjonsstans 

(kritisk) 

Bevissthetstap 

(kritisk) 

Tar seg ofte til 

halsen før bevissthetstap 

Cyanose 


Klarer ikke å 

snakke 

Hoste 

Panikk 

158 

Undersøkelse 

Primær us. 

• Vitale funk 

sjoner 

• Avklar hoved 

problem 

• Se i munnen 

etter 


Tiltak 

Basal 

• Se primærhåndtering 

• Ved mild luftveisobstruksjon: 

La 

pasienten hoste 


med god overvåking 

• Gi O2 

Pas. er fortsatt 

våken: 

Spedbarn (under 1 

år): 

• Veksle mellom 5 

slag midt mellom 

skulderbladene og 

5 bryst-kompresjoner. 

• Hold hodet lavt. 

Voksne og barn 

over 1 år: 

• Veksle mellom 5 

slag mellom 

skulderbladene og 

fem harde, raske 

støt i epigastriet opp 

mot mellomgulvet 

(Heimlich). 

• Hvis mulig hold 

hodet lavt eller la 

pasienten bøye seg 

fremover. 

Bevisstløs pas.: 

• Start HLR (30:2). 

Se etter 

fremmedlegeme i 

munnen før hver 

serie med to 

innblåsninger. 

Overvåkning 


• Vitale funksjoner 

• O2 -metning 

• Cyanose 

• Anstrengelser 

(Obs utmattelse) 

• P og BT 

• Scoopovervåkning 

Fortsettes:

Merknader 


• Avklar evt. 

andre årsaker til 

pusteproblemene. 

• Sirkulasjonsstans: 

A-HLR 

• Bruk laryngoskop 

og McGills tang for 

fjerning av 


• Hjertestans av 

kardial (eller 

annen) årsak. 

• Spontan hoste er mest effektivt for å få opp fremmedlegeme. 

Oppmuntre pas. til å fortsette å hoste så lenge det går. 

• Fremmedlegeme i luftveiene er vanligst hos små barn, hos 

svekkede/gamle pasienter og i forbindelse med større mengder 

alkoholinntak. 

• Når en voksen person faller om under et måltid, må det straks 

vurderes om dette skyldes primær hjertestans eller fremmedlegeme. 

159

Hodeskade 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 



Nevrologiske 

utfall 


Brillehematom 

Væske / blod 

fra nese, 

munn, ører. 

Kvalme / 

brekninger 

Akutte 

hodesmerter 

Amnesi 

Lysskyhet 

160 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Vurder 

skademekanikk 

Vurder 

pustemønster 

Ytre 

blødninger, 

evt. fraktur 

Glasgow 

Coma Score 

Andre skader 

Tiltak 

Basal 

Se 


Frie luftveier 



normoventilasjon 

Nakkekrage 

Leiring etter tilstand 

Evt. spinal 

immobilisering 


Etabler 

venetilgang 

Ringer i.v. ved BT 

under 120 

systolisk 

Evt. 


Overvåkning 


Vitale 

funksjoner: 

Endringer i 

bevissthet og 

GCS 

O2 -metning 

(over 95 %) 

Puls 

BT (systolisk 

over 120) 


Tegn til 

herniering 


Nakkeskader 

Andre 

alvorlige 

skader 

Fortsettes:

Merknader 

• Alvorlighetsgraden trenger ikke være åpenbart med det samme 

• Hovedfokus: Ventilasjon og sirkulasjon for å hindre sekundær 

hjerneskade 

• Be om legeassistanse (luftambulanse) ved GCS under 8, eller fall i 

GCS på 2 poeng eller mer 

161

Hypertermi/Heteslag 

Tegn og 

symptomer 




Kramper 

Synkope 

Rød og 

varm hud 

Arytmi 

Urolig og 

trøtt 

Stående 

hudfolder 

Tørre 

slimhinner 

162 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Tiltak 

Basal 


Fjern pasienten 

fra de varme 

omgivelsene. 

Avkjøl pasienten 

(fuktig 

laken/teppe). 


Sideleie ved 

bevisstløshet. 

Beredskap for 

B-HLR ved 

alvorlig 

hypertermi 

Overvåkning 


Vitale 

funksjoner 

Respirasjonsfrekvens 

og 

dybde 

Puls 

EKG 


Fortsettes:

Sekundær us. Avanserte tiltak Andre tilstander 

Sjekk mulige årsak til hypertermi: 

Fysisk anstrengelse 

Intox med sentralstimulerende 

midler (kokain, amfetamin etc) 

Langvarig dans (rave parties) 

Barn i varme biler 

Klær 

Andre årsaker?: 

Dehydrert? 

Mål kroppstemperatur hvis mulig 


Merknader 

Etabler 

venetilgang 

Vurder Ringer 

i.v. 

Ved kramper 

over 5 min.: 

se Kramper – 


Beredskap for 

A-HLR ved 

alvorlig 

hypertermi 

Epilepsi. 

Infeksjonssykdommer 

med feber. 

Langvarig 

oppkast og 

diaré. 

Dehydrering 

163

Hypotermi 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 



Voksaktig 

hud/ 

marmorering 

Stive muskler 

og ledd 

Redusert 

respirasjonsog 

puls 

frekvens 

(under 32 ºC) 

Uro og 

forvirring 

Skjelvinger 

(ned til 34 ºC) 

164 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Sekundær 

Årsak til 

nedkjøling? 

Hvor lenge 

vært eksponert? 

Vurder 

pustemønster 

Mål 

temperaturen 

Andre skader / 

sykdommer 

Rus? 

Glasgow Coma 

Score 

EKG 

Arytmier? 


Tiltak 

Basal 



Fjern pasienten 

for 

kuldepåvirkning 

Fjern vått tøy 

Ved mild 

hypotermi: 

• kan pasienten 

varmes aktivt 

opp 

Ved moderat og 

alvorlig 

hypotermi; 

• Ingen aktiv 

oppvarming 

• Skånsom 

håndtering av 

bevisstløs 

pasient! 

• Horisontalt leie. 

• Høy Skånsom 

håndtering av 

bevisstløs 

pasient! 

• HLR beredskap. 

Ved HLR: 

fortsett til 

ankomst 

sykehus 

Overvåkning 


Vitale 

funksjoner 

EKG hvis 

mulig 


Andre tilstander 

Forgifting / 

intox. 

Alle årsaker 

til bevissthetsforstyrrelser 

Lokale 

frostskader. 

Traumer 

Fortsettes:

Merknad 

Tegn/sympt 

om 

Grad av 

symptom kan 

variere fra 

person til 

person 

Merknad 

undersøkelse 

Forflyttning må 

skje skånsomt, 

og med lite 

bevegelse av 

pasienten og 

helst i 

horisontalt leie. 

En sterkt nedkjølt 

pasient kan lett 

oppfattes som 

død. 

Ha vid indikasjon 

for å starte HLR 

og be om 

ressursstøtte 

(evt.luftambulanse) 

Merknad 

tiltak 

Aktiv 

oppvarming 

bør skje på 

sjukehus. 

Ved kritisk 

pasient; be om 

ressursstøtte 

evt. flytransport 

til nærmeste 

hjertelunge-maskin. 

Merknad 

overvåkn. 

Inndeling: 

Mild 

hypotermi, 

35 – 34 °C. 

Moderat 

hypotermi, 

33 – 30 °C. 

Alvorlig 

hypotermi, 

under 30 °C 

165

Penetrerende skader 

Tegn og 

symptomer 

Nedsatt 

bevissthet 


Sirkulasjonsvikt 

Ytre 

blødning / 

sår 

Fremmedlegeme 

Smerter 

166 

Undersøkelse 

Primær us. 

Vitale 

funksjoner 

Avklar 

hovedproblem 

Vurder 

skademekanikk 

Lokaliser 

innstikkstedet 

Gjenstand i 

såret 

Pustevansker 

Ytre blødning 

Tegn på 


Andre skader 

Tiltak 

Basal 

Se 



Blødningskontroll. 

Hold skadet 

kroppsdel høyt 

Dekk mindre sår 

med kompress, 

fuktet med NaCl 9 

mg/ml. 

Gjenstander som 

stikker ut av såret 

skal ikke fjernes 


ved pustevansker. 

Elever beina ved 




Etabler 

thoraxdrenasje. 


Etabler to grove 

venetilganger 


i.v. Infusjonsmengde 

og hastighet 

styres etter 

blodtrykk og bevissthet. 

Evt. smertebehandling 

med Morfin iv. 

Overvåkning 


Vitale 

funksjoner 

Puste-mønster 

ved bryst-skader 

O2 –metning 

Blødningsutvikling 

BT 


Fortsettes:

Merknader 

• Ved mistanke om indre blødninger; rask transport 

• Etabler venetilgang/infusjon under transport. 

167

Medikamenter og ansvar 

Ved ambulansetjenesten i Helse Fonna kan medikamenter kun 

administreres av personell med nødvendig kompetansenivå. 

Ambulansepersonellet har ansvar for å følge de til enhver tid 

gjeldende retningslinjer som gjelder medikamenthåndtering og 

protokoller for medikamentell behandling. 

MEDIKAMENTADMINISTRASJON 

NB! Dobbeltkontroll skal alltid utføres mht riktig medikament, styrke, 

dose og administrasjonsform, samt at medikamentet gis til riktig 

pasient. 

ETTER ORDINERING FRA LEGE: 

Kan utføres av personell med nødvendig kompetanse. 

Nødvendig kompetanse: 

Autorisert ambulansearbeider og offentlig godkjente sykepleiere 

med bestått medikamentkurs. 

Skriftlig ordinering fra lege. 

Medikamenter kan administreres av ambulansepersonell etter 

skriftlig ordinering av lege som er på stedet. Ambulansepersonellet 

er ansvarlige for riktig medikament, dose, administrasjonsmåte og 

at det gis til riktig pasient. 

Muntlig ordinering fra lege på stedet. 

Skriftlig ordinering er ofte ikke praktisk mulig i ambulansetjenesten 

og muntlig ordinering kan derfor aksepteres. Ansvar som over. 

Legen bør delta i dobbeltkontrollen. Husk å dokumentere legens 

navn. 

Muntlig ordinering over radio/telefon. 

Bør så sant mulig dokumenteres via AMK/lydlogg. Medikamentprotokollen 

(MOM) skal følges og indikasjoner og dosering skal ikke 

ligge utenfor det som er angitt i MOM. I motsatt fall skal legen 

informeres om dette. Husk å dokumentere legens navn. 

168

BEHANDLING ETTER PROTOKOLL: 

Kan utføres av personell med kompetansenivå 2 eller høyere. 

Medikamenter kan gis i henhold til prosedyre i MOM når lege 

ordinerer en bestemt behandling i henhold til protokoll 

(f.eks MONA behandling ved akutte brystsmerter). 

Ifølge Forskrift om håndtering av legemidler kan kun helsepersonell 

med foreskrivingsrett (lege, tannlege, psykolog) foreskrive 

(ordinere) medikamenter til en pasient. Når ambulansepersonell 

ikke innen rimelig tid (i forhold til pasientens tilstand) kan rådføre 

seg med lege, kan medikamenter gis i henhold til protokoll for 

enkelte definerte tilstander av personell med nødvendig 

kompetansenivå. Slik bruk av medikamenter etter skriftlig prosedyre 

kan forsvares i henhold til merknader til §17 i Forskrift om krav til 

akuttmedisinske tenester utenfor sykehus; ”Dersom det ikke kan 

oppnås kontakt med behandlingsansvarlig lege, eventuelt 

legevaktslege/AMK-lege, eller det er behov for å 

avverge akutte situasjoner som gjør det tidsmessig umulig å oppnå 

slik kontakt, må ambulansepersonell handle etter skriftlige 

prosedyrer”. 

Ambulansepersonellet må ha tilstrekkelig kunnskap og forståelse av 

aktuelle medisinske tilstander til selv å kunne forsvare egen 

vurdering av tilstand, behandlingsbehov og hva som er ”rimelig tid” 

i en gitt situasjon. 

169

Kompetansenivåer og medikamentadministrasjon 

Nivå 1. 

Minimumskrav: 

Opplæring i samsvar med minstekravet i § 17 i Forskrift om krav til 

akuttmedisinske tjenester. 

Skal ha kurs i bruk av LP12 som monitor og defibrillator samt 

DHLR-opplæring. 

• Kan utføre DHLR. 

• Kan ikke gi medikamenter, men kan assistere ved medikament 

administrering. 

• Offentlig godkjente sykepleiere som har bestått 

ambulansetjenestens medikamentkurs eller har individuell god 

kjenning fra seksjonsleder men som ikke har alle kurs som kreves 

for kompetansenivå 2, kan gi medikamenter etter ordinering 

av lege. 

170

Nivå 2. 

Minimumskrav: 

Autorisasjon som ambulansearbeider eller sykepleier. 

Skal ha kurs i bruk av LP12 som monitor og defibrillator. 

Skal ha AHLR kurs med sertifisering. 

Skal ha PHT-kurs (for arbeid på stasjoner hvor dette er aktuelt). 

Skal ha PHTLS kurs. 

Skal ha bestått kurs i farmakologi/legemiddelhåndtering og 

infusjonsteknikk. 

Kan etablere infusjonsvei og administrere medikamenter og væske 

etter ordinering fra lege. Dersom personellet vurderer det riktig av 

hensyn til pasientens tilstand og beredskap under transporten kan 

det legges inn venflon uten at dette er spesielt ordinert av lege. 

Dersom det ikke innen rimelig tid (i forhold til pasientens tilstand) er 

mulig rådføre seg med lege, kan personell med kompetansenivå 2 

administrere følgende medikamenter (alt i henhold til protokoll): 

Adrenalin, Amiodarone og Atropin v/AHLR. 

Naloxon v/opiatoverdose, 

Nitrolingual spray v/coronare brystsmerter, 

Adrenalin v/anafylaksi (ved kjent allergi og eksponering for dette, 

eksempel: anafylaksi ved vepsestikk hos kjent allergiker), 

Ventolin/Atrovent inhalator v/asthma/KOLS, 

Afipran v/kvalme 

Glucose iv v/hypoglycemi. 

Nivå 3. 

Minimumskrav: 

Paramedics/ Autorisert sykepleier med tilleggsutdanning som 

ambulansearbeider. 

Samme kurs som nivå 2. 

171

Medikamentadministrering 

1. Informer pasienten. 

2. God håndhygiene. 

3. Kontroller: riktig legemiddel, styrke, dose og adm. Måte 

4. Kontroller holdbarhet/utløpsdato og at injeksjonsvæsken er klar 

og blank. 

5. Aseptisk teknikk ved opptrekk. 

6. Kontroller sprøyte for luft etter opptrekk. 

7. Ved klargjøring av flere medikamenter festes ampullen til 

sprøyten med tape. 

Sprøyte kan stå i plastampuller. 

8. Dobbeltkontroll. Ambulansepersonell nr. 2 kontrollerer 

medikamentampullen og sprøyte, og verbalt gjentar 

medikamentnavn, styrke, dose i mg. og administrasjonsmåte. 

9. Desinfiser innstikksted før injeksjon. 

10. Ved i.v. administrering; kontroller at venekanylen ligger i åren, 

skyll med 5 - 10 ml NaCl 9 mg/ml skyllevæske. 

11. Administrer medikamentet som bestemt, og i riktig hastighet. 

12. Ved i.v. administrering; skyll inn medikamentet med 5 ml NaCl 9 

mg/ml skyllevæske. 

13. Ved i.m. administrering settes injeksjonen dypt intramuskulært 

lateralt i lårmuskelen (på utsiden av låret). Aspirer før injeksjon 

for å være sikker på at nålen ikke står i en blodåre. 

172

173

Adrenalin® 

Aktuell 

legemiddelform 

Indikasjon 

Kontraindikasjoner 

Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

Dosering / 

adminisrasjonsmåte 

174 

Generisk navn: Adrenalin 

Tilhører gruppen Adrenergica 

Gruppe-C preparat 

• Injeksjonsvæske 1 mg/ml 

• Ampulle à 5 ml 

• Bevisstløs pasient som ikke puster normalt, med: 

– Ventrikkelflimmer (VF) eller pulsløs 

– ventrikkeltakykardi (VT) 

– Pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) 

– Asystole (AS) 

• Alvorlig anafylaktisk reaksjon. 

• Ingen ved livløshet og alvorlig anafylaktisk 

• reaksjon 

• Pulsøkning som kan utvikles til VT/VF 

• Farlige arytmier 

• Blodtrykkstigning 

• Hjerneblødning 

• Pupilledilatasjon 

• Angst og uro, skjelvinger 

• Hodepine 

• Ved livløshet: Ingen 

• Ved anafylaktisk reaksjon: 

– Hypertensjon 

– Hjerte-karsykdom 

• Ved livløshet 

– intravenøst: 1 mg hvert 3. minutt 

– intraossøst: 1 mg hvert 3. minutt 

–endotrakealt (via tube): 2-3 mg fortynnet i 8 ml 

sterilt vann - etterfulgt av minst 5 ventilasjoner 

• Ved alvorlig anafylaktisk reaksjon: 

– Voksne: 0,5 mg. dypt im 

– Hvis ikke effekt → kan gjentas etter 3-5 min. 

– Barn: 0,01 mg/kg dypt im (eller 0,1 mg 

(= 0,1ml) pr.10 kg dypt i.m) 

Fortsettes:

Egenskaper / 

virkning 

Overdose 

Observasjon 

• Ved AHLR: Omfordeling av blodstrøm til 

koronarkar og cerebrale kar 

• Perifer karkontraksjon, og dermed økt blodtrykk 

• Hjertets kontraktilitet, irritabilitet og frekvens øker 

• Hjertet får økt evne til å lede elektriske signaler 

• Bronkodilaterende og slimhinneavsvellende 

• Hemmer frigjøring av histaminer 

• Pulsøkning og arytmier 

• Høyt blodtrykk 

• Fare for hjerneblødning 

• Fare for lungeødem 


• Puls 

• Arytmier 

• Blodtrykk 

175

AFIPRAN® 

Aktuell 


Indikasjon 


Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

Interaksjoner 

Dosering / 


Egenskaper / 

virkning 

Overdose 

Antidot 

Observasjon 

176 

Generisk navn: Metoclopramid 

Tilhører gruppen motilitetsregulerende midler 


Synonympreparat: Primperan® 


• Ampulle à 2 ml (= 10 mg) 

• Kvalme 

• Profylaktisk mot kvalme ved administrering av 

Morfin® 

• Ileus 

• Gravide i første 3 mnd. av svangerskapet 

• Sedasjon 

• Munntørrhet 

• Ukontrollerte bevegelser vanligvis kun når gitt i 

store doser, men kan opptre etter normale doser 

hos enkelte 

• Kjent epilepsi 

• Store doser kvalmestillende medikament gitt 

siste timer 

• Ingen aktuelle i akuttsammenheng 

• Voksne: 10 mg im eller iv ved kvalme. Kan 

gjentas etter 10-15 min. 

• Voksne: 10 mg im eller iv profylaktisk mot kvalme 

• Virker på kvalme/brekningssenterert senteret i 

hjernen 

• Aktiverer lukkemuskelen mellom magesekk og 

øsophagus 

• Påskynder tømming av magesekken og øker 

tynntarmspassasjen 

• Ukontrollerte bevegelser 

• Irritabilitet, aggresjon 

• Antiparkinson-medikamenter 


• Kvalme

AMIODARONE® 

Aktuell 


Indikasjon 


Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

Interaksjoner 

Dosering / 


Egenskaper / 

virkning 

Overdose 

Observasjon 

Generisk navn: Amiodarone 

Tilhører gruppen Antiarytmika (Klasse III 

antiarytmikum) 



• Sprøyte á 10 ml (= 300 mg) 

• Ventrikkelflimmer som ikke lar seg sjokke ut 

(refraktær VF). 

• Vurderes etter 3 mislykkede sjokk 

• Ingen ved livløshett 

• Ved akuttbruk: Få og doseavhengige 

• Proarytmogen effekt (hvis hjertet har startet) 

• BT-fall og bradykardi (hvis hjertet har startet) 

• Irritasjon av åreveggen ved injeksjonssted 

(tromboflebitt) 

• Ingen ved livløshet 

• Kontinuerlig overvåkning med defibrilleringsberedskap 

• Ingen ved livløshet 

• Refraktær VF: 300 mg (1 sprøyte a 10 ml) i.v. i 

løpet av 20 sek. 

• Tilleggsdose: 150 mg (5 ml) hvis ikke effekt 

• Max dose: 450 mg (1,5 sprøyte) 

• Terapeutisk (og profylaktisk) mot livstruende 

arytmier (VF/VT) 

• Øker varigheten av aksjonspotensialet 

• Forlenger perioden etter en sammentrekning når 

hjertemuskulaturen er lite mottakelig for irritasjon 

etter en sammentrekning 

• Breddeforøket QRS-kompleks 

• Bradykardi 

• VT 


• Scoop-overvåkning av hjerterytmen 

(bruk defibrilleringselektroder) 

• BT 

177

ATROPIN® 

Aktuell 


Indikasjon 


Aktuelle 

bivirkninger 

Dosering / 


Egenskaper / 

virkning 

Antidot 

Observasjon 

178 

Generisk navn: Atropinsulfat 

Tilhører gruppen Antikolinergica 



• Ampuller à 1 ml 

• Asystole (AS) 

• Pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) med frekvens < 

60/min. 

• Bradykardi hvis sirkulatorisk påvirkning 

• Ingen ved AS og PEA 

• Ved bradykardi: Kjent trangvinkelglaukom 

(spesialform av Grønn stær) 

• Takykardi 

• Allergi (sjelden) 

• Pupilledillatasjon 


• Asystole og Pulsløs elektroisk aktivitet: 3 mg iv 

(engangsdose) 

• Bradykardi: 

Voksne: 0,25 - 0,5 mg langsomt iv 

Barn: 0,01 mg/kg eller 0,1 mg (= 0,1 ml) 

pr 10 kg langsomt i.v eller i.m. 

• Hemmer det parasympatiske nervesystemet 

(inkl. Nervus Vagus) 

• Økt hjertefrekvens 

• Sykehusbehandling: Fysiostigmin® 


• Arytmier 

• Pulsøkning

ATROVENT® 

Aktuell 


Indikasjon 


Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

Interaksjoner 

Dosering / 


Egenskaper / 

virkning 

Observasjon 

Generisk navn: Ipratropin 

Tilhører gruppen antikolinerge bronkodilaterende 

midler. Gruppe-C praparat 

Synonympreparater: 

• Inhalasjonsvæske i éndosebeholdere 0,25 mg/ml 

• Éndosebeholder à 2 ml (= 0,5 mg) 

• Inhaleres ved hjelp av nebulisator/forstøver 

• Tegn og symptomer på bronkokonstriksjon ved 

• Akutt astmaanfall 

• KOLS med uttalt dyspné 

• Overømfintlighet for innholdsstoffene (sjelden) 

• Svangerskap 

• Takykardi 


• Hoste 

• Allergisk reaksjon 

• Kjent trangvinkelglaukom (spesialform av 

Grønn stær) 

• Beta-adrenerge preparater og xatinderivater gir 

økt bronkodilatering 

• Voksne: 0,5 mg inhaleres vha. forstøver 

• Barn: 0,25 mg inhaleres vha. forstøver 

• Kan blandes med Bricanyl® inhalasjonsvæske 

• Administreres i aerosolmaske/beholder med 

6-10 l O2 

• Bronkodilaterende 

• Vitale funksjoner. 

• Pustemønster 

• Takykardi/arytmier 

• BT økning 

179

CYTOTEC® 

Aktuell 


Indikasjon 


Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

Interaksjoner 

Dosering / 


Egenskaper / 

virkning 

Overdose 

Antidot 

Observasjon 

180 

• Tabletter a 0,2 mg 

• Brukes normalt som syrehemmer i behandling 

av magesår, men en annen effekt av 

medikamentet er sammentrekning av livmoren 

og medikamentet kan derfor brukes i forbindelse 

med blødning etter fødsel. 

• Kjent allergi mot prostaglandiner. Skal ikke 

gis før morkaken er kommet. 

• Ingen ved akutt bruk av engangsdoser 

• Ingen i denne sammenheng 

• Ingen ved akutt bruk av engangsdoser 

• To tabletter a 0,2 mg settes rectalt (i endetarmen). 

• NB! Gis etter at morkaken er kommet. 

• Sammentrekning av livmoren 

• Ikke aktuelt ved engangsdosering 

• Ingen 

• Blødningsobservasjoner

DISPRIL® / NOVID® 

Aktuell 


Indikasjon 


Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

Interaksjoner 

Dosering / adminisrasjonsmåte 

Egenskaper / 

virkning 

Overdose 

Antidot 

Observasjon 

Generisk navn: Acetylsalicylsyre (ASA) 

Tilhører gruppen salicylater (perifert virkende 

analgetika og antipyretika) Gruppe-C praparat 

(24 tabletter unntatt fra reseptplikt) 

• Dispril® tabletter 300 mg (løses opp i vann før 

po inntak) 

• Novid® tabletter 330 mg (løses opp i vann for 

po inntak) 

• Klinisk mistanke om hjerteinfarkt 

• Kjent allergi overfor acetylsalisylsyre (ASA) 

• Kjent blødersykdom 

• Aktiv ulcus (blødende magesår) 

• Mistanke om aorta-aneurisme 

• Mistanke om hjerneblødning 

• Dyspepsi 

• Blødning fra slimhinne i ventrikkel eller tarm 

• Allergiske reaksjoner 

• Asthma 

• Marevan 

• 300 – 330 mg peroralt (løses opp i et halvt glass 

vann). 

• Hemmer sammenklebing av blodplater. Ved 

hjerteinfarkt forebygges videre utvikling av 

coronar thrombe. 

• Smertestillende 

• Febernedsettende 

• Symptomer 

• øresus 

• svimmelhet 

• metabolsk acidose 

• > 300 mg/kg er alvorlig for voksne 

• 1,5 g (5 tbl.) alvorlig for småbarn 

• Obs latenstid fra inntak til forgiftningssymptomer 

• sykehusbehandling 


181

FURIX® 

Aktuell 



Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

Interaksjoner 

182 

Generisk navn: Furosemid 

Tilhører gruppen loop-diuretica (rask og kortvarig 

effekt) 


Synonympreparater: Furosemid®, Furix®, Lasix®, 

Diural® 


• Ampuller à 2 ml (= 20 mg) 

Indikasjon • Akutt lungeødem 

• Akutt hjertesvikt 

• Urinretensjon (vannlatingshinder) 

• Hypovolemi – dehydrering 

• Hypotensjon 

• Leversvikt 

• Allergi for sulfonamider (sulfa) 

• BT-fall 

• Hypovolemi 

• Akutt øket urinproduksjon 

• Blæretamponade hos bevisstløse uten åpent 

blærekateter 

• Øresus (ved rask injeksjon av store doser) 

• Hørselskade (ved rask injeksjon av store doser) 

• Hypovolemi 

• Hypotensjon (lavt BT) 

• Forstørret prostata med vannlatingsvansker 

• Kjent hypokalemi 

• Forsterker ototoxisk effekt av aminoglykosider 

(fare for hørselskade 

Fortsettes:

Dosering / 

administrasjon 

Egenskaper / 

virkning 

Overdose 

Antidot 

Observasjon 

• 20 - 80 mg iv langsomt 

• Øker utskillelsen av salt og vann i nyrene → 

reduserer intravaskulært væskevolum → 

reduserer lungeødem 

• Relakserer veggmuskler i kapasitetsvener → 

redusert venøs tilbakestrømming til hjertet → 

avlaster hjertet 

• Økt urinproduksjon 

• Kramper på grunn av Na+ mangel 

(ved langvarig behandling) 


• BT-fall 

• Vannlatingstrang 

• Blærestørrelse hos pas. med nedsatt bevissthet 

(OBS: behov for kateterisering) 

183

GLUKOSE 500 mg/ml (50%) ® 

Aktuell 


Indikasjon 


Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

Interaksjoner 

Dosering / 


Egenskaper / 

virkning 

Overdose 

Antidot 

Observasjon 

184 

Generisk navn: Glukose 


• Injeksjonsvæske 500 mg/ml (= 50%) (”seig 

sukkerlake”) 

• Hetteglass à 50 ml 

• Skal kun gis til pasienter som har 

– Nedsatt bevissthet uten akseptabel svelgrefleks og 

– Blodsukker under 3,0 mmol/l 

• Vevskade ved s.c. eller i.m. administrering 

• Tromboflebitt 

• Hyperglykemi 

• Sikkerhet for at venekanylen er inne i vene: 

– Skyll venekanylen med 10 ml NaCl 9 mg/ml 

• Voksne: Initial dose 10 000 mg (= 10 g = 20 ml) 

langsomt i.v. 

• Dosen gjentas evt. hvis pasienten ikke våkner. 

• Maks dose: 25 000 mg (= 25 g = 50 ml) 

• Barn: Initial dose: 2500 mg (= 2,5 g = 5 ml) 

pr. 10 kg kroppsvekt 

• Dosen gjentas en gang 

• Korrigerer hypoglykemiske tilstander (tilstander 

med lavt blodsukker) 

• Hyperglykemi 


• Endringer i bevissthet 

• Blodsukker

HEPARIN ® 

Aktuell 


Indikasjon 


Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

Interaksjoner 

Dosering / 


Egenskaper / 

virkning 

Overdose 

Antidot 

Observasjon 

Hetteglass 5 ml a 5000 IE/ml 

Generisk navn: Heparin 

• Hjerteinfarkt etter ordinasjon fra lege. 

• Se egen prosedyre 

Kontraindikasjoner for thrombolytisk behandling 

• Se egen prosedyre 

• Blødningsrisiko 

• Anafylaktiske reaksjoner 

• Ikke massèr innstikkstedet ved subkutan 

administrasjon 

• Acetylsalisylsyre gir økt blødningsfare 

• Følg egen prosedyre 

• Antitrombotisk, hemmer blodets koagulasjon via 

hemning av visse aktiverte koagulasjonsfaktorer 


• Protamin 


• BT-fall 

• Blødningstendens 

185

MORFIN® 

Aktuell 



Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

Interaksjoner 

186 

Generisk navn: Morfinhydroklorid 

Tilhører gruppen Opiater 

Gruppe-A preparat 


• Ampuller à 1 ml (= 10 mg) 

Indikasjon • Brystsmerter hvis nitroglycerin og oksygen ikke 

har effekt 

• Akutt hjertesvikt (Lungeødem) 

• Sterke smerter 

• Svak og overfladisk respirasjon 

• Systolisk BT < 100 

• Pas. med hodeskade eller nedsatt bevissthet 

• Kjent allergi for morfin/opiater 

• Vesentlig påvirket av alkohol eller sederende 

medikamenter 

• Respirasjonsdepresjon 

• BT-fall (spesielt ved rask injeksjon) 

• Kvalme / brekninger (påvirker brekningssenteret) 

• Oppstemthet / døsighet 

• Svekket hosterefleks 

• Misbrukerpotensiale 

• Ved respirasjonsproblemer 

• KOLS 

• Eldre og svekkede (lavere dose) 

• Forsterket virkning/bivirkning: Respirasjonsdepre 

sjon ved kombinasjon med alkohol eller seder 

ende medikamenter (Benzodiazepiner: 

Stesolid®, Vival®, Valium® m.fl, sovemedisiner 

og angstdempende medikamenter) 

Fortsettes:

Dosering / 

administrasjonsmåte 

Egenskaper / 

virkning 

Overdose 

Antidot 

Observasjon 

• 2,5 - 5 mg. iv langsomt i løpet av ett min. 

Hvis ikke tilstrekkelig effekt → kan gjentas etter 

BT-måling 

• Maks dose (på delegering): 20 mg. Evt. større 

doser etter ordinasjon. 

• Iv virkning inntrer straks (maksimalvirkning etter 

10-20 min.) Varighet 4–5 timer 

• Sentralt smertestillende effekt 

• Angstdempende 

• Sederende 

• Respirasjonsstans 


• BT-fall 

• Først forsøkes assistert ventilasjon. 

• Hvis dette ikke er mulig / godt nok → 

Narcanti 0,4 mg/ml: 0,1 mg langsomt iv → 

etterfulgt av 2-3 minutters intervall → 

før evt. ny dose av 0,1 mg iv → 

gjentas til ønsket effekt 



• Respirasjonsdepresjon 

• BT-fall 

• Smertereduksjon 

187

METALYSE ® 

Aktuell 


Indikasjon 


Aktuelle 

bivirkninger 

Interaksjoner 

Dosering / 


Egenskaper / 

virkning 

Overdose 

Observasjon 

188 

Pulver i hetteglass blandes med 10 ml sterilt vann 

Generisk navn: Teneceteplase 

• ST elevasjons infarkt, se egen prosedyre 

• Se egen prosedyre for thrombolytisk behandling 

• Blødningsrisiko øker ved høy dosering 

• Hematom på innstikkstedet 

• Allergiske reaksjoner 

• BT-fall 

• Arytmier 

• Legemidler som påvirker koagulasjonen 

• Se egen prosedyre for thrombolytisk behandling 

• Løser opp fibrintrådene i tromben 

• Økt blødningsfare 

• BT-fall 

• Ventrikkelflimmer 



• BT-fall 

• Arytmier

189

NALOXON® 

Aktuell 


Indikasjon 


Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

190 

Generisk navn: Naloxon 

Tilhører gruppen ”Midler mot forgiftninger” – 

Opiatantagonist 


• Injeksjonsvæske 0,4 mg/ml 

• Ampulle à 1 ml 

• Heroinoverdose med truede vitale funksjoner 

(resp. depresjon / resp.stans) (NB: IKKE ved 

sirkulasjonsstans) 

• Opiatoverdose (Morfin®, Ketorax®, Petidin®, Ke 

togan®, Temgesic®, Metadon®, Aporex®, 

Fortralin®, Paralgin forte®) hvis assistert / 

kontrollert ventilasjon ikke er hensiktsmessig, 

mulig eller tilstrekkelig 

• Sirkulasjonsstans skal behandles etter standard 

AHLR-retningslinjer 

• Hvis ROSC oppnås etter sirkulasjonsstans skal 

pas. vurderes for terapeutisk hypotermi med kon 

trollert ventilasjon og oppheving av opiat/herion 

overdosen er da uhensiktsmessig 

• Akutt abstinens (hvis langvarig misbruk av 

opiat/heroin) 

• Tilbakekomst av sterke smerter som opiat har 

motvirket 

• Abstinenssymptomer kan forekomme ved rask 

oppheving av opiateffekten hos pas. som er 

fysisk avhengig av store doser opiater 

• Nøye overvåking av pasienten, da opiat-effekten 

kan vare lengre enn effekten av naloxon. Ny 

injeksjon kan være aktuelt. 

Fortsettes:

Interaksjoner 

Dosering / 


Egenskaper / 

virkning 

Observasjon 

• Antagonist overfor alle opiater 

• Ved intoksikasjoner / respirasjonsstans 

(pas < 70 kg): 

• 0,4 mg settes først intramuskulært 

• 0,4 mg settes langsomt iv 

• Iv dose kan økes til 1,2 mg totalt 

(3 doser à 0,4 mg med 3 min. mellom) 

• Ved intoksikasjoner / respirasjonsstans 

(pas > 70 kg): 

• 0,8 mg settes først intramuskulært 

• 0,4 mg settes så langsomt iv 

• Iv dose kan økes til 1,6 mg totalt 

(4 doser à 0,4 mg med 3 min. mellom) 

• I behandlingssituasjoner med opiater og alvorlig 

respirasjonsdepresjon der assistert/kontrollert 

ventilasjon ikke er mulig eller tilstrekkelig: 

• 0,1 mg langsomt iv → etterfulgt av 2-3 minutters 

intervall av 0,1 mg iv → til ønsket effekt 

• Antidot ved alle opiatoverdoser 

• Virkningstidspunkt: 

• gitt iv: etter 1 min. 

• gitt im: etter 5–10 min. 

• Halveringstid 1–1,5 time 

• Fortrenger opiatene fra reseptorene i CNS slik at 

pas. våkner og begynner å puste 

• Har ingen effekt ved sirkulasjonsstans 


• Respirasjonsmønster (normalisering) 

191

NITROLINGUAL® 

Aktuell 


Indikasjon 


Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

Interaksjoner 

Dosering / 


Egenskaper / 

virkning 

Overdose 

Antidot 

Observasjon 

192 

Generisk navn: Glyseroltrinitrat 

Tilhører gruppen Nitrater 


• Munnspray 0,4 mg/spraydose 

• Sprayflaske à 200 doser 

• Brystsmerter ved mistanke om koronar 

hjertesykdom 

• Hjertesvikt med lungeødem 

• Systolisk BT < 100 

• Redusert bevissthet 

• Samtidig bruk av Viagra® 

• Kjent allergi overfor nitropreparater 

• BT-fall / nitrosynkope 

• Hodepine ved sjelden bruk 

• Flushing (rødflamming i ansikt, hals og overkropp) 

• Lavt BT 

• Sildenafil (Viagra®) 

• Blodtrykksenkende medikamenter 

• 0,4 - 0,8 mg (én til to spraydoser) under tungen 

uten samtidig innånding 

• Dosen kan gjentas med 3 minutters mellomrom til 

ønsket effekt. Maks dose 1,6 mg (4 spray) 

• Relakserer glatt muskulatur i åreveggen (spes. 

vener og koronararterier) 

• Senker BT 

• Reduserer venøs tilbakestrømming til hjertet og 

reduserer derved hjertets arbeidsbelastning 

• BT-fall 


• BT-fall 

• Smertereduksjon 

• Skop-overvåkning av hjerterytme 

• Beredskap for defibrillering

PANODIL SUPP® 

Aktuell 


Indikasjon 


Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

Interaksjoner 

Dosering / 


Egenskaper / 

virkning 

Overdose 

Antidot 

Observasjon 

Generisk navn: Paracetamol 

Tilhører gruppen perifert virkende Analgetica 

(smertestillende) og antipyretica (febernedsettende) 

Gruppe-C-praparat (10 stikkpiller unntatt fra reseptplikt) 

Synonympreparater: Palmol®, Paracet®, 

Paracetamol®, Perfalgan® 

• Stikkpiller (suppositorier) à 125 mg 

• Stikkpiller (suppositorier) á 250 mg 

• Barn 4 mndr. - 5 år med feber over 39 oC 

• Barn med moderate smerter 

• Overømfintlig over for paracetamol (meget sjelden) 

• Alvorlig leversvikt 

• Barn med kjent ”Føllings sykdom” (meget sjelden) 

• Allergisk reaksjon (meget sjelden) 

• Kjent leversykdom 

• Forsiktighet ved vedvarende høy dosering 

(OBS. hvis barnet har fått Paracet over lang tid 

før pasientkontakt) 

• Barn med feber: 

– 6-12 kg (4 mnd. - 1,5 år): 1 stikkpille à 125 mg 

– 12-20 kg (1,5 – 5 år): 1 supp à 250 mg 

– 20-30 kg (5 - 9 år): 1 supp à 250 mg + 1 supp à 

125 mg 

– Barn > 25 kg: Anbefales Paracet tbl. 500 mg 

• Febernedsettende (påvirker temperatursenteret i 

hypothalamus) 

• Smertestillende (perifer og sentral analgetisk effekt) 

• Toksisk dose gir alvorlig leverskade 

– for barn: 175 mg/kg 

– for voksne: 140 mg/kg (>10 g paracetamol kan 

være livstruende) 

• Acetylcystein så snart som mulig: 150 mg/kg iv i 200 

ml Glu 5% første timen → følges opp i hht gjeldende 

prosedyre på sykehus 


• Temperatur 

193

PLAVIX® 

Aktuell 


Indikasjon 


Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

Interaksjoner 

194 

Generisk navn: Klopidogrel 

Tilhører gruppen Blodplatehemmere 


• Tabletter á 300 mg 

• ST-elevasjons-myokard-infarkt (STEMI) påvist 

av kardiolog på grunnlag av innsendt 

12-avlednings EKG. 

• Gis vanligvis når pasienten skal direkte til PCI 

• Indikasjon stilles av vakthavende lege medisinsk 

avdeling 

• Samtidig Marevan®-behandling 

• Pågående blødning (mage-tarm, intrakranielt) 

• Kjent allergisk reaksjon overfor innholdstoffene 

(sjelden) 

• Amming 

• Blødningstendens 

• Kløe og utslett 

• Hodepine 

• Svimmelhet 

• Kjent blødningstendens 

• Warfarin (Marevan®) → 

forsterket blødningstendens 

• ASA → 

økt blødningstendens 

• Heparin → 


• Ikke-steroide antiinflammatoriske midler → 


Fortsettes:

Dosering / 


Egenskaper / 

virkning 

Overdose 

Antidot 

Observasjon 

• 300 mg (1 tabl) po. 

• 600 mg (= 2 tabletter á 300 mg) p.o. vanlig før 

pasienten sendes til akutt PCI 

• Dosering ved vakthavende lege medisinsk 

avdeling 

• Hemmer blodplateaggregering 

(sammenklumping av blodplatene) i 

koronararterien 

(likner virkningen av ASA, men kommer i tillegg 

til denne) 

• Forlenget blødningstid 

• Infusjon av blodplater (trombocytter) 

(sykehusbehandling) 


• Hjerterytme (skop) med defibrilleringselektroder 

• P, BT 

• Patologisk blødningstendens 

195

STESOLID® 

Aktuell 


Indikasjon 


Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

Interaksjoner 

196 

Generisk navn: Diazepam 

Tilhører gruppen Benzodiazepiner (Anxiolyticum, 

Antiepilepticum) 

Gruppe-B preparat (skal i ambulansetjenesten 

håndteres som Gruppe-A) 

Synonympreparater: Valium®, Vival® 

• Injeksjonsvæske 5 mg/ml, ampuller à 2 ml 

(= 10 mg) 

• Rektalvæske 5 mg/ml, Prefill-sprøyte à 2 ml 

(= 10 mg) 

• Krampetilstander som varer > 5 min. (epileptisk 

anfall og feberkramper) (NB: Kramper pga. 

hypoglykemi → egen behandlingsprotokoll) 

• Angst og psykisk uro 

• Svak og overfladisk respirasjon 

• Mistanke om betydelig påvirkning av alkohol el. 

beroligende medikamenter 

• Lavt BT (Systolisk < 100 mmHg) 

• Kjent muskelsykdom med alvorlig 

muskelsvekkelse (sjelden) 

• Respirasjonsdepresjon og respirasjonsstans 

• BT-fall ved rask injeksjon av større doser 

• Sedasjon 

• Berusede pasienter 

• Eldre og svekkede pasienter 

• Nedsatt muskelfunksjon; kan føre til pusteproblemer 

• Kjent misbrukerproblematikk (ikke problem ved 

krampebehandling) 

• Forsterker sederende og respirasjonsdempende 

effekt av: 

– Alkohol 

– Opiater (Morfin, Ketorax, Petidin, Ketogan, 

Temgesic, Metadon, Aporex, Fortralin, 

Paralgin Forte) 

– Andre benzodiazepiner (sovemedisiner) og 

psykofarmaka 

Fortsettes:

Dosering / 


Egenskaper / 

virkning 

Overdose 

Antidot 

Observasjon 

• Barn med kramper som varer i mer enn 5 min: 

– vekt 5-10 kg: 5 mg rektalt 

– vekt over 10 kg: 10 mg rektalt 

• Voksne med kramper som varer i mer enn 5 min: 

– 5-10 mg langsomt iv eller rektalt (kan gjentas 

til anfallsstopp) 

– Maks. dose: 15 mg iv og 30 mg rektalt 

• Voksne med sterk angst og uro: 

– 2,5 - 10 mg iv 

• Hever krampeterskelen i CNS - stopper 

krampene 

• Muskelavslappende 

• Beroligende 

• Respirasjonsdepresjon / respirasjonsstans 

• Sterk sedasjon 

• BT-fall 

• Anexate® 0,1 mg/ml (ikke standardmed. I 

ambulansene) 

• Dosering: 0,1-0,3 mg iv over 15 sek. 

Kan gjentas etter 1 minutt til maks dose 2 mg 

• Hvis pas. ikke våkner → 

Mistenk andre årsaker til nedsatt bevissthet 

(blandingsintox, hodeskade, 

hypoglykemi, hypotermi) 


• Respirasjonsdepresjon/stans (NB: Beredskap 

for assistert ventilasjon) 

• BT fall 

• Nye krampeanfall 

197

VENTOLINE® INHALASJONS-VÆSKE 

Aktuell 


Indikasjon 


Aktuelle 

bivirkninger 

Forsiktighet 

Interaksjoner 

Dosering / 


Egenskaper / 

virkning 

Overdose 

Antidot 

Observasjon 

198 

Generisk navn: Salbutamol 

Tilhører gruppen Beta-2-stimulerende (adrenerge), 

bronkodilaterende midler 

Andre betastimulerende bronkodilaterende midler: 

Bricanyl® 

• Inhalasjonsvæske i éndosebeholdere 2 mg/ml 

• Éndosebeholder à 2,5 ml (= 5mg) 

• Inhaleres vha. nebulisator/forstøver 

• Tegn og symptomer på bronkokonstriksjon ved 

• akutt astma anfall 

• KOLS med uttalt dyspné 

• Overfølsomhet for innholdsstoffene (sjelden) 

• Hjertebank og takykardi 

• Fin tremor (skjelvinger) / uro i muskulatur (spes. 

fingre og hender) 

• Ved tegn på overdosering: Puls over 130–140/min. 

• Betablokkere reduserer effekten 

• Dosering Voksne 

• Pas. > 40 kg: 5 mg inhaleres vha. forstøver 

• Pas. < 40 kg: 2,5 mg (1 éndosebeholder) 

inhaleres vha. forstøver 

• Kan blandes med Atrovent® inhalasjonsvæske 

• Administreres i aerosolmaske/beholder med 

6-10 l O2 /min. 

• Bronkodilaterende 

• Øker cilieaktiviteten og dermed transporten av 

slim oppover i bronkiene 

• Lite sannsynlig ved engangsdose 

• Takykardi og arytmier 

• Uro, tremor og kramper 

• BT-fall (sjelden) 

• Betablokker 


• Pustemønster 

• Arytmier 

• BT

Praktiske prosedyrer 

Notater: 

199

Blødningskontroll 

Indikasjon 

Forsiktighetsregler 

Utstyr 

Adminisrasjon / 

arbeidsbeskrivelse 

Bivirkninger / 

komplikasjoner 

Observasjon / 

overvåking 

Konsultasjon 

200 

Blødningskontroll er en del av primærhåndteringen. 

• Arterielle ytre blødninger 

• Venøse ytre blødninger 

• Blødninger fra mindre sår / hudavskrapninger 

• Trykkbandasje strammes til blødningen stopper. 

• Ikke steng av blodtilførselen distalt. 

• Fjern ikke fremmedlegemer ved penetrerende 

skader. 

Enkeltmannspakke, arteriepinsett, kompresser, 

gasbind, elastisk bind og tape. 

Ved arterielle blødninger: 

• Ved store, synlige arterier som blør, sett 

arteriepinsett direkte på karet. 

Ellers: 

• Direkte trykk med fingrene og kompresser, bruk 

hansker 

• Heving av det blødende stedet, hvis mulig. 

• Legg på enkeltmannspakke (trykkbandasje) eller 

kompress, festet med elastisk bind. (for eksempel 

ved arterielle blødninger etter amputasjoner). 

• Hvis enkeltmannspakke ikke er egnet (hals / 

lyske) bruk direkte trykk eller arteriepinsett direkte 

på blødende blodkar. 

Venøse blødninger og mindre sår / 

hudavskrapninger: 

• Dekk sårflaten med kompresser, evt. fuktet med 

sterilt saltvann. 

• Sirkulasjonssvikt 

• Redusert eller opphør av oksygenering av vev 

distalt ved for stram trykkbandasje. (Fare for 

nekrose etter ca. 1 time) 


• Utvikling av sirkulasjonssvikt 

• Puls distalt for blødningsstedet 

• Hud 

• Blødningsstedet / bandasjen 

• Konsulter lege etter lokal prosedyre

CPAP ”Continuous Positive Airway Pressure” 

CPAP brukes ikke i stedet for, men i tillegg til medikamentell 

behandling. NB: Alltid primærhåndtering før CPAP behandling 

Indikasjon 

Kontraindikasjon 






Observasjon / 

overvåking 

• Akutt hjertesvikt med hviledyspné. 

• Akutt hjertesvikt / lungeødem. 

• Astma/KOLS etter lokal prosedyre. 

• Drukning. 

• Respirasjonsbesvær pga. skade. 

• Mistanke om pneumothorax 

• Bevisstløshet. 

• Mistanke om hodeskade eller cerebralt insult 

• Systolisk BT under 100 mmHg 

• Mistanke om epiglotitt 

• Brekninger og oppkast 

• BT fall mer enn 20 % etter start med CPAP 

• Kvalme der det er fare for brekninger 

• Manglende samarbeidsevne fra pasienten 

• Tegn til utmattelse 

• Vær OBS på O2 - forbruk 

• Informer pasienten. Gradvis tilvenning. La 

pasienten evt. holde masken selv. 

• Psykisk støtte. 

• Anbefalte innstillinger: 

– Astma/KOLS: 3-5 cm H2O 

– Akutt hjertesvikt / lungeødem: 5-10 cm H2O 

• Fortsett CPAP-behandlingen helt inn i akutt 

mottaket (bærbar O2 flaske) 

• Hypotensjon 

• Psykisk reaksjon - angst 

• Forlat aldri pasienten under pågående 

behandling. 


• Respirasjonsfrekvens, effekt av behandlingen. 

• BT-kontroll hvert 10. minutt. 

• Monitorere EKG- og O2 -metning. 

201

Nedkjøling av pasient etter vellykket resuscitering 

Indikasjon 



Utstyr 





Observasjon / 

overvåking 

Konsultasjon 

202 

Ved resuscitering og det oppnås spontan pulsgivende 

rytme skal nedkjøling av pasienten utføres 

etter følgende kriterier: 

• Hjertesans med vellykket etablering av 

spontansirkulasjon (ROSC), uavhengig av initial 

rytme. 

• Ingen tegn til oppvåkning.(fortsatt Glasgow Coma 

Score under 8) 5 - 10 minutter etter ROSC. 

• Alder 18 – 80 år (yngre og eldre etter ordinering) 

• Terminal eller svært alvorlig grunnlidelse som for 

eksempel, terminal hjertesvikt, alvorlig KOLS, 

langtkommet kreft, langtkommet senilitet eller 

komatøs tilstand før hjertestansen. 

• Lavt BT < 100 mmHg 

• Vedvarende alvorlig hypotermi 

• Barn og pas < 50 kg (kun etter ordinering) 

• 4 isposer 

• Følg algoritmen for A-HLR. 

• Nedkjølingen starter 10 min. etter pulsgivende 

rytme er oppnådd og pasienten ikke viser tegn til 

oppvåkning. I praksis vil dette oftest være når 

pasienten er på plass i ambulansen. 

• Legg isposer på hver side av halsen og på begge 

sider i lysken. 

• Avkle overkroppen (passiv nedkjøling) 

• Gi tidlig beskjed til Akuttmottak via AMK for 

fortsatt aktiv nedkjøling etter ankomst sykehus. 

• Skjelvingrer som øker oksygenbehovet. 

• Arrytmitendens. 


• EKG monitorering 

• BT 


203

Oksygenbehandling 

Indikasjon 

KontraindikasjonForsiktighetsregler 

Utstyr 



204 

• Under pågående resuscitering 

• Kritisk skadde 

• Kritisk syke 

• Ved brystsmerter 

• Ved O2 -metning under 90 % 

• Pasienter som skal intuberes skal 

preoksygeneres før intubasjon 

• Premature barn skal bare ha oksygen i samråd 

med lege 

Ved KOLS: 

• Hvis tilførsel av oksygen fører til redusert ventila 

sjonsfrekvens skal flow justeres ned. Ved 

assistert ventilasjon og O2 metningen er under 

90 % kan O2 mengden økes. 

• Ved KOLS er en O2 metning på 85 – 90 % 

akseptabelt og skal helst ikke overstige 90% 

vesentlig. 

• Ved hjerneslag tilstreb en O2 metning på 

95 – 98 %. Ikke gi O2 hvis O2 metning > 94% 

uten O2. 

• Etter vellykket resuscitering (ROSC) skal 

O2-metn. ikke overstige 95 – 98 %. 

• Ved åpen ild eller gnistdannelse i umiddelbar 

nærhet 

• Ved oljesøl eller fettstoffer 

• 2 stk 5 liter oksygen flasker med minimum 50 bar 

• 1 stk 2,5 liter flaske med minimum 100 bar. 

• Nesekateter, brillekateter, vanlig 02 maske, 

maske m/reservoar, ventilasjonsbag m/maske, 

pocketmaske og CPAP 

• Administreres etter aktuell problemstilling og 

indikasjoner. 

• Nesekateter og brillekateter, flow 3 - 5 liter 

(ca 30 % O2 ) 

• Vanlig maske, flow 6–8 liter (ca. 50 % O2 ) 

• Maske med reservoar, start med 10 liter reduser 

flow når effekt oppnås (ca. 70 % O2 ) 

• Ved tett maske eller på tube, flow 10 liter 

(ca. 100 % O2 ) 

Fortsettes:



Observasjon / 

overvåking 

Konsultasjon 

• Respirasjonsdepresjon ved KOLS 


• OBS. Respirasjon; frekvens og dybde 

• Evaluer effekt og juster flow. Bytt evt. til 

annen maske 

• Slanger og koblinger er tette 

• O2 –beholdningen 

• Konsulter lege etter lokal prosedyre 

205

Ringmagnet til deaktivering av ICD 

Ambulansepersonell med opplæring eller ordinering kan bruke ringmagnet. 

Indikasjon 


Utstyr 



206 

• Når ICD gir gjentatte, uønskede og smertefulle 

sjokk til våkne pasienter. 

• Ved indikasjon for å starte HLR/AHLR. 

• Sirkulasjonsstans så lenge ICDen virker (oftest 

bare de 5-6 første sjokkene). 

• Bruk (tynne) gummihansker som beskyttelse mot 

strømstøt ved hudkontakt og HLR hos pas. 

med ICD. 

• Ringmagnet 

• Lange tapestrimler 

• Gummihansker (tynne) som beskyttelse ved 

hudkontakt. 

• Informer pasienten. 

Deaktivering av ICD: 

• ICDen ligger like under huden, vanligvis like 

nedenfor venstre kragebein (hvis keivhendt pas., 

kan den ligge på høyre side). 

• Fjern klærne fra området rundt ICDen. 

• Legg ringmagneten på bar hud rett over ICDen 

som da deaktiveres (slås av). 

• Fest ringmagneten godt med lange plasterremser. 

• Etabler overvåkning og backup for ekstern 

defibrilering. 

• Legg store (sjokk-)elektroder på pas. (standard 

plassering). (Unntak: Hvis ICDen ligger like 

nedenfor høyre kragebein, bruk alternativ 

plassering av eksterne sjokkelektroder: Fremre 

sjokkelektrode midt over nedre tredjedel av 

sternum og bakre sjokkelektrode midt mellom 

skulderbladene. 

• Kople elektrodeledningene til ekstern defibrillator 

(LP12). 

• Slå på LP12 og bruk denne til kontinuerlig over 

våking av hjerterytmen og sjokkberedskap. 

• Transport. 

• Rød hastegrad fram til pasienten. Nedgradering til 

Gul/Grønn hvis situasjonen bringes under kontroll. 

Fortsettes:



Observasjon / 

overvåking 

• Alle som har hatt uønskede innslag i våken 

tilstand skal direkte til kardiologisk avdeling. 

• De fleste ICDer har også pacemakerfunksjon 

som normalt ikke deaktiveres (slås av) av 

ringmagneten. Vær likevel forberedt på at dette 

kan skje og dermed på at pas. blir bradykard 

(får unormalt langsom puls). Kontakt da 

straks lege! 

• Strømstøt fra en ICD er på ca. 30-35 Joule og 

skjer inne i pasienten. Det er beskrevet at 

livreddere har opplevd ubehag ved innslag mens 

de har gitt HLR. Slike strømstøt er regnet som 

ufarlige men kan oppleves som ubehagelig. 

• Effekt av behandlingen. 


• O2-metning. 

• EKG overvåkning med store sjokkelektroder 

under transport. 

• Sjokk fra ICDen (smertefullt og angstskapende 

hos våken pas.). 

207

Spjelking, fiksering og reponering 

Indikasjon 



Utstyr 

Administrasjon / 


208 

• Grovreponering: Ved klare feilstillinger av 

ekstremitetsskader. Spesielt viktig ved 

manglende distal puls fra bruddstedet (fare for 

nekrose) og hud som står i spenn 

(fare forperforasjon) 

• Spjelking: Ved mistanke om ekstremitetsfrakturer 

(etter prioritering av vitale funksjoner og forutsatt 

tid i forhold til prioritering for transport pga. andre 

og livstruende skader) 

• Fiksering til backbord: Ved mistanke om nakke 

og ryggskade 

• Når andre livstruende skader må prioriteres i for 

hold til tilgjengelige ressurser og tidsaspekt ved 

transport 

Mot nakkekrage: 

• Økende smerter 

• Spasmer i nakken 

• Økende nerveutfall 

• Mekanisk motstand 

• Backboard, ved respirasjonsproblem 

• Backboard, ved fare for aspirasjon 

• Backboard, ved påvirket bevissthet 

• Ytterligere forurensing av åpne brudd 

• Smerter hos pasienten 

• Nakkekrager og backboard med 

reimer.Vakuumspjelk, sports is, femurstrekk, 

• Fjern evt. ringer og klokker 

• Evt. åpne brudd dekkes med kompress. 

• Nedkjøl bruddstedet med sports is. OBS lokal 

forfrysning. 

• Grovreponering: 

Ta et godt tak overfor bruddet som forankring. 

Ta tak nedenfor bruddet og strekk jevnt og hardt. 

Med strekk føres den skadde ekstremitetsdelen 

tilbake til normal akse. 

Fortsettes:



Observasjon / 

overvåking 

Konsultasjon 

Etter dette roteres ekstremiteten på plass ved 

feilstilling rundt aksen. Hold strekk og fikser 

bruddet (Vakumspjelk eller femurstrekk). 

• Vakuumspjelk: 

Legges med forsiktighet rundt ekstremiteten, 

luft suges ut til fiksering oppnås. 

• Femur-strekk (Sager-splint): 

Settes opp mot skrittet, festes med reimer rundt 

lår og ankler. 

Strekkes til 10 % av kroppsvekten. 

Fest kryssreimen over fotbladene. Fikser med 

elastiske bånd. 

• Nakkekrage: (Brukes som hovedregel sammen 

med backboard). 

Hodet holdes hele tiden i nøytral og fiksert stilling 

Tøy fjernes og riktig høyde måles med fingrene. 

Rett krage føres inn under haken og festes med 

borrelås. 

• Backboard m/reimer (Brukes som hovedregel 

sammen med nakkekrage): 

Polstring og padding i forhold til nøytral stilling av 

hode. Fest reimer i kryss over bryst og bekken, 

en reim over beina. Eller bruk Spider Strap som 

festes med to borrelåsbånd på hver side av 

halsen over skuldrene. Resten festes ovenfra og 

ned med påfølgende etterstramming. Tape 

pannen og haken. Tomlene tapes sammen på 

bevisstløse. Fotbladene tapes. 

• Redusert sirkulasjon og nervefunksjon perifert for 

bruddsted. 


• Sirkulasjon distalt fra bruddstedet 

• Lokal frostskade ved nedkjøling 

• Kvalme / brekninger spesielt viktig ved bruk av 

nakkekrage og backboard. 

• Smerteutvikling 

• Endring i nevrologi / nevrologiske utfall 


209

Traumesideleie 

Ambulansepersonell med opplæring kan iverksette traumesideleie. 

Indikasjon 



Utstyr 



210 

• Transport av skadde pasienter med nedsatt 

bevissthet. 

• Skadde intuberte pasienter 

• Forverring av potensiell nakke-/ryggskade hvis 

pasienten rulles over med vridning eller 

akseforandring av ryggraden 

• Ambulansebåre med belter til sikring av pasient 

• Scoop-båre kan evt sikres oppå ambulansebåre 

• Tepper. Reimer. Pute 

• Nakkekrage 

Før pas. legges i traumeleie: 

• Foreta nødvendig primærundersøkelse og 

behandling. 

• Legg på nakkekrage. 

• Bevisstløs pasient (tilstand som ikke haster), 

vurder å legge pasienten i traumeleie 

umiddelbart. Gå deretter til punkt 6. 

• Hvis pas. ligger i sideleie, vurder scoopbåre for å 

flytte pasienten over på ambulansebåre. 

• Forflytting av pas. med nedsatt bevissthet. 

(tilstand som ikke haster). 

• Hodet skal holdes stabilt i nøytral posisjon i 

forhold til kroppen under hele prosedyren. Den 

som holder hodet skal ha ledelsen under 

utførelse av prosedyren. 

• Legg båremadrass med laken inntil pasientens 

venstre skulder og hofte og plasser pasientens 

armer og bein som ved klargjøring for ordinært 

sideleie. 

• Ta tak i pasientens høyre skulder og hofte. På 

kommando fra behandler nr. 1 (som fortsatt holder 

hode stabilt) ruller behandler nr. 2 pasienten 

mot seg. Begge sørger for ”tømmer stokkrulle” 

over på båremadrass/laken (dvs. hode, nakke og 

kropp rulles over uten vridning eller akseforanring). 

Fortsettes:



Observasjon / 

overvåking 

• Behandler nr. 2 bygger opp under hodet ( mens 

behandler nr. 1 fortsatt holder hode stabilt) slik at 

normal akse i ryggraden opprettholdes. 

• Behandler nr. 2 legger pasientens h. arm under 

pasientens kinn. 

• Ved behov for justering, trekk i lakenet, unngå 

akseforandrindringer. 

• Plasser forsiktig scoopbåre (eller backboard) 

under båremadrssen. 

• Løft i scoopbåren/backboard og plasser pas. på 

ambulansebåre. (Forutsatt at man kan unngå 

rotasjon eller akseforandring under løftet og 

mange kan løfte samtidig, kan båremadrassen 

løftes direkte). 

• Legg en pute under hoftepartiet for å hindre at 

pasienten ruller forover. 

• Fest pas. med 3 tversgående belter. –1 belte over 

legger/lår –1 belte over hoftekam (fest puten 

foran hoftepartiet under beltet). –øverste belte 

skal festes over pas. høyre øvre skulder og 

tilbake under armen. 

• Sitt ved hodeenden og fortsett manuell 

stabilisering av hode/nakke under transport til 

sykehus. 

• Oppretthold frie luftveier. Gi nødvendig 

behandling og overvåk pasientens vitale 

funksjoner. 

• Assistert ventilasjon med maske/bag ved behov. 

• Forverring av nakke/ryggskade kan skje ved 

uheldig aksevridning under prosedyren 


• BT, P, O2-metnig og respirasjonsfrekvens 

• Kvalme / brekninger (spesielt ved bruk av 

nakkekrage og backboard). 

• Smerteutvikling. 

• Endring i nevrologi / nevrologiske utfall. 

211


Fall i kroppstemperatur krever økt O2 forbruk og øker blødningsfaren 

ved hypovolemi. Behandlingen har som mål å hindre ytterlig varme tap. 

Indikasjon 


Utstyr 





Observasjon / 

overvåking 

Konsultasjon 

212 

• Alle pasienter med unntak ved feber og hypertermi. 

Spesielt aktuelt ved: 

• Moderat og alvorlig hypotermi. 

• Sirkulasjonssvikt. 

• Pustevansker. 

• Ved traumer 

• Små barn og nyfødte. 

• Feber 

• Ønske om hypotermi 

• Ulltepper / pledd, redningsfolie og bobleplast. 

• NB! Dyne skal være standard i alle ambulanse i 

vinterhalvåret.. 

• Forebygg: 

Fjern pasienten fra kuldepåvirkning, hvis mulig. 

Skjem mot nedbør og vind. Fjern vått tøy. 

Tørk pasienten, hvis mulig. (Spesielt nyfødte) 

Dekk til pasienten. 

• Ved moderat til alvorlig hypotermi: 

Fjern vått tøy. 

Pakk hele pasienten inn, inklusiv hode (konserver). 

Horisontalt leie. 

Forsiktig forflytting. 

Ved alvorlig hypotermi: 

• Hjertestans. Hvis hjertestans, pågående 

resuscitering til sykehus. 

• Arytmier 



• Kroppstemperatur 

• EKG 


Thoraxdrenasje / pleurapunksjon 

Ved trykkpneumothorax er drenasje av luft fra thorax et direkte 

livreddende tiltak. 

Indikasjon 

Symptomer 

Utstyr 





Observasjon / 

overvåking 

Konsultasjon 

• Mistanke om trykkpneumothorax og påvirket 

oksygenering / sirkulasjon 

• Dyspné 

• Økt ventilasjonsfrekvens 

• Cyanose 

• Fravær av respirasjonslyd på skadet side, med 

redusert thoraxbevegelse 

• Halsvenestase /-stuvning 

• Subkutant emfysem kan forekomme 

• Sideforskyvning av thrachea kan i ekstreme 

tilfeller observeres 

• Utvikling av respirasjonsproblem /-svikt /-stans 

• Utvikling av sirkulasjonssvikt /-stans 

• Grov venekanyle; 2 mm brun. 

• 10 ml sprøyte. 

• Plaster. 

• Stikk inn venekanyle str. 2 mm gjennom 

brystveggen mellom 2. og 3. ribbe, lateralt for 

medioklavikulært linjen, i overkant av 3. ribbe. 

• Stikkretning 90 grader på huden 

• Samtidig aspireres med en 10 ml. sprøyte med 

vann inntil man får luft i sprøyten. 

• Fjern mandreng og sprøyte når venekanylen er 

på plass og la kateteret sitte. 

• Fikser venekanylen med plaster. 

• Pleurapunksjoner kan gi pneumothorax / 

blødning i thorax 



• Forandring i pustemønster 

• O2 -metning 

• Sjokkutvikling 


213

Tabeller 

Notater: 

214

Barn normalverdier 

Alder 

1 dag - 1 mnd 30 - 70 120 - 150 75 / 40 

1 mnd - 1 år 

2 - 6 år 

6 - 10 år 

10 - 18 år 

Ventilasjonsfrekvens 

Pulsfrekvens BT 

20 - 40 115 - 130 85 / 60 

20 - 30 85 - 100 90 / 60 

20 - 25 85 - 100 95 / 60 

15 - 20 70 - 75 105 / 65 

Huskeregler: 

Sys-BT: (Alder x 2) + 80 

Resp frekvens 0-4 år: 2-3 ggr voksen 

Vekt: (Alder + 4) x 2 

215

Glasgow Coma Scale (GCS) 

216 

Åpner øynene: 

Spontant 4 Orientert 5 På oppfordring 6 

På tiltale 

Kun ved 

smerte 

Ikke 

3 

2 

1 

Verbal respons / 

svarer 

Med setninger 

Med ord 

Med lyder 

Ikke 

Score: +Score: 

4 

3 

2 

1 

Beveger seg 

Lokaliserer 

smerte 

Avverge 

Unormal 

bøying av 

ekstremiteter 

Unormal 

strekking av 

ekstremiteter 

Ingen motorisk 

reaksjon 

+Score: 

= Total score GCS: 

5 

4 

3 

2 

1

Reviced Traumascore ( RTS ) 

Respirasjonsfrekvens 

10- 24 

24- 35 

> 36 

1- 9 

0 

Score 

4 

3 

2 

1 

0 

Systolisk 

blodtrykk 

Score: + Score 

Score 

4 

3 

2 

1 

0 

= 

RTS 

217

Elektrodeplassering for EKG-registrering 

Ekstremitetsavledningene settes på innsiden av ekstremitetene 

som anvist. 

V1 – til høyre for sternum i 4. intercostalrom 

V2 – til venstre for sternum i 4. intercostalrom 

V3 – midt mellom V2 og V4 

V4 – i midtre claviculærlinjen i 5. intercostalrom 

V5 – midt mellom V4 og V6 

V6 – i midtre axillærlinjen i 5. intercostalro 

NB! Ekstremitetselektrodene kan om nødvendig legges på skuldre 

og hofter. 

218

Prosedyre for oversending av EKG 

• Skru på mobiltelefonen, og sjekk at kabelforbindelsen til LP12 

er på plass 

• Skru på LP12 

• Trykk Opsjoner 

• Aktiviser Pasient 

• Velg Pasient skriv inn navn og fødselsdata 

• Fest elektrodane på pasienten 

• Trykk 12-avledning 

• Registrer pasientens alder 

• Sjekk at EKG som skrives ut har god teknisk kvalitet 

• Trykk Overfør 

• Bekreft Data 

• Sjekk at valgt sted er Intensiv Stord/HO Haugesund/ Intensiv Odda 

• Trykk Send 

• Sjekk at bekreftelsen Overføring vellykka 

Hvis overføringa er mislykka skyldes det mest trulig manglande 

GSM dekning 

Trykk deretter overfør på nytt når du meiner at dekninga er 

tilfredstillende. 

219

Sjekkliste metalyse 

SJEKKLISTE VED PREHOSPITAL TROMBOLYSE 

Navn: 

Dato: 

Ambulanse: 

Personnr. 

Sign.: 

1) Gi vanlig infarktbehandling ink. ASA (følg egne prosedyrer) 

2) Vurder indikasjon for trombolyse med Metalyse® 

Disse 3 indikasjonene skal alle besvares med JA. 

1. Har pasienten infarktsuspekte brystsmerter som ikke reagerer 

på Nitroglycerin® 

2. Har brystsmertene vart mer enn 15 min og mindre enn 3 timer? 

3. Har pasienten ST-hevning på minst 2 mm i minst to tilstøtende 

precordialavledninger? 

eller minst 1 mm i 2 ekstremitetsavledninger med utseende som 

akutt infarkt? 

Disse 11 kontraindikasjonene skal alle besvares med NEI. 

1. Bruker pasienten Marevan® ? 

2. Har pasienten kjente sykdommer med økt blødningstendens ? 

3. Har pasienten hatt hjerneslag eller hjerneblødning ? 

4. Har pasienten hatt alvorlig skade eller blitt operert siste 4 uker ? 

5. Har pasienten aktiv ulcussykdom? 

7. Er pasienten gravid ? 

8. Har pasienten hatt TIA siste 6 måneder ? 

9. Er det gjennomført langvarig HLR (over 15 minutter)? 

10.Har pasienten klinisk mistanke om aortaaneurisme med hovedsymptom: 

→ Sterke smerter mellom skulderbladene ? 

→ Sterke sm erter i magen ? 

11.Er pasientens alder > 80 år og samtidig redusert allmenntilstand ? 

3) Bekreftelse av iverksetting 

1. Er det bekreftet forandring i EKG som indikerer prehospital trombolyse ? 

2. Er iverksettelse av trombolysebehandling bekreftet av lege på HO/FIA ? 

220 

Sett kryss 

JA 

JA 

JA 

NEI JA 

6. Har pasienten systolisk BT > 180 eller diastolisk BT > 110 like før Metalyse gis ? NEI JA 

NEI 

NEI 

NEI 

NEI 

NEI 

NEI 

NEI 

NEI 

NEI 

JA 

JA 

NEI 

NEI 

NEI 

JA 

JA 

JA 

JA 

JA 

JA 

JA 

JA 

JA 

NEI 

NEI

4) Praktisk gjennomføring av trombolysebehandling med Metalyse® 

Pasientens vekt: Oppgitt: 

Estimert: 

Gi 300 mg ASA og 300 mg Plavix 

Start infusjon med Ringer® 500-1000 ml. 

3. Heparin iv. dosert 

etter vekt. 

4. Metalyse® iv. 

Pulver (10.000 IE) 

blandes i ferdig 

sprøyte med 

10 ml væske. 

Doséres etter 

vekt → 

MÅ IKKE RISTES. 

30 – 39 kg: 2000 U = 0,4 ml 

40 – 49 kg: 2500 U = 0,5 ml 

50 – 59 kg: 3000 U = 0,6 ml 

60 – 69 kg: 3500 U = 0,7 ml 

> 70 kg: 4000 U = 0,8 ml 

90 kg: 10000 U = 

10 ml = 50 mg 

Sett 

klokkeslett 

Fortsettes: 

221

Dokumentasjon 

1. Avkryssing i denne sjekklisten skal legges ved 

ambulansejournalen som ekstra dokumentasjon. 

2. Ambulansejournal (inkl. doseringer og klokkeslett for 

doseringer) skal føres som før. 

Bivirkninger 

1. Hjerneblødning (0,9 % med Metalyse®) (den fryktede 

komplikasjonen) → Frie luftveier → Kontakt lege. 

2. Blødningstendens. (Observer stikksteder. Unngå 

intramuskulære injeksjoner) → Komprimer 

blødningssted. 

3. Allergiske/anafylaktiske reaksjoner (sjeldent med 

Metalyse®) → Kontakt lege. 

4. BT↓ første 10-20 min. (oftest moderat) → 

Hev fotenden. Evt. rask infusjon med 500 

ml Ringer®. 

5. Reperfusjonsarytmier (sjelden farlige) → 

Observeres. 

Behandles bare hvis påvirket sirkulasjon → 

Kontakt lege. 

222

Faresedler til MOM:Layout 1 26-08-08 13:59 Side 1 

INFORMASJON OM FARLIG GODS 

FARESEDLER 

Eksplosjonsrisiko 

Gass, ikke brennbar, 

ikke giftig 

Fare for utvikling av 

brannfarlig gasser 

i kontakt med vann 

Infeksjonshemmende 

stoff 

Eksplosjonsrisiko Eksplosjonsrisiko Eksplosjonsrisiko 

Brannfare 

(væske eller gass) 

Oksiderende stoff, 

fare for intensivering 

av brann 

R A D I O A K T I V E 

Radioaktivt materiale 

Merker for oppvarmede 

stoffer og produkter 

Brannfare 

(fast stoff) 

Organisk peroksid 

brannfare 

Fare for 

selvantennelse 

Giftig stoff 

Etsende stoff Forskjellige stoffer 

og gjenstander. 

Representerer andre farer 

enn de øvrige 

Faresedler finnes på emballasje, kjøretøyer, jernbanevogner, containere og tanker som inneholder farlig gods

MOM - Helse Fonna

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?