Opprørs- symbolet - Ny Tid

26. JUNI – 9. JULI 2009 

NUMMER 25 / 57. ÅRGANG 

OpprørsOpprørssymbolet Drepte Neda (27) 

er symbolet på 

opprøret mot ayatollahene. 

Les vår 

rapport fra gatene 

i Teheran. Slik 

støtter Norge 

Iran-regimet. 

Side 20-27 

+ 36 

ekstra 

sider! 

Å leve eller dø 

for festivalene Side 70 

MAKT, IDEER, RESSURSER OG GLOBALE PERSPEKTIVER 

Er kulturlivet en 

messe verdt? 

Side 83 

www.nytid.no 

- De drepte 

mitt barnebarn 

8 

Stortinget 

droppet våpendebatt 

32 

Norge 

stanset 

koshermat 30 

Margreth 

Olins nye 

asylfi lm 15 

Utenlandskontor for 

scenekunst? 

Side 68 

KR 39 

Ukas bok: 

Venstrepopulismen 

52

2 

Denne uka 

LEDER: Obama og Midtøsten 4 

AFGHANISTAN: Norge dreper 8 

UKAS POLITIKK: Hanssen tar saken 12 

Orientering 

FRONTLINJER: UD-snusk om Sri Lanka 36 

ENGASJERT YTRING: Alternativet til G20 41 

UNGE STEMMER: Legg ned UNE 44 

Innhold. 

Denne uka Perspektiv 

10 

38 

Orientering 

NY TID 26. JUNI 2009 

« ... en avis som ubundet av parti- og prestisjehensyn vil drøfte tidens brennende spørsmål.» 

fra retningslinjene for Orientering, som trykket i første utgave 19. februar 1953. 

20 

53 

Tendenser 

Perspektiv 

FOLKEOPPRØR: Irans ukjente historie 20 

UTEN GRENSER: Ghandhi + India 

+ Sri Lanka 28 

EU OG SLAKT: Vant fram mot koscherslakt 30 

Tendenser 

BOK: Sekularisme og ateisme 50 

BOKKRITIKK: Den røde populismen 52 

FILM: Voksen kjærlighet 54 

Ukasbilde. 

36 sider! Fra side 60

PAKISTAN: En gutt som har flyktet fra urolighetene i Swat-dalen i det nordvestlige Pakistan, titter ut gjennom 

et hull i et telt i flyktningleiren Jalozai, der FNs Høykommisær for flyktninger deler ut mat til de internt 

fordrevne. Ifølge FN er om lag 40.000 pakistanere nå på flukt fra Sør-Waziristan, ett av Talibans kjerneområder 

like ved grensen til Afghanistan. Innbyggerne forsøker å komme seg i trygghet før det pakistanske 

militæret setter i gang en varslet offensiv mot Taliban-opprørere. Nærmere to millioner mennesker har 

allerede flyktet fra Swat-dalen og områdene omkring i den siste måneden. FOTO: Faisal MahMOOd, REUTERs/sCaNPiX 

NY TID 26. JUNI 2009

Leder. 

Urix-opplæring 

Egypt, Iran, Syria, Israel: Obama tar tak i Midtøsten-regionen. Bare Støre kunne komme etter. 

26. JUNI 2009 

Én ting synes klart, fem måneder etter 

at Barack Hussein Obama ble 

innsverget som USAs 44. president: 

Hvetebrødsdagene er over. 

Stadig fl ere amerikanske medier 

innser at den ukritiske, Messias-lignende 

dekningen av Obama – ikke så ulik 

den George W. Bush nøt godt av etter 11. 

september-terroren – har sine ulemper. Nå 

begynner Obama å bli vurdert ut ifra hva 

han gjør, ikke bare hva han sier. 

Det ser vi i kritikken som den siste uka 

har kommet mot Obamas Iran-politikk. Og 

i synet på økonomien: Stadig færre amerikanere 

tror vinterens økonomiske redningspakke 

på 5000 milliarder kroner vil 

gjenreise økonomien. Tiltroen har sunket 

fra 59 til 52 prosent. Hverdagen med den 

nye presidenten begynner å synke inn. 

Likevel har Obama de siste ukene, etter 

vinterens fokus på hjemlige problemer, 

tatt viktige skritt for å bedre situasjonen i 

Vest-Asia og arabiskdomi- 

nerte land – bedre kjent som 

Midtøsten. Det startet med 

en inkluderende tale i Kairo 

4. juni. I praksis kan man med 

den erklære de uvitenskapelige 

Huntington-teoriene, om 

4 NY TID 26. JUNI 2009 

AV DAG HERBJØRNSRUD 

REDAKTØR 

Fredsmarsj for Kyi! 

20. juli er det 20 år siden nobelprisvinner Aung 

San Suu Kyi, som fylte 64 år 19. juni, første 

gang ble satt i husarrest av Burmas militærjunta. 

Året etter, i 1990, vant hun valget soleklart, noe 

regimet nektet å godkjenne. 

På Ny Tids utgivelsesdato 26. juni, da domstolene 

har varslet en ny rettssak mot henne, 

har den folkevalgte kvinnen totalt sittet 13 år 

og 244 dager i husarrest. Dette er en skam for 

Regjeringen bør 

vise en mer globalradikalutenrikspolitikk. 

«sivilisasjonenes sammenstøt», 

for døde og maktesløse. Dette var 

en tale som ingen norsk maktpolitiker 

ville våget å holde i dag. 

I Norge ville Obama-uttalelsene 

vel blitt stemplet som snillistiske, 

naive og snikislamiserende. 

Tirsdag erklærte så USA at landet 

vil gjenåpne ambassade i Damaskus, 

Syria. Den ble stengt etter 

attentatet på den libanesiske politikeren 

Rafi k Al-Hariri i 2005. 

Obama tar nå økt grep i regionen, 

noe utnevnelsen av George J. Mithcell 

som ny Midtøsten-utsending viser. 25. juni 

skulle Israels statsminister Benjamin Netanyahu 

møtt Mitchell i Paris. Men USA skal 

ha avlyst: «Når dere har gjort leksene vi ga 

dere om å stanse byggingen i bosetningene, 

er det bare å si fra. Før det er det ingen vits 

i å sende Mitchell til Paris for å møte dere,» 

skal USAs beskjed ha vært. Det er positive 

toner. Når tør Støre si det samme? 

Samme dag gikk Obama også sterkt ut 

mot regimet i Iran. Han kalte drapet på 27 

år gamle Neda, som skjedde da hun gikk ut 

av bilen lørdag, «hjerteskjærende» og «opprørende». 

I kontrast har Støre sagt han vil 

«respektere» valgresultatet i Iran, selv om 

det er grunnleggende ude- 

mokratisk. 

Italia, Frankrike og Finland 

ba denne uka EU fi nne 

en felles politikk for hvordan 

man forholder seg til skadde 

demokratiaktivister, som fl yk- 

verdenssamfunnet. Det er pinlig for oss alle at et 

evneveikt diktatur kan håne menneskeheten og 

vår tids største personlighet på denne måten. 

Alle metoder synes prøvd siden militæret 

tok makten i 1962: Økonomisk handel, delvis 

boikott, besøk, prat, dialog. Siden en militær 

løsning prinsipielt må utelukkes, synes bare én 

uprøvd vei tilbake: Inspirert av Mahatma Gandhis 

Saltmarsj av 1930 burde frivillige fra hele 

verden arrangere en fredsmarsj inn til regimets 

maktbase, hovedstaden Rangoon. 

Bevæpnet med hvite agg, og eventuelt med 

GREP: Mandag holdt 

Obama pressekonferanse 

om den verdenspolitiske 

situasjonen. 

FOTO: SCANPIX 

ter til ambassadene i Teheran for ikke å bli 

tatt av politiet på sykehusene. Tirsdag antydet 

Støre til VG at han vil nekte den norske 

ambassaden å ta i mot de skadde: 

«Jeg kan si at en ambassades funksjon er å 

ivareta norske interesser,» uttalte Støre. 

Ikke bare er dette en sneversynt forståelse 

av norske interesser. Etisk sett er det også en 

grunnleggende problematisk uttalelse. 

Det er å håpe at den rødgrønne regjeringen 

får vist fram en mer globalradikal utenrikspolitikk. 

Mens vi venter, får vi gjøre som 

i miljøsaken – lytte til Obama. ■ 

Neste Ny Tid 

Tradisjonen tro utgir Ny Tid færre utgaver i juli 

måned. Den neste utgaven av Ny Tid kommer 

dermed om to uker, 10. juli, mens den 

påfølgende utgis 24. juli. Vi ønsker alle en riktig 

god sommer! 

Obamas moralske støtte, kunne andre kjente som 

har kjempet Kyis sak – som Mandela, Havel, Tutu, 

Bondevik og Brundtland – fronte fredsaktivister fra 

hele verden. Tusenvis som ikke forlater Rangoon 

før Kyi er innsatt som Burmas rettmessige leder. 

Muligens er det dette språket regimet, og i det 

minste burmesere est, forstår: Styrken i den 

universelle kampen for fornuftens seier. Intet har 

større kraft enn menneskets tro på friheten. 

Selvfølgelig virker alt slikt bare som en utopisk 

drøm. Men den er i det minste mer til å leve med 

enn dagens skamfulle mareritt. ■

Hvis det finnes en sko 

som får hard asfalt til å 

føles som myk mose, som 

trener kjernemuskulaturen din 

mens du går og står, kan lindre smerter 

i rygg og knær og avlaste leddene dine 

Masai Barefoot Technology... 

- hvorfor ikke prøve den? 

er leddavlastende og kan hjelpe ved leddplager 

stimulerer balansen og aktiverer muskulaturen 

 

 

 

 

kan hjelpe ved muskelplager 

kan hjelpe ved fotproblemer 

bedrer kroppsholdningen 

gir maksimal støtdemping 

Effekt dokumentert 

ved studier! 

www.masainorge.no

Kommentar. 

StatoilHydro som alkoholpusher 

Oljesand i Canada, omstridte investeringer i Iran og klage til myndighetene i Litauen fordi de 

ikke får selge alkohol på bensinstasjonene om natten. Har StatoilHydro lagt etikken på hylla? 

StatoilHydro truer med masseoppsigelser 

i Litauen hvis ikke 

regjeringen ombestemmer seg 

og lar selskapet få selge alkohol 

på bensinstasjonene om natten, 

skriver Dagens Næringsliv. Litauen innførte 1. 

januar i år forbud mot butikksalg av alkohol 

mellom klokken 22 og 08. Forbudet ble innført 

for å hindre fyllekjøring og mange dødsfall 

på veiene. Og forbudet har gitt resultater. 

Politiet hevder at antallet trafi kkulykker relatert 

til fyllekjøring er redusert med 45 prosent 

etter at forbudet mot nattsalg av alkohol ble 

innført. Men omsetningen på StatoilHydros 

bensinstasjoner har gått ned. Det liker ikke 

selskapet der den norske stat eier 67 prosent 

av aksjene. 

StatoilHydro driver 66 bensinstasjoner 

i Litauen. Virksomheten ledes av generaldirektør 

Morten Christensen. I et brev til 

Litauens regjering skriver han at alkoholforbudet 

har betydelige negative eff ekter. 

Han peker på at det blir for dyrt å fortsette 

med fullt servicetilbud på bensinstasjonene 

hvis omsetningen blir for lav. Alternativet er 

å gjøre de betjente stasjonene om til automatstasjoner. 

Det betyr at mange ansatte vil 

miste jobben. Et annet alternativ kan være å 

stenge stasjonene om natten. Som følgelig 

også fører til færre arbeidsplasser. Men altså 

færre ulykker. 

Det er delte meninger om StatoilHydros 

investeringer i Iran. Enda 

mer høylytt har protestene 

vært mot oljesandprosjektet 

i Canada. Men klagebrevet 

til myndighetene i Litauen 

tar dog kaka. Dette er pinlig. 

Det tok ikke konsernledel- 

6 NY TID 26. JUNI 2009 

AV MAGNE LERØ 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Klagebrevet til 

myndighetene i 

Litauen tar dog 

kaka. 

sen i Stavanger mange 

timene før de måtte 

innrømme fl ausen. 

– Vi må legge oss 

fl ate. Dette brevet skulle 

aldri vært sendt, sier 

kommunikasjonssjef 

Ola Morten Aanestad i 

StatoilHydro til NTB. 

Han understreker at 

StatoilHydros rolle 

ikke er å argumentere 

mot tiltak fra myndighetenes 

side som har en 

helse- og sosialpolitisk 

begrunnelse. 

Det var da godt å 

høre. De kan det i alle 

fall i teorien i Statoil- 

Hydro. Men blant de som tydeligvis ikke 

har fått StatoilHydros samfunnsetiske bevissthet 

inn under huden, er generaldirektør 

Morten Christensen. 

Norske selskaper som opererer i andre 

land bør i mange tilfeller gå lenger enn lovene 

i det landet de opererer når det gjelder 

å vise samfunnsansvar. StatoilHydro gjør 

det motsatte i Litauen. De opptrer på en 

måte som kan oppfattes som et forsøk på å 

spenne beina under regjeringen i Litauens 

alkoholpolitikk. 

For å bøte på sin uforstand får generaldirektør 

Christensen love å sette seg skikkelig 

inn i det forskerne kan fortelle om bruk og 

misbruk av alkohol. Skadevirkningene av 

alkohol følger forbruket. Økt forbruk betyr 

mer vold, fl ere familietragedier og fl ere tapte 

liv. Her i landet tillater vi ikke promille i det 

hele tatt når en skal kjøre 

LEGGER SEG FLAT: Kommunikasjonssjef Ola Morten Aanestad i 

StatoilHydro innrømmer at brevet ikke burde blitt sendt. FOTO: TROND A ISAKSEN, 

STATOILHYDRO 

bil og vi har vinmonopol 

og høye alkoholavgifter for 

å holde forbruket av alkohol 

nede. 

Også i EU der de fl este 

land fører en langt mer li- 

beral alkoholpolitikk, aksepterer myndighetene 

forskernes konklusjoner om at økt 

tilgjengelighet fører til økt forbruk som 

igjen fører til økte skadevirkninger. Sakte, 

men sikkert innføres det restriksjoner som 

har som mål å få ned forbruket. Flere land 

har nå bestemmelser som begrenser reklame 

for alkohol. 

I Litauen har alkoholforbruket økt fra 6,2 

til 14,3 liter per person fra 1998 til 2007. 

De topper listen over alkoholrelaterte trafi 

kkulykker. Regjeringen i Litauen fortjener 

støtte for at de har tatt fatt i landets 

alkoholproblemer. StatoilHydro bør ikke 

engang tenke tanken om at de skal selge 

alkohol om natten selv om andre gjør det. 

Om de må redusere antall ansatte som følge 

av at stasjonene ikke er lønnsomme, får de 

gjøre det og hvis StatoilHydro vil klage til 

myndighetene over at andre overser alkoholforbudet, 

må de gjerne gjøre det. 

StatoilHydro bør tilby regjeringen å dekke 

en gedigen annonsekampanje for redusert 

alkoholbruk. Da forstår i alle fall regjeringen 

at man mener alvor med den beklagelsen 

selskapet snakket om å sende. ■

– De drepte min Zalmai (7) 

Folkevalgte Amer Tawakul står fram og bekrefter at sønnen på 12 år og barnebarnet på 

7 ble drept i et bombeangrep i november. Han holder Norge medansvarlig. 

AV AHMAD KHAN (tekst og foto), 

KABUL, AFGHANISTAN 

Krig. – Se på ham, sier Amer Tawakul 

(60). 

Med tårer i øynene tar han fram et bilde 

av sønnen og barnebarnet fra lommeboken, 

så peker han på barnebarnet på sju år, som 

nå er gått bort fra denne verden. 

Det norske Forsvarsdepartementet og 

Forsvaret benekter også i denne ukas Ny 

Tid at noen sivile kan ha blitt skadet eller 

drept av norske soldater under de siste 

7,5 års kamper i Afghanistan [Forsvaret 

opplyser i egen sak, se til høyre, at de i åtte 

måneder har kjent til anklagene om at norske 

styrker skal ha drept Tawakuls barn, red. 

anm.] 

Her viser den afghanske fylkespolitikeren 

Tawakul fram navn og bilde på sønnen 

Abdul Ghani (35) og dennes sønn Zalmai 

Jan (7). Begge skal ha blitt drept under 

et bombeangrep 5.-6. november 2008 i 

landsbyen Khwaja Shar-Shar, som ligger 

i Ghormach-regionen i det nordvestlige 

Afghanistan, der de norske styrkene de siste 

månedene har operert. Tawakul mistet også 

sin sønn Abdull Nazir (12) da familiehuset 

ble bombet. 

Politikeren i Baghdis-provinsens fylkesting, 

et av i alt 34 miniparlamenter i 

Afghanistan, viser fram et brev fra Natos 

ISAF-styrker. Brevet bekrefter at han har 

mistet tre familiemedlemmer i et flyangrep 

fra koalisjonsstyrkene. Han har så mottatt 

65.000 norske kroner i erstatning fra president 

Hamid Karzai, samt gratis pilegrimsreise 

til Mekka i Saudi-Arabia. 

Ny Tid møter Amer Tawakul i Kabul. 

Han er på vei tilbake fra en reise til India, 

hvor han har fått legebehandling. I forrige 

uke fortalte både hans sjef, lederen av Bag- 

hdis Provincial Council, 

Ramazan Surkhabi, og 

Meymanehs visepolitisjef 

Sadiq Khan, uavhengig 

av hverandre at Tawakuls 

hus ble bombet av internasjonale 

styrker. 


iran 

Uzbekistan 

Meymaneh 

Qala-i-Naw 

AfGhANiStAN 

Kabul 

– De sier sønnene 

mine er Taliban, men 

en 7 år gammel gutt 

kan vel ikke være 

stridende? 

tajikistan 

Pakistan 

ANGREP: De 

norske styrkene 

er stasjonert 

i Meymaneh. 

Landsbyen 

Khwaja Shar-Shar 

ligger lenger sørvest, 

i Ghormachregionen. 

– Norge bombet Taliban-hus 

Khan uttalte til Ny Tid at «norske spesialstyrker 

gjennomførte en operasjon i Ghormach-distriktet. 

De hadde informasjon om 

Talibans tilstedeværelse i området. De dro 

dit og fant ut at Taliban hadde samlet seg 

i et hus. Nordmennene ba da om luftstøtte 

etter å ha lokalisert Taliban-huset, som så 

ble bombet av fly. Flere talibanere, jeg tror 

12, ble drept.» 

Meymanehs visepolitisjef uttalte på sin 

side at han ikke mente de norske styrkene 

hadde gjort noe galt, fordi: «Vi vet at alle 

som ble drept den dagen var talibanere. 

Sønnen av den fylkespolitikeren var en 

gruppekommandant i Taliban,» sa Khan, 

og navnga Amir Tawakul. 

Tawakul selv avviser politiets påstander 

om at sønnene hans var tilknyttet Taliban. 

– Sønnene mine var uskyldige sivile, som 

ikke hadde noe å gjøre med Taliban. Barnebarnet 

mitt var bare et barn. Han var sju 

år! For Guds skyld, de sier at sønnene mine 

tilhører Taliban, men vet de ikke at en 12 

og en 7 år gammel gutt ikke kan være stridende? 

De må være gale, sier han. 

Tawakul navngir ofrene som Abdull Nazir 

(12), Abdul Ghani (35) og hans sønn 

Zalmai Jan (7). I tillegg til at han mistet 

disse tre, ble fire andre familiemedlemmer 

også skadet i flyangrepet. 

– Sønnene mine tilhører 

ikke Taliban, men 

det var heller ingen andre 

talibanere i landsbyen 

vår da angrepet 

skjedde, sier Tawakul. 

Angrepet skjedde i 

landsbyen Khwaja Shar- 

Shar. Han oppgir datoen til den 16. dagen 

i måneden aqrab, i henhold til den gamle 

persiske solkalenderen, i det muslimske året 

1387. Dette skal være 5.-6. november 2008 

i henhold til den europeiske kalenderen. 

5. november var det et stort ISAF-ledet 

angrep i Ghormach-regionen, der norske 

styrker var involvert, med mange døde. 

Tawakul forteller at sønnen Abdul Ghani 

ringte ham tidlig på kvelden og fortalte at 

det var mange utenlandske soldater i nabolandsbyen, 

samt fly over landsbyen hans. 

«Jeg er redd,» sa han. Tawakul selv var på 

det tidspunktet i provinshovedstaden Qalai-Naw, 

hvor han jobber som folkevalgt. 

– Jeg ba ham om å ikke bekymre seg, fordi 

de utenlandske styrkene ikke vil gjøre oss 

noe. Lev livet ditt, og la dem gjøre sitt, sa 

jeg, forteller fylkespolitikeren. 

Senere samme kveld fikk han en telefon 

om at huset hans var bombet ved 21-tiden 

på kvelden. To sønner og barnebarnet var 

drept. 11 mennesker, inkludert Tawakuls to 

koner, var i huset da angrepet skjedde. 

– Var det noen med tilknytning til Taliban til 

stede i huset, slik som politioffiseren hevder? 

– Det er bare tull. Det var ingen tilknyttet 

Taliban der. Ghani var den eldste mannen 

som var hjemme da. Resten var kvinner eller 

barn. 

Mistet begravelse 

Tawakul fikk ikke deltatt i begravelsen til 

sine barn og barnebarnet på grunn av sikkerhetssituasjonen. 

Det er nå lokaladminstrasjonen 

i Faryab som er ansvarlig for 

Ghormach-regionen, til tross for at Ghormach 

opprinnelig var en del av naboprovinsen 

Badghis. Årsaken til flyttingen er at 

provinshovedstaden i Badghis, Qala-i-Naw, 

der Tawakul sitter som folkevalgt, ligger så 

langt unna Ghormach. 

– Jeg kunne ikke en gang delta i begravelsen. 

Hvis sønnen min hadde kjempet for Taliban, 

kunne jeg ha dratt. Men jeg kunne ikke, fordi 

jeg måtte dra gjennom Taliban-kontrollerte 

områder for å komme dit. Da ville Taliban 

drept meg, sier Tawakul, som understreker at 

han støtter sentralregjeringen og samarbeidet 

med de internasjonale styrkene.

BILDET: Amer Tawakul 

(60) viser fram bildet 

av sønnen Abdul Ghani 

(35) og barnebarnet 

Zalmai Jan (7). Han 

har fått erstatning fra 

Afghanistans regjering 

for å ha mistet dem 

etter et bombeangrep 

fra de internasjonale 

styrkene. 

– Jeg støtter myndighetene, og Taliban 

vil fortsatt drepe meg hvis de tar meg, sier 

60-åringen. 

Tawakul forteller at han i stedet tok kontakt 

med en representant for myndighetene, 

som han kjente, og som senere fikk til et 

med president Hamid Karzai. Fem dager 

senere ledet Tawakul en delegasjon på 40 

stammeledere fra Ghormach som ble tatt i 

mot av Karzai i Kabul. 

Tawakul forteller at presidenten betalte 

ham 500.000 afghanis (omtrent 65.000 

kroner, red. anm.), som dekket kostnadene 

han, kona og to andre sønner hadde for å 

dra på pilegrimsreise til Mekka. Pengene 

ble betalt som en del av myndighetenes 

nye ordning, der de gir en «gave» til ofre 

for utenlandske styrkers flyangrep. Pengene 

blir betalt for å vinne folkets hjerter 

og sinn, ifølge en tjenestemann i Karzais 

regjering, som overfor Ny Tid vil være 

anonym. 

– Hvis folk mister sine kjære og myndighetene 

ikke bryr seg, vil de snu seg mot oss. 

Pengene bidrar til at folk beholder sympatien, 

sier tjenestemannen. 

– Ingen drept 

Ny Tid får etter gjentatte 

forsøk svar fra norske myndigheter 

om påstandene fra 

Afghanistan. 

Kommunikasjonsrådgiver 

Lars Magne Hovtun, i Fellesoperativt 

Hovedkvarter, 

svarer dette via e-post: 

«Ny Tids artikkel i forrige 

utgave om at norske styrker 

skal ha drept sivile barn er 

hårreisende og totalt uriktig. 

I de aktuelle kamphandlingene 

ble ingen hus bombet. 

Etter at to norske soldater 

ble skadet av fiendens svært 

kraftige angrep, besluttet 

norske offiserer å bruke 

jagerfly mot fiendens stilling. 

Det reddet trolig norske 

liv. Dersom sivile barn har 

vært i dette området, har 

de bevisst blitt brakt dit av 

angriperne. Stillingen var i en 

åsside, langt fra nærmeste 

hus.» 

Videre skriver Hovtun: 

«Forsvaret undersøkte 

grundig påstandene om at 

sivile liv skulle ha gått tapt 

i etterkant av kamphandlingene.Navnene 

Ny Tid oppgir, 

ble ikke nevnt, verken av 

distriktsmyndighetene eller 

av politiet som etterforsket 

saken. Det gikk også da 

rykter om at to av Tawakuls 

slektninger hadde blitt drept, 

angivelig av norske styrker. 

At dette tallet nå – syv måneder 

etter – er oppjustert til 

tre, sier noe om påstandens 

troverdighet.» 

Seniorrådgiver i kommunikasjonsenheten 

i Forsvarsdepartementet, 

Asgeir 

Spange Brekke, avviser at 

norske styrker har rettet 

luftstyrker mot hus. 

– Vi dirigerer ikke luftstyrker 

mot hus eller landsbyer, bare 

mot terreng. Han avviser at 

norske styrker er ansvarlig for 

drap på sivile i den aktuelle 

operasjonen. 

– Hvilke bevis er det dere 

opererer med, spør Brekke 

retorisk, og legger til: 

– Hvis det skjer at norske 

styrker er innblandet i operasjoner 

som fører til sivile tap, 

skal vi få vite om det. ■ 

NY TID 26. JUNI 2009

Norges nye rolle 

Når Ny Tid ringer ISAFstyrkene 

i Afghanistan, 

får vi bare svaret «vet 

ikke» fra en talsmann, på 

spørsmålet om hvem som 

skal ha bombet Tawakuls 

hus. Tawakul selv er ikke 

sikker på hvem som er 

ansvarlig for drapene på 

familien hans. For ham, 

som for de fleste andre 

vanlige afghanere, er NATOs soldater «bare 

utenlandske styrker». Men han knytter de 

norske styrkene i Faryab-provinsen, som 

Meymaneh tilhører, til bombeangrepet på 

huset sitt. 

– Vet du om norske soldater var involvert? 

– Jeg vet ikke hvem som gjorde det, men 

jeg vet at de utenlandske styrkene gjorde 

det. Jeg vet også godt at norske styrker er 

stasjonert i Faryab. Enhver operasjon i vår 

provins har vært, og er, utført av styrkene 

fra Faryab, enten de er utenlandske eller 

afghanske, svarer Tawakul. 

Norge fikk i fjor høst gjennomslag i ISAF 

for at Ghormach-distriktet hører fysisk 

naturlig til Faryab. Derfor ble Ghormach, 

hjemsted for de mest aktive opprørsgruppene, 

overført til Norges ansvarsområde 

seint i fjor høst. 

Tawakul skylder først og fremst på afghanere, 

og særlig regjeringens representanter 

i lokaladministrasjonen i Faryab og Ghormach, 

som han hevder han nå er i strid med 

for å ha villedet styrkene til huset hans. Han 

mistenker også at et angrep på en politipost, 

nær landsbyen, hans har noe med saken å 

gjøre. 

I Afghanistan er det vanlig at folk tipser 

utenlandske styrker på feilaktig grunnlag 

10 NY TID 26. JUNI 2009 

«Tawakul har mistet 

sine slektinger i et 

luftangrep utført av 

de internasjonale 

koalisjonsstyrkene» 

Utdrag av dokument 

fra ISAF-styrkene 

som personlig hevn. 

Utenlandske styrker, 

særlig amerikanske, hevder 

at de dobbelsjekker 

etterretningskildene sine 

før de går til angrep. 

Tawakul forteller at 

hendelsen han viser til 

skal ha skjedd fem dager 

før huset hans ble 

bombet. Taliban angrep 

da en politipost i landsbyen 

Langari 20 kilometer unna, og stjal en 

politibil som de tok med til landsbyen til 

Tawakul. 

– Falske anklager 

– Distriktssjefen i Ghormach fortalte så de 

utenlandske styrkene at sønnen min var ansvarlig 

for angrepet og tyveriet av bilen. Kanskje 

var angrepet på huset mitt knyttet til den 

uriktige informasjonen distriktssjefen ga til 

de internasjonale styrkene? undrer Tawakul. 

Under et besøk i Kabul fikk Tawakul råd 

fra venner om å be om kompenasjon for 

dødsfallene til de andre familiemedlemmene 

sine. Det har han nå gjort ved å skrive 

til Karzais kontor. Ny Tid får se et brev fra 

myndighetene der de viser han videre til de 

NATO-ledede ISAF-styrkene. I brevet står 

det: 

«Mr. Tawakul, medlem av Badghis Provincial 

Council, og familien som har mistet sine 

slektinger i et luftangrep utført av de internasjonale 

koalisjonsstyrkene, har lidd store 

økonomiske tap. Med dette viser vi ham videre 

til dere for å underholde ham, slik loven 

åpner for», heter det i brevet. 

– Men vil betalingen egentlig gi meg 

kompensasjon for de jeg nå har tapt, spør 

Tawakul. ■ 

FAR Og søNN: Amer 

Tawakul viser fram bildet 

av sønnen Abdul Ghani (35) 

og dennes sønn, Zalmai 

Jan (7). Han og familien 

har fått 65.000 kroner og 

Mekka-tur i erstatning fra 

Karzais regjering. 

Lover åpen 

I framtiden vil det bli 

opplyst om alle sivile som 

faller for norske våpen. 

Det lover Forsvaret. 

AV HAAKON FLEMMEN 

Drepte. De siste ukene har Ny Tid satt søkelyset 

på at det mangler statistikk over dødsfall 

forårsaket av norske styrker i Afghanistan. 

Nå lover Forsvaret å si fra dersom norske 

soldater i framtiden dreper sivile. 

– Så sant Forsvaret med sikkerhet vet at vi 

har tatt livet av sivile, så vil vi opplyse om det, 

sier Lars Magne Hovtun, kommunikasjonsrådgiver 

ved Fellesoperativt hovedkvarter. 

En utfordring for de norske styrkene er at 

fiendtlige soldater ofte blander seg med sivile. 

Men Forsvaret vil likevel gå aktivt ut offentlig 

med informasjon om sivile dødsfall, med 

mindre det er snakk om tvilstilfeller.

het om sivile tap 

– Forsvaret er avhengig av full tillit i det 

norske folk. Derfor er det viktig at vi forteller 

både om situasjoner der vi lykkes og der vi 

mislykkes, sier Hovtun. 

Løftet om åpenhet blir positivt mottatt av 

utenrikspolitikerne på Stortinget. 

– Jo mer åpenhet og flere fakta vi får på 

bordet, desto bedre er det. Så hvis Forsvaret 

har kunnskap om dette, som kan offentliggjøres, 

er det veldig bra, sier Olav Akselsen 

(Ap), leder i utenrikskomiteen. 

Også Fremskrittspartiet ønsker en slik 

åpenhetslinje velkommen. 

– Dette er positivt. Her behøver vi mest 

mulig åpenhet og informasjon. Skulle Norge 

komme i den tragiske situasjonen at vi forårsaker 

at sivile liv går tapt, da er det flott at 

Forsvaret vil være åpen om det, sier utenrikspolitisk 

talsmann Morten Høglund. 

Høyre-leder Erna Solberg ønsker åpenhet 

om sivile tap velkommen, men frykter samtidig 

at norske medier vil bruke slike opplys- 

ninger til å lage unyanserte oppslag. 

– Norske medier har et ansvar for hvordan 

slike tall framstilles. Ofte blir oppslagene 

om Afghanistan sensasjonspregede. Mediene 

gjør det til noe oppsiktsvekkende at norske 

soldater har drept noen. Man er altfor naiv i 

forhold til at militær tilstedeværelse kan føre 

til at mennesker dør, selv når målet er å skape 

fred. Journalister må vise forståelse for at det 

norske demokratiet faktisk har bestemt at vi 

skal være tilstede i Afghanistan, sier Solberg, 

som også er medlem av utenrikskomiteen. 

Vanskelig i tettbygde strøk 

Ifølge Forsvaret lar norske soldater ofte være 

å åpne ild når sivile kan havne i skuddlinjen. 

Noen ganger skal soldatene også ha satt eget 

liv i fare for ikke å skade sivile. 

– Den 22. oktober ble de norske soldatene 

beskutt fra en husklynge hvor det 

ble observert barn og kvinner. De norske 

styrkene avsto fra å skyte tilbake for å ikke 

POSITIV: Olav Akselsen, leder i 

Stortingets utenrikskomité, ønsker 

Forsvarets løfte om åpenhet rundt 

sivile dødsfall velkommen. Foto: Håkon 

moSvoLd LarSen, Scanpix 

KRITISK TIL MEDIENE: Mediene 

gjør det til noe oppsiktsvekkende 

at norske soldater har drept noen, 

mener Høyre-leder Erna Solberg. 

Foto: Stian LySberg SoLum, Scanpix 

SIVILE RAMMET: En mann viser 

fram en sko i ruinene av et hus som 

ble ødelagt i et flyangrep i Bala Baluk-distriktet 

8. mai. En amerikanskafghansk 

granskning viste at flere 

sivile var blitt drept i kampene . Nå 

lover Forsvaret at også de vil gi informasjon 

når sivile drepes der norske 

styrker er involvert. Foto: ap/Scanpix 

påføre sivile skader og tap, sier Hovtun. 

Denne typen situasjoner oppstår gjerne 

når fienden angriper i tettbebygde strøk. En 

annen slik hendelse inntraff i Ghowrmachområdet 

5. november i fjor. Norske soldater 

ble da utsatt for et stort, planlagt bakholdsangrep 

inne i en landsby. 

– Våre folk ble beskutt med blant annet 

raketter og maskingevær, og to norske soldater 

ble skutt og lettere såret. Under kampene 

var de norske soldatene opptatt av ikke 

å skyte mot områder hvor det befant seg 

sivile. Imidlertid traff fiendens ild flere hus, 

sier Hovtun. 

De norske soldatene pekte også ut mål for 

flyangrep i disse kamphandlingene. 

– I kampene den 5. november avbrøt de 

norske soldatene flere mulige bombemål, 

fordi de trengte bedre bekreftelse på om det 

var sivilt eller fiendtlig personell. Senere viste 

det seg at også disse målene var legitime militære 

mål, legger Hovtun til. ■ 

NY TID 26. JUNI 2009 11

Ukaspolitikk. 

LeDeR: Per Østvold skal lede 

Manifest Analyse. FOTO: SCANPIX 

Tenketank for 

venstresiden 

Over seksti fagforeninger og fagforbund 

stiller seg bak en ny tenketank 

som skal ledes av Per Østvold. 

Manifest Analyse skal rette seg mot 

sentrum-venstre og fagbevegelse, 

skriver Klassekampen. Senteret finansieres 

av Stiftelsen Manifest og 

over 60 fagforeninger og -forbund. 

Fagforbundet er tyngst inne med en 

halv million kroner. 

Senterets styreleder er Per Østvold 

(SV), som inntil nylig var leder 

for Transportarbeiderforbundet. 

«Det finnes mange som lager 

analyser og dokumenter, men det er 

veldig få som lager noe som er egnet 

for å spre i store opplag på arbeidsplasser 

og sette dagsorden der. Vi vil 

utfordre høyresida og Frp på arbeidsplassene. 

Det er tingen framover nå», 

sier Østvold til Klassekampen. 

H + Frp = sant 

Dersom det blir regjeringsskifte 

til valget, kommer Høyre og Frp til 

å styre landet, spår statsminister 

Jens Stoltenberg (Ap). Han mener 

en slik regjering vil bety økonomiske 

eksperimenter landet slett 

ikke trenger. 

«Vi vet hva vi får når disse to 

partiene går sammen. Det blir en 

mørkeblå politikk med milliarder i 

skattelette, mens vi lover å ta vare 

på fellesskapet. De vil privatisere, 

mens vi vil styrke fellesskolen. 

De vil svekke offentlig sektor og 

arbeidstakernes rettigheter, stikk 

i strid med den politikken vi fører. 

Det er store og tydelige forskjeller 

mellom alternativene», sa Stoltenberg 

da han holdt en pressekonferanse 

på Huk på tirsdag. 

12 NY TID 29. august 2008 

notert og kommentert av MaThIas RoNgveD 

Hanssen tar saken 

Bjarne Håkon Hanssen tar tak i store og små problemer i 

det norske helsevesenet. 

Helse-Hanssen skjærer 

gjennom», står det på 

forsiden til juniutgaven 

av Arbeiderpartiets medlemsavis, 

Sammen. Timingen kunne ikke 

vært bedre: Oppslaget handler 

om reformen av det norske 

helsevesenet, den såkalte Samhandlingsreformen, 

men oppmerksomheten 

rundt helse- og 

omsorgsminister Bjarne Håkon 

Hanssen (Ap) denne uka har 

handlet om Hanssens helsearbeid 

på mikronivå, ikke makronivå. 

Grep inn 

Da Hanssens kamerat, stortingsrepresentant 

Inge Ryan 

(SV) ble innlagt på Ullevål 

med lungebetennelse og feber 

tok helseministerens i bruk sitt 

foretrukne botemiddel mot dår- 

lig helse: en kjapp telefon. Ryan 

ringte først Hanssen og fortalte 

om kjipe forhold på hospitalet, 

og Bjarne Håkon Hanssen, som 

har lært at det er få ting i helse- 

Norge som ikke kan løses med 

en telefonsamtale, tok grep. Syk 

sønn? Ring Snåsamannen. Syk 

SV-kompis? Ring sykehusdirektøren 

og sjefen for Helse 

Sør-Øst, og be om at Ryan får 

best mulig behandling. 

«Jeg ville forsikre meg om at 

Inge fikk god behandling», sier 

Hanssen selv til Dagbladet, men 

omtanken hadde sin pris: Både 

statsminister Jens Stoltenberg 

og lederen av helse- og omsorgskomiteen 

på Stortinget, Harald 

T. Nesvik (Frp), gikk umiddelbart 

ut og sa at Hanssen ikke 

burde ha lagt seg inn i hvordan 

Ryan ble behandlet på sykehuset. 

De fleste forstår at det må 

ha vært ubehagelig for Ryan å 

ligge på et kaldt rom med mye 

trekk, men når en statsråd griper 

inn på vegne av en kompis 

– som prompte blir flyttet til et 

bedre og mindre trekkfullt rom 

– kommer de uunngåelige påstandene 

om særbehandling. 

«Vi har mange ganger henvendt 

oss til ministeren om 

enkeltskjebner i Helse-Norge, 

men standardsvaret er at han 

ikke kan gripe inn i enkeltsaker. 

Hvis dette er en ny linje 

fra Hanssen, forventer vi at han 

begynner å gripe inn når han får 

henvendelser om vanlige folk i 

vanskelige behandlingssituasjoner 

også», sier Nesvik til NTB, 

mens Stoltenberg ikke går len- 

ALLE FOTO: SCANPIX

ger enn å si at Hanssen «ikke 

bør ta den typen telefoner». 

Storm i et vannglass? Prøv i så 

fall følgende tankeeksperiment: 

Næringsministeren ringer skattedirektøren 

og ber om at en 

næringsdrivende kompis får 

«god behandling». Ministeren 

for høyere utdanning ringer et 

universitet og ber om at en studerende 

kompis får den samme 

gode behandlingen. Forsvarsministeren 

ringer forsvarssjefen 

og ber om at en kompis får god 

behandling under verneplikten. 

Selvsagt fullstendig utilbørlig, 

og det har Hanssen tilsynelatende 

innsett. Han har beklaget, 

og så lenge Stortinget har ferie 

fram til 9. oktober blir det ingen 

pinlige spørreetimespørsmål til 

Hanssen. 

Reform 

Dermed kan man vende oppmerksomheten 

til det Hanssen 

egentlig skulle få oppmerksomhet 

for denne uka: Stortingsmelding 

nr. 47, Samhandlingsreformen. 

Problemstillingen er såre enkel: 

I 2002 hadde sykehus-Norge 

50 milliarder kroner i utgifter. 

I år vil regningen være dobbelt 

så stor, og den kommende eldrebølgen 

– for ikke å snakke 

om diabetes-, kols-, og fedmebølgene 

– kan bare drive utgiftene 

i været. Løsningen er mer 

forebygging og mindre reparering. 

Forebyggingen skal skje i 

kommunene, og gulroten er den 

samme som alltid: penger. 

I dag betaler staten 100 prosent 

av behandlingskostnadene. 

Fra 2012 skal pasientenes hjemkommuner 

ta 20 prosent av 

regningen. Som kompensasjon 

for dette vil kommunene få en 

rammeoverføring på 13 milliarder 

kroner, som er det beløpet 

staten sparer. Dersom kommunene 

gjennom forebyggende 

helsearbeid klarer å redusere 

antall innleggelser, vil de sitte 

igjen med et overskudd. Og om 

de ikke klarer å redusere antall 

innleggelser? Hold deg i nærheten 

av telefonen, Hanssen. ■ 

3Sylvi Listhaug er skeptisk til homseparade, 

stoltenberg frykter at finanskrisen 

skal gjøre enkelte land til 

gjeldsslaver, og Navarsete skryter av 

Kjell Inge Røkke. 

Helsebyråd i Oslo, 

Sylvi Listhaug (Frp), 

er skeptisk til helgens 

homseparade i Oslo. 

«For meg må homofile 

feste og feire når og 

hvor de vil, og mange 

har tydeligvis en voldsom 

trang til å markere 

seg. Men jeg tror ikke at 

det styrker saken deres 

når halv- og nesten 

helnakne folk danser 

rundt i Oslos gater», sier 

Listhaug til Dagbladet. 

På en pressekonferanse 

på tirsdag sa statsminister 

Jens Stoltenberg 

(Ap) at finanskrisen 

kan etterlate en del 

land som gjeldsslaver. 

«Stor offentlig gjeld kan 

skape et rentenivå som 

hemmer kapitaltilgangen 

til næringslivet, og 

landene vil kunne bli 

nødt til å kutte i offentlig 

sektor. Det vil også 

kunne ramme Norge», 

sa han. 

Tid for karakterer 

Vurdering. Med sommerferie følger utdeling av 

karakterer, også for norske politikere. Aftenposten 

har bedt Respons innhente en vurdering av 

statsrådene og partilederne fra 1001 personer, 

som har gitt politikerne karakter fra 1 til 6, hvor 

6 henger høyest. 

Ifølge de spurte er det Frp-leder Siv Jensen 

som er flinkest blant partilederne i opposisjonen, 

mens utenriksminister Jonas Gahr Støre 

(Ap) gjør den beste jobben i regjeringen. Også 

ved forrige måned i desember lå Støre øverst. 

Regjeringen får en snittkarakter på 3,5 på 

en skala fra 1 til 6. Til sammenlikning fikk Bondevik-regjeringen 

2,9 i snitt for fire år siden. De 

fleste av statsrådene har gått opp i karakter 

fra forrige måling. 

Samferdselsminister og 

Sp-leder Liv Signe Navarsete 

mener Kjell Inge 

Røkke er en næringslivsleder 

etter hennes smak. 

«Røkke er en industribygger, 

som har bygd opp 

industri rundt i Norge. 

Jeg mener Røkke er en 

seriøs aktør som må tas 

på alvor. Samtidig er det 

klart at han ikke driver 

distriktspolitikk, men 

butikk», sier Navarsete til 

Dagens Næringsliv. 

Sitat. 

– Vi har alltid 

vært i skvis. Vi 

har vært svingdørpartietmellom 

de store 

blokkene. 

VeNSTre-LeDer LarS 

SpoNheIm (TV2). 

mIDT pÅ TreeT For reGJerINGeN: Statsminister Jens Stoltenberg, 

SV-leder Kristin Halvorsen og Sp-leder Liv Signe Navarsete kan si seg 

ganske fornøyd med folkets dom. Regjeringen får en snittkarakter på 

3,5. Til sammenlikning fikk Bondevik-regjeringen 2,9 i snitt for fire år 

siden. FOTO: SARA JOHANNESSEN, SCANPIX 

Støre får den eneste femmeren, mens statsminister Jens Stoltenberg (Ap) på andreplass får snittkarakteren 4,2 fra 

velgerne. Ingen andre partiledere, verken i posisjon eller opposisjon, scorer høyere enn Stoltenberg. SV-leder Kristin 

Halvorsen får 3,9, mens Sp-leder Liv Signe Navarsete får 3,5. 

Av partilederne i opposisjonen får Siv Jensen karakteren 3,8 av de spurte. Høyre-leder Erna Solberg får 3,3, mens 

både KrF-leder Dagfinn Høybråten og Venstre-leder Lars Sponheim får 3,2, som ifølge karaktersystemet i den offentlige 

skolen betyr at eleven har «nokså god kompetanse i faget». 

NY TID 29. august 2008 13

www.oiw.no

Frykter ikke Frp 

Av kIm breDeseN 

– Hvor fornøyd er du med responsen på nestekjærlighetskampanjen? 

– Vi startet nestekjærlighet.no 

på ettårsdagen til den rødgrønne 

regjeringen. I høst, når regjeringen, med 

dissens fra SV, lanserte innstrammingstiltakene, 

relanserte vi kampanjen på en 

facebook-side og samlet inn flere underskrifter 

på nettsiden nestekjærlighet.no. Vi 

har bestemt å la dette gå fremover, å ikke 

sette en sluttdato, men la det gå videre inn 

mot valget så folk i Norge kan få sagt hva 

de mener om norsk asylpolitikk. Vi ønsker 

også å jobbe videre gjennom arrangementer 

som Utflukt09, et femdagers arrangement 

som ble avsluttet tirsdag denne uka, for å 

markere at vi ønsker en mer human asylpolitikk. 

– Frp blir av mange karakterisert som innvandringsfiendtelige. 

Hvordan mener du nestekjærlighetsholdningen 

er blant den norske 

befolkningen nå, tatt i betraktning den store 

oppslutningen til Frp? – For det første tror 

jeg ikke Frp kommer til å vinne valget. 

Men jeg er jo en ukuelig optimist. Jeg er 

ikke så sikker på at alle som stemmer på 

Frp, gjør det fordi de først og fremst slutter 

opp om innvandringspolitikken. Vi har 

en veldig streng flyktning- og asylpolitikk 

i Norge. Hvis velgerne visste hvor streng 

den egentlig er, ville de ikke støtte politikerne 

når de sier at den bør være enda 

strengere. Hvis vi var kjent med hvilken 

situasjon asylsøkere befinner seg i, ville 

vi fått en annen oppfatning. Det handler 

om å gi riktig og edruelig informasjon i 

stedet for å skåre politisk mynt på å skape 

et skremselsbilde av at våre grenser blir 

oversvømt av store flyktningstrømmer 

fra den tredje verden. Det skjer jo ikke. 

Flyktningstrømmene finnes i den fattige 

delen av verden, ikke ved de norske grensene. 

At antallet flyktninger varierer fra år 

til år, henger sammen sammen med den 

totale flyktningsituasjonen i verden. Flere 

har kommet det siste året, men det har 

også blitt tre millioner flere flyktninger i 

løpet av et år. Da vil man merke det. Særlig 

når Norge er involvert i Afghanistan. 

Vi er et land i verden, og må forholde oss 

til den globale situasjonen. 

– Mener du at de fleste politikere står for meninger 

som velgerne kanskje ikke kan stå inne 

for i noen særlig utstrekning? – Ja, det tror jeg 

faktisk. Og jeg tror at når Arbeiderpartiet 

legger seg veldig opp mot Frps politikk på 

dette området, skulle de gjort det motsatte. 

De skulle forsvart etiske grunnprinsipper i 

det norske samfunnet og beskyttet en humanistisk 

tradisjon og informert om hvor 

streng politikk vi faktisk har. I stedet for å 

stramme inn på områder som vi ikke bør 

stramme inn på, som rammer barn på en 

måte som vi ikke vil vedkjenne oss. Mange 

velgere har verken interesse eller anledning 

til å sette seg godt inn i flyktning- og 

asylpolitikken. Og det kan en jo heller ikke 

forvente, det er derfor en har politikere. Og 

da må politikerne evne å formidle hvordan 

dette faktisk er og stå opp for de verdiene 

man tror på. 

– Det er kanskje et slikt opplysningsprosjekt 

du har til hensikt å igangsette med den nye 

dokumentarfilmen din, De andre? – Ja, det 

er det. Jeg ønsker å skape et nærvær og en 

vedrørende film som spør: Hvem er det 

Aktueltintervju. 

Margreth Olin ønsker å motvirke frykten for det ukjente gjennom nettstedet 

nestekjærlighet.no og sin nye dokumentarfilm De andre. 

eN mer humAN AsYlpolITIkk: 

Margreth Olin mener 

Norge har en altfor streng 

asylpolitikk. Denne uka 

deltok hun på arrangementet 

Utflukt09. foto: agnete brun 

Margreth Olin 

n født på Stranda på 

Sunnmøre 16. april 1970. 

n Debuterte som dokumentarfilmskaper 

med eksamensfilmen 

I kjærleikens 

hus i 1995. 

n Slo gjennom for alvor 

med filmen Kroppen Min i 

2002. 

n Startet aksjonen nestekjærlighet.no 

i 2006. 

som kommer til oss? Hvorfor kommer de? 

Hvordan opplever de å komme hit? Folk 

som jobber innenfor feltet, har ofte andre 

holdninger enn det norske politikere tror 

er den gjengse oppfatningen i norge. Og 

det som er typisk i norske lokalsamfunn, er 

at når enkeltfamilier og enkeltpersoner står 

i fare for å bli kastet ut, så engasjerer hele 

lokalsamfunnet seg. Da betyr ikke politiske 

skillelinjer noe lenger. For da handler det 

om vårt barns venn eller klassekamerat eller 

en som spiller på fotballlaget. I slike situasjoner 

har ikke Frp-ere mindre hjertelag 

enn andre mennesker når man kommer tett 

på hva dette handler om. Derfor tror jeg det 

er et sprik mellom politikken slik den blir 

ført, og oppfatningen om den. Jeg ønsker at 

den sittende regjeringen vi har i dag sto opp 

og beskyttet verdiene de lovte oss å beskytte 

i Soria Moria- erklæringen. Frykt er den 

største trusselen mot et opplyst samfunn. 

Når enkeltpersoner, nasjoner eller folkegrupper 

handler ut fra frykt, så forsvinner 

rasjonell tankegang. Dialogen blir borte og 

folk griper til handlinger vi ellers ikke ville 

gjort. Både politikerne og mediene har et 

enormt ansvar for å demme opp mot frykt i 

et samfunn. Og det ansvaret er det dessverre 

ikke alle som tar på alvor. n 

NY TID 26. JUNI 2009 15

VerdenomNorge. 

Fem på gata i 

Soweto 

hva tenker du om Jacob Zuma 

som sør-afrikas nye president, 

og har han levd opp til forventningene, 

synes du? 

Av vIKY SINgH, SOweTO, Sør-AfrIKA 

16 NY TID 26. JUNI 2009 

Lungilwe Tyala (25), 

høgskoleforeleser 

– Jeg har ingen forventninger 

til Zuma. Jeg stemte 

ikke på han. Vi får vente 

og se hva han klarer gjennomføre. 

Phallang Leboang (37), 

lærer og crickettrener 

– Jeg har vært ANC-medlem 

i hele mitt liv inntil 

før valget. De har ikke 

levert tjenestene de lovet 

i townshipen. Jeg har ikke hatt rent vann 

på over seks måneder, og jeg tror ikke 

noe vil endre seg med Zuma ved roret 

heller. 

Anke Ten Brummelhuis (27), 

prosjektleder i en NGO 

– Jeg vet ikke så mye om 

han. Det er ikke lett å få 

informasjon om han gjennom 

media fordi han alltid 

blir omtalt negativt. Derfor er det vanskelig 

å si noe om hva han faktisk har gjort, 

og hva han faktisk klarer å få i stand. 

Tsolly Shabane (50), 

konsulent 

– Jeg tror ANC dessverre 

vil fortsette å skuffe massene, 

som har det like ille 

som de alltid har hatt det. 

De fortsetter å stemme ANC grunnet 

løftene som partiet gir, men som de ennå 

ikke har oppfylt. 

Yolanda Tumani (18), 

universitetsstudent 

– Det eneste Zuma har 

gjort så langt, er å feire 

seieren. De har brukt hundrevis 

av millioner rand 

bare på å feire og å leie busser til å frakte 

folk til feiringen. Men jeg tror likevel det 

er for tidlig å bedømme han. Kanskje han 

vil overraske oss. 

hver Uke oppsUmmerer Ny tId dekNINgeN 

av Norge I verdeNs medIer. Av KAAre M. BIlDeN 

USA: Norske nazi-zombier 

Zombier invaderer nå hvert 

hjørne av vår popkultur og 

sprer seg ut i mainstream, 

skriver KPBS Public Broadcasting, 

basert i San Diego, 

California. Den norske filmen 

Død snø er dermed en del av 

en global bølge, sammen med 

den japanske Yoroi: The Samurai 

Zombie, indiske Bollywood 

Zombie, franske Zombie Lake 

og pakistanske Hell’s Ground. 

Zombien er en analogi for 

måten folk føler seg akkurat 

nå. Mange har mistet jobbene 

og pengene sine, og føler seg 

som levende døde. 

«Vi trengte noe ondere enn 

normale zombier. Nazistene 

okkuperte oss i fem år, og 

Nord-Norge var av spesiell 

betydning for Tyskland. 

HUSKer DU?: Tore André Flo i 

duell med Brasils Bebeto under 

Norge-Brasil-kampen i VM i 1998. 

Norge er det eneste laget som 

aldri har tapt for Brasil. Foto: Erik 

JohansEn, scanpix 

Israel: Norsk nazi-forfatter 

I mars overtok Norge formannskapet 

i den 26-nasjoner 

store «Task Force for 

International Cooperation 

on Holocaust Education». 

Samtidig feirer Norge 150årsdagen 

for fødselen til Knut 

Hamsun, forfatteren som 

JUBIleUM: Dette bildet av Knut 

Hamsun med solkors på jakkeslaget 

ble brukt som bevis i Høyesterett 

på hans medlemskap i Nasjonal 

Samling. I Israel får Norge kritikk for 

å hedre nazisympatisøren Hamsun. 

Foto: prEssEns bild/scanpix 

Derfor var det spesialstyrker 

og mange krigsskip her, og 

siden den gang har det blitt 

fortalt en lang rekke historier 

om nazistene. Dette er en 

støttet nazistene under andre 

verdenskrig, skriver den 

israelske avisen Haaretz. 

Regjeringen har æret romanforfatter 

med feiringen, 

en minnemynt og millioner 

av dollar for å bygge et kultursenter 

i Hamsunds hjemby. 

Ved å hedre nazisympatisøren 

Hamsun har Norge 

skadet det internasjonale 

holocaustprogrammet, sier 

Carole Nuriel, analytiker for 

«Campaigners against anti- 

Semitism». 

ZOMBIe-TreND: Den norske filmen Død snø (bildet) er en del av en 

global zombiebølge, ifølge KPBS Public Broadcasting. Foto: FilmwEb 

England: Norge ubeseiret av Brasil 

Norge er det eneste fotballaget 

som aldri har tapt for Brasil. 

Sistnevnte har nå stø kurs 

mot finalen i Confederations 

Cup i Sør-Afrika. Det var 

23. juni 1998 at Norge overraskende 

vant 2-1 over sambakongene 

i VM i Frankrike, 

skriver soccer365.com. 

Norge har vunnet to kamper 

mot Brasil, og spilt uavgjort to 

ganger. I Marseille i 1998 så 

kul måte å innlemme lokalhistorie 

i en zombiefilm på. 

Nazi-zombier er veldig onde 

og kule», sier Død snø-regissør 

Tommy Wirkola. 

det imidlertid ut til at Brasil 

hadde full kontroll da Bebeto 

headet inn et innlegg fra Denilson 

i det 78. minutt. Men 

det ellers ekstremt defensive 

Norge svarte med et press som 

betalte seg, da Tore Andre Flo 

satte inn utligningen, og Norge 

fikk en gavepakke med en 

tvilsom straffe i det 89. minutt. 

Kjetil Rekdal var en kald fisk 

og satte straffen i mål.

Norsk biodiesel 

skal redusere utslipp 

Et nytt anlegg til 300 millioner kroner skal forsyne Norge med biodrivstoff. 

Av MAThIAs RoNgveD 

energi. Mandag denne uka åpnet Norges 

største biodieselfabrikk i Fredrikstad. Miljø- 

og utviklingsminister Erik Solheim var 

tilstede under åpningen av Uniols fabrikk, 

som har kostet 300 millioner kroner. 

Som følge av klimaforliket på Stortinget 

er det innført et påbud om 2,5 prosent 

biodrivstoff i diesel i 2009, og 5 prosent 

fra 1. juli 2010. Målet er å redusere CO 2 - 

utslippene fra veitransport. 

100.000 tonn i året 

Biodrivstoff produseres blant annet av 

avfall fra husholdninger og næringsvirk- 

Ukas tall 

7.8 

milliarder dollar i lån 

fra den amerikanske 

stat skal bidra til mer 

miljøvennlige biler fra Nissan og Ford. 

Nissan skal bygge en fabrikk for elbiler, 

mens Ford skal bygge mer drivstoffgjerrige 

motorer. 

somhet, raps- og soyaolje, og overskuddsprodukter 

fra andre næringsindustrier. På 

anlegget i Fredrikstad fores biologisk fett 

og olje inn i den ene enden, og biodiesel 

kommer ut i andre enden. Når anlegget er 

i full gang, vil det produsere 100.000 tonn 

biodiesel årlig. Det vil i så fall være nok til 

å forsyne hele det norske markedet, mener 

administrerende direktør Jon Duus. 

«Fornybart drivstoff fra Fredrikstad kan 

være på biltankene i Norge allerede i andre 

kvartal 2009. Det føles godt å etablere 

industriell produksjon av en kvalitetsvare 

som reduserer klimagassutslippene fra dag 

én», sier Duus i en pressemelding. 

Bruken av bioenergi til drivstoff har de sis- 

1. 

juli overtar Sverige 

formannskapet i EU. Fram 

til klimatoppmøtet i København 

i september må svenskene få 

EU-landene til å samles om en felles 

klimapolitikk. Ambisjonene varierer i 

dag sterkt. 

Miljø&Ressurser. 

RAPs PÅ TANKeN: 

Rapsolje importert fra Argentina 

og Europa vil bli til 

biodiesel på Uniols nye biodieselfabrikk 

i Fredrikstad. 

Når anlegget er i full gang, 

vil det produsere 100.000 

tonn biodiesel årlig – nok til 

å forsyne hele det norske 

markedet. FOTO: PATRICK PLEUL, 

EPA/SCANPIX 

te årene fått sterk kritikk. Blant annet har det 

blitt hevdet at prisene på mat presses i været 

når matjord og råvarer brukes til drivstoff 

i stedet for å gå til konsum av mennesker. 

Nestleder i Bellona, Marius Holm, mener 

kritikken er overdrevet. 

«Selv om det er mange reelle problemstillinger 

med biodrivstoff, har biodrivstoff 

mange muligheter. Klimaregnskapet er mye 

bedre enn det er blitt presentert som mange 

steder, og debatten om matjord har også vært 

ekstremt unyansert. Veldig mye matjord går 

allerede til formål som ikke har noe med 

matjord å gjøre, og mye matjord ligger ubrukt 

fordi det ikke er etterspørsel», sier Holm til 

Nationen. ■ 

1400 

vitenskapelige 

studier har 

blitt samlet og 

sammenlignet i én rapport, og forteller at 

utviklingen går raskere enn ventet når det 

gjelder havtemperaturer, havnivå og tap 

av is rundt Nordpolen. 

NY TID 26. JUNI 2009 17

Verdenmener. UKAS SYNSPUNKTER FRA HELE VERDEN 

52 % 

av amerikanerne mener 

det var galt av Obamaadministrasjonen 

å gå 

inn og redde bilgiganten 

General Motors. 

Ifølge dette ertallet 

burde markedet ha fått 

bestemme om GM skulle 

overleve eller ikke. KILDE: 

OPINION DYNAMICS/FOX NEWS 

53 % 

53 % av chilenerne er mot 

utbygging av kjernekraft for 

å forsyne landet med mer 

energi. Drøye 40 prosent av 

befolkningen sier de er positive 

til bruk av kjernekraft, 

mens 6 prosent er usikre. 

KILDE: IPSOS 

Hvordan 

iranere ser 

på USA 

18 NY TID 26. JUNI 2009 

Fordelaktig Ufordelaktig 

AMERIKANSKE MYNDIGHETER 

Konservative 

2 90 

Moderate 

8 86 

Reformister 

21 71 

USA 

Konservative 

12 80 

Moderate 

27 70 

Reformister 

43 48 

AMERIKANERE 

Konservative 

40 46 

Moderate 

58 33 

Reformister 

69 21 

56 % 

av israelerne mener Israels statsminister 

Benjamin Netanyahu bør ignorere Barack 

Obamas oppfordring om å stoppe byggingen 

av alle nye bosettinger på palestinsk 

territorium. KILDE: MAAGAR MOCHOT, CHANNEL 2 

21 % 

av britene ville stemt på andre partier enn de 

tre største – De konservative, Arbeiderpartiet og 

Liberaldemokratene – dersom det var valg i dag. 

Det er opp åtte prosentpoeng siden begynnelsen 

av mai. KILDE: POPULUS/THE TIMES 

Ukas 

tegning 

63 % 

av befolkningen i 

Indonesia oppgir at 

de vil stemme på sittende 

president Susilo 

Bambang Yudhoyono 

ved presidentvalget 

8. juli. Yudhoyono, 

som representerer Det 

demokratiske partiet, 

ble valgt til president 

i 2004. KILDE: INDONESIAN 

SURVEY CIRCLE 

IRAN: Dramatikken i Iran fortsetter. 

Store deler av befolkningen 

synes å ønske seg ut av ayatollahenes 

kjortler. Vokterrådets 

Ali Khamenei har imidlertid ennå 

kontroll. Ved hjelp av ny teknologi 

fra Nokia har nemlig regimet fått 

tilgang til sms-ene og mailene 

som opposisjonsbevegelsen har 

sendt hverandre de siste ukene. 

Selv en privat melding kan slik 

føre til år i fengsel. 

ILLUSTRASJON: CHAPPATTE/INTERNA- 

TIONAL HERALD TRIBUNE

Perspektiv. 

Det store bildet og de viktige sammenhengene. 

32 

På fi re år er den 

norske våpeneksporten 

doblet.

Irans ukjente 

historier 

Mens resten av norsk presse har forlatt Iran, er Ny Tids korrespondent igjen i den opprørske 

hovedstaden. Her skildrer hun hvordan også eldre kvinner fnyser av regimets trusler via automatiske 

telefonoppringninger. Av Mahshid Rakshan, Teheran og Nariman Rahimi, Oslo 

sINTe DemoNsTraN- 

Ter: En iransk demonstrant 

prøver å dekke 

ansiktet under politiets 

tåregassangrep i Teheran 

20. juni. Tusener av 

demonstranter har braket 

sammen med politiet i etterkant 

av valget 12. juni . 

foto: ALI SAfARI, Afp/ScAnpIx 

20 NY TID 26. JUNI 2009

STATOIL BLIR 

Statoil er ett av to norske selskaper 

som fortsatt har virksomhet 

i Iran. – Forkastelig, mener 

menneskerettighetsforkjemper. 

Korrupsjonsdommen mot Statoil 

brukes nå av Ahmadinjad for å 

svekke opposisjonen. 

NY TID 26. JUNI 2009 21

valgeTs egeNTlIge vINNer?: 

Det som opprører folket nå, er at det 

virker som om reformkandidaten 

Mir Hossein Mousavi (68) var den 

som vant valget i første omgang. 

Demonstrasjon. De siste dagene, spesielt etter 

regimets harde angrep på opposisjonskreftene 

under demonstrasjonene lørdag 20. 

juni, da 27 år gamle Neda Agha-Soltan ble 

skutt og drept og ble en martyr for frihetsbevegelsen, 

har protestene tatt nye former 

her i Teheran: Når det blir mørkt, går folk ut 

på terrassene og de flate hustakene og roper: 

«Allho-Akbar» («Gud er stor!»). 

Dette er en symbolsk handling, en arv fra 

revolusjonen i 1979, da Ayatollah Khomeini 

ba folk rope ut sin klagesang mot sjahen 

hver kveld klokka 21. Ropene gjør stemningen 

større. Man begynner med gudsropene, 

og fortsetter med «Ned med diktaturet!». 

Dette gjør folk hver kveld. 

Omfanget av og befolkningssammensetning 

i demonstrasjonene siden valget 12. 

juni, viser at det er vanlige folk som, tross 

fare for å bli slått og til og med bli beskutt, 

er gått ut i gatene. Den kvinnelige iranske 

journalisten Marjan (32) i Teheran forteller 

at flere av hennes venninner har gått i demonstrasjon 

hver dag. Flere av dem bruker 

sine mødre som barnepass mens de er ute 

i gatene. Marjan, som ble slått og skadet i 

hodet i demonstrasjonen 19. juni beskriver 

situasjonen slik: 

«En eldre dame, på samme alder som min 

mor, står ved siden av meg på demonstrasjonstoget. 

Hun holder en plakat med tre 

22 NY TID 26. JUNI 2009 

harDe sammeNsTøT: På 

dette fotografiet, som ble 

publisert på nettet, bærer 

en kvinne steiner til en demontrasjon 

mot de iranske 

myndigheter. FOTO: AP/SCANPIX 

slagord: ’Kjærlighet. Frihet. Likeverd.’ Jeg 

forteller da til med min kunstnervenninne, 

som jobber som sekretær, om ringeaksjonen 

som myndighetene hadde startet dagen før. 

De begynte å ringe tilfeldige folk og spilte 

av en stemme på bånd, med trusler til de 

som deltar i gatedemonstrasjoner. Den eldre 

kvinnen hørte meg og sa: ’Ja, det stemmer at 

de ringer, men jeg bare legger på røret. Jeg 

gidder ikke å høre på sånt tull!» 

Marjan spør henne så om hvordan hun 

får opplysninger om hvor og når på dagen 

toget starter. Det er jo ingen tv, radio eller 

aviser som annonserer dette? «Vi har erfaringen 

fra revolusjonen, jenta mi. Folk gir 

opplysninger til hverandre på gamle måter,» 

svarer den eldre kvinnen. 

Som i 1979 

Slik går det flere historiske paralleller til 

revolusjonsdagene for 30 år 

siden. Det som opprører folket 

nå, er at det virker som 

om reformkandidaten Mir 

Hossein Mousavi (68) var 

den som vant valget i første 

omgang. Mousavi har flere 

kontakter og kilder i maktapparatet 

som kommer med 

hemmelige opplysninger til 

ham, om at han fikk flest 

Ja, det stemmer 

at de ringer, men 

jeg bare legger 

på røret. Jeg gidder 

ikke å høre på 

sånt tull! 

stemmer, slik også meningsmålingene på 

forhånd viste. Likevel ble president Mahmoud 

Ahmadinejad (52) utpekt som valgvinner 

av Vokterrådets leder Ali Khamenei, 

med hele 63 mot 32 prosent av stemmene, 

bare timer etter at valglokalene stengte, til 

tross for at dette normalt skal ta tre dager. 

Det synes for mange nå klart at dette har 

vært et valgkupp, som ble beordret fra øverste 

hold i regimet lenge før valget. 

Selv regimet har nå innrømmet at det i 

flere byer ble talt flere stemmer enn det er 

stemmeberettigede. Siden det ikke er noe 

valgkortsystem, er det fullt mulig for innenriksministeriet 

å kaste Mousavis stemmer og 

skrive ut nye stemmesedler med navnet på 

Ahmadinejad. Derfor krever nå Mousavi og 

hans tilhengere at det må bli gjenvalg under 

oppsyn av uavhengige observatører. Revolusjonsgarden 

har tydelig erklært at Mousavi 

med sine grønne farger 

ønsker å lage en «fargerevolusjon» 

som i Ukraina i 

2004, men at de ikke vil 

tillate at det skjer. 

De statlige mediene 

kaller demonstrantene 

pøbler, spioner, terrorister 

og anarkister. Men 

Someieh (23), som er 

student, forteller at hun

og broren går på demonstrasjon hver dag. 

Den hjemmeværende moren til Someieh 

er bekymret og vil bli med, men barna har 

overbevist henne til å bli hjemme for hun er 

syk, hun kan ikke løpe fra sikkerhetssoldatene. 

Både kvinner og menn, unge og eldre, 

har deltatt i gatedemonstrasjonene. Sikkerhetsstyrkene 

og militsene slår dem likevel 

brutalt ned. I milliondemonstrasjonen 15. 

juni gikk folk i tog med sine små barn. 

Protestdemonstrasjonene startet første 

dagen etter valget, da de merkelige valgresultatene 

ble vist på de statlige TV-kanalene. 

Folk følte at de var blitt lurt på det groveste. 

Det første slagordet folk ropte i gatene var: 

«Mousavi, ta våre stemmer tilbake!». Demonstrasjonene 

eskalerte seg kraftig i løpet 

av kort tid. Under revolusjonen i 1979 tok 

det flere måneder høsten og vinteren 1978 

før det ble milliondemonstrasjoner i gatene. 

Denne gangen tok kun et par dager før 

rundt to millioner mennesker kom ut i Teherans 

gater i protest mot styresmaktene. 

Zahra (30), som deltok i den store demonstrasjonen, 

sier: «Vi var mange. Den lange 

veien fra Revolusjonsplassen til Azadi-plassen 

var full av mennesker. Det var vanskelig 

å puste. Ingen statlig TV eller radio hadde 

annonsert denne demonstrasjonen, men så 

mange folk deltok frivillig.» 

Det er ikke alle som protesterer nå i ga- 

tene, som deltok i presidentvalget. Morteza 

(49) sier: «Jeg stemte ikke. Jeg synes 

alle fire kandidatene kommer fra samme 

maktstruktur, og det er ikke stor forskjell 

mellom dem. Dette var ikke et demokratisk 

valg. Men nå er situasjonen annerledes. Folk 

som stemte på Mousavi, må respekteres. Situasjonen 

blir mye verre hvis vi går med på 

det styresmaktene vil gjøre nå.» 

Yngre mennesker, både gutter og jenter 

mellom 20 og 30 år, er de mest aktive i gatedemonstrasjonene. 

Someieh og Ali (27) 

forteller om grusomhetene som militsene 

skaper på gata, ved å slå folk med lange køller 

og bruke pepperspray, kniv og til og med 

håndvåpen for å skyte folk. Someieh og Ali 

snakker om at folk er sinte. Slagordene i gatene 

blir mer og mer radikale for hver dag 

som folk blir rammet av brutaliteten. De 

yngre snakker om metoder de kan forsvare 

seg med når militsene angriper. 

Mousavi prøver å overbevise folk om at 

fredelig oppførsel fortsatt er den riktige metoden 

i denne protestbevegelsen. Erfaring 

fra den iranske revolusjonen for 30 år siden 

viste at mer vold fra sikkerhetsstyrkene, fører 

til at folk velger også voldelige metoder. 

Man kan ikke skjule at graden av brutalitet 

mot folk i disse dager går ut over alle grenser, 

og at det ikke lenger kan sammenlignes 

med sjahens respons i 1979. 

Tehran 

Iraq IRAN 

Saudi 

Arabia 

VALGET IRAN 

Turkmenistan 

uro I TeheraN: Protestdemonstrasjonene 

startet første dagen 

etter valget da valgresultatene 

begynte å komme. Selv regimet 

i Iran har nå innrømmet at det i 

flere byer ble talt flere stemmer 

enn det er stemmeberettigede. 

marTYr: Neda Agha 

Soltani ble skutt og drept 

av iransk politi lørdag i forrige 

uke. 27 år gamle Neda 

har nærmest blitt en martyr 

for frihetsbevegelsen. foto: 

scanpix 

Nettgenerasjonen 

Under revolusjonen i 1979 ble Khomeinis 

taler tatt opp på kassetter og delt ut blant 

folk. I 2009 er teknologien for kommunikasjon 

totalt forandret. Nå er det tid for mobiltelefoner 

med videokamera, internett, 

e-post, og nettsamfunn som Facebook og 

Twitter. Den iranske protestbevegelsen har 

fulgt med i utviklingen. Spesielt den yngre 

generasjonen har lenge vært aktiv nettbruker. 

Iran er blant de land med størst antall 

personlige blogger på internett. 

Sikkerhetsmyndighetene har siden dagene 

før presidentvalget slått mobiltelefonnettet 

av i lengre perioder, spesielt der 

urolighetene pågår. Hastigheten til internettforbindelse 

i landet er blitt redusert til 

et minimum. Populære nettsamfunn som 

Facebook og Twitter, og store epostleverandører 

som Gmail, er filtrert. Tross alle hindringer 

kan iranere fortsatt kommunisere 

med verden via trege internettforbindelser 

og et ustabilt mobilnett. Det kan ta flere 

minutter å last ned en kort e-post, men store 

mailinggrupper hjelper å spre informasjon 

effektivt. Det sendes daglig ut et stort antall 

e-post fra iranere til verdens nettsamfunn 

og e-postgrupper. 

De ber sine venner på internett, venner 

som de aldri har sett personlig, om å ikke la 

verden glemme dem. ■ 

NY TID 26. JUNI 2009 23

– Statoil et 

taust vitne 

Så godt som alle andre norske selskaper har vendt 

prestediktaturet Iran ryggen. Statoil er der fremdeles. 

AV KJERSTI DØRUMSGARD MOXNESS 

kjersti@nytid.no 

Menneskerettigheter. – Statoil blir et taust 

vitne til overgrepene og volden i Iran, sier 

leder for Iran Human Rights, Mahmood 

Amiry-Moghaddam. 

– Vi holder de kontraktene vi har inngått. 

Slik forklarer informasjonssjef i Statoil 

Kai Nielsen hvorfor Statoil fremdeles er i 

Iran. Selskapet har investert nærmere fire 

milliarder kroner i olje- og gassvirksomhet 

i landet. 

Holder stand 

I Iran øker volden overfor demonstrantene 

fra dag til dag. Utenfor Utenriksdepartementet 

i Oslo demonstrer flere hundre 

mennesker mandag denne uka. De krever 

handling og støtte fra Norge til det iranske 

folk i deres kamp for demokrati. En av dem 

som har møtt opp utenfor utenriksminister 

Jonas Gahr Støres kontor denne dagen, er 

forsker og menneskerettighetsforkjemper 

Mahmood Amiry-Moghaddam. Det han 

frykter aller mest nå er at president Mahmoud 

Ahmadinejads revolusjonsgarde blir 

sendt ut i gatene i Teheran og andre byer for 

å slå ned demonstrasjonene. 

Norskiraneren har liten forståelse for Stat- 

24 NY TID 26. JUNI 2009 

VERDENS 

STØRSTE: Statoil 

er operatør for 

utbyggingen av 

fase 6, 7 og 8 i 

verdens største 

olje – og gassfelt, 

South Pars. 

oils engasjement i Iran. 

– De kan ikke investere i land som ikke respekterer 

grunnleggende menneskerettigheter, 

som driver kjønnsapartheid og henretter 

barn. Nå skytes det på forsvarsløse demonstranter, 

og på barn, sier han. 

I en årrekke har norske selskaper drevet 

forretninger i det prestestyrte Iran. I 

2002/2003 var mellom 40 og 50 norske 

olje- og offshorebedrifter etablert der, ifølge 

INTSOK, interesseorganisasjon for norsk 

olje og gassindustri. Samtlige selskap, bortsett 

fra Statoil og Norske Veritas, har forlatt 

landet. 

– Industrien har forlatt Iran, sier regiondirektør 

Werner G. Karlsson i INTSOK. 

Han forklarer det delvis med at Iran er et 

vanskelig land å drive forretning i, og delvis 

med oljeprisen som steg fra 2003 og utover. 

Oljeboomen gjorde andre, mer tilgjengelige 

prosjekter som Mexicogolfen og Brasil mer 

attraktive. 

– I 1999 så vi for oss reformer, sier Karlsson. 

Den gang var det også massive protester 

i Teherans gater i forbindelse med dragkampen 

mellom presteskapet og den mer 

reformvennlige nye presidenten Muhamed 

Khatami. 

– Isteden ble det ytterligere innstramminger. 

Utenlandske olje- og gasselskap 

ble blant annet pålagt å bruke lokale samarbeidspartene. 

De var ikke alltid effektive 

nok, ting tok tid og det ble dyrt, sier Karlsson. 

Han mener Statoil hadde ressursene til å 

holde ut i Iran. 

Det er ikke en hvilken som helst oljepytt 

Statoil har inngått kontrakt om å utvinne 

i Iran. Statoil er operatør for utbyggingen 

av fase 6, 7 og 8 i verdens største olje – og 

gassfelt, South Pars. Statoil har investert 

nærmere 600 millioner dollar på iransk 

sokkel. Med dagens dollarkurs er det i un- 

Norske 

selskaper 

i Iran 

Noen av de norske 

selskapene som 

har vært etablert 

i regimet i Iran de 

siste tiårene: 

■ SPT 

■ Maritime Hydraulics 

■ National Oil Well 

■ ABB 

■ Sintef 

■ IFE 

■ Aker Solutions 

■ Veritas 

■ Roxar 

■ Global Geo Services 

■ Aibel 

■ Statoil 

derkant av fire milliarder norske kroner. 120 

Statoil-ansatte, hvorav halvparten er iranere 

og halvparten er eksperter utenfra, jobber i 

Iran. Dersom alt går etter planen, vil utbyggingen 

på South Pars der Statoil har roret, 

være ferdig neste år. Statoil skal få tilbakebetalt 

investeringene i South Pars pluss renter 

ved å selge kondensat, eller lettolje fra feltet. 

Iranerne skal ta hånd om gassen. 

– Utover ferdigstillelsen av South Pars, 

har vi ikke aktuelle investeringsplaner i Iran, 

sier informasjonssjef Kai Nielsen i Statoil. 

I disse dager evakuerer familiemedlemmene 

til de ansatte i Iran, fordi de vurderer 

situasjonen for utrygg, men Statoil har ikke 

planer om å forlate Iran helt. 

Statoil blir i landet for å assistere Irans 

statlige oljeselskap NIOC med driften av 

South Pars 6-8. 

Det er ikke presteregimets grove brudd 

på menneskerettigheter og fraværet av demokrati 

som er årsaken til at Statoil stryker 

Iran fra investeringslisten for en stund.

Grunnen er USAs sanksjoner mot landet. 

USAs president Barack Obama forlenget 

tidligere i år sanksjonene mot Iran. Begrunnelsen 

er at landet fortsatt utgjør en trussel 

mot USAs sikkerhet. Sanksjonene ble 

innført i 1995 og innebærer at amerikanske 

selskaper ikke får bidra i utviklingen av den 

iranske oljeindustrien. 

Med Kina og Russland 

Men Iran-engasjementet har hatt en høy 

pris for det norske statseide selskapet. I 

2004 ble Statoil dømt for korrupsjon, for 

å bestikke personer som kunne påvirke beslutningsprosessene. 

Korrupsjonssaken er ikke glemt i Iran. 

I en tv-debatt på iransk tv 5.juni i år beskylder 

president Ahmadinejad to av sine 

presidentforgjengere og deres sønner for 

korrupsjon. Han beskylder dem for å ha 

ordnet store olje- og gasskontrakter i bytte 

mot fete bestikkelser via mellommenn. 

Eksemplene han trakk fram var canadiske 

VERDENS STØRSTE 

OLJEFELT: Statoil er nå ett 

av to norske selskaper som 

fortsatt er etablert i Iran. 

Selskapet, med konsernsjef 

Helge Lund (bildet) i 

spissen, er operatør for 

utbyggingen av fase 6, 7 og 

8 i verdens største olje – og 

gassfelt, South Pars. Foto: 

Marit HoMMedal, SCaNPiX 

Crescent Oil og norske Statoil. 

I dag står Iran som nummer 141 av 180 

land på Transparency Internationals korrupsjonsliste. 

Det betyr at landet fremdeles 

er et av verdens mest korrupte. 

– Revolusjonsgarden har tatt over mange 

økonomiske prosjekter, som oljevirksomhet 

og gassrør, veibygging og så videre, sier 

Mahmood Amiry-Moghaddam. 

Dersom regimet i Iran blir mer vennligsinnet 

overfor Vesten, tror ikke Werner 

G. Karlsson i INTSOK det vil gå lang tid 

før norske olje- og gasselskaper er tilbake 

i Iran. Landet sitter på indrefileten av olje 

og gass. 

– Det er mange land i verden der menneskerettigheter 

er en utfordring. Norges tilstedeværelse 

kan bidra positivt, sier Karlsson. 

Her hjemme fortviler Mahmood Amiry- 

Moghaddam over det som skjer i hjemlandet 

hans og mangelen på reaksjoner fra Norge. 

– Det er forkastelig. Norge har råd til å 

reagere, sier han. ■ 

VALGET IRAN 

Kunne presset 

norske myndigheter 

Statoil kunne lagt press på norske 

myndigheter for bidra til endringer 

i Iran, mener NUPI-forsker. 

– det ville vært helt uholdbart dersom Statoil 

skulle blande seg inn i interne forhold, eller 

drive sin egen utenrikspolitikk. Hvis de prøver 

seg på det, ville det virke mot sin hensikt. 

Utenlandsk innblanding har en mørk fortid i 

iran, sier professor og seniorforsker daniel Heradstveit 

ved Norsk Utenrikspolitisk institutt 

(NUPi). 

det er først dersom selskapet opplever 

demonstrasjoner eller angrep direkte mot sine 

oljeinstallasjoner, slik oljeselskap flere ganger 

har opplevd i Nigeria, at Statoil får et ansvar, 

mener han. 

– Her hjemme i det åpne rom, kunne Statoil 

derimot lagt mer press på norske myndigheter, 

sier Heradstveit. Han forstår kritikken mot 

internasjonale og norske selskap som driver 

business as usual, mens folket i landet blir 

drept av sine egne i gatene. 

– det er lett å si nå at de ikke burde være 

der, i etterpåklokskapens navn. Men det som 

nå skjer, kom som lyn fra klar himmel på alle 

observatører. ■ 

– Ingen politisk rolle 

– Vi er definitivt i Iran. Hvis vi bare 

var i land med vestlig demokrati, 

ville vi vært et lite selskap. 

det sier informasjonssjef tore Høifødt i Norske 

Veritas. Veritas har virksomhet i hundre land. 

i iran teller de 40 personer, utelukkende 

iranere. 

– Vi opererer i mange land, under ulike 

regimer, med viktige tjenester verden trenger, 

sier han. 

Veritas driver klassifisering og kontroll med 

den iranske oljetankflåten. det norske selskapet 

har vært i iran siden lenge før sjahen 

måtte forlate landet. 

– Ved å være til stede er vi med på å bringe 

demokrati og ryddige arbeidsforhold til landet, 

mener han. 

– Bidrar ikke dere til å velsigne prestestyret? 

– Nei, vi føler ikke det. Vi spiller ikke noen 

politisk rolle, men leverer tjenester verden 

trenger. 

– Og lukker øynene for det om skjer? 

– Vi skal gjøre vår jobb og vi følger internasjonale 

spilleregler, selv om det er land 

hvor vi sterkt misliker regimet. Men jeg tror 

økt samhandel gjør verden til et bedre sted 

å være. det er viktigere å være der med våre 

verdier enn å trekke seg ut, selv om det som 

skjer nå er tragisk. ■ 

NY TID 26. JUNI 2009 25

Kommentar. 

Irans ukjente forhistorie 

Fra Kong Kyros via Rumi, bahai og jøder til demokratiske Mossadeq: 

Iran er stedet for visjonære revolusjoner. 

Historie. For mange utenforstående har de 

siste ukers demonstrasjoner i Iran kommet 

overraskende. En ting er protestene mot 

valgfusket 12. juni. Men støtter ikke konservative 

iranerne fl est Den islamske republikken, 

slik den har bestått siden ayatollah 

Ruhollah Khomeini (1902-1989) vendte 

tilbake fra landfl yktighet i februar 1979? 

Svaret er nei. Og årsaken kan søkes i 

landets kulturhistorie. Det er nemlig ikke 

dagens ayatollahregime som er typisk for 

Iran. Snarere er det denne islamske republikken 

som er unntaket og det utypiske for 

landet. Da Khomeini innførte sin såkalte 

islamske revolusjon for 30 år siden, var det 

første gang på 2500 år i persisk historie at 

teologene fi kk makten over kongedømmet. 

Det ekstreme, religiøse sjia-eksperimentet 

ble innført. 

I starten skjedde dette vel å merke med 

støtte fra millioner av iranere, som deltok i 

et folkeopprør mot den totalitære og eneveldige 

Shah Mohammed Reza Pahlavi, som 

hadde sittet med makten stort sett siden 

amerikanerne og britene innsatte ham under 

krigen i 1941. Også sekulære toppjurister 

som nobelprisvinneren fra 2003, Shirin 

Ebadi, gikk da ut i gatene for å kaste diktatoren. 

Men verken hun eller de fl este andre 

kunne drømme om at det de skulle få fra 

Khomeini, var noe enda verre: Et religiøst 

diktatur hvor kvinner ble tvunget vekk fra 

dommerjobbene sine og ble pålagt å bære 

skaut ute til enhver tid. 

I 1935 forbød den daværende sjahen 

hijaben, i et Atatürk-lignende moderniseringtiltak. 

45 år senere ble hodeplagget så 

tvangspåbudt. Så fort kan verden endre seg. 

26 NY TID 26. JUNI 2009 

AV DAG HERBJØRNSRUD 

REDAKTØR 

Som nok et bevis på at historien ikke er en 

rettlinjet bevegelse. 

Man får nå inntrykk av at protestene mot 

regimet er nye. Men ved forrige jubileumsår, 

så man noe lignende. Eller som Ebadi 

skriver i sin selvbiografi Iran våkner (2006), 

om julidagene 1999: «Fem dagers opptøyer 

gjorde Teheran til en slagmark, uomtvistelig 

den største masseuroen systemet hadde 

opplevd gjennom sin 25-årige eksistens. 

Noen scener var som tatt fra masseprotestene 

som førte til revolusjonen i 1979... 

Ingen visste hva som nå ville komme. Ville 

stridsvogner rulle gjennom Teherans gater? 

Ville demonstrantenes antall øke til millioner? 

Det føltes som om landets skjebne sto 

på spill.» 

Linjene over kan like gjerne beskrive de 

siste dagers drama i Irans hovedstad som 

den mislykkede revolusjonen i 1999, da 

protestene startet mot innstrammingen av 

statsminister Mohammed Khatamis presseliberalisering. 

Det bør heller ikke være overraskende 

at et stort antall i Iran er såkalt urbanmoderne. 

Muligens også som en reaksjon på 

det reaksjonære styret vet ungdommen å 

ha et avslappet religiøst forhold – mange er 

såkalt kulturelle muslimer i kontrast til de 

religiøse fundamentalistene 

som for tiden har makta. 

Også når det gjelder kvinners 

klesdrakt ligger det en 

liberal og sekulær iransk 

tradisjon å ta opp igjen, når 

dagens regime er borte. Eller 

som Ebadi beskriver studentlivet 

på midten av 60-tallet, 

som da var «miniskjørtets 

tidsalder, og rundt omkring 

på universitetet – rundt i hele 

byen, faktisk – viste elegante 

unge kvinner frem bena sine 

etter forbilde av Twiggy, ti- 

Det er ikke 

dagens ayatollahregime 

som 

er typisk for 

Iran. Snarere er 

det den islamske 

republikken 

som er unntaket 

og det utypiske 

for landet. 

dens moteikon». 

Det syltynne engelske tenåringsidolet 

Twiggy som forbilde i Iran – tenk det! Nå 

skal det sies at de konservative kreftene i 

den religiøse hovedstaden Qom konstant 

prøvde å motarbeide slike globalliberale 

klesuttrykk. Og at landsbygda ikke er det 

samme som kafeene i hovedstaden. Men 

om ikke annet viser det at vi kan forstå iranere 

som noe helt annet enn konservative, 

chadorkledde religiøse ekstremister: Nemlig 

som innbyggere i et land med en befolkning 

som er mer liberal og mangfoldig enn i de 

fl este av nabolandene. Iran har en lite æret 

modernitetshistorie, som av ulike grunner 

ikke har fått vokse seg så sterk som den 

burde. 

En av årsakene bunner i såkalt «imperialistisk 

innblanding», for å bruke nåværende 

Vokterråd-leder Ali Khameinis ord. 

I perioden 1905 til 1911 var det grunn 

for en slik betegnelse. Sommeren 1906 

demonstrerte tusenvis i gatene, inkludert 

Qom-teologer, mot Qajar-dynastiet som 

hadde regjert siden 1781. Resultatet ble at 

Irans, og visstnok Asias, første valgte parlament, 

Majilis, ble valgt – bare ett år etter 

at Norge fi kk sitt eget parlament. De 156 

folkevalgte i Iran skrev så en ny grunnlov, 

som la grunnlaget for Irans 

konstitusjonelle revolusjon. 

Også kvinnebevegelsen var 

delaktig i denne demokratiske 

prosessen. Allerede i 

1895 hadde forfatteren og 

satirikeren Bibi Khanoom 

Astarabadi (1859-1921), i 

boka Mennenes feiltrinn, tatt 

til orde for kvinnelig stemmerett 

og rettigheter. 

Den demokratiske utviklingen 

fi kk imidlertid ikke 

vare. Både Storbritannia og 

Russland var for interessert

i oljen og landets strategiske beliggenhet. 

Et kongedømme ble gjeninnsatt, men i 

1951 kommer en ny, demokratisk vending: 

Den populære jusprofessoren Mohammed 

Mossadeq (1882-1967) blir av parlamentet 

valgt til landets nye statsminister. Men da 

Mossadeq gjorde det samme som Norge 

på 60-tallet, nemlig å nasjonalisere oljeinntektene 

– som inntil da hadde gått til 

britene i British Anglo-Iranian Oil – brøt 

den britiske boikotten løs. Og i 1953 går 

både CIA og den britiske etterretningen til 

aksjon: Mossadeq avsettes i et kupp og får 

tre år i fengselsmørket, mens Shah Pahlavi 

innsettes som enehersker. 

I 2000 innrømmet USAs utenriksminister 

Madeline Albright at USA sto bak kuppet 

mot Mossadeq, og at det var naturlig for 

iranere å være kritiske til dette. 

Men Irans mange opposisjonelle og demokratiaktivister 

har også langt eldre forbilder 

å kunne vise til i kampen mot det nye 

ayatollahstyret. Fra omtrent 600 til 530 før 

vår tidsregning levde nemlig Kong Kyros 

II, grunnleggeren av det persiske riket, kjent 

som den som frigjorde jødene fra fangenskapet 

i Babylon i 539. Få herskere omtales 

så ærbødig i Bibelen som den zoroastriske 

kong Kyro. 

Da han inntok dagens Bagdad, skrev 

han da også ned det som noen omtaler som 

verdens første menneskerettighetserklæring, 

utstilt i FN-bygningen i New York by. 

Da Ebadi holdt sin nobeltakketale i Oslo 

i 2003, vektla hun nettopp sin forbindelse 

till Kyros: 

«Jeg er en iraner, en etterkommer av Kyros 

den store. Denne keiseren erklærte på toppen 

av sin makt 2500 år siden at han ’ikke 

vil herske over folket hvis de ikke ønsker 

det’. Han lovet ikke å tvinge noen person 

til å endre sin religion og tro, og garanterte 

frihet for alle. Kyros den stores Erklæring 

burde studeres som del av menneskerettighetenes 

historie.» 

Tekstfortolkningen kan diskuteres, men 

om ikke annet klarte Kyros å opprette et 

verdensrike fra India til Hellas, det samme 

riket som ennå besto da makedonske Alexander 

kortvarig beseiret det 200 år senere. 

1209: Den persiske 

losofen og su poeten 

Rumi blir født. Han videreutvikler 

det åndelige su - 

islam, her holdt i hevd 

av snurrende dervisher i 

Tyrkia. FOTO: SCANPIX 

VALGET IRAN 

1953: Mohammed 

Mossadeq er folkevalgt 

statsminister, men blir 

styrtet i et kupp av CIA 

og britiske myndigheter 

etter at han nasjonaliserer 

Irans olje. 

FOTO: WIKIPEDIA 

539 F.V.T.: Kong Kyros 

den store grunnlegger 

det persiske riket og 

frigjør jødene i Babylon. 

Hans erklæring om 

godt styre står utstilt 

i FN-bygningen i New 

York. FOTO: SCANPIX 

Persia, som landet het inntil 1935, har 

alltid vært multireligiøst. Det har ikke bare 

fostret den monoteistiske religionen zoroastrismen, 

og dens grunnlegger Zarathustra. 

På midten av 1800-tallet utviklet sjiamuslimske 

Mirza Ali Nuri en global fellesreligion 

kalt bahai, den såkalt fredeligste av 

verdensreligionene. 

Også sufi smen, en åndelig retning innen 

islam, fi kk sin avgjørende utviklingen innenfor 

det persiske språkområdet. Sufi poeten 

Rumi (1207-1273) beskrev seg selv som 

verdensborger, slik knapt noen har gjort det 

før eller etter ham: 

Jeg er ikke kristen, jøde, zoroaster eller muslim; 

Jeg er ikke østlig eller vestlig, eller fra land 

eller sjø: 

Mitt sted er det stedløse: Mitt tegn er intet tegn. 

Det er altså nok av persiske, humanistiske 

ideer som den iranske opposisjonsbevegelsen 

kan bruke i kampen mot teokratistyret. 

Mens Vokterrådets leder, Ali Khamenei, 

knapt har noe av iransk historie å vise til for 

å legitimere sitt islamistiske diktatur. Måtte 

de beste historieleserne vinne. ■ 

NY TID 26. JUNI 2009 27

Uten 

grenser. 

SPALTEN DER VÅRE INTERNASJONALE SKRIBENTER KJEMPER FOR DET FRIE ORD. Les spaltene på engelsk og originalspråket: nytid.no/en 

Pussige sammentreff 

Tre hendelser på fem dager gjorde at Sonia Gandhi, India og Sri Lanka ble knyttet sammen. 

New Delhi, India. For lederen av Indias 100 

år gamle Kongressparti, Sonia Gandhi, enken 

etter den drepte statsministeren Rajiv 

Gandhi (1944-1991), er ringen nå sluttet. 

Ikke bare fi kk hennes parti det best mulige 

resultatet etter at valget var ferdig 13. mai, 

og ble det største partiet i parlamentet. Kongresspartiet 

har i løpet av disse første ukene 

også klart å lede Indias nye koalisjonsregjering 

uten noe særlig besvær. 

I nabolandet Sri Lanka har mannen som 

bestilte en kvinnelig selvmordsbomber for å 

eliminere Gandhis ektemann, den øverste 

leder av Tamilenes frigjøringstigre (LTTE), 

Velupillai Prabhakaran (1954-2009), nå selv 

blitt eliminert. Dette skjedde 19. mai, bare tre 

dager etter at det ble off entliggjort at Gandhis 

parti vant valget, og to dager før markeringen 

av ektemannens dødsdag. 

Det verste for Sonia Gandhi, som var sterkt 

imot at ektemannen skulle inn i politikken 

etter drapet på svigermorgen Indira Gandhi 

i 1984, var frykten for hans liv. Sønnen Rahul 

var ved farens død 21 år og studerte i USA. 

Enken trakk seg tilbake fra off entligheten, 

hun sørget alene med sin sønn og datteren 

Priyanka i over ti år. Men da Kongresspartiets 

suksess så ut til å være raskt dalende, kom 

hun tilbake for å gi det nytt liv. 

I 2004, da det høyreorienterte, hindunasjonalistiske 

Bharatiya Janata Party (BJP) 

red høyt på en bølge av popularitet og ga sin 

kampanje et «India skinner»-motto, var det 

få som ga Kongresspartiet noen sjanse. Snarere 

ga fl ere seniorledere utrykk for skepsis til 

hennes kampanje, for hun dro land og strand 

rundt i heten for å snakke om «am admi», eller 

mannen i gata, som var blitt holdt utenfor 

middelklassens økonomiske vekst. 

Valget i 2004 lamslo landet. Sonia bestemte 

seg for å holde seg unna og ga statsministerposten 

til lojalisten Manmohan Singh. I 

Skriver 

for Uten 

grenser: 

Parvin 

Ardalan 

(Iran) 

28 NY TID 26. JUNI 2009 

Maysan 

Ibrahim 

(Irak) 

MINTES FAR OG EKTEMANN: Sonia Gandhi (t.h.), 

hennes datter Priyanka Gandhi (nr. to fra høyre), 

hennes sønn Rahul Gandhi (nr. to fra venstre) og 

Priyankas ektemann (i midten) spaserer sammen 

under markeringen for tidligere statsminister Rajiv 

Gandhis dødsdag 21. mai. FOTO: RAVEENDRAN, AFP/SCANPIX 

år er seieren enda søtere for Sonia. Årsaken 

er at sønnen Rahul er arkitekten bak, spesielt 

for seieren i Uttar Pradesh, Indias største stat, 

hvor Kongresspartiet har feilet i to årtier. 

Ironisk nok var det nettopp på 18-årsdagen 

for Rajivs død den 21. mai, da hun og hennes 

familie besøkte hans minnesmerke, at regjeringen 

i Colombo bekreftet at Prabhakaran 

var død ved å vise liket hans på tv. 

Gandhi-familien har hele tiden vist storsinn 

etter drapet i 1991. Da Nalini, en samarbeidspartner 

for drapskvinnen, ble dømt 

til døden av en indisk domstol for noen år 

siden, slapp hun galgen takket være famili- 

Irshad 

Manji 

(Canada) 

Natalia 

Novozhilova 

(Russland) 

Katiuska 

Natera 

(Venezuela) 

SEEMA GUHA Politisk kommentator 

for den Mumbai-baserte avisa Daily 

News & Analysis (DNA). Hun skriver 

ekslusivt for Ny Tid. 

ens sjenerøsitet. Da Sonia Gandhi fi kk vite 

at Nalini hadde små barn, ba hun om hun 

skulle bli spart. Nalini har siden skrevet regelmessig 

til Sonia. 

I or fi kk datteren Priyanki Gandhi til et 

privat møte i fengselet med Nalini. Priyanka 

ville lukke saken, og spurte hvorfor hennes 

gode far ble et drapsmål. Begge gråt og ga 

hverandre klemmer før de sa farvel. For noen 

uker siden ble Priyanki spurt på tv om hun 

hadde tilgitt Nalini. Hun svarte: «Etter å ha 

møtt henne, skjønte jeg at det ikke var noe å 

tilgi, og hvem er jeg for å gjøre det. Hun har 

lidd like mye, eller mer, enn meg». 

Her ser vi kontrasten til broren Rahul, som 

under valgkampen også ble spurt om LTTE, 

men som ga et veldig annerledes svar: «Jeg 

kan ikke være sympatisk innstilt overfor det 

LTTE som drepte min far». Da han ble spurt 

om hva han syntes om søsterens møte med 

Nalini, sa han vel å merke at han ikke hadde 

problemer med at hun trengte å komme over 

farens død. 

Indiske myndigheter pustet lettet ut da nyheten 

om Prabhakarans død kom ut. LTTEsjefen 

var etterlyst i India for drapet på Rajiv. 

Hvis han hadde blitt tatt i live, måtte New 

Delhi be om utlevering. Siden noen tamilske 

ledere i den sørlige Tamil Nadu-staten ser på 

ham som en helt, kunne Prabhakarans opphold 

i et indisk fengsel skapt større opptøyer. 

Selv om mindre tamilske regionalpartier 

gjorde dette til en stor sak, tapte alle kandidatene 

som støttet LTTE, i dette valget. 

Nå som LTTE er ute av veien, vil India 

prøve sitt beste for å få en rettferdig avtale 

for den tamilske minoriteten på øya. New 

Delhi har lenge bedt om en politisk løsning. 

Utfordringen for Sonia Gandhi blir å hjelpe 

til med å gjenoppbygge nord- og østsiden, for 

slik å skaff e tamilene deres rettmessige plass 

på Sri Lanka. ■ 

Martha 

Roque 

(Cuba) 

Blessing 

Musariri 

(Zimbabwe) 

Tsering 

Woeser 

(Tibet)

31. OKTOBER – 6. NOVEMBER 2008 


Verdens 

valg 

Obama og McCain vil 

begge endre verden. Ny Tid 

skildrer håp og frykt fra 

Wall Street til Harlem. 

Side 20-26 

KR 39 

 

KR 39 

Navn: 

Adresse: 

Mobil*: 

Postnummer: Poststed: Telefon: 

E-post*: 

19. – 25. SEPTEMBER 2008 




www.nytid.no 

www.nytid.no 

16. – 22. MAI 2008 


VIL HA ASYL 

Ny Tid har møtt 

Vanunu i Jerusalem. 

Han synes Norges 

regjering er feig. 

Side 32 

www.nytid.no [nyheter, kultur, politikk, debatt, analyse, miljø, teknologi] 

Norsk demokrati 

på bunn 

i Norden. 20 

Slaget om 

fi nansene. 8 

Afrika klar for 

investeringer, 

- Norge henger 

etter. 12 

10. – 16. OKTOBER 2008 

NUMMER 37 / 56. ÅRGANG NRKs 

urbløff 

Moderne klær måtte av da indianere 

i Ecuador ble med på NRKs nye 

realityshow. Se hvordan statskanalen 

lurer tv-titterne. Side 58-61. 

Matkrangel 

Må Norge kutte 

industri-jordbruket 

I Nord-Korea for å stoppe den 

er det ingen bc 0211 028 globale matkrisa? 

som ler LØSSALG av «Den KR 39 SIDE 10 

kjære leder». 26 

Brun fi lm 

fra Rios 

gater. 54 

+ Film. Bøker. Medier. 

Exit demokratisk 

Grand 

Prix 44 

– Kinas innfl ytelse 

i Afrika er 

overdrevet 32 

ANC mot splittelse 

i Sør-Afrika 

37 

KR 39 

Prisvinner ber 

FN om hjelp 

13 

Stoltenbergs 

hemmelighet 

10 

Kvinnelige 

ter rorister 56 

+ Bøker. Film. Medier. 

Sterilisering 

Norad vil ha et 

åpent møte for å 

nne ut hva som har 

skjedd i India. 

SIDE 14 


Nasjonens 

nye øyne 

Flaggkrangelen før 17. mai har 

avdekket nye fronter. Hva er det 

som skjer med Norge? 

Side 20-28 

Genmanipulert 

Bør politisk korrekthet 

hindre vitenskapens 

utvikling når 

verden sulter? 

SIDE 36 

Ali Farah svarerambulansesjåføren 

36 

Norsk sei 

miljøsertifiseres 

28 

Indianere 

krever 

oljestans 30 

Globalt 

budsjett: 

Mer enn 

bistand 8 

Film som 

krysser 

landegrenser 

54 

Dyrene får 

«menneskerettigheter» 

Flere land vil gi dyr rettigheter som før har 

vært forbeholdt mennesker. I Strasbourg skal 

retten avgjøre apen Pans juridiske status. 

Side 20-27 

Wergeland 

Fra antisemittisk 

dikter til tilbeder av 

Allah. Les om dikterens 

ukjente sider. 

SIDE 48 

Ja, jeg ønsker å bestille 2 mnd med Ny Tid for kun kr 99,- 

Fødselsdato*: 

* For å kunne tilby deg enda bedre tjenester og service som Ny Tid-abonnent i framtiden, 

ønsker vi at du registrerer denne informasjon ved bestilling. 

www.nytid.no 

+ Bøker. Film. Medier. 

BRUK BLOKKBOKSTAVER 

 

C/O Mentor Medier 

Svarsending 0090 0800 

0090 OSLO

Vant fram mot 

koscherslakt 

Landbruksminister Lars Peder Brekk jubler 

etter at EU skrinla forslaget om å tvinge alle 

EU-land til å tillate koscherslakting. Svenske 

myndigheter innrømmer at dyrevelferd har gått 

foran hensynet til religionsfrihet. 

AV MIRIAM STACKPOLE DAHL 

miriam@nytid.no 

Religionsfrihet. Koscher- og halalslakting 

uten bedøvelse vil likevel ikke bli tillatt i 

Norge. Mandag 22. juni vedtok landbruksministrene 

i EU at hvert enkelt EU og 

EØS-land fortsatt skal kunne bestemme 

om de vil gjøre det mulig for jøder og muslimer 

å slakte uten bedøvelse. 

Landbruksminister Lars Peder Brekk 

(Sp) er svært fornøyd. Han var sterkt imot 

det opprinnelige forslaget fra Europaparlamentet, 

som ville tvunget Norge til å tillate 

såkalt religiøs slakt uten bedøvelse. Brekk 

mener at norsk påvirkning i denne saken 

har bidratt til at EUs nye regelverk nå er i 

tråd med det norske myndigheter ønsker. 

– Gjennom vårt påvirkningsarbeid overfor 

EU og EUs medlemsland har vi bidratt 

til at EU nå har vedtatt en lovgivning på 

dyrevelferd som er i tråd med norske ønsker. 

Jeg skal ikke påstå at vår påvirkning var avgjørende, 

men vi har absolutt bidratt. Dette 

er et eksempel på at det går an å påvirke EU, 

sier Lars Peder Brekk til Ny Tid. 

30 NY TID 26. JUNI 2009 

GRUNN TIL Å SMILE: 

Landbruks- og matminister 

Lars Peder 

Brekk er godt fornøyd 

med at EU likevel 

ikke vil tvinge Norge 

til å tillate halal- og 

koscherslakting uten 

bedøvelse. Foto: KNut 

Falch, ScaNPIX . 

Svensk og norsk press 

Norge og Sverige er blant 

de få landene som ikke 

tillater koscher- og tradisjonell 

halalslakting uten 

bedøvelse. Norske og svenske 

myndigheter har derfor 

kjempet side om side for at 

dette forbudet skal kunne 

opprettholdes. 

– Vi ser dette som et 

dyrevelferdsspørsmål. Halalslakt 

kan gjøres med 

bedøvelse, sier politisk 

rådgiver for den svenske 

landbruksministeren, Sofia 

Carlsson, til Ny Tid. 

– Så her har dyrerettigheter 

gått foran religionsfrihet? 

– Ja, det kan du si. 

Koscherslakting 

i Norge 

■ Den jødiske slaktemetoden 

schechita 

ble forbudt i Norge i 

1930. 

■ Det ble da innført 

påbud om å bedøve 

alle dyr før slakting. 

■ Norge var det første 

landet i Europa som 

innførte en slik lov, og 

er blant de få landene 

som ikke gir minoriteter 

dispensasjon fra 

kravet. 

■ Den nye norske dyrevelferdsloven, 

som 

ble endelig vedtatt i 

mai i år, viderefører 

forbudet mot slakting 

uten bedøvelse. 

■ De fleste norske 

muslimer tillater at 

dyrene bedøves før 

halalslaktingen, mens 

bedøvelse ikke godtas 

av jøder som ønsker å 

følge sin tradisjonelle 

slaktemetode. 

■ Den jødiske 

minoriteten i Norge 

importerer i dag koscherkjøtt 

fra andre 

land i Europa. 

Mens den norske landsbruksministeren 

sier at norsk press har vært med på å påvirke 

EU, er det ifølge internasjonal direktør Philip 

Carmel i Conference of European Rabbis, 

som har fulgt prosessen tett fra Brussel, 

først og fremst Sverige som har fått gjennom 

sitt syn foran det endelige vedtaket i 

EU. 

– Vi er ett av EU-landene som har jobbet 

hardest for å få til bedre dyrevelferd i 

Europa. Vi er derfor veldig fornøyde med 

resultatet, sier Sofia Carlsson. 

Selv om det er vanskelig å måle hvilke 

land som har innflytelse, understreker det 

svenske departementet at det alltid er verdifullt 

med norsk støtte når man har felles 

interesser. 

IKKE Å FÅ I NORGE: 

Slakter Mike Murphy pakker 

lammekoteletter i sitt 

koscherslakteri i Florida i 

USA. I Norge har koscherslakting 

vært forbudt siden 

1930 av dyrevelferdshensyn. 

Norske jøder som vil 

spise koscherslaktet kjøtt, 

må derfor importere det 

fra utlandet. Foto: WIlFrEDo 

lEE, aP/ScaNPIX 

– Men det var stor enighet blant EUs 

medlemsland i denne saken. Ingen ville 

følge forslaget fra Europaparlamentet, som 

ville tvinge alle landene til å tillate koscher- 

og halalslakt uten bedøvelse, sier embetsråd 

i det svenske Jordbruksdepartementet, Ingrid 

Mossberg. 

I forkant av den endelige avgjørelsen har 

norske myndigheter gjort sine posisjoner 

og krav klare for EUs organer og alle EUs 

medlemsland. Departementet har også 

samarbeidet med norske dyrevernorganisasjoner. 

Ifølge Brekk har det nåværende 

tsjekkiske formannskapet i EU takket for 

de norske innspillene. 

– Norge har lang praksis med påbud om 

bedøvelse i forbindelse med slakting av dyrevelferdshensyn. 

Dette har det vært viktig 

å opprettholde, sier Brekk.

Til tross for EU-vedtaket gir ikke jødene 

i Norge opp håpet om at de en dag skal få 

de samme rettighetene som jøder i andre 

europeiske land. 

– Det er i utgangspunktet bra at Norge 

ikke tvinges utenfra til å endre reglene. Men 

Norge bør fortsatt vurdere å endre reglene 

slik at landet kan være ledende 

på religionsfrihet og 

menneskerettigheter også 

på dette området, sier rabbiner 

i det mosaiske trossamfunnet, 

Joav Melchior, 

til Ny Tid. 

Han håper man på sikt 

vil finne en balanse mellom 

å tillate alle kulturer å følge 

sine ritualer og å vise hensyn 

til dyrene. 

– Norge har lang 

praksis med 

påbud om bedøvelse 

i forbindelse 

med slakting. 

Dette har 

det vært viktig å 

opprettholde. 

– Kjøtt ingen menneskerett 

Live Kleveland, jurist i Dyrevernalliansen, 

er svært fornøyd med utfallet i EU, men 

reagerer på henvisninger til menneskerettighetene 

i denne saken. 

– Å spise et spesielt næringsmiddel er 

ingen menneskerett. Det å ikke kunne eller 

ikke ønske å spise kjøtt eller 

andre produkter er ikke noe 

som bare gjelder for jøder og 

muslimer. Det blir dermed 

galt å henvise til menneskerettighetene 

bare når det 

gjelder disse to gruppene, 

sier Kleveland. 

Dyrevernalliansen har 

jobbet tett med søsterorganisasjoner 

i land som Sverige 

og Storbritannia og opp 

– Religions- 

friheten 

krenkes 

Amerikansk-jødisk 

organisasjon kritiserer 

Norge for å hindre jøder 

i å praktisere sin tro. 

Rabbiner Noam Marens i American 

Jewish Commitee, som jobber for rettigheter 

for jøder over hele verden, synes 

det er beklagelig at Norge har jobbet 

mot et forslag som ville kunne tillate 

jøder i Norge og andre europeiske å 

slakte etter sin tradisjonelle slaktemetode. 

De fleste norske muslimer tillater 

at dyrene bedøves før halalslaktingen, 

mens bedøvelse ikke godtas av jøder 

som ønsker å følge sin tradisjonelle 

slaktemetode. 

– Vår slaktemetode «shechita» er en 

del av religionsfriheten til jødene. Når 

jøder er forhindret i å gjennomføre koscherslakt, 

blir de nektet sin religionsfrihet, 

sier Marens til Ny Tid. 

Sammenlignet med i USA, ser han 

det som en utfordring for jøder i Norge å 

praktisere sin tro. 

– I mesteparten av verden tillates 

jøder å oppfylle sine religiøse krav. Vi 

håper derfor at norske myndigheter vil 

endre sitt syn, sier Marens. 

I Europa er det kun i Norge, Sverige, 

Finland, Island, Estland, Latvia og Litauen 

at koscherslakting er helt forbudt. 

mot norske myndigheter, og er derfor svært 

fornøyd med at slakt uten bedøvelse fortsatt 

forblir forbudt i Norge. 

– Dette er viktig for dyrevelferden framover. 

EU har sendt et viktig signal om at 

dyrevelferd teller når regelverk utvikles, sier 

Kleveland. Hun mener at jøder og muslimers 

religionsfrihet ivaretas enten ved at de 

spiser kjøtt som er slaktet med bedøvelse, 

slik mange norske muslimer godtar, eller 

ved at de kan importere kjøtt, slik norske 

jøder må gjøre. 

– Vi tar skarpt avstand fra påstander om 

at forbudet mot slakt uten bedøvelse er 

motivert ut fra rasistiske hensyn. Det ligger 

omfattende veterinærmedisinske undersøkelser 

til grunn for at det å slakte uten 

bedøvelse påfører dyrene mye lidelse. Dette 

handler om dyrevelferd, sier Kleveland. ■ 

NY TID 26. JUNI 2009 31

Dropper 

våpen- 

debatten 

Stortinget ignorerer sivilsamfunnet 

og dropper høringa om våpeneksport. 

Våpensalget til Kina, Malaysia og 

Saudi-Arabia øker kraftig, og eksporten 

er doblet siden 2004. 

Av KAAre M. BIlDeN 

kaare@nytid.no 

våpenhandel. 17. juni hastebehandlet Stortinget 

regjeringens rapport om norsk eksport 

av krigsmateriell i 2008. Vanligvis tar 

Stortinget seg tid til en høringsrunde når 

slike stortingsmeldinger legges fram, for å få 

innspill fra organisasjoner i sivilsamfunnet. 

Så ikke i år. 

– Det er svært kritikkverdig at Stortinget 

hastebehandlet denne saken. Det er mange 

nye og kontroversielle momenter i årets melding 

som sivilsamfunnet burde få muligheten 

til å gi sine innspill på, sier Alexander Harang 

i Norges Fredslag til Ny Tid. 

– Stortinget har nå kvittet seg med en sak 

som det ville vært ubehagelig for flere av partiene 

å la ligge til etter valget, sier han. 

Særlig kontroversiell er eksporten til 

32 NY TID 26. JUNI 2009 

Saudi-Arabia og Kina. Sistnevnte er nå er 

inne på lista over land Norge eksporterer til, 

via Macao – en tidligere portugisisk koloni i 

nærheten av Hong Kong. I 1999 ble Macao 

overlevert til Kina, og er i dag en spesiell administrativ 

region i Kina. 

Saudi-Arabia er ikke en nykommer på lista, 

men eksporten økte med hele 72 prosent 

fra 2007 til 2008, samtidig som kritikken av 

menneskerettighetssituasjonen i landet er 

omfattende. 

– Utenrikskomiteens innstilling er hul i sin 

omtale av menneskerettigheter og demokrati 

som kriterium for eksport av norsk krigsmateriell, 

mener Harang. 

– Etisk dilemma 

På Stortinget ønsket Venstre og KrF at meldinga 

skulle bli sendt ut på høring, for å få en 

bredere debatt om norsk våpeneksport. 

– Stortinget har nå kvittet 

seg med en sak det 

ville vært ubehagelig 

for flere av partiene å la 

ligge til etter valget. 

Alexander Harang, 

Norges Fredslag 

– Ja, det er problematisk å eksportere krigsmateriell 

til Saudi-Arabia. Det er helt klart et 

etisk dilemma å være så store som Norge er 

på våpeneksport, og samtidig holde en høy 

profil på fred og menneskerettigheter. Da må 

vi være tydelige og ta åpne debatter, sier Venstres 

Anne-Margrethe Larsen til Ny Tid. 

– Vi har reagert fordi mange organisasjo-

ner ønsket en høring, og det er en del endringer 

i denne meldinga. Derfor mener Venstre 

og KrF at det ville vært på sin plass med en 

høring, sier hun. 

Marit Nybakk i Arbeiderpartiet avviser 

kritikken. 

– Det er beklagelig at meldinga kom så 

sent til Stortinget. Dermed var det ikke tid 

til å gjennomføre en høring før valget. Hvis 

man utsetter behandlingen av en sak ved 

slutten av en fireårsperiode, må saken fremmes 

på nytt etter at det nye Stortinget trer 

sammen, av den regjeringen som sitter i oktober, 

sier Nybakk til Ny Tid. 

Harang svarer at dette er en bortforklaring 

fra Nybakk. 

– Det er tradisjon for at våpeneksportmeldingene 

legges fram om våren, og at det 

gjennomføres høringer på høsten. Det er 

ingen formelle hindringer for at man kunne 

gjort det også denne gangen, selv om det er 

valg til høsten, sier Harang. 

Fare for regionale rustningskappløp 

Norge er en av verdens største våpeneksportører. 

Norsk eksport av krigsmateriell var i 

2008 på rekordhøye 4,2 milliarder kroner, 

viser stortingsmeldingen. Det er mer enn en 

dobling fra 2004. 

Den norske eksporten deles inn i såkalt Amateriell 

og B-materiell, der førstnevnte kategori 

litt forenklet kan sies å omfatte våpen 

og ammunisjon, mens B-materiell er annet 

militært utstyr som for eksempel kommunikasjonsutstyr 

og kikkerter. 

I 2008 utgjorde eksporten av A-materiell 

2,5 milliarder kroner, mens B-materiell 

utgjorde 1,3 milliarder kroner. Eksporten av 

A-materiell økte dermed med 485 millioner 

kroner, eller 24 prosent fra 2007, mens 

våpeN TIl usa: Amerikanske 

soldater gjennomfører 

en øvelse på Camp Guernsey 

i Wyoming 18. mai 2009. 

USA er et viktig eksportland 

for norskproduserte våpen. 

FOTO: Alex BrAndOn, Ap/ScAnpix 

kjeNNer seg Ikke IgjeN: 

Marit Nybakk, som sitter i 

Utenrikskomiteen på Stortinget 

for Arbeiderpartiet synes 

kritikken fra Norges Fredslag 

er urimelig. FOTO: ScAnpix 

krITIsk: Alexander Harang 

i Norges Fredslag reagerer 

på at stortingsmeldingen 

om norsk våpeneksport ble 

hastebehandlet i Stortinget 

uten noen form for høring. 

FOTO: nOrgeS FredSlAg 

eksporten av B-materiell økte med 18 prosent. 

Eksporten av A-materiell til USA utgjorde 

den største økningen i 2008, med cirka 

600 millioner kroner. Det var også økning 

i eksporten til blant andre Egypt, Malaysia, 

Saudi-Arabia, og Tyrkia, mens det var en 

nedgang i eksporten til blant andre Oman 

og Thailand. 

Stortinget vedtok allerede i 1959 at Norge 

ikke tillater salg av våpen og ammunisjon til 

områder hvor det er krig eller krig truer, eller 

til land hvor det er borgerkrig. Likevel 

eksporterte Norge i 2008 krigsmateriell til 

Chile, De forente arabisk emirater, Saudi- 

Arabia, Hellas, Kypros, Tyrkia, Sør-Korea og 

Japan. Det er neppe enighet om at alle disse 

landene befinner seg i regioner hvor det er 

stabil fred, uten fare for rustningskappløp. 

Eksporten av krigsmateriell til Saudi- 

NY TID 26. JUNI 2009 33

HVEM SELGER VI 

TIL?: Det er et etisk 

dilemma å være så 

store på våpeneksport, 

og samtidig 

holde en høy profil 

på fred og menneskerettigheter, 

mener 

Venstres Anne- 

Margrethe Larsen. 

Norge eksporterer 

blant annet våpen til 

Saudi-Arabia. FOTO: 

WON DAI-YEON, AFp/ScANpIx 

Arabia var i 2008 på 172 millioner kroner, 

opp hele 72 prosent fra året før. Det viktigste 

produktet er militært sambandsutstyr produsert 

på Kongsberg. 

– Eksporten til Saudi-Arabia er kun Bmateriell, 

men dette er likevel ikke uproblematisk. 

Landet er like ille som Iran når det 

gjelder menneskerettigheter og behandling 

av kvinner. Det er mulig at denne eksporten 

vil opphøre etter hvert, og det er viktig 

at det fortsatt er trøkk på denne saken, sier 

Nybakk. 

Hun sier også at hun vil sjekke eksporten 

til Kina nærmere. 

– Det norske sambandsutstyret er med 

på å muliggjøre videre undertrykkelse i 

Saudi-Arabia, og å minimere utsiktene for 

demokratisk reform. Norge bidrar til å styrke 

dette diktaturets militære evne – også ovenfor 

egen plaget befolkning, svarer Alexander 

Harang. 

Annen holdning i opposisjon 

Våpeneksport har stor sprengkraft. Derfor 

har de rødgrønne regjeringspartiene før de 

kom i posisjon ytret ønske om en strengere 

parlamentarisk kontroll. I en felles merknad 

fra 2004 fremmet Sp, Sv og Ap et forslag om 

34 NY TID 26. JUNI 2009 

å etablere et parlamentarisk eksportkontrollråd 

etter svensk modell. Men etter at disse 

partiene kom til makta i 2005 har lite skjedd 

i denne saken. 

– Vi bør få på plass et parlamentarisk 

eksportråd. Men dette er en sak for presidentskapet, 

det er ikke utenrikskomiteens 

skyld at dette ikke har skjedd mer her, svarer 


Hun mener videre at den svenske modellen 

ikke nødvendigvis er best, fordi det i den 

svenske komiteen sitter representanter fra 

fylker som har våpenproduksjon, og at dette 

har preget arbeidet. 

– Det kan være behov for en sterkere eksportkontroll, 

men Stortinget har definitivt 

vist tenner i denne perioden, sier Nybakk. 

– Det er vanskelig for 

Norge å være pådriver for 

sluttbrukererklæringer så 

lenge vi er blant verdens 

største våpeneksportører. 

Anne-Margrethe 

Larsen (V) 

her lages Norske 

våpeN: På Kongsberg 

produseres våpen 

og ammunisjon som 

eksporteres til utlandet. 

Fra 2004 til 2008 ble 

den norske våpeneksporten 

mer enn doblet. 

FOTO: ErlEND AAS, ScANpIx 

– Tull, svarer Alexander Harang, som 

forteller at han tok denne saken opp med 

representanter for Utenriksdepartementets 

eksportkontroll 5. juni i år. 

– De forklarte at det ikke var opprettet et 

slikt råd fordi Stortinget ikke har tatt noe 

initiativ, sier Harang. 

Globalisering av produksjon og regler 

Globaliseringsprosessene som de siste par 

tiårene har medført gigantiske endringer for 

politikken og næringslivet har også hatt sin 

effekt på våpenindustrien. Panservogner og 

militært kommunikasjonsutstyr inneholder i 

dag komponenter fra en lang rekke fabrikker 

i mange forskjellige land. Våpenindustrien 

kan dermed sammenlignes med bilindustrien. 

Dette gjør kontroll vanskelig, mener 


– Derfor må vi bruke den internasjonale 

arenaen, som for eksempel FN-systemet. 

Men her må vi ta en ting av gangen. Dersom 

vi for fem år siden hadde gått ut og sagt at 

vi skal ha på plass en klasevåpenkonvensjon 

innen denne perioden, ville mange ledd av 

oss, sier Nybakk, som minner om at det er en 

tøff bransje politikerne jobber mot her. 

Etter at klasebombekonvensjonen kom

på plass har regjeringen fl agget at neste 

oppgave må være å få på plass en internasjonal 

konvensjon mot håndvåpen, en såkalte 

Arms Trade Treaty (ATT). Men samtidig 

som Norge jobber for en slik konvensjon, 

eksporterer Norge våpen til land som jobber 

aktivt for å sabotere konvensjonen, eksempelvis 

USA, Singapore, Saudi-Arabia, UAE 

og Egypt. Fredslaget mener denne eksporten 

undergraver arbeidet for en bedre regulering 

av handel med håndvåpen. Marit Nybakk er 

ikke enig. 

– Norge er en aktiv pådriver for en internasjonal 

håndvåpenkonvensjon. Det er fl ott 

at Fredslaget er utålmodige, men jeg mener 

denne kritikken blir urimelig. Når du sam- 

RiksaRkivet og statsaRkivet i oslo 

Skatter 

fra arkivets dyp 

Verdien av norsk 

eksport av 

krigsmateriell: 

(i milliarder kroner) 

menligner den rødgrønne regjeringen med 

den foregående, er det en himmelropende 

forskjell på våpenområdet. Regjeringen har 

hatt en helt annen og åpnere linje, og har 

også vært fl inkere til å ta det sivile samfunnet 

inn til konsultasjoner i departementet. Organisasjoner 

som Fredslaget og Changemaker 

er veldig godt ivaretatt, og de gjør en viktig 

jobb, sier Nybakk. 

Arbeiderpartiet har i sitt nye partiprogram 

varslet en mer positiv holdning til å kreve såkalte 

sluttbrukererklæringer fra alle som kjøper 

våpen fra Norge, det vil si en garanti for 

at kjøperen ikke selger våpnene videre uten 

vår godkjenning. Men til tross for at Ap har 

sittet i regjering i fi re år, har lite skjedd. I dag 

29. januar - 18. oktober 2009 

Ved Sognsvann stasjon 

Åpent mandag - fredag 0900 - 1430 

www.arkivverket.no 

2 

4,2 

2004 2008 

Norsk 

våpeneksport: 

■ I 2008 eksporterte 

Norge krigsmateriell 

for 4,2 milliarder 

kroner; 2,5 milliarder 

av dette var såkalt 

A-materiell, mens 1,3 

milliarder var B-materiell. 

Litt forenklet kan 

man si at førstnevnte 

kategori er våpen og 

ammunisjon, mens 

B-materiell er annet 

militært utstyr som 

for eksempel kommunikasjonsutstyr 

og 

kikkerter. 

■ Blant mottakerlandene 

er USA, Egypt, 

Malaysia, Saudi-Arabia, 

Tyrkia, Oman og 

Thailand. 

■ Eksporten til Saudi- 

Arabia har en verdi på 

172 millioner kroner, 

opp hele 72 prosent 

fra året før. 

kan regjeringen ikke garantere at norske våpen 

ikke selges videre fra våre allierte til for 

eksempel Israel eller andre land som anklages 

for krigsforbrytelser. 

– Det er vanskelig for Norge å være en 

pådriver for sluttbrukererklæringer så lenge 

vi er blant verdens største våpeneksportører. 

Men på sikt må vi få på plass sluttbrukererklæringer 

overfor alle land vi eksporterer 

våpen til, og jeg mener vi må prøve å få til 

dette innenfor Nato-systemet, sier Anne- 

Margrethe Larsen i Venstre. 

Etter at Stortinget nå har avlyst høringen 

om norsk våpeneksport blir det ikke en ny 

høring om våpeneksportmeldinga før høsten 

2010. ■ 

NY TID 26. JUNI 2009 35

2.-3. juli 2009 - Rica Sunnfjord Hotel, Førde 

Er det mogleg med regionalutvikling utan kultur? Har vi for mange festivalar i Norge? 

For mange dårlege festivalar? Korleis hevdar vi oss internasjonalt på festivalfronten? 

Står vi ved eit skilje i norsk kulturutvikling? Og – maktar Olaug Nilssen å ta Kultur Norge på pulsen? 

Vel møtt til Førdekonferansen 2009, der 

aktuelle problemstillingar i skjeringspunktet 

mellom kultur og næring står i fokus. Målet er 

å skape ein nasjonal arena for kulturaktørar, 

næringsliv, politikarar og kunstnarar som er 

opptekne av og engasjerte i utviklinga norsk 

kultur- og næringsliv. På Førdekonferansen 

2009 vil du bli oppdatert, informert og inspirert 

av dei fremste fagfolka på området! 

Desse medverkar: Jørgen Amdam (Høgskulen 

i Volda), Per Mangset (Høgskulen i Telemark), 

Erling Valvik (Cultiva), Svein Bjørkås (Universitetet 

i Oslo), Siren Sundland (Visjon Vest), 

Ole Mic Thommesen (H), Tove Karoline Knutsen 

(AP), Per Boye Hansen (FiB) m eire 

For informasjon og påmelding: 

www.fordefestival.no 

Årets viktigaste kulturkonferanse? 

Meld deg på: www.fordefestival.no 

A Filetta 

Opningskonserten World Voices, torsdag 2. juli kl 20.00 

Billettar til Førdefestivalen sin opningskonsert World Voices inngår i konferansen. 

World Voices-konserten samlar nokre av dei fremste vokalensembla innan verdsmusikken: 

A Filetta (Frankrike), Eva Quartet(Bulgaria), Black Umfolosi 5 (Zimbabwe), 

Det Norske Solistkor med solistane Berit Opheim Versto og Gjermund Larsen. 

SamtGenticorum (Canada), Unni Løvlid og Inga Juuso. 

Sjå om konferansen og festivalen på www.fordefestival.no 

FØRDE KOMMUNE

Orientering. 

Orientering er stedet for spissformulerte 

meninger og veloverveide tanker. 

46 

Legg ned utlendingsnemnda, 

oppfordrer Unge 

Venstre.

Front 

linjer. 

VÅRE SPALTISTER I NORGE GIR SINE PERSPEKTIVER PÅ AKTUELLE HENDELSER 

Forhandlinger. I etterpåklokskapens lys framstår året 1999 som 

skjebnesvangert for Sri Lanka. Det var da en representant for norske 

myndigheter kom til Colombo og tilbød Norges uforbeholdne 

støtte til befolkningen. Dette møtet ble etterfulgt av et møte mellom 

utenriksminister Knut Vollebæk og myndighetene i Sri Lanka 

16. februar 2000, samt et «hemmelig» møte noen dager senere med 

en sentral representant for de tamilske tigrene, LTTE, i en europeisk 

hovedstad. 

Sri Lanka ville ha avslått hjelp fra de norske samaritanene dersom 

de hadde hatt den minste anelse om deres egentlige hensikter. Men 

på det tidspunktet var befolkningen i Sri Lanka alt for naive til 

å kunne fatte rekkevidden av Det norske utenriksdepartementets 

(UD) skjulte hensikter. 

Sri Lanka oppdaget etter hvert at norsk UD drev et politisk spill 

som var tenkt å ende i en rasering av landets autonomi. Men landet 

hadde heldigvis også sine venner, som Kina og Russland, og unngikk 

dermed oppløsning. 

De norske hjelperne Oppstarten til norsk UDs fordekte involvering 

kan spores tilbake til tidlig åttitallet. På den tiden ble det opprettet 

kontakt mellom katolske tamiler i Norge og enkelte kristne på 

Stortinget og i UD. Det er også grunn til å anta at tidligere leder 

av partiet Venstre, Arne Fjørtoft, har spilt en sentral rolle når det 

gjelder Norges «innsats» i Sri Lanka. 

Som beskrevet i Ny Tid 5. januar 2007 hadde Fjørtoft etablert 

en omfattende virksomhet i Sri Lanka på nittitallet. 

Hans kontakt med tamilene nord på øya kan spores 

tilbake til syttitallet. Han var blant annet involvert i 

bistandsarbeid i samarbeid med Norges Kvinne- og 

Familieforbund i 1976. Ifølge Dagbladet 22. januar 

2005 var det Fjørtoft som initierte Norges rolle 

som «fredsforhandler» i Sri Lanka. 

De norske hjelperne viste snart sitt sanne ansikt. 

India invaderte Sri Lanka i 1987 for å bistå tamilene. 

Okkupasjonen av den nordlige delen av øya 

ble møtt med begeistrede tilrop fra norske medier. 

Men jubelen ble kortvarig. India befant seg snart i 

38 NY TID 26. JUNI 2009 

MAHINDA WEERASINGHE er 

norsk-srilankisk bygningsingeniør og 

forfatter av boka A Mission to Oslo 

som utkom i 2008. 

UDs snuskete 

spill om Sri Lanka 

Utenriksdepartementet har drevet et politisk spill på Sri Lanka som kunne endt i en rasering av 

landets autonomi. Dokumentene fra våpenhvileavtalen i 2003 holder UD fortsatt hemmelig. 

Sri Lanka ville ha 

avslått hjelp fra 

de norske samaritanene 

dersom 

de hadde hatt den 

minste anelse om 

deres egentlige 

hensikter. 

en militær hengemyr og kom i kamp mot dem de var kommet for 

å beskytte. Over 1200 indiske soldater døde. 

I etterkant av det indiske nederlaget startet LTTE opptrappingen 

av kampen mot nasjonen Sri Lanka. I Norge kom samtidig propagandaen 

mot de singalesiske buddhist-sjåvinistene som ledd i UDs 

bearbeiding av den norske opinionen. Merkelig nok kunne dette 

skje samtidig som Norge bidro med «utviklingshjelp» og framsto 

som en sann venn av Sri Lanka. 

Norsk anerkjennelse Gjennom nittitallet og frem til i dag har det norske 

folket kun hørt den ene hånden klappe i Sri Lanka. En sentral 

del av planen besto i å sidestille terroristorganisasjonen LTTE med 

den demokratisk valgte regjeringen i Sri Lanka. For LTTE trengte 

legitimitet, respekt og global anerkjennelse. UD utnyttet Norges 

gode navn og rykte, og markedsførte LTTE som en «non-terror 

organisasjon», i kontrast til Al Qaida, som av alle ble betegnet som 

en terroristorganisasjon. 

Timingen for den norske regjeringens historiske ankomst til 

Colombo i 1999 var perfekt. LTTE-terroristenes mord på Indias 

statsminister Rajiv Gandhi forsvant raskt fra hukommelsen. Hemmeligholdelsen 

av UDs aktiviteter er omtalt i artikkel «Hemmelig 

norsk fredsinnsats på Sri Lanka» i Aftenposten 4. januar 2000. 

Sri Lankas president het den gang Chandrika Bandaranaike 

Kumaratunge, og vi fant Ranil Wickemasinghe som fungerende 

statsminister. Chandrika viste seg udugelig og Ranil ble etter hvert 

norsk UDs mann. Samtidig besatte Jon Wesborg 

ambassadørstillingen i Colombo. Blant de velinformerte 

var han godt kjent som LTTEs representant 

i hovedstaden. Srilankernes reaksjoner på de såkalte 

fredsmeklernes manipulasjoner er omtalt i en 

artikkel i Aftenposten 19. august 2004 kalt «More 

criticism for peace brokers». 

På denne tiden hadde mannen som ønsket gode, 

kristne verdier plantet i den norske folkesjelen, 

Kjell Magne Bondevik, blitt statsminister i Norge. 

Han bar med seg disse kristne verdiene da han 

inviterte lederen for LTTEs selvmordsbombere, V.

Balakumar, på statsbesøk. Folkets Hus i Oslo var fylt til randen av 

LTTEs entusiastiske støttespillere da denne morderen 28. august 

2004 holdt tale om LTTEs «verdier» og dødbringende aktiviteter. 

Balakumar fant det nok svært profitabelt å komme til Norge, etter 

hva jeg har forstått. Det fulgte gode lykkeønskninger fra statsminister 

Bondevik, statsråd Solberg og spesialutsending Solheim. 

Balakumar ble nylig tatt av dage av General Sarath Fonsekas 

menn. 

Hemmelige dokumenter Jeg gjennomskuet norsk UDs motiver på 

denne tiden, og kommenterte det i en artikkel som jeg kalte «Are 

you ready to be taken for another ride?» Søndag 18. april 1999, fikk 

jeg den omsider presentert i The Sunday Island. I artikkelen påpekte 

jeg at det å la Norge forhandle i konflikten på Sri Lanka, var som 

å be reven om å passe hønsegården. 

I 2005 kom president Mahinda Rajapaksa til makten og norsk 

UD anså kanskje Sri Lanka moden for et nytt Kosovo. Men hva 

gikk galt med opprøret finansiert av norsk UD? Det var flere faktorer, 

blant annet de mislykkede drapsforsøkene på forsvarsminister 

Gotabhaya Rajapaksa, forsvarssjef Sarath Fonseka og den pakistanske 

ambassadøren. Norsk UD oppdaget nok at prisen de måtte 

betale for sin støtte til LTTE ble for høy. 

Overtrampene fra den stormannsgale Prabhakaran, sponset av 

den katolske kirke, gikk så langt at til og med norsk UD fant det 

vanskelig å legitimere de. Denne massemorderen var ikke fornøyd 

med en tredjedel av øya, men ville tvinge hele den singalesiske buddhistiske 

befolkning i kne. Det var først da verdenssamfunnet innså 

dette at de satte LTTE på listen over terroristorganisasjoner. 

Den norske mannen i gata fikk ingen innsikt i hvilke motiver 

norsk UD hadde for å involvere seg i Sri Lanka. Gode kristne 

mennesker som Kjell Magne Bondevik, Arne Fjørtoft, Jon Wes- 

GRANSKNING: Srilankiske 

demonstranter gikk løs på 

Tamiltigrenes flagg i hovedstaden 

Colombo 27. mai i år. Nå 

bør det opprettes en uavhengig 

internasjonal kommisjon for 

å granske det som har skjedd 

på Sri Lanka, mener Mahinda 

Weerasinghe. FOTO: Ishara s. KODI- 

Kara, aFP/sCaNPIX 

borg, Vidar Helgesen og Erik Solheim burde bli spurt om de har 

gitt lovnader og forpliktet seg overfor den katolske kirken i Jaffna 

(som er synonymt med LTTE) til å etablere en tamilsk stat over 

ruinene av Sri Lanka. 

I denne sammenheng må Wesborgs rolle bli nøye studert. Med 

norske medhjelpere ble en våpenhvileavtale mellom Sri Lankas 

regjering og LTTE signert 23. februar i 2003 og lagt fram for verdenspressen. 

Dokumentet ble først signert av statsminister Ranil 

Wickemasinghe, og deretter brakt til terrorsjefen Velupillai Prabhakaran 

av ambassadør Jon Wesborg. Dette dokumentet er aldri 

blitt offentliggjort. Avisen Sri Lankan Daily viser 25. juli 2003 til 

en kilde nær presidenten som uttaler at det hemmelige dokumentet 

som ble presentert for presidentens sekretariat, var et annet enn det 

som ble offentliggjort. Det finnes følgelig to dokumenter; ett for 

allmennheten og et annet som sannsynligvis beskriver en planlagt 

oppdeling av Sri Lanka. 

Bør offentliggjøres Avisen Daily News i Sri Lanka informerer 25. juli 

2003 om denne diabolske manipulasjonen regissert av Ranil Wickemasinghe, 

Velupillai Prabhakaran, samt avtalens hovedarkitekt 

Jon Wesborg. Velupillai Prabhakaran hadde nok for lengst ødelagt 

sin kopi før han døde forrige måned. Tidligere statsminister Ranil 

Wickemansinghe vil neppe vise fram sin kopi fordi srilankerne vil 

rase over hans bedrag om de får se det. Da gjenstår norsk UD, det 

tilsynelatende gjemmestedet for mang en snuskete handel. Jeg foreslår 

at de offentliggjør sin kopi slik at allmennheten gis anledning 

til å verdsette UDs og Jon Wesborgs bragder. Sri Lankas skjebne 

ble tross alt forsøkt beseglet i dette dokumentet. 

Det norske folk burde gis innsikt i hvordan det som er omtalt i 

denne artikkelen, kunne skje. Dette kan bare gjøres gjennom opprettelsen 

av en uavhengig internasjonal kommisjon. ■ 

NY TID 26. JUNI 2009 39

Debatt. 

aVKaLL: Norge kunne bli et 

forbilde for andre land ved å 

gi avkall på Dronning Maud 

Land i Antarktis, skriver 

Morten Tønnessen. Her fra 

områdene rundt Jutulsessen, 

et par timers tur med beltebil 

fra den norske forskningsstasjonen 

Troll. Foto: Heiko Junge, 

SCAnPiX 

Handel. Vi bør gi 

fattige land 

mulighet til å 

velge akkurat 

den politikken 

de ønsker 

selv. 

40 NY TID 26. JUNI 2009 

seNd kommeNtarer på debattINNlegg og JoUrNalIstIkk tIl DebaTT@NYTID.No 

Det beste fra 

to verdener 

Handel. Ole-Jacob Christensen fra Norsk Bonde- og 

Småbrukarlag skriver i Ny Tid 12. juni om rapporten 

fra FNs spesialrapportør for matsikkerhet til WTO. 

Det er et ærbart tiltak: Spørsmålet om hvordan vi skal 

utvikle jordbruket i verdens fattige land bør definitivt 

komme høyere på agendaen, både i WTO, Verdensbanken 

og den norske debatten. 

I rapporten hevdes det at handelsregimet for mat 

bør endres, da småbønder i fattige land lett utkonkurreres 

av større og mer effektive bruk i Nord. Derfor 

bør utviklingslandene kunne beskytte seg mot import 

fra mer utviklet, og oftest også subsidiert, jordbruk 

fra rike land. 

Det finnes betydelige problemer med en slik strategi. 

Er mindre og dyrere mat løsningen for verdens 

fattige? Hvor sikre er vi egentlig på at slike tiltak faktisk 

treffer de trengende – og ikke eliter eller politisk 

allierte? Vil fjerningen av slike privilegier senere bli 

like vanskelig som det har vist seg å være i Norge? 

Mange vil jo også hevde at konkurranse bringer ut det 

beste i oss, både i idretten og i markedsøkonomien. 

La oss likevel ta som utgangspunkt at beskyttelse 

mot import fra Nord kan bidra til å utvikle landbruket 

i Sør. Fortsatt finnes det ingen grunn til at norske 

bønder bør bygge allianser med fattige land, slik 

Christensen fra Bonde- og Småbrukarlaget foreslår. I 

hvert fall ikke hvis denne alliansen går ut på at norske 

bønder skal fortsette sin proteksjonistiske politikk, 

noe jeg antar den gjør. 

Vi bør gi fattige land mulighet til å velge akkurat 

den politikken de ønsker selv. Personlig håper jeg 

denne politikken i det minste innebærer mer frihandel 

fattige land i mellom, da dagens beskyttelse først 

og fremst er beskyttelse mot andre fattige bønder. 

Men samtidig som vi gir utviklingslandene spillerom, 

kan vi oppnå fordelene av større markeder og 

bedre incentiver, ved å fjerne barrierene på handel fra 

Sør til Nord. Det beste av to verdener vil altså være 

frihandel «oppover og til siden», hvilket betyr at man 

eksporterer friest mulig til land på samme og høyere 

utviklingsnivå. 

En slik politikk ville, dessverre for Bonde- og Småbrukarlaget, 

måtte innebære en fjerning av alle norske 

handelsbarrierer. Det vil medføre vanskelige omstillinger 

for bøndene, men samtidig lavere matpriser 

og større utvalg for de 4,75 millioner nordmenn som 

ikke lenger er jordbrukere. Omstillingskostnadene 

ville dessuten være en liten pris å betale for utvikling 

i fattige land. 

Lederen for verdens matvareprogram, Josette Sheridan, 

uttalte nylig at «vi kan være på vei inn i en 

gullalder for verdens bønder», og at de økte prisene 

vi får når Kina og India blir stadig rikere, «kan være 

en enorm mulighet for land som hovedsakelig baserer 

seg på jordbruk, det vil si stort sett hele Afrika sør 

for Sahara». La oss håpe hun har rett. Og la oss i det 

minste arbeide for at bøndene i fattige land skal ha 

tilgang til markeder der de kan oppnå gode priser. 

Marius Doksheim, rådgiver i Civita 

Kolonimakten 

Norge 

Imperium. Ingen norske medier later hittil til å ha 

plukket opp Newsweeks sak denne uken «The Empire 

Burden» (Imperiets byrde), hvor Norge figurerer 

som en av samtidens ni kolonimakter. «Det siste århundrets 

historie», skriver Newsweeks Christopher 

Dickey, «burde ha bevist, hevet over enhver tvil, at 

imperier er feller, som tapper enorme ressurser og 

til syvende og sist enorm prestisje fra de som bygde 

dem». For Norges del dreier det seg hittil mest om 

vårt internasjonale renommé – vår troverdighet som 

humanitær aktør og miljønasjon. 

For Norges del er følgende besittelser omtalt: 

Svalbard, Jan Mayen, Bouvetøya, Peter den Førstes 

øy og Dronning Maud Land (Antarktika). Til forskjell 

fra de fleste andre koloniale besittelsene som 

er nevnt i artikkelen, er tre av Norges besittelser uten 

permanente beboere (skjønt, kan man egentlig tale 

om permanente beboere selv på Svalbard?). Territoriale 

besittelser av en kolonial, det vil si imperialistisk 

karakter er de okke som. Det er vel fordi vi ikke har 

måttet forholde oss til «innfødte» at vi har maktet 

å komme fra dette – i egne øyne, om ikke verdens 

– som noe annet enn en «kolonimakt». 

«Det er faktisk sjelden at imperiske makter på egen 

hånd bestemmer seg for å gi opp så mye som en flik 

av sine fremmede territorier eller sin innflytelse utenlands», 

bemerker Newsweek. Her kunne Norge sette 

et godt eksempel: Overlat de ovennevnte besittelsene 

til FN! I arktiske farvann er det ingen tvil om at det 

kunne virke konfliktdempende – i det nye kappløpet 

mot Nordpolen, nå i ressursøyemed – å gi offisielt 

avkall på Svalbard. Det ville, gitt Svalbards betydning 

i Norges argumentasjon, sette en standard som 

vi kunne håpe ville danne presedens, med en Arktis-traktat 

etter modell av Antarktis-traktaten som 

endelig siktemål. Formålet med en slik traktat for 

arktiske farvann ville være å sikre at Arktis skal være 

fritt for militær aktivitet og ikke minst for utvinning 

av naturressurser. 

Å gi avkall på territoriale besittelser ville uten tvil 

virke konstruktivt i en tid hvor klimaendringer gjør 

ny ressursutnyttelse praktisk mulig (ikke minst gjelder 

dette olje og gass). Også på Antarktika kunne Norge 

være en modell, ved å gi avkall på Dronning Maud 

Land. Det ville styrke mulighetene for en langsiktig 

videreføring av Antarktis-traktaten, siden vi ville 

gjøre det ugjenkallelig klart at Norge ikke noen gang 

vil gjøre krav på naturressurser i dette området. Som

tidligere «besitter» ville vi selvsagt fortsatt være velkomne 

til å ha et nærvær av forskere osv. 

«Ideen om imperiet er ikke lenger plausibel», skriver 

Newsweek – «imperiets virkelighet er ikke lenger 

troverdig». 

av Morten Tønnessen 

Kampen om fram- 

tiden og nåtiden 

Historie. I en kronikk i Ny Tid 12. juni, med tittelen 

«Kampen om fortiden», hevder Bjørn Nistad at toleransen 

for hva en kan si om fortiden i dag er større i 

Russland enn i Norge. Nistad hevder at den sovjetiske 

perioden i mange tidligere sovjetrepublikker «demoniseres». 

Videre omtaler han «regelrette hærverk» mot 

sovjetiske minnesmerker. 

Krigsminnesmerker er viktige symboler og et hvert 

inngrep som gjøres mot dem, vil bli opplevd som politiske 

handlinger og forsøk på å omskrive historien. 

I flere land er det forsøk på å distansere seg fra den 

sovjetiske perioden. 

Vi er kritiske til statlige kommisjoner for avsløring 

av historieforfalskning og statsautoriserte nasjonale 

tolkninger av hva som er riktig historieskriving, og vi 

er uenig i omtalen av den sovjetiske historieskrivingen 

som objektiv, og skeptiske til Hviterusslands objektive 

historieskriving. De sovjetiske minnesmerkene er 

symboler i kampen mot nazismen og viser de enorme 

lidelser Sovjet har hatt i denne kampen. Samtidig må 

vi forstå at også dette regimet og dets symboler lett 

kan oppfattes som problematisk. 

De eksisterende krigsmonumentene er fortidens 

forsøk på å påvirke framtiden. Noen ganger er det 

god grunn til å revidere og å endre på minnesmerker. 

Et eksempel på dette er Spania som har hatt mengder 

av minnesmerker etter Franco og en total neglisjering 

av republikanernes kamp. Dette blir nå endret, nye 

minnesmerker blir satt opp, gamle fjernet, nye både 

individuelle og felles gravminner blir satt opp for de 

som kjempet mot facsimen. Det er klart at Spania 

trenger en slik sanering. Finland har også endelig fått 

markering av de som falt og ble henrettet i på den 

røde siden. 

I Norge er det grupper som ikke er tatt med på 

minnesmerkene. Blant dem som mangler på mange 

av minnesmerkene, er jødene og ikke minst de som 

var flyktninger og statsløse. Det smaker av usynliggjøring 

og det er god grunn til å synliggjøre også disse 

krigsdøde. I andre tilfelle kan vi stille spørsmål ved vår 

heroisering av militære offer og manglende synliggjøring 

av sivile offer. Markeringen av slike offer får 

langt bedre fram krigen og nazismens brutalitet enn 

helter med våpen i hånd. 

Vi trenger også å synliggjøre at de fleste av nazismens 

ofre i Norge var sovjetiske. De døde i leire og 


på tvangsarbeid over hele landet. Svært ofte er minnesmerkene 

etter dem bortgjemte og glemte. Det bør 

vi anerkjenne og synliggjøre uansett hvor kritiske vi 

er mot Sovjet. Vi må også anerkjenne lidelsen uansett 

nasjon og alder. En femårings tap skal vi anerkjenne 

uten å tenke på nasjon og voksnes feilslåtte forkvaklede 

ideologier. Norge har en dyster historie i forhold 

til behandlingen av tyskerbarn og barn fra dem 

som var på feil side. Et hvert forsøk på å rehabilitere 

nazismen må imidlertid avvises. 

Marie Smith-Solbakken, alexandre Dessingue (Universitet 

i Stavanger) og Hans-Jørgen Wallin Weihe (Maihaugen og 

Høgskolen i Lilllehammer) 

Mer pensjonstull 

fra Lerø 

Pensjon. I sin kommentar «De heldige pensjonistene» 

i Ny Tid 12. juni fortsetter Magne Lerø å spre desinformasjon 

om pensjonsreformen og offentlig pensjon, 

kanskje i et slags göbbelsk håp om at løgnen blir 

sannhet bare den gjentas mange nok ganger. 

Lerø skriver at «i det offentlige vant de med høy 

lønn over de med lav lønn», og «de godt voksne over 

de unge». 

La oss ta det første først. Lerø snakker om «de med 

lav lønn og opptjeningstid over 30 år» som han påstår 

ville kommet godt ut av regjeringens modell. Dersom 

man har sett bare litt på samfunnsmedisinsk forskning 

og på statistikken rundt forskjellige yrkesgrupper, 

faller Lerøs analyse til grunnen. De aller fleste 

med lav lønn (som også jevnt over har de tyngste 

jobbene), har også kort opptjeningstid. Det er nettopp 

for disse gruppene garantien med 66 prosent av 

sluttlønn er viktigst. Lerø bedriver (i likhet med Knut 

Røed for øvrig) ren desinformasjon om virkeligheten 

i norsk arbeidsliv, og argumenterer med ansattgrupper 

som ikke finnes. 

Lerøs andre poeng om «generasjonsran» er ikke 

stort bedre. Det er pensjonsreformen som er et generasjonsran. 

Dagens godt voksne blir i liten grad 

rammet av kuttene. Det er de som er unge i dag som 

kan gå en begredelig pensjonstilværelse i møte dersom 

de ikke har helse til å stå i jobb til de er over 70. 

Regjeringens forslag til offentlig pensjon inneholdt 

på samme måte gode overgangsordninger til de som 

var eldst, men sviktet ungdommen. Det var de som 

sloss på plass en fortsatt verdig offentlig pensjon, som 

kjempet ungdommens sak. 

Som et siste argument gjentar Lerø den forslitte 

frasen om at «i framtiden vil det bli for mange pensjonister 

og for få som er i arbeid». Ikke bare er dette 

tilbakevist av SSB, det blir også et ganske tynt argument 

rett og slett ved å se på teknologiutviklingen. 

Det kreves vanvittig mye mindre arbeidskraft i dag 

å produsere varer og tjenester enn det gjorde da 

Debatt. 

UTVIKLING I SØR: En bonde 

høster hvete i landsbyen 

Houla i det sørlige Libanon 

mandag denne uka. «Vi kan 

oppnå fordelene av større 

markeder og bedre incentiver 

ved å fjerne barrierene på 

handel fra Sør til Nord», skriver 

marius doksheim i Civita. 

FOTO: ShariF Karim, rEUTErS/SCaNPiX 

Pensjon. Lerø bedriver 

ren desinformasjon 

om virkeligheten 

i norsk 

arbeidsliv og 

argumenterer 

med ansattgrupper 

som 

ikke finnes. 

NY TID 26. JUNI 2009 41

Debatt. 

MoT DeMoKRaTI?: «Det 

er ikke nødvendigvis slik 

at demonstrantene har 

flertallet av innbyggerne bak 

seg – slik redaktør i Ny Tid, 

Dag Herbjørnsrud, synes å 

mene», skriver elisabeth 

reehorst. FOTO: AP/SCANPIX 

Iran. Grunnen til 

at islamistene 

kom til makten 

var ganske 

enkelt dyktig 

lederskap 

– og at iranere 

flest faktisk 

er temmelig 

religiøse. 

42 NY TID 26. JUNI 2009 


folketrygda ble innført. Hadde vi råd til den da, har 

vi åpenbart råd til den nå – selv med noen flere pensjonister 

i en periode. 

Ronny Kjelsberg, leder i Rødt Sør-Trøndelag 

Hva ønsker 

folket i Iran? 

Iran. Det har vært presidentvalg i Iran. Som i alle 

andre land med mange kandidater, blir de silt ned til 

et rimelig antall før hele folket går til valg. Den store 

forskjellen er at det i Iran er et religiøst ekspertråd 

på 86 personer som er valgt av religiøse ledere, som 

velger ut de aktuelle kandidatene – ofte blant flere 

hundre. 

Slik har det skjedd de siste tiårene i det landet som 

etter revolusjonen i 1979 ble en sjiamuslimsk stat. 

Siden det som skjer nå, av mange sammenliknes med 

det som skjedde da, er det viktig å påpeke at det ikke 

var noen islamsk revolusjon, men en med svært brei, 

folkelig oppslutning fra alle lag, fra de fleste politiske 

og religiøse retninger. Grunnen til at islamistene kom 

til makten, var ganske enkelt dyktig lederskap – og at 

iranere flest faktisk er temmelig religiøse. Siden Irak 

også angrep landet kort tid etter, ble det muligheter 

for regimet til å kjøre en stram linje. 

Mahmoud Ahmadinejads styre har ikke vært bra 

– men det er først og fremst på det økonomiske området 

iranerne har lidd. Likevel har han beholdt en 

stor oppslutning blant de fattige og uutdannete, som 

setter pris på hans enkelhet. Ahmadinejads linje overfor 

Vesten har det sjølsagt vært delte meninger om, 

men samtlige kandidater – og iranere – støtter Irans 

rett til å utvikle egen atomkraft. Jeg tror iranerne er 

blant de mest nasjonalistiske i hele verden, og om 

noen tråkker på deres rett til å bestemme sjøl, vil disse 

«noen» risikere at samtlige iranere øyeblikkelig vender 

seg mot dem. Slik er det en lykke at Vestens ledere 

har vært såpass tilbakeholdne. De elektroniske kommunikasjonsmidlene 

kan ikke stoppes. Mer kan man 

egentlig ikke gjøre uten å skape ny splittelse. 

Og her tror jeg at regimet denne gangen har forregnet 

seg. De trodde de kunne stoppe kontakten 

vestover. De undervurderte også styrken i de protestene 

som ble sluppet løs i den åpneste valgkampen 

i landets historie. Men det betyr ikke nødvendigvis 

at demonstrantene har flertallet av innbyggerne bak 

seg – slik redaktør i Ny Tid, Dag Herbjørnsrud, og 

andre synes å mene. 

Alle eksperter var på forhånd enige om at valgets 

utfall var helt åpent – men at favorittene var Ahmadinejad 

og Mousavi. Ingen jeg har lest ville vært forundret 

om Ahmadinejad vant. I tillegg til at han har 

stor støtte i den fattige delen av befolkningen, drev 

han en solid valgkamp. En meningsmåling utført av 

amerikanere i forkant viste også et resultat tilnærmet 

lik det som ble proklamert to timer etter at valglokalene 

ble stengt (Washington Post). 

Slik jeg ser det, er det tidspunktet for proklamasjonen 

som er viktig. Stemmene kunne umulig vært 

skikkelig opptelt på den tiden, og om det ikke var 

forunderlig at Ahmadinejad vant, var overlegenheten 

uventet. Jeg tror dette var en bevisst provokasjon. 

Regimet hadde luftet ut frustrasjoner gjennom å la 

folk – da særlig studenter og de fra det velstående og 

intellektuelle miljøet i Nord-Teheran og andre storbyer 

– få utfolde seg noen uker. Nå ville de vise sin 

makt ved å stramme inn. 

Det gikk ikke. Mengden var ute av kontroll. Hva 

som skjer fra jeg skriver dette og til avisen trykker det, 

veit ingen. Jeg krysser fingrer for de modige demonstrantene 

og ber om at det ender uten noe blodbad, at 

lover blir endret og at grensen for hva som er lov, blir 

åpnere. At utviklingen vil gå i retningen av en form 

for demokrati – men innenfor systemet. 

Det er ingenting som tyder på at det finnes noen 

ikke-sjia-bevegelse som er sterk nok til å etablere et 

nytt regime; det er ingen leder som er sterk nok til å 

lede folk til noe fullstendig nytt og for mange svært 

skremmende. Jeg tviler sterkt på at Herbjørnsrud 

har rett når han skriver at de fleste iranere «ønsker 

seg nemlig demokrati, noe de sa klart fra om under 

presidentvalget 12. juni». – jeg forutsetter da at han 

mener en form for vårt vestlige. Herbjørnsrud mener 

at vi skal høre mer på Ny Tids spaltist og andre 

opposisjonelle. Også det tror jeg er feil i denne sammenhengen 

– sjøl om Rakshan er mindre bastant enn 

ham. De fleste av dem, emigranter eller iranboende, 

kommer nemlig nettopp fra det intellektuelle, velstående 

Nord-Teheran, i likhet med demonstrantene. 

Det betyr ofte at de ikke kjenner landsbygda og de 

fattige arbeiderområdene i storbyene. 

Demokratibygging er en langvarig prosess, og det 

første må være å bygge sterke organisasjoner. Dessverre 

betyr splittelsen blant iranerne også at alt for 

mange av de med utdannelse forsvinner fra landet. 

Setter man det på spissen, kan man si at det eneste de 

alle har felles, er stoltheten over å tilhøre en gammel 

kulturnasjon som aldri har vært kolonisert. 

Jeg tror det er noe de må jobbe med der som er 

temmelig viktig – kanskje før neste valg? 

elisabeth Reehorst, skribent og irankjenner 

Send oss din mening! Ny tid tar imot innsendte essays på inntil 13.000 tegn, kronikker på 7000 

tegn og debattinnlegg på inntil 3000 tegn, inkludert mellomrom. bidrag sendes på epost til debatt@nytid.no. 

debattinnlegg bør være oss i hende innen kl. 15 mandager for å komme på trykk i samme ukes avis. Ny tid 

forbeholder seg retten til å forkorte innsendte tekster. Kaare M. Bilden fungerende kronikkog debattredaktør

De som deltar: attaC norge, natur og Ungdom, 

african Youth, skeiv Ungdom, Changemaker, 

Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, 

Fellesrådet for afrika, naturvernforbundet 

Økonomi. Heller ikke før finanskrisen var den økonomiske verdensordenen 

rettferdig. 6.000 milliarder kroner forsvant årlig ut 

av utviklingsland til vestlige storselskaper og rike enkeltpersoner, 

via skatteparadisene. Nå betaler vanlige folk, og særlig de fattigste, 

regningen for finanskrisa i form av mer arbeidsledighet og mer 

fattigdom. 

Vi trenger internasjonalt samarbeid og internasjonale institusjoner 

både for å løse den nåværende økonomiske krisen, og for å 

skape en mer rettferdig og solidarisk økonomisk verdensorden. Med 

finanskrisen har G20 blitt forumet for internasjonalt samarbeid om 

global økonomi og finanskrisens løsninger. G20 er ikke et demokratisk 

organ. «Løsningene» som er blitt lansert fra G20-toppmøtene 

så langt, har bare gått ut på å få det gamle økonomiske systemet 

tilbake på skinnene igjen. 

I motsetning til G20, har FNs finanskrisekommisjon, ledet av 

den anerkjente økonomen Joseph Stiglitz, lansert en lang rekke 

forslag til reguleringer av finansmarkedene og demokratisk styring 

med den globale økonomien, som til sammen staker ut en 

ny kurs for en mer demokratisk og solidarisk økonomisk verdensorden. 

Denne uken avholdes et FN-toppmøte om finanskrisen i 

New York, der rapporten fra Stiglitz-kommisjonen skal diskuteres. 

Blant forslagene i rapporten er opprettelsen av to nye internasjonale 

institusjoner, for å løse den nåværende økonomiske krisen, og for 

på sikt å skape en mer rettferdig global økonomi. 

For det første foreslås et ekspertpanel for global økonomi, etter 

modell fra FNs klimapanel. Vi trenger uavhengige internasjonale 

analyser av den globale økonomien og av de globale konsekvensene 

av internasjonal og nasjonal økonomiske politikk, med ekstra fokus 

på de sosiale og økologiske konsekvensene. Dette ekspertpanelet 

skal sammensettes av relevante akademikere og forskere fra alle 

FN-toppmøtet 

har til nå blitt 

nedprioritert 

fra norsk side. 

verdens kontinenter, og representanter 

fra internasjonale sosiale bevegelser. Panelet 

skal overvåke, analysere og identifisere 

utviklinger i den globale økonomien 

som har betydning for mennesker verden 

over, og foreslå handlingsalternativer for 

Frivillige organisasjoner 

setter dagsorden Engasjertytring. 

Alternativet til G20 

Fns finanskrisekommisjon har konkrete alternativer til en mer demokratisk 

og solidarisk økonomisk verdensorden. norge vender kommisjonen ryggen. 

EmiliE EkEbErg 

lEdEr i AttAc NorgE 

debatt@nytid.no 

politiske beslutningstakere, blant annet i de internasjonale institusjonene. 

Stiglitz-kommisjonen foreslår også at det opprettes et økonomisk 

råd på landnivå innen FN, på samme nivå som FNs sikkerhetsråd 

og FNs generalforsamling. De store økonomiene, samt land fra alle 

kontinenter, skal være representert i rådet, med skiftende representasjon. 

Statslederne skal møtes årlig for å diskutere utfordringer i 

det globale økonomiske system, og for å samkjøre politikken som 

føres i de ulike internasjonale finansinstitusjonene, som IMF, Verdensbanken 

og WTO. Rådet skal få innspill fra ekspertpanelet for 

global økonomi, og det vil kunne utgjøre et demokratisk alternativ 

til G20 og G8. 

Forslagene fra Stiglitz-kommisjonen og FN-toppmøtet har til nå 

blitt nedprioritert fra norsk side. Norge sender statssekretær for utviklingssaker 

i UD til FN-konferansen, og reduserer dermed denne til å 

handle om bistand og utviklingspolitikk. Samtidig reiser statsminister 

Stoltenberg på forberedelsesmøter til G20, og lar dette være arenaen 

der de viktige beslutningene tas for fremtidens økonomiske system. 

Regjeringen må følge opp forslagene fra Stiglitz-kommisjonen, og 

sette disse på dagsorden. Det er i FN de reelle løsningene finnes, ikke 

i et udemokratisk organ som G20. ■ 

MÅ BETALE PRISEN: 

Noen leker i et badekar 

fylt med regnvann 

forteller historien 

om en amerikanske 

familie som ikke 

lenger klarte å betale 

husleia si. Eieren av 

dette huset i Colorado 

beordret dermed at 

familien skulle kastes 

ut. Ettersom arbeidsledighetsraten 

stiger 

i USA, sliter stadig 

flere med å betale 

husleie og gjeld. Nå er 

det vanlige folk som 

betaler regningen for 

finanskrisa. FOTO: JOhn 

MOOre, AFP/SCAnPIX 

NY TID 26. jUni 2009 43

Kronikk. 

Mel mellom 

himmel og jord 

Takket være kongehuset og andre feige opinionsledere er 

åtte av ti nordmenn fremdeles medlemmer av statskirken. 

Religion. Det offentlige ordskiftet i Norge om tro og overtro er ullent. 

Hele 82 prosent av befolkningen er medlemmer av statskirken, 

samtidig som statsreligionens kjerneinnhold aldri blir diskutert i 

rikskanalenes tv-debatter eller på de største avisenes debattsider. 

Når riksavisene trykker religiøst debattstoff, ser vi aldri konstruktive 

initiativ til religiøs debatt, men søndagspreken kamuflert som 

avisinnlegg: «Å følge Jesus i en mytologisk forstått kristendom er å 

søke opplysning på alle tenkelige måter», hevder Petter Amundsen, 

organist fra Holmenkollen, i Aftenposten 8. juni i år. 

Nei, å følge Jesus betyr ikke å søke opplysning, men tvert imot å 

dyrke det ultimate selvbedrag, nemlig myten om det evige liv. 

Hvis du ikke er opptatt av hva som skjer med deg etter døden, 

hvorfor gir du gladelig dine skattepenger til prester hvis viktigste 

jobb er å preke om syndenes forlatelse og det evige liv? 

Dogmatisk slummer Et typisk trekk ved nordmenn i dag er altså folks 

manglende vilje til å formulere hva man legger i religiøse nøkkelbegreper 

som sjel, gud og mirakel. 

Vinterens og vårens debatter om hijab, Snåsamannen og Nina 

Karin Monsen beviser at det norske folk befinner seg i en dyp 

dogmatisk slummer hva angår egen religiøsitet. 

For å ta den siste debatten først: Både eliten og folk flest ropte 

«korsfest, korfest» da homohateren Nina Karin Monsen ble tildelt 

Fritt Ords pris. Men at Monsens syn på seksualitet og moral 

deles av en rekke statsansatte biskoper og teologer, 

vil ikke føre til at noen vurderer sitt medlemskap i 

statskirken. 

Den samme aversjonen mot religiøs selvransakelse 

så vi i debattene om hijab og Snåsa-healeren: Begge 

debattene ble avsporet fra sitt egentlige innhold, nemlig 

religionens og overtroens rolle i et sekulært samfunn, 

til å handle om forbrukerrettigheter. 

Et hovedargument for hijab var at kvinner må få 

44 NY TID 26. JUNI 2009 

Fredrik drevon 

Litteraturviter 


Vi er heldige 

som bor i 

Norge, med en 

velferdsstat 

som garanterer 

oss evig liv. 

lov til å velge å gå med hijab, og at angrep på hijaben er et angrep 

på kvinnens rett til å velge. 

På tilsvarende måte ble Snåsamannens posisjon som gratis, enmanns 

helsevesen legitimert med henvisning til at folk frivillig 

oppsøker ham når det statlige helsevesenet svikter. Derfor er det 

innlysende at han ikke er en bygdetulling som leker Jesus, men en 

ærlig healer som faktisk kan helbrede syke. 

Miraklenes tid var ikke forbi Da helse- og omsorgsminister Bjarne 

Håkon Hanssen sto frem på tv og hevdet at hans sønn hadde blitt 

telefonhelbredet av Snåsamannen, var det en mistillitserklæring 

mot det offentlige helsevesenet. Direktøren for det hele tror ikke 

på sitt eget system. 

Hanssens religiøsitet, at han tror Snåsamannen har noen av de 

samme evnene som den bibelske Jesus, er ikke et brudd med statskirkekristendom, 

men en tidstypisk botoxinjeksjon i denne religionens 

rynker. 

At en statsråd er sannhetsvitne for mirakler bidrar til å gjøre 

hvermansen mer mottagelig for presters preken om at alle som tror 

på Jesus «ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Et drøyt løfte sett 

i lys av hva vi vet om celledød. All solid kunnskap tyder på at et 

menneske består av forgjengelig materiale, så hvorfor skal det være 

statens oppgave å få oss til å tro på evig liv? 

Olav Skjevesland, biskop i Agder og Telemark, har en blogg på 

kirken.no. I sin siste post slutter han seg til Francis Fukuyamas 

påstand om at islamistisk radikalisme i Vesten i stor grad er selvforskyldt, 

«fordi våre nasjonale fortellinger er selvgode og ikkeinkluderende». 

Biskopen konkluderer med at «vi trenger en åpen 

nasjonal fortelling som anerkjenner alle borgere som frie og full- 

gyldige medlemmer». 

Hvis målet er å inkludere alle, uansett livssyn, vil 

jeg spørre biskop Skjevesland om Jesus fra Nasaret 

bør være bærebjelken i vår nasjonale fortelling? 

Statlig forkynnelse I romanen Mesteren og Margarita 

foreslår Mikhail Bulgakov at kristendommen er en 

misforståelse bygget på oppspinn: Evangelistene var 

datidens sensasjonsjournalister som fotfulgte en re-

ell og overdrev alt han gjorde. 

Bulgakov levde under Stalin, en tid da fengsling og henrettelser 

var vanlige former for sensur av maktkritikk. Russiske fritenkere 

er fortsatt underkastet denne typen sensur. Norske forfattere kan i 

dag skrive hva de vil, men kritikk av Kirkens lære er så fraværende 

i den norske offentlighet at man nesten skulle tro at statskirkens 

far, Olav den Hellige, fortsatt halshugger hedninger. 

Etter striden om Muhammed-karikaturene var moralen at det 

er lov å krenke religioner, men ikke personer. Men i praksis betyr 

dette at man ikke skal krenke religioner heller, for da blir noen så 

sinte at de brenner en norsk ambassade, eller slutter å kjøpe vår 

ammunisjon og laks. 

I 2008 fikk Kong Harald lobbet igjennom en lov som pålegger 

kongen å bekjenne seg til den kristne tro, altså fremstå som statskirkens 

bærebjelke nummer én. 

Her kommer kongens reelle makt inn i bildet. Ettersom et flertall 

av det norske folk støtter monarkiet, er de kongeliges religionsutøvelse 

av stor betydning for hvordan nordmenn forholder seg til tro. 

Når kongen støtter statlig forkynnelse av kristendom med hele sin 

uniformerte gallapondus, tramper han ned alle spirende håp om et 

skille mellom kirke og stat. 

Noen hundre meter unna Slottet driver Kongens førstefødte frilanskommunikasjon 

med engler. Prinsesse Märtha inkarnerer de 

verste sidene ved den kommersielle nyåndeligheten: Vaghet, kunnskapsforakt 

og helgardering. Man plukker litt fra alle ismene, setter 

intuisjon over empirisk kunnskap og nøytraliserer alle innvendinger 

med at det finnes mer mellom himmel og jord. 

STATSKIRKE: «Hvorfor 

må vi 18 prosent av 

befolkningen som ikke 

tilhører statskirken, betale 

prestelønninger med 

våre skattepenger?» spør 

Fredrik Drevon. Foto: Håkon 

Mosvold larsen, sCanPIX 

Dessverre har presteskapets kritikk av engleskolen begrenset seg 

til servil sutring i sakristiet. Årsaken er at de selv har drevet engleskole 

i uminnelige tider og derfor ikke kan sette seg til doms over 

Märthas geskjeft. Da ville de saget av korset de henger på. 

Evig liv I en tid med trosfrihet er det underlig at lutherske prester 

skal beholde sitt kvasimonopol på religiøs forkynnelse. Hvem som 

helst kan i dag utstede sertifikat for healing, profetvirksomhet, gud- 

og englekontakt. Hvorfor må vi 18 prosent av befolkningen som 

ikke tilhører statskirken, betale prestelønninger med våre skattepenger? 

I fjor deltok jeg på et nachspiel i en kirke der en bekjent av meg er 

organist. Etter at organisten hadde spilt The Girl from Ipanema, gikk 

jeg opp på prekestolen og leste fra Bibelen. Jeg kjente hvor mektig 

stemmen min ble der jeg sto og skuet utover flokken. Da skjønte 

jeg hvorfor prester tviholder på sine privilegier. 

Mange vil innvende at prester minner oss på tilgivelse og andre 

viktige ting. Men vi trenger ikke prester for å lære å tilgi. Det kan 

vi kan lære av å se på lekende barn. Barn tilgir lett. 

I filmen Giganten deler Erik Bye noen av sine tanker om dette 

livet og det hinsidige: «Pilot, pianist og poet. Det er det jeg vil gjøre 

i det neste livet som statskirken har lovet meg». Ja, vi er heldige som 

bor i Norge, med en velferdsstat som garanterer oss evig liv. 

I årets valgkamp vil politikerne skremme oss med at vi kan miste 

både jobb og helse dersom vi stemmer på feil parti. Men ingen 

politikere vil true med å ta fra oss evig liv. Da vil de ikke få noen 

stemmer. ■ 

NY TID 26. JUNI 2009 45

Ungestemmer. 

DE politiSKE UngDomSoRgAniSASjonEnE 

KommER til oRDE UtEn å bli AVbRUtt 

Legg ned 

Utlendingsnemnda 

Asyl. Mange politikere mener at man må evaluere Utlendingsnemnda 

(UNE) fordi de har en tynnslitt tillit. Jeg mener vi har 

opplevd nok grelle eksempler til å si at det ikke er noen tillit igjen 

hos UNE, og at UNE må legges ned med en gang. 

Historien til søskenparet Abbas og Fozia Butt er et veldig godt 

eksempel på hvorfor vi nå må legge ned UNE og erstatte dette 

med en domstol som kan håndtere asylsaker. Fozia og Abbas Butt 

er i dag henholdsvis 24 og 23 år gamle. De kom til Norge som 

4- og 3-åringer sammen med deres nå avdøde mor og har bodd 

her siden den gang, med unntak av et opphold på tre år tidlig på 

90-tallet. På bakgrunn av dette oppholdet ble bosettingstillatelsen 

deres tilbakekalt, og moren ble i 2005 utvist, etter å ha levd i skjul 

i noen år. I 2007 døde hun. 

Abbas og Fozia Butt sitter i dag i kirkeasyl etter å ha tapt ovenfor 

staten. De ønsker å bli i Norge. Staten mener de ikke hører hjemme 

her. 17 år i Norge er ikke god nok tilknytning til Norge. Det får meg 

til å tenke på alle de unge menneskene som har tilbrakt omtrent 

hele sitt liv i Norge, men nå er blitt redde for at 17 år som nordmann 

ikke er nok for å anse seg selv som norsk på tross av at det 

er her man har gjennomført sin skolegang, det er dette landet man 

kjenner, og det er her man har planlagt sin framtid. 

I dag sitter det flere tusen personer rundt forbi i Norge som ikke 

har papirer, og det er mange som er usikre på hva deres framtid vil 

innebære. Det må være det minste man kan forvente at mennesker 

kan få prøvd sin sak for en reell domstol, og ikke være overlatt til 

tilfeldige byråkrater sitt skjønn på vegne av politikerne. Det er ikke 

rettssikkerhet. 

Sverige hadde lenge en utlendingsnemnd som den vi har i Norge, 

og opplevde lignende problemer. De tok konsekvensene av det, la 

ned nemnda og opprettet en spesialdomstol. Der var alle partier fra 

ytterste venstre til ytterste høyre enig i dette. Jeg finner ikke et godt 

argument for å fortsette med dagens løsning her i Norge. Det er nå 

på tide at norske politikere følger våre naboer. 

46 NY TID 26. jUni 2009 

Anne SolSvik 

leder i Unge venStre 


De som deltar: Unge Venstre, Fremskrittspartiets 

Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Europeisk Ungdom, 

Ungdom mot EU, Rød Ungdom, Unge Høyre, KrFU, 

Senterungdommen og AUF. 

Det er på tide å erstatte Utlendingsnemnda med en spesialdomstol for asylsaker. 

modellen bør være den svenske migrationsdomstolen. 

I dag legger systemet til rette for at barn kan arve deres foreldres 

synder, selv etter at deres foreldre er gått bort. Foreldre som kun 

har hatt de største drømmer for sine barn, ender opp med å overlate 

dem deres verste skjebne i møte med dette systemet. Norske 

politikere kan ikke akseptere at flere barn og unge skal oppleve den 

samme behandlingen som Abbas og Fozia Butt har fått. 

Vi har opplevd hvordan afghanske flyktninger har blitt behandlet, 

MUF-erne som aldri får en avklaring og eksempler hvor lokalsamfunnet 

har slått ring rundt barn og unge som staten ønsker 

å sende tilbake til opprinnelseslandet. Vi husker saken til Ashok 

Jegatiswaran, hvor klassekamerater, nærmiljø og ordfører tviholdt 

på at han skulle få fortsette å være i Norge, og saken om Abbas og 

Fozia Butt hvor lokalsamfunnet på Holmlia i dag står på for å få 

beholde sine venner. 

I dag er det Unge Venstre, Venstre, Rødt og SV som er mest 

kritisk til UNE og ønsker å se til Sverige. Hvem andre blir med for 

å se til Sverige i sammen med oss? ■ 

I KIRKEASYL: «Norske politikere kan ikke akseptere at flere barn og unge skal 

oppleve den samme behandlingen som Abbas og Fozia Butt har fått», skriver 

Anne Solsvik. i januar 2008 gikk dette fakkeltoget gjennom oslo sentrum til 

støtte for søskenparet som skulle utvises fra norge etter 16 år i landet. Foto: 

Knut Falch, ScanPIX

FERIELEKTYRE 

Pocket Pocket og og lommelydbøker lommelydbøker fra fra Cappelen Cappelen Damm Damm 

Oversetter: Anne Arneberg 

Bookerpris 

vinner 

Oversetter: Johan Grip 

Oversetter: Inge Ulrik Gundersen 

Innleser: Bjørn Sundquist 

Innleser: Helge Winther-Larsen 

Oversetter: Elisabeth Weierholt 

www.cappelendamm.no 

Oversetter: Bodil Engen 

Oversetter: Silje B.Løken 

Innleser: Nicolai Cleve Broch 

Oversetter: Ika Kaminka 

Innleser: Henriette Steenstrup 

Oversetter: Bård Kranstad 

Oversetter: Pernille Rygg 

Innleser: Svein Tindberg 

Innleser: Helge Winther-Larsen 

Oversetter: Gry Wastvedt 

Evig 

sommerfavoritt 

Kåret til 

Norges beste 

bok gjennom 

tidene i 

2007! 

Oversetter: Stian Omland 

Oversetter: Astrid Eggesvik 

Oversetter: Sissel Busk 

God litteratur i øret 

– lydbøker på MP3-CD 

Lommelydbøker er 

perfekt på reise, på 

stranda og på hytta! 

Bookerpris 

vinner

Klassikeren. 

Utvalgte klassIkere fra deN gaNg bladet het orIeNterINg. 

OrIeNTerINg, Nr. 8, 23. februar 1963 

Straff. En av mine venner sitter inne for tiden. En ung mann på atten 

somre. Det er ikke småtteri akkurat han har rotet seg borti. Og han 

blir sittende lenge. 

Vi andre bare undres. Hva i verden er det som plutselig får tilsynelatende 

bra og evnerike unge menn til å slippe tak i realitetene og 

begi seg ut på slikt? Eller kanskje det ikke er så plutselig. Kanskje det 

er noe som har foregått lenge – som ligger langt tilbake, men som vi 

har oversett. Ja, vi kan undres. Men vi skal aldri få svar. 

Gode venner var vi før, så vidt jeg vet – og bedre er vi blitt etter 

dette. Det er så mange slags små håndsrekninger som trenges i slike 

situasjoner, Som koster så lite for oss utenfor, men som kanskje betyr 

mye for ham på celle. 

Det er en håndsrekning – kanskje den eneste son virkelig betyr 

noe, som man ikke får gi. Det er kontakt – levende og nær kontakt. 

For den kontakten man kan få – den er sånn: 

Enten skriver man til hverandre brev som leses og kontrolleres 

av andre. Eller man går på besøk, og da ser det slik ut: Man møter 

opp i et uendelig trist venterom, får et nummer, og venter sammen 

med andre ulykkelige pårørende til man får tur. Så kommer man inn 

i et annet, nesten like trist rom – men ikke alene med fangen. Nei, 

han står bak et gitter og ved siden sitter en politimann – og så kan 

«kontakten» foregå i fem minutter. 

Er man av de heldige, såkalte bra i samfunnet, kan man få en halvtime 

eller slikt til disposisjon. Men stadig under oppsikt. 

Vel, fangene har sosialarbeider og prest de kan snakke med. Det 

er bare det at sosialarbeideren er fullt opptatt med å sensurere ut- og 

inngående post og har minimal tid til hver fange. Presten har kanskje 

48 NY TID 26. JUNI 2009 

DENNE UKA: Mosse Jørgensen 

(f. 1921) er pedagog og en 

frontfigur ved oppstarten av 

Forsøksgymnaset i 1967. 

ILLUSTrASJON: MANUeLe FIOr 

Den ene fornødne 

Avisa Orientering kom ut første gang 

i 1953. I 1975 endret den navn til Ny Tid. 

KONTaKT: Unge 

som sitter inne, er 

avskåret fra denne 

enkleste av alle 

former for terapi 

– nærkontakt. FOTO: 

SArA JOhANNeSSeN, 

SCANPIX 

mere tid. Men ett menneske jan ikke ha mulighet for dypere kontakt 

med så stort og så forskjellig klientell som i et større fengsel. 

Om det nå for eksempel var nettopp meg min venn trengte å 

snakke med? Som han kanskje syntes han kunne betro noe vesentlig 

om grunnen til det som skjedde – noe som kunne forklare det og 

hjelpe oss i å hindre gjentagelse. 

Eller tenk om nettopp kontaktmangel var hans problem – og 

at fengselsoppholdet hadde fått ham til å føle det. For det må jo 

være hensikten at fangene skal tenke over sine problemer mens de 

sitter inne. Men det vanskeligste av alt er visst å trenge gjennom 

kontaktløshetens glassvegg. Det kan man ikke med hvem som helst. 

Det skal vel ofte lang utvikling og oppbygging av tillit til for at det 

skal skje. 

Men sett nå at denne min venn altså trengte nettopp meg for å nå 

fram til medmenneskelig kontakt. Og sett at dette nettopp var hans 

problem – og at løsningen av det – eller en begynnelse av en løsning 

– er det som kan gi ham sansen for realitetene tilbake og hindre en 

fortsettelse av en forbryterbane. Sett at dette var den enkle løsning 

på noe som ellers kunne bli et stort problem? 

Ja – var det slik, så har i alle fall fengselsreglementet stanset en 

sånn mulighet. Vi vanlige folk har vanskelig nok for å få dypere 

kontakt med et medmenneske når andre er til stede – og hva så med 

den som kanskje har sin største vanskelighet nettopp her. 

I det hele tatt – er ikke nær menneskekontakt noe vi alle behøver 

for å utvikle trygghet og realitetssans. Og så er det slik at de unge 

som sitter inne, og som i alle fall trenger dette mer enn andre, er 

avskåret fra denne enkleste av alle former for terapi. 

Kan noen forklare meg om dette lønner seg på noen måte? Er 

det virkelig nødvendig at det skal være så kronglete? ■

Bøker. Film. Medier. 

Tendenser. 

Ideer som setter dagsorden. 

52 

Tid for en 

ny venstrepopulisme?

Boktendenser. 

nyeord 

attica Locke: 

Black Water rising 

Gjør klar for en 

spenningsroman 

fra det dype sør i 

USA anno 1981, 

med rasekonflikter, 

streik blant 

Houstons havnearbeidere og 

gammel kjærlighet som bakgrunn. 

Hovedpersonen, Jay Porter, driver 

et lite advokatfirma, og historien 

åpner med at han redder en hvit 

dame som holder på å drukne. 

Siden gjør han alt for å unngå å 

blande seg inn i historien hennes, 

vel vitende om at loven ikke alltid 

står på hans side. HArPer CollinS 

Vibeke Olsson: 

Sågverksungen 

også svenske 

olsson skriver 

med en streik som 

bakteppe. i hennes 

tilfelle dreier det 

seg om sagbrukstreiken 

i Svartvik, den første 

organiserte streiken i Sverige. Vi 

følger hendelsene gjennom øynene 

til den elleve år gamle jenta 

Bricken, som selv arbeider med sin 

far på sagbruket. Det går dårlig: 

Med hjelp av soldater, kanonbåter 

og trusler om å få sparken, drives 

de streikende tilbake til arbeidet 

uten et rødt øre mer i lønn. Men 

streikegnisten er tent blant svenske 

arbeidere. liBriS 

5 PÅ TOPP OM 

SakPrOSa, USa 

1. Liberty and Tyranny av Mark R. Levin 

2. Horse Soldiers av Doug Stanton 

3. Outliers av Malcolm Gladwell 

4. Renegade av Richard Wolffe 

5. Prairie Tale av Melissa Gilbert 

Kilde: The New York Times 

50 NY TID 26. JUNI 2009 

NOTERT OG KOMMENTERT AV ThomAs berg 

Sekularisme og ateisme 

Sindre Bangstad har skrevet om den globale sekularismen, mens Bertrand 

Russells klassiker Hvorfor jeg ikke er kristen kommer i pocket. 

– 

Tidligere har vi sett 

mest på europeiske 

former for sekularisme. 

Jeg syntes det var på 

tide med en mer global tilnærming 

til fenomenet. 

Det sier sosialantropologen 

Sindre Bangstad, førsteamanuensis 

ved Høgskolen i Oslo. 

Nylig ga han ut boka Sekularismens 

ansikter. For ham 

begynte det da han studerte 

muslimsk kultur i Sør-Afrika. 

Siden har han studert 

India for å se hvordan verdens 

kanskje aller mest flerreligiøse 

land benytter seg av begrepet. 

aktuelle bøker 

Sindre Bangstad 

Sekularismens 

ansikter 

Universitetsforlaget 

288 sider 

Beskytter religion 

– Meningen med boka er ikke 

å gi en klar og entydig fasit på 

hva sekularisme er eller bør 

være. Likevel tror jeg den fyller 

et rom i norsk og europeisk 

offentlighet med tanke på at 

den får ryddet opp i en del 

misforståelser rundt begrepet. 

Mange tror for eksempel at 

sekularisme er det samme som 

irreligiøsitet, men det er det 

ikke, sier Bangstad. 

– Det er fundamentalister i 

hver sin ende av den religiøse 

skalaen som forfekter et slikt 

synspunkt. Min grunnleggen- 

Bertrand russell 

Hvorfor jeg ikke 

er kristen 

Humanist 

256 sider 

sekulær, 

meN meD rom 

for relIgIoN: 

Sekularisme er 

ikke det samme 

som irreligiøsitet, 

påpeker forfatter 

Sindre Bangstad. 

Foto: SCAnPiX 

de forståelse av sekularisme 

er at det dreier seg om en 

politisk doktrine som skiller 

mellom religion og stat, og 

henviser religionsutfoldelsen 

til privatsfæren. 

Dermed mener Bangstad at 

sekularismen er et bolverk for 

religionsfrihet. 

– Det er gode grunner til å 

argumentere for at sekulære 

statsdannelser tilbyr et større 

rom for fri religionsutøvelse i 

flerkulturelle samfunn. 

Et av Bangstads hovedærender 

er å vise at sekularismen 

tar farge av det samfunnet der 

den opptrer – derfor flertallsformen 

i tittelen. 

– Selv om India er en 

sekulær stat, støtter den 

likevel aktivt opp om religiøs 

utfoldelse. Blant annet gir den 

økonomisk støtte til muslimer 

som vil reise til Mekka. 

– Du har et eget kapittel om 

islam. Hvordan forholder muslimer 

seg til sekularisme?

– Det er viktig å se deres 

historiske, politiske og kulturelle 

forhold til dette. Deres 

erfaringer med sekularisme 

stammer fra kolonialismen 

og autoritære regimer. En 

elite uten særlig forankring 

i en religiøs befolkning har 

stått bak gjennomføringen av 

sekularismen, og dermed har 

begrepet for dem kommet til 

å bli nærmest synonymt med 

irreligiøsitet, sier Bangstad. 

Et større rom 

omas Hylland Eriksen, professor 

i sosialantropologi ved 

Universitetet i Oslo, mener det 

var en slik forståelse av sekularismen 

som lå bak Mohammad 

Usman Ranas prisbelønte 

kronikk «Den sekulære ekstremismen» 

i Aftenposten. 

– For ham handlet sekularisme 

om å bekjempe religion. 

Her er det mange som 

bommer, så jeg forstår at han 

misforstår, sier Eriksen. 

Han mener Bangstads bok 

er et kjærkomment bidrag til 

den norske debatten. 

– Mot slutten har han noen 

synspunkter på hvordan vi kan 

utvide det sekulære rommet 

og gjøre det mer inkluderende. 

Det var nok Ranas prosjekt 

også, selv om han valgte en 

mer konfl iktorientert vinkling. 

Men poenget må være å skape 

et rom der fl ere kan delta i 

samtalen, for det er siviliserende. 

Eriksen mener det vil 

imøtekomme et ønske fra de 

innvandrerkritiske som snakker 

om manglende integrering. 

– Vi må ha et rom som er 

så stort at disse faktisk kan 

snakke med innvandrere, og da 

er jeg spent på hvor interesserte 

de faktisk er i å gjøre 

det. Jeg har fulgt med på den 

siste skandalen rundt Human 

Rights Service (HRS er 

anmeldt for bruk av ulovlige 

og uetiske arbeidsmetoder, 

som spaning og overvåkning 

av unge jenter, red.anm.), en 

organisasjon som hevder å 

være for minoriteters rettigheter, 

men som likevel kun har 

lenker til steder der det står å 

lese om ting som går galt. De 

har heller ikke samarbeidet 

med en eneste innvandrerorganisasjon. 

Så hvor er deres 

ønske om å snakke sammen, 

spør Eriksen. 

Galtung om Russell 

Den britiske fi losofen Bertrand 

Russell (1872–1970) 

holdt sitt berømte foredrag 

«Hvorfor jeg ikke er kristen» 

(Why I Am Not a Christian) 

i National Secular Society i 

1927. Det ble i 1957 buntet 

sammen med andre essays og 

gitt ut under tittelen Hvorfor 

jeg ikke er kristen – og andre essays 

om religion og livssyn, og det er 

denne som nå kommer i norsk 

billigutgave. 

Johan Galtung har skrevet 

forordet, og han nøler ikke 

med å beskrive Russell som 

«en av de virkelig store». Han 

plasserer Russell i arven fra 

opplysningstiden, med «moderniteten 

og sekularisering, 

[…] aristokratiets og kirkens 

nedgang, borgerskapets oppgang, 

menneskerettighetene, 

demokratiet, og fritenkningen 

[…]» som stikkord. 

Russell går systematisk til 

verks ved å først sette opp en 

minimumsdefi nisjon av en 

kristen: En som tror på Gud 

og udødeligheten, og at Jesus 

var den beste og klokeste blant 

mennesker. 

Han tar deretter for seg argumentet 

om den første årsak: 

At bakerst i årsakskjeden som 

har frambrakt verden, fi nner 

vi Gud. Men han avfeier det 

ved å hevde: «Hvis allting må 

ha en årsak, da må også Gud 

ha en årsak.» Deretter avfeier 

han at naturlovene kan gi bevis 

for Gud, at tilværelsen har en 

hensiktsmessighet, og at det 

kan argumenteres moralsk for 

Gud. Til slutt kommer han 

med en oppfordring om å stå 

på egne ben og se åpent og 

uredd på verden. ■ 

Undertitlenes forbannelse 

Er det ere enn undertegnede som har lagt merke til at hver eneste nye sakprosabok 

på markedet er nødt til å ha en undertittel? For å ta noen tilfeldige 

eksempler: Har vi henne nå? Kvinnelige forfatterskap og mediene av Unn Conradi 

Andersen; Språk og historie. En oppdagelsesreise av Tore Janson; Fisk. En kokebok 

for alle som trives på kjøkkenet av Anders Walberg, og ikke minst Fools Gold: 

How the Bold Dream of a Small Tribe at J. P. Morgan Was Corrupted by Wall Street 

Greed and Unleashed a Catastrophe av Gillian Tett. 

Hvorfor er det ingen som greier å nne en n tittel som i seg selv sier hva 

boka handler om? Robert McCrum, tidligere redaktør i forlaget Faber, setter 

heldigvis skapet på plass i The Guardian: «Min erfaring er at undertitler ikke 

utgjør noen som helst forskjell, selv om forfattere og redaktører ofte forventer 

mye blest rundt disse litterære kenbladene.» 

Ukas bok 

Ali M. Ansari: Iran Under Ahmadinejad. 

The Politics of Confrontation (2008), 104 sider 

Hva: Ali Ansari er en av verdens ledende autoriteter på Iran og 

landets historie, og har skrevet ere bøker om temaet. I denne 

korte boka analyserer han president Ahmadinejads vei til 

makten og hans styre. Ansari argumenterer for at Ahmadine- 

INGEN MINI- 

MALISME: 

Undertitler er den 

store trenden i 

sakprosasjangeren. 

FOTO: SCANPIX 

jad ikke nødvendigvis representerer verdiene fra revolusjonen i 1979, men er like 

mye et resultat av de sosiale og politiske endringene Iran har gjennomgått etter at 

krigen mot Irak tok slutt i 1988. 

Hvorfor: Ahmadinejad ble nylig gjenvalgt som president i Iran. Dette har fått store 

deler av landets befolkning til å protestere høylytt og demonsterere i gatene. 

NY TID 26. JUNI 2009 51

Bokkritikk. 

Den røde populismen 

«Populisme» var blant venstresidas honnørord inntil Anders Lange skitnet 

det til. Er det mulig å skape en ny venstrepopulisme? 

Boka. Venstrepopulisme – utfordringer for en rødgrønn 

politikk er en rykende fersk debattbok, 

med både referanser til ny faglitteratur og 

avisinnlegg, og hva det måtte innebære av 

en god del skrivefeil og manglende redigering. 

La gå, det er tydelig at forfatterne har 

jobbet raskt for å få boka ut i god tid før 

valget – et valg som ser ut til å bli ulidelig 

spennende for alle som håper på fortsatt 

rødgrønt styre i Norge. Boka er et resultat 

av forfatternes prisverdige ønske om å gjenopplive 

de ideer og strategier flere av dem 

presenterte for snart 40 år siden. 

I 1972 kom boka Norsk populisme – og det 

var ikke et valgmanifest fra Anders Lange, 

mannen som stiftet dagens Fremskrittspartiet. 

Det var derimot en samling politiske 

tanker nedtegnet av en gruppe studenter ved 

Universitetet i Bergen: Populistiske Arbeidsgrupper 

(PAG). Og i likhet med den gang, 

tar hovedresonnementene utgangspunkt i 

begrepene desentralisering, lokaldemokrati, 

reell folkelig innflytelse (grasrotdemokrati) 

og motekspertise. Alt sammen forstått som 

en form for (venstre)populisme. 

Populisme og folk flest 

Populismebegrepet er imidlertid, slik mange 

av forfatterne korrekt påpeker, blitt et politisk 

skjellsord. Men denne gruppen gir seg 

Anmeldt 

52 NY TID 26. JUNI 2009 

Nils Aarsæther, Audgunn 

Oltedal og Knut Heen (red.) 

Venstrepopulisme – 

utfordringer for en 

rød-grønn politikk 

Kolofon forlag 

(2009) 

ikke, og Venstrepopulisme – utfordringer for en 

rød-grønn politikk er nok et forsøk på renvaske 

begrepet og fylle det med nytt (eller mer 

korrekt: det opprinnelige) innhold. Helt siden 

Anders Lange omgjorde EF-motstandernes 

slagord «sjølråderett for Norge» til 

sitt eget «sjølråderett for lommeboka», har 

populismebegrepet vært knyttet til ham og 

Fremskrittspartiets høyrepopulisme, snarere 

enn til SFer og sosiolog Ottar Brox’ bruk 

av ordet. Og det til tross for at det var Brox 

som brakte det inn i det norske vokabularet 

i boka Hva skjer i Nord-Norge? (1966). 

Populisme var her et honnørord – det var 

ment å beskrive det motsatte av teknokrati. 

Når Ottar Brox (s. 67) nå argumenterer for 

at PAGs politiske verdensanskuelse ikke 

ville blitt kalt populistisk, dersom de ikke 

hadde gjort det selv, er det definitivt en 

sannhet med modifikasjoner. Brox’ motvilje 

kan vanskelig forstås som noe annet enn et 

politisk ubehag ved havne i samme kategori 

som Hagen, Le Pen, Kjærsgaard og andre 

politikere som han misliker. Det er i og for 

seg greit, mitt poeng er bare at gruppens 

todeling av politikken – elitene mot folk 

flest – er nøyaktig den samme strategi som 

Frp benytter og mobiliserer på i dag. Som 

de tre redaktørene for Venstrepopulisme – utfordringer 

for en rød-grønn politikk slår fast innledningsvis: 

«Populisme-ordet signaliserer 

også ei kritisk haldning til elitar og til styring 

ovanfrå-og-ned». Elitene er imidlertid 

noen andre – ikke sosialistene, akademikere 

og kultureliten, slik den er hos Frp. Her er 

det storkapitalister, sentralstyrt byråkrati og 

ja-til-EU-politikere som gjelder. 

Boka er fylt med mange resonnementer 

knyttet til den såkalte «hverdagen». Forfatternes 

ambisjon er således «å formulere 

en politikk i nær tilknytning til kvardagen 

til den enkelte kvinne og 

mann». (Dette høres unektelig 

ut som Siv Jensen, når 

hun snakker om å gjøre 

hverdagen enklere for folk 

flest. Jeg antar at de imidlertid 

er svært uenig i hva 

den hverdagen består av.) 

Folkelig deltakelse 

Kapitlene er ujevne i både 

form og språk. Der noen av kapitlene er rene 

debattinnlegg, er andre nærmest å regne som 

politisk-vitenskapelige småartikler. Men hvis 

forfatterne ønsker å bidra til vanne det de beskriver 

som en «idétørke» i rødgrønne kretser, 

er det litt rart at det ikke er flere konkrete 

eksempler. Nesten alle artiklene ender med 

at en rødgrønn politikk er egnet for å møte 

miljøutfordringene, men det er til tider vanskelig 

å se koblingen: Nøyaktig hvordan skal 

miljøutfordringer (eller global fattigdom for 

den saks skyld) løses? Bortsett fra mer folkelig 

deltakelse og innflytelse da, naturligvis. 

Alle vet at det ikke alltid er en umiddelbar 

garanti for gode og effektive løsninger. 

Jeg har imidlertid stor sympati for forsøket 

på å gjøre miljøutfordringene om til et 

spørsmål om dugnadsånd, og dermed ikke 

bare overlate problemet til teknokratisk optimisme 

(jf. Stoltenbergs «månelanding»). 

Bidragene om det økonomiske systemet 

og kapitalismekritikk er, ikke særlig overraskende, 

mildere i formen nå enn de var i 

1972. Men argumentene for den nordiske 

modellen er godt kjent i offentligheten, også 

i Arbeiderpartiets ledelse, og de bringer i og 

for seg intet nytt med seg. Andre interessante 

bidrag er imidlertid knyttet til medias 

avpolitisering og manglende oppfølging 

av Kyrkjemøtets målsettinger lokalt. «Det

er lettare å få auge på kyrkjas tverreligiøse 

og tverrpolitiske engasjement når det gjeld 

kamp mot ekteskapslov og homofilt samliv 

enn på tilsvarande engasjement for miljø og 

rettferd» (s. 53). 

Boka vier også plass til spennende erfaringer 

fra en distriktslege, og et kapittel som ser 

på betydningen av den norske dugnadsånden. 

Kapitlet om mulighetene for horisontal 

og/eller rullerende styring – med eksempler 

fra teater og skole – peker på sin side dessverre 

mer på utfordringene ved slike styringssystemer 

enn på fordelene. Konklusjonen 

er derfor tilsvarende vag: «Kanskje ville et 

blikk bakover, til historien om ledelse på et 

horisontalt nivå, kunne gi svar på noen av de 

utfordringene som moderne organisasjoner 

står ovenfor i dag». 

Den lokale kontakten 

Hva må så til for å videreføre rødgrønn politikk 

i Norge? Partiene må kanskje først og 

fremst gjenopprette kontakten med lokalsamfunnet, 

og på den måten snu den negative 

utvikling med hensyn til partienes medlemstall. 

I dag, eller rettere sagt fra og med 

Erik Solheim, har for eksempel SV forlatt en 

slik lokalt forankret arbeidsmåte – selv om 

vi ser tendenser til det motsatte med SVerne 

Lysbakkens og Skjerves nye bok Deltakerne. 

En reise i demokratiets framtid. 

En av redaktørene i Venstrepopulisme – utfordringer 

for en rød-grønn politikk, SV-medlem 

Oltedal (s. 49), uttrykker nok derfor ganske 

vanlig frustrasjon på venstresida når hun 

skriver at «det er på mange måter et paradoks 

at høgrepopulismen derimot gror godt, og at 

Frp har fått eit solid lokalt fotfeste gjennom 

å prioritere lokallagsarbeidet». Om det er et 

paradoks får andre avgjøre. At det fungerer 

er det neppe tvil om. Kanskje er det slik at 

Venstrepopulisme – utfordringer for en rød-grønn 

politikk sin utelatelse av temaene internett, 

TETT PÅ HVER- 

DAGEN: Femåringene 

Fabian og Elliot 

i Øståsen barnehage 

i Son fikk i fjor besøk 

av kunnskapsminister 

Bård Vegar Solhjell 

(SV). Ambisjonen til 

forfatterne av boka 

Venstrepopulisme er «å 

formulere en politikk i 

nær tilknytning til kvardagen 

til d en enkelte 

kvinne og mann». Foto: 

Cornelius PoPPe, sCAnPiX 

blogging og andre sosiale medier egentlig er 

et uttrykk for at forfatterne mener at dette 

definitivt ikke er veien å gå. Å skape tilhørighet 

til og interesse for demokratiske beslutningsprosesser 

er ikke gjort over natten – her 

må det jobbes langsiktig (noe Frp har gjort). 

Men å satse på et demokratisk system med 

følelsesløse partier er i praksis like vanskelig 

som å keep a church going without faith. ■ 

Anmeldt av Anders Ravik Jupskås, 

stipendiat ved Institutt for statsvitenskap, 

Universitetet i Oslo 

Henrik Syse 

MÅTEHOLD I GRÅDIGHETENS TID 

“...Måtehold i grådighetens tid en høyst aktuell 

og vesentlig bok.” Per Arne Dal, Aftenposten 

”… henvisninger til klassiske fi losofer på en måte 

som gjør boken leseverdig og interessant.” 

Bjørn Gabrielsen, DN 

www.cappelendamm. 

NY TID 26. JUNI 2009 53

Filmtendenser. 

nyfilm 

kinO: new York 

Omar reiser til New 

York for å studere. 

Her treffer han sine 

indisk-amerikanske 

venner Sam og 

Maya. Sammen er 

livet slik det skal være for ungdommer 

i mulighetens land. Så kommer 

11. september, og livet forandrer 

seg på et blunk. De blir fanget 

i et nett av hendelser som fører til 

at deres muslimske bakgrunn blir 

brukt mot dem. Tungt inspirert av 

den pakistanske kultfilmen Khuda 

ke liye, In the name of God (2007), 

er denne bollywoodfilmen verdt å 

få med seg. 

DVD: swing vote 

Satiren om det 

famøse valget i USA 

i 2004 kan vise til 

en imponerende 

rolleliste. Med Kevin 

Costner i spissen 

har dette blitt en underholdende 

satire. En morsom film som dessverre 

tar seg selv for høytidlig i 

sluttminuttene. Dog grei underholdning 

en lat sommerkveld. 

5 PÅ TOPP De fOrenTe 

arabiske emiraTer 

1. The taking of Pelham 

one, two, three 

2. Dokkan Shehatta 

3. 17 again 

4. Night at the museum, 

battle of the Smithsonian 

5. Terminator selvation – 

The future begins 

54 


NOTERT OG KOMMENTERT Av ShAzIA SArwAr 

Voksen kjærlighet 

Kjærlighet mellom eldre har vært tabu i Bollywood. Men når filmene 

først kommer, er de ikke så forskjellige fra Hollywood-versjonene. 

Kjærligheten mellom 

to voksne mennesker 

er det ultimate tabu i 

mange kulturer. For mange 

finnes det ingen siste sjanse. 

Last Chance Harvey (2008) 

har norgespremiere 26. juni. 

Regissert som den er av den 

kvinnelige regissøren Joel 

Hopkins (Jump Tomorrow 

og Jorge), er filmen blitt en 

romantisk komedie av den 

sjarmerende sorten. Med 

hovedrolleinnehaverne Dustin 

Hoffman, som en mann i 70årene, 

og Emma Thompson 

i 40-årene er det duket for 

omtalte filmer 

JOEl HOpKiNS 

Last Chance Harvey 

(2008) 

Oro Film 

premiere 26. juni 

flotte rolletolkninger. Den er 

nominert til Golden Globe for 

beste mannlige og kvinnelige 

hovedrolle innen komediesjangeren. 

Filmen er blitt en 

skjønn fortelling om ensomhet, 

kjærlighet og muligheter. 

Kjærlighet som pengesuksess 

Hollywood produserer en god 

dose romantiske komedier, 

som tidvis er god underholdning. 

I noen tilfeller blir filmene 

dessverre stemplet som 

«chick-flicks» (damefilmer). 

Men mellommenneskelige 

relasjoner er populært stoff i 

ANUrAg BASU 

Life in a Metro 

(2007) 

UTV Motion 

pictures 

filmkretser, siden det gir gode 

skuespillere muligheten til å 

spille nyanserte roller. For selv 

om teknisk avanserte, men i 

realiteten virkelighetsfjerne 

filmer, er den store pengeinnsamleren, 

er det de jordnære 

filmene som vinner anerkjennelse 

– både blant kritikere og 

skuespillerne selv. 

En umiddelbar parallell kan 

trekkes til den verdenskjente, 

om enn mystifiserte verden 

av indiske filmer – populært 

kalt Bollywood, etter byen 

Bombay, nå kalt Mumbai. Her 

er det nesten utelukkende én 

rAM gOpAl 

VErMA 

Nishabd (2007) 

rgV Film Factory

NÅR HUN OG HAN MØTES: Premiereaktuelle 

Last Chance Harvey er 

historien om det romantiske møtet 

mellom Harvey Shine (Dustin Hoffman) 

og Kate (Emma Thompson). 

FOTO: FILMwEB 

formel for uforbeholden suksess 

i kinosalene: kjærlighet. 

Vi har gjerne en tendens til 

å flire litt av denne kitschpregede 

filmindustrien i India, 

men 1,5 milliard mennesker 

verden over er lojale tilhengere 

av denne type filmer. Det er 

da naturlig å spørre seg: Hva 

er det som gjør at vi har så 

forskjellige preferanser? 

Vi i den såkalt vestlige 

verden får våre basale behov 

dekket, og vel så det. De kulturelle 

forholdene som skiller 

det europeiske publikummet 

fra Bollywood-publikumet har 

grobunn i menneskenes harde 

liv. Sist så fantastisk gjengitt i 

den kritikerroste Slumdog Millionaire 

(2008). 

I en hverdag hvor selv det å 

få mat på bordet er en utfordring, 

er det liten interesse for 

å se utenomjordiske som river 

seg ut av magen til folk. For 

disse er det mer virkelighetsnært 

å kunne få se sin store 

fantasi gjengitt på skjermen. 

En ung mann og kvinne, som 

finner kjærligheten, og som så 

går i døden for å oppnå den. 

Den eneste ene 

I det toneangivende Bollywood 

har vi de siste årene sett en 

rekke tabuer falle. Det største 

tabuet, ikke bare på lerret, mrn 

også i flere sørasiatiske kulturer, 

er voksen kjærlighet. Kjærligheten 

av typen gjengitt i filmer 

som Når du minst venter det 

(2003) med Jack Nicholson og 

Diane Keaton i hovedrollene. 

Eller i denne ukas premiere, 

Last Chance Harvey. 

I så henseende må det noe 

spesielle året 2007 trekkes fram. 

Bollywood produserte da fire 

filmer som var innom temaet, 

dog på sin puritanske måte. 

Alle filmene hadde den legendariske 

skuespilleren Amitabh 

Bachchan i hovedrollen: 

Baghban (Gartner) viste et 

kjærlighetsforhold mellom et 

ektepar i sekstiårene, mens den 

flotte Cheeni Kum (Mindre Sukker) 

fortalte historien om en 64 

år gammel mann som faller for 

en 34-årig kvinne. Den kanskje 

mest vågale filmen var Life 

in a Metro, som tok for seg et 

forhold mellom to godt voksne 

mennesker. Deres historie avsluttes 

sågar med et aldri så lite 

kyss. En banebrytende begivenhet 

i en kultur hvor selv unge 

par ikke kan så mye som holde 

hverandre i hendene offentlig. 

Selv Lolita-historien i Nishabd 

Å få en ny sjanse 

til kjærlighet er 

uakseptabelt. Er 

du godt voksen, 

er det umulig. 

bleknet i forhold – skjønt den 

var «ille» nok, med sin kjærlighetshistorie 

mellom en pur ung 

pike og en mann i 60-årene. 

Visse kulturer er preget av 

konseptet om «den ene sjansen». 

Den første og den siste. 

Den farlige holdningen om at 

du finner kjærligheten kun én 

gang, og at det kun skal være 

den ene mannen i ditt liv til du 

dør, er i høyeste grad romantisert. 

Det går først og fremst på 

bekostning av kvinnene. I India 

blant annet er det normalt at 

man forventer at en enke går 

i hvitt resten av livet. Hun 

frarøves retten til farger, retten 

til å pynte seg, og er prisgitt sin 

nærmeste familie. 

Å få en ny sjanse til kjærlighet 

er uakseptabelt. Er du 

godt voksen, er det umulig. En 

fryktlig kontrast til den sukkersøte 

kjærligheten som er å 

finne i brorparten av filmene i 

regionen. 

Last Chance Harvey taler også 

til oss om denne siste sjansen. 

En sjanse for kjærlighet ethvert 

menneske burde ha, om vedkommende 

er 16 eller 79. ■ 

VIL SPILLE BOLLYWOODFILMER: Denise Richards og flere andre kjente 

Hollywood-skuespillere står på rollelisten i den kommende bollywoodfilmen 

Kambakkhat Ishq. FOTO: MARK DAVIS, AP/SCANPIX 

Hollywood ser til Bollywood 

Hollywood har åpnet seg for filmer fra India. Dette er tydelig når man går igjennom 

rollelisten til den kommende bollywoodfilmen Kambakkhat Ishq, som har 

premiere 3. juli i India. 

Hollwyoodstjerner går mann av huse for å delta i en ekte glamour- og fargeeksplosjon 

av en film. Sylvester Stallone spiller seg selv og redder skjønnheten, 

helt etter boka. Denise Richards skryter fælt av kysset hun delte med hovedrolleinnehaveren 

Akshay Kumar. Brandon Routh (Superman returns, 2006) står 

også på rollelisten. Nå gjenstår det å se om vi får oppleve hollywoodstjernene i 

en fargesprakende sang- og dansnummer. 

Teen Patti 

Etter den enorme suksessen med Danny Boyle-regisserte Slumdog millionaire 

(2008) er publikum spent på den neste store indiske filmen. Det kan vise seg 

at en ikke trenger å vente altfor lenge. Under produksjon er en av de mest 

spennende filmene som kommer fra Bollywood i år: Teen Patti (2009). Teen Patti 

er en sylskarp thriller om verdens største matematikkgeni Perci Trachtenberg 

(Sir Ben Kingsley), og den tilbaketrukne indiske mattegenien Venkat (Amitabh 

Bachchan). De møtes på en eksklusiv kasino i London, og Venkat kan fortelle 

Trachtenberg at han har løst en banebrytende formel. En formel som kan gjøre 

ham rik blant annet ved å spille «Teen Patti», et pokerspill. 

NY TID 26. JUNI 2009 55

Tendensiøst. 

Ukas nyord 

Pressen er storleverandør av nyord i det norske 

språket. Her er ukas fem beste nyord: 

1. Fossilkjendis 

(Dagsavisen 16.06.09) 

«På prisutdelingen kom, foruten 

prisvinnerne, forskningsminister 

Tora Aasland og fossilkjendisen Jørn 

Hurum». Endelig har Norge fått sin 

«fossilkjendis». 

2. Sjarksjarmør 

(NRK1 Sommeråpent 22.06.09) 

NRKs Ingrid Stenvold omtaler 

«Roland» fra dramaserien «Himmelblå» 

som «sjarksjarmør». 

3. Vestkantvulgær 


«Sharif og den vestkantvulgære Øystein 

Stray Spetalen passer bedre 

inn i Frp-land». Hege Ulstein i en 

kommentar i Dagsavisen. 

4. Saktebåt 

(Bergens Tidende 20.06.09) 

«- Kanskje kan en saktebåt med vårt 

ruteopplegg cruise en dag innover til 

Rosendal og Jondal, ja hvorfor ikke 

56 NY TID 26. JUNI 2009 

ET SKJEVT BLIKK PÅ UKAS MEDIEDEKNING AV VETLE DALER 

FOSSILKJENDIS: 

Jørn Hurum viser 

fram fossilen «Ida» på 

Zoologisk museum i 

Oslo. FOTO: STIAN LYSBERG 

SOLUM, SCANPIX 

helt inn til den gamle turistbygden 

Odda, antyder Bækkelund som 

også har fartstid på land innenfor 

hotellbransjen». Mads Bækkelund 

satser på fjordcruise i Hardanger, 

forteller Bergens tidende. 

5. Barnedildo 

(Aftenposten 18.06.09) 

«Denne «Denne barnedildoen er del del 

av Cecilie Linds avgangsutstilling 

«Little GirlsGone Wild» i 

kunstfag.» Cecilie Lind har laget 

godteridildoer for barn som sitt 

avgangsprosjekt på kunstfag, 

som en kritikk av seksualiseseksualiseringen av barn i mediene. 

Kilde: Norsk aviskorpus (avis. 

uib.no). Norsk aviskorpus er 

en oversikt oversikt over nyord i norske 

medier, samlet av Universitetet Universitetet 

i Bergen 

Tabloidtoppen 

Hver uke samler Ny Tid tabloidverstingene for deg. 

1. Fikk beltebot etter 

puppeløft (vg.no 21.06.09) 

Trengte ikke bruke bilbelte, hadde 

innebygde kollisjonsputer. 

2. Negar Khan: 

– Jeg er A-kjendis! 

(nrk.no 21.06.09) 

Negar Khan? Hvem er det? 

3. – Bilsex-krasj ga 

svarte skjermer 

(vg.no 21.06.09) 

Sjåføren kom, kabelboksen gikk. 

4. Homo l drept 

med banjo (vg.no 22.06.09) 

Langtfra søt musikk etter barbesøk 

på New Zealand. 

5. Han ba meg bruke 

kroppen hans som 

pute (nettavisen.no 21.06.09) 

Får håpe det var en myk mann. 

Bindestreks-kjendisene 

Petit. De siste åra har det gått bindestreksnavn-infl asjon i norsk 

presse. Finnes det en mulighet på tabloiddesken til å slenge på noe 

foran et kjendisnavn, gnir deskjournalistene seg i hendene. 

Dette går oftest utover reality-kjendiser. Her fl orerer bindestreksnavnene: 

Charter-Svein, Bonde-Petter, Paradise-Mats, Jakten- 

Clas, Farmen-Barbro, Robinson-Ihne… Denne lista kan bli veldig 

lang. Men også artister, skuespillere, tv-folk og idrettsutøvere er 

utsatt for fenomenet: Jesus-Solskjær, GP-Jostein, Pop- 

Venke, Fiolin-Alex, Himmelblå-Line, Stav-Kathrine 

og Kvadruppel-Ingvild er alle blitt bindestrekkjendiser. 

Heller ikke politikere og andre samfunnsaktører 

slipper unna: Gaza-Gilbert, Hvitsnipp-Hagen og 

Krise-Kristin har fått sine bindestreker. Og så har vi 

selvfølgelig Kiwi-Bob, mannen som ble kjendis 

fordi han er en kløpper til å fi nne utgåtte varer 

på Kiwi. Jeg er usikker på om han egentlig har 

noe etternavn. 

Noen får bindesteksnavn som henger på 

dem lenge etter at den aktuelle karrieren er 

over, bare tenk på Porno-Hagen og Moskva-Marit, 

for eksempel. De kommer aldri 

til å bli kvitt bindestrekene sine, uansett 

om VG og Dagbladet blir lagt ned i 

morgen. Tendensiøst-Vetles bønn 

til VG-Bernt, Dagbladet-Aasheim 

og alle andre i tabloidpressen er 

at de fortsetter med å lage teite 

bindestreksnavn, slik at kjendisene 

aldri blir kvitt dem 

igjen. Så Så skal skal jeg fortsette 

å samle. ■ 

FARMEN-BARBRO: 

Barbro 

Fagerbakk vil kanskje for alltid 

hete «Farmen-Barbro 

«Farmen-Barbro» i pres- 

sen. Her sammen med faren 

Eskil Fagerbakk. 

FOTO: HEIKO JUNGE, 

SCANPIX

Tendensiøst. 

Ukas nyord 

Pressen er storleverandør av nyord i det norske 

språket. Her er ukas fem beste nyord: 

1. Fossilkjendis 


«På prisutdelingen kom, foruten 

prisvinnerne, forskningsminister 

Tora Aasland og fossilkjendisen Jørn 

Hurum». Endelig har Norge fått sin 

«fossilkjendis». 

2. Sjarksjarmør 

(NRK1 Sommeråpent 22.06.09) 

NRKs Ingrid Stenvold omtaler 

«Roland» fra dramaserien «Himmelblå» 

som «sjarksjarmør». 

3. Vestkantvulgær 


«Sharif og den vestkantvulgære Øystein 

Stray Spetalen passer bedre 

inn i Frp-land». Hege Ulstein i en 

kommentar i Dagsavisen. 

4. Saktebåt 

(Bergens Tidende 20.06.09) 

«- Kanskje kan en saktebåt med vårt 

ruteopplegg cruise en dag innover til 

Rosendal og Jondal, ja hvorfor ikke 

56 NY TID 26. JUNI 2009 

ET SKJEVT BLIKK PÅ UKAS MEDIEDEKNING AV VETLE DALER 

FOSSILKJENDIS: 

Jørn Hurum viser 

fram fossilen «Ida» på 

Zoologisk museum i 

Oslo. FOTO: STIAN LYSBERG 

SOLUM, SCANPIX 

helt inn til den gamle turistbygden 

Odda, antyder Bækkelund som 

også har fartstid på land innenfor 

hotellbransjen». Mads Bækkelund 

satser på fjordcruise i Hardanger, 

forteller Bergens tidende. 

5. Barnedildo 

(Aftenposten 18.06.09) 

«Denne «Denne barnedildoen er del del 

av Cecilie Linds avgangsutstilling 

«Little GirlsGone Wild» i 

kunstfag.» Cecilie Lind har laget 

godteridildoer for barn som sitt 

avgangsprosjekt på kunstfag, 

som en kritikk av seksualiseseksualiseringen av barn i mediene. 

Kilde: Norsk aviskorpus (avis. 

uib.no). Norsk aviskorpus er 

en oversikt oversikt over nyord i norske 

medier, samlet av Universitetet Universitetet 

i Bergen 

Tabloidtoppen 

Hver uke samler Ny Tid tabloidverstingene for deg. 

1. Fikk beltebot etter 

puppeløft (vg.no 21.06.09) 

Trengte ikke bruke bilbelte, hadde 

innebygde kollisjonsputer. 

2. Negar Khan: 

– Jeg er A-kjendis! 

(nrk.no 21.06.09) 

Negar Khan? Hvem er det? 

3. – Bilsex-krasj ga 

svarte skjermer 

(vg.no 21.06.09) 

Sjåføren kom, kabelboksen gikk. 

4. Homo l drept 

med banjo (vg.no 22.06.09) 

Langtfra søt musikk etter barbesøk 

på New Zealand. 

5. Han ba meg bruke 

kroppen hans som 

pute (nettavisen.no 21.06.09) 

Får håpe det var en myk mann. 

Bindestreks-kjendisene 

Petit. De siste åra har det gått bindestreksnavn-infl asjon i norsk 

presse. Finnes det en mulighet på tabloiddesken til å slenge på noe 

foran et kjendisnavn, gnir deskjournalistene seg i hendene. 

Dette går oftest utover reality-kjendiser. Her fl orerer bindestreksnavnene: 

Charter-Svein, Bonde-Petter, Paradise-Mats, Jakten- 

Clas, Farmen-Barbro, Robinson-Ihne… Denne lista kan bli veldig 

lang. Men også artister, skuespillere, tv-folk og idrettsutøvere er 

utsatt for fenomenet: Jesus-Solskjær, GP-Jostein, Pop- 

Venke, Fiolin-Alex, Himmelblå-Line, Stav-Kathrine 

og Kvadruppel-Ingvild er alle blitt bindestrekkjendiser. 

Heller ikke politikere og andre samfunnsaktører 

slipper unna: Gaza-Gilbert, Hvitsnipp-Hagen og 

Krise-Kristin har fått sine bindestreker. Og så har vi 

selvfølgelig Kiwi-Bob, mannen som ble kjendis 

fordi han er en kløpper til å fi nne utgåtte varer 

på Kiwi. Jeg er usikker på om han egentlig har 

noe etternavn. 

Noen får bindesteksnavn som henger på 

dem lenge etter at den aktuelle karrieren er 

over, bare tenk på Porno-Hagen og Moskva-Marit, 

for eksempel. De kommer aldri 

til å bli kvitt bindestrekene sine, uansett 

om VG og Dagbladet blir lagt ned i 

morgen. Tendensiøst-Vetles bønn 

til VG-Bernt, Dagbladet-Aasheim 

og alle andre i tabloidpressen er 

at de fortsetter med å lage teite 

bindestreksnavn, slik at kjendisene 

aldri blir kvitt dem 

igjen. Så Så skal skal jeg fortsette 

å samle. ■ 

FARMEN-BARBRO: 

Barbro 

Fagerbakk vil kanskje for alltid 

hete «Farmen-Barbro 

«Farmen-Barbro» i pres- 

sen. Her sammen med faren 

Eskil Fagerbakk. 

FOTO: HEIKO JUNGE, 

SCANPIX

Ukekviss. Av RAgNhIlD ANDeRseN 

Hva fikk du med deg 

av uka som gikk? 

Fredag 19.06.: Ingelin Killengreen 

fikk forlenget sitt åremål som 

politidirektør med tre nye år. Hvor 

lenge har hun hatt den stillingen? 

Lørdag 20.06.: Åttetimersdagen 

fylte rundt år denne dagen. I 

hvilket år ble den vedtatt? 

Søndag 21.06: Irans øverste 

valgmyndighet, Vokterrådet, 

innrømmet uregelmessigheter ved 

det omstridte presidentvalget 12. 

juni. Hvor mange personer sitter i 

Vokterrådet? 

Mandag 22.06: Hovefestivalen 

gikk av stabelen på den største øya på 

Sørlandet. Hva heter den? 

Tirsdag 23.06.: Valget av ny generalsekretær 

i Europarådet ble utsatt. Hva 

heter den avtroppende generalsekretæren 

og hvilket land kommer han fra? 

Ja, Ja, jeg jeg ønsker ønsker å å bestille bestille i år i år med med Ny Ny Tid Tid for for kun kun kr kr 999,- 999,- og får og får 

med 

med 

eller 

eller 

GRATIS. 

GRATIS. BRUK BLOKKBOKSTAVER 

Navn: Adresse: 

Postnummer: Poststed: 

Navn: 

Telefon: 

Adresse: E-post*: Fødselsdato*: Mobil*: 

Postnummer: Poststed: Telefon: 

Navn: Adresse: 

Postnummer: E-post*: 

Poststed: 

Telefon: 

FReDAg: Ingelin Killengreen fikk forlenget sitt åremål. 

Hvor lenge har hun vært politidirektør? 

FoTo: CornElIuS PoPPE, SCAnPIX 

Onsdag 24.06.: Denne dagen ble det 

avholdt ekstraordinært bispemøte i 

forbindelse med gudstjenestereformen. 

Bispemøtet består av Kirkens 11 biskoper. 

Hvor mange av dem er kvinner? 

3 mnd kr 365,- 6 mnd kr 695,- 1 år kr1195,- 2 år kr 2 250,- 

Mobil*: 

Fødselsdato*: 

Mobil*: 

* For å kunne tilby deg enda bedre tjenester og service som Ny Tid-abonnent i framtiden, 

ønsker vi at du registrerer denne informasjon ved bestilling. 

E-post*: Fødselsdato*: 

Sudoku. 

Torsdag 25.06.: Mosambik feiret nasjonaldag. 

Hva heter hovedstaden?Løsninger. 

BRUK BLOKKBOKSTAVER 

JA, JEG ØNSKER Å GI NY TID I GAVE - SEND ABONNEMENTET TIL ADRESSEN UNDER: 

58 NY TID 26. JUNI * For 2009 å kunne tilby deg enda bedre tjenester og service som Ny Tid-abonnent i framtiden, ønsker vi at du registrerer denne informasjon ved bestilling. 

Fredag: I ni år 

Lørdag: I 1919 

Søndag: 12 

Mandag: Tromøya i Arendal 

Tirsdag: Terry Davis fra Storbritannia 

Onsdag: Tre 

Torsdag: Maputo 

C/O Mentor Medier 

Svarsending 0090 0800 

0090 OSLO

Nesteuke. SeNd tIPS Om aktUelle heNdelSer tIl RAgNhIlD@NYTID.No 

FREDAg: Rettssaken mot Aung San 

Suu Kyi begynner. FOTO: SCANPIX 

Fredag 26. juni 

Globalt: Internasjonal dag mot misbruk 

av og handel med narkotika. 

Globalt: Internasjonal dag til støtte 

for torturofre 

Burma: Rettssaken mot den 

burmesiske opposisjonslederen 

Aung San Suu Kyi skal etter planen 

gjenopptas. 

Italia: Ministermøte blant G8-landene 

om Afghanistan. Konferansen 

varer til 27. juni. 

mANDAg: Rettssaken mot 

Charles Taylor begynner. 

FOTO: SCANPIX 

Mandag 29. juni 

Nederland: Rettssaken 

mot Liberias tidligere 

president Charles Taylor 

starter ved Spesialdomstolen 

for Sierra Leone 

i Haag. Taylor er tiltalt 

for krigsforbrytelser og 

forbrytelser mot menneskeheten. 

Oslo: The Celluloid Closet. 

Filmvisning kl. 16.00 på 

Kinoteket på Deichmans 

hovedbibliotek. The Celluloid 

Closet er en dokumentar 

om filmens fremstilling 

av homofili gjennom tidene, 

og tar utgangspunkt 

i Vito Russo’s berømte bok 

ved samme navn. 

lØRDAg: Sergej Lavrov møter sine 

NATO-kolleger. FOTO: SCANPIX 

Lørdag 27. juni 

Drøbak: Fyrverkerikonsert med 

Kongelig Norske Marines Musikkkorps 

med solister. 

Hellas: Russlands utenriksminister 

Sergej Lavrov skal møte kolleger 

fra NATO-landene. Det er første 

gang utenriksministere fra NATO og 

Russland har samtaler siden krigen 

mellom Russland og Georgia i fjor 

sommer. Møtet skal finne sted på 

øya Korfu. 

TIRSDAg: Quart-festivalen 

starter. FOTO: SCANPIX 

Tirsdag 30. juni 

Kristiansand: Quart-festivalen 

starter. 

Kongo-Kinshasa: Feirer 

nasjonaldag. Landet 

fikk sin uavhengighet fra 

Belgia på denne dagen i 

1960. 

oNSDAg: Eugene Onegin 

spilles i Bergen. FOTO: SCANPIX 

Onsdag 1. juli 

Kongsberg: Kongsberg 

Jazz Festival åpner. 

Sverige: Sverige tar over 

EU-formannskapet etter 

Tsjekkia 

Burundi: Feirer nasjonaldag. 

Landet fikk sin 

uavhengighet fra Belgia 

på denne dagen i 1962. 

Canada: Feirer nasjonaldag. 


uavhengighet fra Storbritannia 

i 1867. 

Rwanda: Feirer nasjonaldag. 


uavhengighet fra Belgia 

i 1962. 

Bergen: Eugene Onegin. 

Sommeropera på Bergenhus 

festning basert på 

Puskins berømte verseroman 

med samme navn. 

SØNDAg: Presidentvalg i Guinea- 

Bissau FOTO: SCANPIX 

Søndag 28. juni 

Argentina: Regionalvalg i Buenos 

Aires-provinsen i Argentina 

Albania: Parlamentsvalg i Albania 

Guinea-Bissau: Første runde i presidentvalget 

i Guinea-Bissau. 

ToRSDAg: Frikar opptrer 

på Førdefestivalen. FOTO: 

SCANPIX 

Torsdag 2. juli 

Førde: Førdefestivalen 

- Førde Folk Music Festival 

Norway åpner. Årets tema 

er «World Voices». 

Skiippagurra: Skiippagurra-festivalen 

starter. 

Festivalen varer til 5. juli 

og blant årets artister er 

Turboneger, deLillos, the 

BlackSheeps, Karpe Diem 

og Bergen Beach Band. 

Skånevik: Skånevik Bluesfestival 

starter. 

- hvori opptatt Orientering 

Partipolitisk uavhengig ukeavis 

www.nytid.no 

+47 22 31 04 70 

+47 22 31 02 15 (fax) 

Debatt og kronikk: debatt@nytid.no 

Generell e-post: post@nytid.no 

Postadresse: 

Boks 1180 Sentrum, 0107 Oslo 

Besøksadresse: 

Grubbegata 6 

Ansvarlig redaktør: Magne Lerø 

Redaksjon 

Redaktør: 

Dag Herbjørnsrud 

916 95 196 dag@nytid.no 

Journalist og redigeringsansvarlig: 

Ragnhild Andersen ragnhild@nytid.no 

Journalist og kronikkog 

debattansvarlig: 

Kaare M. Bilden kaare@nytid.no 

Journalist: 

Miriam Stackpole Dahl 

miriam@nytid.no 

Designer: Tim Harding tim@nytid.no 

Journalist: 

Sigri Sandberg Meløy (permisjon) 

Journalist: 

Kjersti Dørumsgaard Moxness 

kjersti@nytid.no 

Journalist: 

Maren Næss Olsen 

maren.nass.olsen@nytid.no 

Kabul, Afghanistan: Ahmed Khan 

New Delhi, India: Seema Guha 

Shanghai, Kina: Ola Wong 

Jakarta, Indonesia: Lily Yulianti Farid 

Johannesburg, Sør-Afrika: Viky Singh 

Rio, Brasil: Runa Tierno 

Abonnement 

22 31 04 80 (09-16) 

22 31 03 05 (fax) 

abo@nytid.no 

Annonse 

Produktsjef: Anne Lena Gallefoss 

22 31 02 36 / 93 007 444 

annelena@nytid.no 

Forside: Scanpix/Tim Harding 

Trykk: Naper 

Utgiver: Mentor Medier 

© Ny Tids rettigheter: Se www.nytid.no 

Ny Tid arbeider etter Redaktørplakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for god presseskikk. 

Den som mener seg urettmessig omtalt, bes 

kontakte redaksjonen. 

PFU er et klageorgan oppnevnt 

av Norsk Presseforbund. 

Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 

0101 Oslo 

NY TID 26. JUNI 2009 59

KULTURHOTELLET KULTURHOTELLET på på toppen! toppen! 

Høyt hevet over Oslos tak, ligger 

Voksenåsen, Høyt hevet over Norges Oslos nasjonalgave tak, ligger til 

Sverige. Voksenåsen, Her ser Norges du langt, nasjonalgave og på en til 

klar Sverige. dag over Her ser Kjølen. du langt, og på en 

klar dag over Kjølen. 

NATUR, KULTUR OG HARMONI 

NATUR, KULTUR OG HARMONI 

Inne er det lyst, åpent og romslig. Vi har 25 møteog 

Inne grupperom er det lyst, – åpent og er og det romslig. noe vi er Vi kjent har for 25 møte- er det 

”skreddersøm” og grupperom – og vi tilpasser er det noe oss vi dine er kjent ønsker! for er Og det 

vil ”skreddersøm” du fordype deg, – vi fins tilpasser det et oss velfylt dine bibliotek, ønsker! CD- Og 

samling, vil du fordype og du deg, kan fins foreta det en et kunstvandring velfylt bibliotek, i huset. CD- 

Utendørs samling, og ligger du kan Nordmarka. foreta en Sommer kunstvandring som vinter i huset. innbyr 

til Utendørs alle tenkelige ligger aktiviteter. Nordmarka. Vil Sommer du ha en som strykekvartett vinter innbyr 

eller til alle en tenkelige visesanger aktiviteter. til arrangementet Vil du ha en ditt, strykekvartett 

skaffer vi det 

også. eller en visesanger til arrangementet ditt, skaffer vi det 

også. 

Så var det maten da, der vi ifølge våre gjester leverer 

helt Så var i toppdivisjon. det maten da, Kombiner der vi ifølge med våre dette gjester med leverer vår 

lyse, helt i nordiske toppdivisjon. stemning, Kombiner en gjennomført med dette med sen- vår 

funkisarkitektur lyse, nordiske stemning, og materialvalg, en gjennomført og du har sen- oss; 

”et funkisarkitektur sted for vidsyn, og materialvalg, vilje og visjoner”! og du har oss; 

”et sted for vidsyn, vilje og visjoner”! 

Gå inn på vår hjemmeside: www.voksenaasen.no. 

Tlf. Gå inn 22811500. på vår hjemmeside: Spør etter bookingen www.voksenaasen.no. 

eller 

programavdelingen! 

Tlf. 22811500. Spør etter bookingen eller 

programavdelingen! 

Velkommen til oss! 

Velkommen til oss! 

På Voksenåsen kan du arrangere konferansen, årsmøtet, 

kick-off, På Voksenåsen feire jubileum, kan du arrangere gifte deg, konferansen, kort sagt, for årsmøtet, en 

stund kick-off, gå feire ut av jubileum, hverdagen gifte og deg, inn i kort en tilstand sagt, for av en noe helt 

spesielt! stund gå ut av hverdagen og inn i en tilstand av noe helt 

spesielt! 

“Voksenåsen er ikke stedet for de små tanker og trange vyer......” (Gjesteutsagn) 

“Voksenåsen er ikke stedet for de små tanker og trange vyer......” (Gjesteutsagn)

Tema: 

Festivalenes fremtid 

Å leve 

eller dø? 

Norge renner over av festivaler i alle størrelser 

og fasonger og spørsmålet er hvem som kommer 

til å overleve. Hvilken vei går festivalmarkedet? 

side 70 

Vil ha 

utenlandskontor for 

scenekunst side 68 

KULTMAG Norges kulturmagasin 

UTGAVE 6 2009 ÅRGANG 31 

Skien som 

kunstnerby 

side 69 

Nytt publikum: 

Er kulturlivet en 

messe verdt? 

side 83 

KULTMAG 61 

www.kultmag.no

INFO 6/7-09 

GOD SOMMER! 

Øivind Pedersen, styremedlm 

i Kulturforbundet og Kultursjef 

på Lillehammer. 

Festivalene – viktig redskap i 

kulturpolitikken 

Festivalene har blitt en stadig viktigere arena for kunst og 

kulturopplevelser. De fleste gjennomføres om sommeren, 

men kulturfestivaler, spel og festspill (minst 700) skjer over 

hele landet og gjennom hele året. På bakgrunn av tall fra 

nettverksorganisasjonen Norske Festivaler i 2008 kan vi 

anta at det i løpet av året vil være registrert ca 15 millioner 

besøkende, ca 100.000 frivillige og 10-15.000 artister/kunstnere. 

Omsetningen i festivalenes egne regnskap kan bli på over 3,5 

milliarder. Og tar vi med ringvirkninger snakker vi kanskje om 

en verdiskaping på langt over 10 mrd kroner. *) 

Festivalene er en betydelig arbeidsplass for artister 

og kulturprodusenter. Noen festivaler har nok merket 

finanskrisa på sine sponsorbudsjetter, men forhåpentligvis 

vil publikumsoppslutningen fortsette å øke. Mange festivaler 

hadde røde tall i fjor. Det er uheldig for alle når kunstnere og 

kulturlivets leverandører blir kreditorer. De fleste festivaler 

drives godt, men dessverre er det også enkelte useriøse 

”cowboyer” i denne bransjen. 

Festivalene representerer et viktig samspill mellom offentlig 

kultursatsing, privat engasjement og publikum/marked. De er 

kreative kilder til verdiskaping i regioner og lokalsamfunn. Det 

foregår en nødvendig profesjonalisering, men dette må ikke skje 

på en slik måte at det frivillige engasjementet uteblir. 

Flere spør om det er blitt for mange festivaler. Innen noen genrer 

ser man enkelte uheldige konsekvenser av økt konkurranse, men 

marked og kvalitet vil i stor grad regulere dette. De offentlige 

tilskuddsordningene gir utviklingsmuligheter for de som satser 

på kvalitet. Det er viktig at festivalsatsingen videreføres og helst 

økes og at det er ordninger for festivaler innen alle kunstneriske 

genre. Kompetanseutvikling er også nødvendig for å redusere 

risiko og sårbarhet. 

fra Kulturforbundet - 

Kulturarbeidernes 

egen fagforening 

Annonse 

Hvorfor melde deg inn i 

Kulturforbundet /DELTA/YS? 

Ø Å være fagorganisert er en forsikring av jobben. 

(Like viktig som å forsikre hus og bil). 

Ø Samtidig blir du med i en kulturfaglig og 

kulturpolitisk aktiv organisasjon. 

Ø Du får en partipolitisk uavhengig organisasjon med 

over 62 000 medlemmer i ryggen. 

Festivalene preges av en liten administrasjon og stor frivillig 

innsats. Dette stiller store krav til dyktighet og effektiv 

organisering. Jeg vil herved gi stor honnør til alle de ansatte og 

frivillige som nedlegger kjempeinnsats for at vi alle kan tilbys 

gode kulturopplevelser på festivaler over hele landet! 

Og festivalene er både kilde til erkjennelse, til fornyelse og til 

gode sosiale og kunstneriske opplevelser. Jeg oppfordrer alle 

til å få med seg en festival i løpet av sommeren. Hengi dere, la 

dere behage, men gi også plass til det ukjente – overraskelsen. 

Kunstens rolle er å engasjere! Det er møtet mellom erfaring/ 

tradisjon og det ukjente som gir utvikling. 

Dra på festival og bli inspirert! 

Hilsen Øivind 

*) Fotnote finnes på 

www.kulturforbundet.no 

Alle nye medlemmer 

i 2009 får boka 

”Kultur former framtida” 

GRATIS 

Med bidrag fra blant andre Audun Myskja, Conrad Hagen, 

Elizabeth C. Bjørn-Hansen og Even Ruud 

Les mer om boka, omtaler og bestilling, 

faglige ressurssider, aktuelle lenker, 

medlemsfordeler og innmelding på 

www.kulturforbundet.no 

Kulturforbundet er tilsluttet YS gjennom DELTA, et 

partipolitisk uavhengig forbund med over 62 000 medlemmer

31. årgang. Nr. 6 2009 

Etablert som Kulturnytt i 1979 av Norsk Kulturråd, 

daværende Statens idrettsråd og Statens ungdomsråd. 

Ski et navn til Kulturliv i 2001 og relansert som 

Kultmag i 2007. Kultmag skal gjennom en uavhengig, 

kritisk og fordomsfri journalistikk fremme mangfold 

og re eksjon i hele kulturfeltet. 

Redaksjon 

Redaktør: 

Esben Hoff 

esben@kultmag.no 

23 31 02 39 / 908 89 494 

Utgiver: Mentor Medier 

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Magne Lerø 

Redaksjonens adresse: 

Kultmag, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo 

post@kultmag.no 

www.kultmag.no 

Besøksadresse: 

Møllergata 1-3, Oslo 

Trykk: Naper 

Annonser 

Produktsjef Ny Tid: Produktsjef Kultmag: 

Anne Lena Gallefoss William Dall 

930 07 444 920 25 722 

annelena@nytid.no william@kultmag.no 

Neste utgave: 29. mai 

Materiellfrist: 25. mai 

Materiell sendes til: mat@mentormedier.no 

Mer informasjon: www.mentormedier.no 

Abonnement 

Ny Tid as, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo 

Telefon 22 31 04 80, faks 22 31 03 05 

Bestill på e-post: abo@nytid.no 

Nye og lavere priser. 12 utgaver per år. 32 sider hver gang. 

Årsabonnement med 12 utgaver pr år 590,- 

Tilleggsabonnement 3-7 eks 443,- 

Tilleggsabonnement 8 og fl ere 295,- 

Student 295,- 

Kultmag kommer siste fredag i hver måned. 

Betaler du et tillegg på 605,- per år får du Ny Tid hver uke, 

i alt 52 utgaver per år. For ytterligere prisinformasjon se: 

www.nytid.no/informasjon/abonnement/ 

Kultmag utgis av Mentor Medier as med støtte fra Norsk Kulturfond 

Sjekk www.kultnett.no og www.kultmag.no 

Kulturnyheter hvert 15. minutt! 

Forsidefoto: Det svenske bandet In Flames avslutter Hovefestivalen 

2008. FOTO: SCANPIX 

Den østerriske økonomen og losofen Joseph 

Alois Schumpeter (1888-1950), som etter at 

han yktet til USA i mange år var professor 

ved Harvard-universitetet, var særlig opptatt 

av gründernes og innovasjonenes rolle i den 

økonomiske utviklingen. I sin teori utviklet han 

et begrep han kalte for «kreativ ødeleggelse»; 

«creative destruction». Tesen er at i tider som 

våre må noe død; alt kan ikke leve til evig tid; alt 

har ikke livets rett, selv om det rammer hardt for 

dem det gjelder. For i og av det som blir ødelagt 

vil det komme noe nytt og bedre. Økonomiens 

syklus skal sørge for nyskapning, en kra som 

o e fører til noe bedre. Hva en så kreativ og 

viljesterk gründer som designeren Bård Eker 

kan få til med Saab kan vi jo bare lure på. At 

Saab for øvrig er invitert med på Tomas Ledins 

sommerturnè viser at mange er engasjert i konsernets 

skjebne. 

Det er helt åpenbart at det norske festivalmarkedet 

lider av alvorlig overetablering. Tallet 600 

er blitt nevnt, selv om medlemsorganisasjonen 

Norske Festivaler ikke har ere enn nærmere 80 

medlemmer. Den ville veksten som vi har opplevd 

de senere årene kk et skudd for baugen i or med 

ere røde tall og konkurser. Hove 

utenfor Arendal gikk med 17 

millioner i minus og etterlot 

seg ganske mange forsmådde 

kreditorer. Kunstnerisk var 

det, slik To en Gunnufsen 

har for vane å levere, 

strålende. 

FOTO: C.F. WESENBERG 

La dem dø! 

Innhold 

Esben Hoff 

Redaktør 

64 Grøsseropera 

66-67 Intervjuet: Jørgen Roll 

68-69 Eksportkontor for scenekunst 

70-77 TEMA: Festivalenes fremtid 

79 Omfavner Facebook 

80 Norsk-russisk kultursamarbeid 

81 Import/eksport 

84 Kultur former fremtiden 

86 Dagbok 

LEDER 

Å arrangere festival er risikosport i førstedivisjon. 

Mange ukjente faktorer skaper grå hår hos 

dem som ønsker å ha orden i sysakene. Og i et år 

med nanskrise og sponsortørke bør langt ere dø 

av naturlige årsaker, for det er hverken nok o entlige 

midler, sponsorkroner eller publikum til å fø 

dem alle. Dessuten er mange for like. Det har om 

ikke annet gitt de store artistene gode inntekter. 

Sommerfestivaler bør og skal ikke være en del 

av et bredt anlagt nasjonalt kulturansvar, fordi 

mange av dem beveger seg i en global festivalindustri 

med sterke kommersielle føringer. Hvordan 

lokale politikere, o entlig virksomhet og 

næringsliv støtter noe de tror på er opp til dem, 

men det kan ikke være Kulturdepartementets 

eller Kulturrådets oppgave å holde liv i den norske 

festival oraen. Sånn sett er det bra at stadig 

ere næringslivsaktører har fått øynene opp for 

den såkalte «multiplikatormodellen». «Det provoserer 

meg så inni veggene at de som virkelig 

skor seg på dette, slik som hoteller, restauranter 

og andre næringer, bare sitter tilbakelent og håver 

inn. Nå blir det de små bedri ene som ikke 

tjener en krone på Quart, som må dra festivalen 

i gang», sier pølsemaker Tom Drangsholt i 

Sørlandskjøtt til avisen Fædrelandsvennen om 

Quart-festivalens utfordringer med å få med 

næringslivet. 

Festivaler er først og fremst en kunstnerisk 

opplevelse – men de senere også veldig mye mer. 

Festivalmarkedet ligger helt i front blant aktørene 

i den voksende Opplevelsesindustrien, hvor nyskapning 

er en permanent tilstand. 

«Kreativ ødeleggelse» er derfor en positiv kra 

til det beste for norske festivaler. 

88 

87 Momsfritak og kulturkort 

88-91 Opera for de minste 

93 Kultur og næring 

KULTMAG 63

Nå kommer grøsseropera for barn 

Med støtte fra Norsk Kulturråd skal gruppa 

Trio Alpaca til høsten sette opp samtidsoperaen 

Søtskolen, en operagrøsser for de yngste. Mot, 

styrke, svakhet og vilje er noen av temaene i 

oppsetningen, som har norgespremiere ved Teaterhuset 

Avantgarden i Trondheim i september. 

Trio Alpakka er en pianotrio fra Trondheim, som også spiller sammen 

med en rekke andre musikere og kunstnere. Operaen Søtskolen tar for 

seg hvordan barn, og spesielt jenter blir utsatt for omgivelsenes krav om 

å være snille og å se ut på bestemt måte. Men er det alltid best å være så 

snill og søt? Hovdepersonen i stykket nner ut at det òg nnes andre 

egenskaper som er viktige å ha med på veien. 

Forestillingen legger opp til mange kontraster med både spenning 

og humor kombinert med et alvorlig innhold. Det rø e uttrykket og 

grøsserformen er skapt for et ungt publikum, og ment å være en invitasjon 

til å re ektere over såre spørsmål om identitet kopla til det vakre 

og det stygge. 

Søtskolen var opprinnelig skrevet for de svenske rikskonsertene i 1999 

og er tidligere satt opp i Sverige og i Tyskland. Operaen er skrevet for to 

Musikk og teknologi i skjønn forening 

For mange av dagens musikere og 

kunstnere gir ny teknologi nytt spillerom 

for kunsten. På musikkfeltet 

er det nå sti et et krysseuropeisk 

verksted for å nne nye og teknologisk 

avanserte løsinger for musikere 

og komponister. 

NOTAM - norsk senter for teknologi i musikk og 

kunst - har i fl ere vært med i et europeisk nettverk 

som ønsker å gjøre avansert teknologi tilgjengelig 

for musikere og komponister. Nettverket er satt 

sammen av forskningsmiljøer og musikkensembler 

fra Norge, Sverige, Danmark, Frankrike, Storbritannia, 

Polen og Østerrike. I tillegg til Notam er BIT 

20, samtidsmusikkensemblet fra Bergen, med fra 

Norge, skriver Norsk Kulturråd i en pressemelding. 

Prosjektet har fått navnet Integra, og har for andre 

gang fått midler fra EUs kulturprogram. Norsk 

kulturråd støtter Notam med 225 000 kroner for 

sin del i prosjektet. 

REDAKSJONEN 

64 KULTMAG 

sopraner, en mezzo og en baryton. Musikken er skrevet av den nordiske 

samtidskomponisten, Karin Rehnqvist, og librettoen av dramaturg Kerstin 

Klein-Perski. Forestellingen, som er støttet med 400 000 kroner 

fra Norsk Kulturråd, er en del av barneteaterfestivalen til Teaterhuset 

Avantgarden i september 2009. 

REDAKSJONEN 

BIT 20, samtidsmusikkensemblet fra Bergen, er en av 

deltakerne fra Norge. 

FOTO: LINE OLAISEN/BIT20 ENSEMBLE

Følg samspillet mellom kultur og næringsliv 

på www.kulturognaringsliv.org – eller delta selv! 

Forum for Kultur og Næringsliv er en aktiv brobygger mellom 

kultur og næringsliv. Foreningen ble etablert i 2001 og har siden 

vært en pådriver for kultur og næringslivssamarbeid i Norge og 

teller over 200 medlemmer fra kultur- og næringsliv. 

Forum for Kultur og Næringsliv skaper nettverk og møteplasser, 

bygger kompetanse og sprer informasjon om kultur og næringslivssamarbeid. 

På hjemmesidene våre holder vi medlemmene 

og andre interesserte oppdaterte på nyheter innen feltet, 

tilgjengeliggjør ressurser og presenterer de gode eksemplene. 

Hensikten er alltid å stimulere til samspill, gjensidig overføring av 

verdier, kunnskap, kompetanse og holdninger. 

Møteplassen for kultur- og næringslivsinteresserte! 

Forum for Kultur og Næringsliv lanserte høsten 2006 møteplassen 

INSIDE – der næringslivsbedrifter og kulturbedrifter åpner sine 

dører og inviterer til en hyggelig og lærerik mottakelse hos seg. 

Møteplassen INSIDE skal inspirere deg, øke ditt nettverk og gi 

deg ny innsikt. 

Bli medlem i Forum for Kultur og Næringsliv! 

Medlemmer får invitasjoner til seminarer i inn- og utland, ofte til 

redusert pris. Medlemskapet gir også tilgang til kompetanseutvikling 

og – utveksling gjennom kurs og workshops for ledere både i 

kultur-, organisasjons- og næringsliv, samt tilgang til internasjonale 

erfaringer, faglige fora og konferanser. 

Mer informasjon om Forum for Kultur og Næringsliv og medlemsfordeler finner du på www.kulturognaringsliv.org 

Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo Telefon: + 47 23 08 81 12 Telefaks: + 47 23 08 80 01 

www.kulturognaringsliv.org info@kulturognaringsliv.org 

KULTMAG 65

INTERVJUET 

En ringrev i festivalbransjen 

Festivalsjef Jørgen Roll trosset nankrisen og drev i år Norwegian Wood 

med overskudd. Etter 18 år er festivalen en av Norges mest solide. 

Du er kjent som en av pådriverne bak Norwegian 

Wood. Hva er drivkraften bak festivalen? 

Håkon Hartvedt, Sten Randers Fredriksen og jeg 

utviklet i 1990 ideen om å lage en musikkfestival. 

Vi kk stablet den første festivalen på beina i 

1992. Vi startet dette fordi vi var, og fremdeles 

er glade i musikk. Hadde ikke lidenskapen for 

musikk ligget i bunn, hadde det nok ikke vær 

noen Norwegian Wood i dag. I begynnelsen var 

det mye slit, læring og feiling. Vi hadde ikke positiv 

egenkapital før det ortende året, det vil 

si i 2006. Vi er utdannede siviløkonomer alle 

tre, men det er nok ikke alt som skal til for å 

drive festival. Det er greit å kunne budsjettering, 

men festival er ingen vanlig bedri . Men Sten 

hadde erfaring fra Kalvøya-festivalen, som han 

var med på å starte i 1971. Det lønner seg å ha 

en ringrev på laget! 

Flere rockefestivaler gikk i 2008 med underskudd, 

og fl ere gikk konkurs. Det meldes om 

samme tendenser i år. Norwegian Wood gikk 

derimot med overskudd i år. Hva er hemmeligheten 

bak Norwegian Wood? 

Norwegian Wood er i aller høyeste grad resultat 

av et gruppearbeid. Så mange inke og utholdende 

folk som sammen har hatt et ønske om å 

lage magiske musikalske øyeblikk. Vi har motivert 

hverandre til å stå på et år til når det har 

sett litt bratt ut. 

Vi har forsøkt å være stramme på kostnader 

og kontroll. De inke folkene hos oss som har 

ansvaret for sentrale funksjoner har hatt dette 

ansvaret i mange år og vet hvordan tingene skal 

gjøres. Stabilitet i organisasjonen er nok en nøkkel. 

Dessuten har vi avholdt festivalen og utviklet 

oss på samme sted i mange år, og vi forstår 

derfor hvordan vår «venue» virker. Sist men ikke 

minst har vi et godt samarbeid med Live Nation 

som booker alle internasjonale artister for oss. 

66 KULTMAG 

Riktige artister til så riktig pris som mulig er 

selvfølgelig veldig viktig. 

Har dere møtt utfordringer i disse finanskrisetider? 

Nei, jeg tror faktisk ikke vi har merket noe til det. 

Vi har vært veldig strenge på å ikke gi etter for 

visse artisters skyhøye honorarkrav, men det har 

vi alltid vært. Vi har god kontroll på økonomien, 

og det skulle bare mangle. Vi er jo siviløkonomer 

alle tre. 

Hvordan tror du festivalmarkedet vil se ut om 

fem år? 

Sannsynligvis har noen av de festivalene vi kjenner 

i dag blitt borte, og det er har sikkert dukket 

opp nye. Det er livets syklus, det. De færreste 

holder det gående i 18 år, hehe. Festivalfusjoner 

kan jeg vanskelig se for meg. Nisjefestivaler 

kommer det til å dukke opp est av. Ifølge Norsk 

Rockforbund oppgis det ulike årsaker til at festivaler 

får problemer. Det pekes på både dårlig 

vær, avlysninger fra artistene og økte bookingutgi 

er. 

Arrangerer du festivaler ut fra hvilke artister 

du selv har lyst til å høre? 

Ja, litt blir det vel. Regelen er egentlig at man ikke 

skal booke etter egen platehylle. Men det likner 

veldig på min platesamling av og til. Samtidig 

må man også booke etter det man mener man 

har peiling på. 

Hvilke tips har du til andre festivalarrangører? 

Ikke jobb med kun «best case» scenario i budsjettene 

og ikke strekk artistbudene basert på 

samme type budsjett. 

Ta med folk i festivalarbeidet som har komplementære 

kunnskaper og erfaring. Ta gjerne 

med en sur og gretten revisor i styret! 

Jørgen Roll: 

● Jørgen Roll (51) - sjef for Stabek Event og 

festivalen Norwegian Wood 

● Født og oppvokst på Blommenholm. 

● Gikk på Nadderud gymnas og dro deretter 

til Utah på et friidretts-stipend. Studerte 

økonomi i USA. 

● Aktivt medlem i Den Norske Turistforrening 

og drev med friidrett ungdomstida. 

● Startet i 1992 festivalen Norwegian Wood 

med kameratene Haakon Hartvedt og Sten 

Randers Fredriksen. Festivalen ble først holdt 

på Bærums Verk men fra 1994 har den blitt 

fast innslag i Frognerbadet. 

● Forlovet med Lena Stølen som er prosjektleder 

i Dinamo PR. 

● Er helge-pappa for døtrene Ina på sju og Ann 

Mari på ti. 

● I CVn hans står det blant annet: tildelt sykkelknappen 

3 ganger, og har håndhilst på 

samtlige nålevende medlemmer i The Rolling 

Stones. 

Norwegian Wood 

● Musikkfestival 11. - 14. juni. 

● Arrangeres i Frognerbadet, Oslo for 18. gang 

i år. 

● Headlinere var Neil Young, Nick Cave, Bigbang, 

Duffy og Keane. 

● Solgte ca. 30 000 billetter. 

● Har hatt artistnavn som Bob Dylan, David 

Bowie, Johnny Cash og Van Morrison på 

plakaten fl ere ganger

FoTo: Kyrre Lien / SCAnPiX 

KULTMAG 67

NYHETER 

Ønsker seg 

eksportkontor for 

scenekunst 

Bergen kommune i samarbeid med 

fl ere kunstneorganisasjoner arbeider nå 

for et felleskontor for eksport av scenekunst 

fra Norge etter modell av NORLA 

og MIC, og håper det er en realitet fra 

2011. Aktørene er enige om innhold, 

men detaljer og fi nansiering gjenstår. 

AV: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN OG ESBEN HOFF 

– Vi har ønsket å høre aktørenes meninger om 

et felles senter. Det er tenkt at Bergen kommune 

vil bidra noe økonomisk, men om sceneaktører 

fra hele Norge skal delta - må ere på banen med 

nansiering. Opprettelsen av et senter er i så fall 

steg to, med mer konkretisert innhold og funksjon, 

sier rådgiver Tine Rude i byrådsavdeling for 

kultur, idrett og næring i Bergen kommune. 

RESSURSGRUPPE 

Det var i slutten av mai at en ressursgruppe 

bestående av representanter fra myndigheter, 

ere kulturinstitusjoner og utenlandske kolleger 

(se oversikt under) møttes i Bergen for å se på 

muligheten for å etablere et utenlandskontor. På 

møtet deltok også Giskes høyre hånd, statssekretær 

Halvard Ingebrigtsen. Tilbakemeldingene 

DELTAKERE PÅ MØTET I BERGEN 25. MAI: 

NAVN INSTITUSJON 

Statssekretær Halvard Ingebrigtsen KKD 

Direktør Morten Gjelten NTO Norsk teater- og orkesterforening 

Styremedlem Hege Pålsrud RadArt og produsent 

Prosjektleder Ann-Christin Danhammar Kungliga Operan i Stockholm, 

tidl. Daglig leder Jo Strømgren Kompani 

Kunstnerisk leder Sven Åge Birkeland BIT Teatergarasjen 

Teatersjef Carl Morten Amundsen Teatret Vårt 

Daglig leder Tove Bratten Danse- og Teatersentrum og 

Utenriksdepartementet, kulturseksjonen 

Daglig leder Randi Urdal Danseinformasjonen 

Festspilldirektør Per Boye Hansen Festspillene i Bergen 

Leder for internasjonalt arbeid Pieter Zeeman The Netherlands Fund for Performing Arts+ 

Direktør Sanna Rekola Dance Info Finland 

Kunstnerisk leder Mark Yeoman Noorderzon - Performing Arts Festival Groningen 

Scenekunstkonsulent Elisabeth Egseth Hansen Norsk kulturråd 

Rådgiver for scenekunst Tine Rude Bergen kommune, Byrådsavdeling for kultur, 

næring og idrett, seksjon for kunst og kultur 

68 KULTMAG 

etter møtet var positive. 

– Initiativet ble bra mottatt, og det er tydelig 

at ekstra satsing på eksport er noe scenekunstinstitusjonene 

ønsker, sier Rude. 

Så langt er det avklart at Norsk teater- og orkesterforening 

samt Danse- og teatersentrum 

jobber kulturpolitisk, mens Norsk kulturråd fordeler 

midler til internasjonal satsing – men ingen 

driver med informasjon utad, samtidig som alle 

har egne nettverk i Norge og utlandet. 

ETTER MODELL AV … 

Modellen for et eksportkontor for scenekunst er 

organer som MIC, Norsk Musikkinformasjon, 

OCA, O ce for Contemporary Art Norway og 

NORLA, Norwegian ction and non- ction 

literature abroad 

Sistnevnte formidler kontakt mellom norske 

forfattere/forlag og utenlandske oversettere, 

forlag, universiteter og andre med interesse for 

norsk litteratur – samt støtter utenlandske forlags 

oversettelser av norske utgivelser. Lanseringsreiser 

og forfatterpresentasjoner i utlandet 

støttes også. 

– På dette stadiet er det forskjellige meninger 

om hvordan et felles kontor for eksport av 

scenekunst skal være. Jeg tror det er ganske god 

enighet om det grunnleggende, men å tilfredsstille 

est mulig parter vil sikkert ta tid. Både 

det frie feltet og institusjonene er med. For å få 

nansiering må kanskje arbeidsområdet til et 

senter avgrenses i forhold til tilstøtende organisasjoner, 

sier Rude. 

KKD har signalisert positiv interesse, men 

uten at statssekretær Halvard Ingebrigtsen har 

lovet penger på neste års Statsbudsjett.

Gjennom kunstnerstipend, 

atelierfellesskap i Spriten på 

Klosterøya og et visnings- og 

produksjonssted for kunst 

posisjonerer Skien seg nå som 

kunstnerby. 

AV: ESBEN HOFF 

– Prosjektet er initiert av Skien kommune som 

et ledd i å møte utfordringene Skien har som by. 

Uten utdanningsinstitusjoner, tradisjonsbundet 

tungindustri og truet av fra ytting, har byen behov 

for nytenking og få tilført ny kompetanse, 

sier kulturkonsulent i Skien kommune, Tom- 

Erik Lønnerød. 

Kunstnerbyen har nettopp mottatt 1 mill av 

Norsk kulturråd til å videreutvikle Spriten til 

også å huse et produksjonssted for kunst kombinert 

med formidlingsmuligheter, en slags produksjonsrettet 

kunsthall. 

Kunstnerstipend med opphold i Skien ble startet 

i 2006, og deles i år ut for erde gang. Atelierfellesskap 

i Spriten på Klosterøya ble startet i 

2007 og huser 13 atelierer. Visnings- og produksjonssted 

for kunst utvikles i 2009/2010. Kunstnerstipendet 

med opphold i Skien består av 

fri leilighet i Skien i inntil 12 mnd, atelierplass på 

kunstnerfellesskapet Spriten, Klosterøya i Skien 

og et stipend på 150.000,-, hvorav 120.000,- går til 

kunstneren, mens 30.00,- settes av til formidlingsrelatert 

arbeid knyttet til kunstnerens opphold i 

Skien. I tillegg har kommunen etablert 2 etableringsstipend 

for yngre kunstnere á kr 25.000,- 

som ønsker å etablere seg i Skien kommune. 

Skien kommune tenker nytt, og har 

nå satt i gang et prosjekt for å gi 

kunstnere i kommunen mulighet til å 

leve av sitt virke som kunstnere. 

Skien tar grep som kunstnerby 

– Stipendet skal gi kunstnere anledning til å 

utvikle seg kunstnerisk og sette dem bedre i stand 

til å leve av sitt virke som kunstner i kommunen, 

sier Lønnerød. Prosjektet Kunstnerbyen består 

også av den årlige utendørsutstillingen Tempo 

Skien og Telemark kunstnersenter i Skien. 

KUNSTNERE I KLOSTER 

I 2007 ble den gamle spritfabrikken på Klosterøya 

konvertert til atelierer for kunstnere og 

et fellesverksted er under utvikling. 13 atelierer 

leies nå ut til profesjonelle kunstnere, hvor Skien 

kommune subsidierer husleie. Lønnerød mener 

det er et stort potensial for å utvikle et fellesverksted 

i Spriten. Den nedre hallen har god 

takhøyde og en rø verkstedsestetikk som kan 

passe til å etablere et verksted som kan ivareta 

ere arbeidsformer og kunstneriske uttrykk. 

KULTMAG 69

FESTIVAL 

SHOULD W 

OR 

SHOULD 

DIE? 

70 KULTMAG

E STAY 

WE 

I et marked truet av nanskrise, sponsortørke og overetabler ing, 

er norske festivaler i støpeskjeen mer enn noen gang. Blir det 

dyrking av rene nisjer eller større sponsorfestivaler? 

AV: ANITA MATHISEN 

KULTMAG 71

FoTo (denne oG ForriGe side): Tor eriK schröder/scAnPix 

Festival 

– De siste årene har vi sett en overetablering av 

festivaler, sier Kjetil Strømseth, rådgiver i markedsanalysebyrået 

Synovate. Han mener det er 

naturlig og hensiktsmessig at noen festivaler 

faller fra - hvem som har livets rett. 

Fra 2007 til 2008 økte festivalsponsing med 

utrolige 36 prosent Til sammenligning økte 

sponsingen av kulturlivet for øvrig med 3,5 prosent. 

Noe av forklaringen på den voldsomme 

økningen i festivalsponsing, er ifølge Strømseth 

at festivalarrangørene har blitt bedre på markedsføring 

mot potensielle sponsorer. 

Men den kraftige økningen i sponsormarkedet 

gjør også festivalene mer utsatt når det økonomiske 

fundamentet begynner å svikte. Festivalsektoren 

er mer sårbar enn kulturen for øvrig, 

mener Strømseth. 

Sponsor- og eventforeningen, som ble stiftet 

i 2001 og har mer enn 90 medlemsbedrifter og 

organisasjoner fra både kultur- og næringsliv, 

72 KULTMAG 

hevder at festivalmarkedet vokst så sterkt at det i 

seg selv kan tilsi at veksten vil bremse opp i vanskelige 

tider. For det første er det en viss overetablering 

av festivaler, og dernest er de noe mer 

sårbare fordi de som regel har kortsiktige avtaler. 

Mange festivaler har ettårige avtaler, mens idrett 

og øvrig kultur gjerne har 4 års kontrakter. Mange 

festivaler har fryktet at sponsorene ville forsvinne 

med finanskrisen, men det er ikke nødvendigvis 

tilfelle, ifølge Sponsor- og Eventforeningen. 

– Vi ser at de store, etablerte festivalaktørene 

med gode samarbeidsforhold til sine sponsorer, 

og som har unngått negative medieoppslag 

de siste årene, faktisk gjør det bedre enn forventet, 

sier Linnea Svensson, markedsrådgiver 

for Øya-festivalen.og medlem av Sponsor- og 

Eventforeningen. 

Hun mener utfordringen ligger i å hente inn 

nye sponsorer, og understreker viktigheten av 

å nytenkning. 

– Situasjonen krever at festivalene tenker kreativt 

og finner nye løsninger for å få budsjettene 

til å gå opp, hevder hun. 

Overetablering 

Ifølge Sponsorforeningen er det i Norge om lag 

600 kulturfestivaler, det vil si ca.30 per fylke. 

Nyvalgt styreleder i Norske Festivaler, Kjersti 

Stenseng, som til daglig er festivalsjef i Peer 

Gynt-stemnet på Vinstra, mener det kan være 

for mange festivaler i Norge i dag. Foreningen 

Norske festivaler ble stiftet i 1997 og organiserer 

per dato godt over 70 festivaler og festspill 

innenfor alle kunstsjangre. 

– Det er sunt å ha en kritisk gjennomgang og 

å se hvem som har livets rett, sier hun. 

– Mange av festivalene hadde røde tall og 

underskudd i 2008, og det var flere konkurser. 

Det er ikke publikumssvikt som er årsaken, men 

kostnadsnivået, sier hun.

Hun mener at kampen om de beste artistene 

og de største navnene er stor, og at det er for 

mange aktører og festivaler på banen i de samme 

sommermånedene. Dessuten er presset ganske 

høyt, noe hun tror er hovedårsaken,. 

Hun mener at mange tror det er en enkel sak 

å drive festival, men for at en festival skal ha 

livets rett, er det viktig å ha en sterk identitet 

og kunstnerisk profil. I dag er de offentlige tilskuddsordningene 

svært gode, så det er relativt 

enkelt å få et startgrunnlag. Hun mener derfor 

det blir feil å spre den offentlige støtten på så 

mange festivaler, i stedet for å satse på færre, 

men kvalitativt gode festivaler. 

– Mange av festivalene vi representerer viser 

til underskudd allerede nå. Men det gjorde de 

også før sponsortørken, så finanskrisen er ingen 

god unnskyldning. De som klarer seg godt, er 

gjerne de som har fokusert på å finne aktører i 

næringslivet som har sammenfallende målgrup- 

Gode nyheter for Hovefestivalens Toffen Gunnufsen og 

resten av festival-norge: Musikk og festivaler er den 

kulturformen sponsorene mener å ha hatt best utnytte av. 

per og verdier. Det er der de langvarige sponsoravtalene 

oppstår, sier hun. 

Stenseng gleder seg til å se hvem som består 

i festivalmarkedet. 

– Sommeren i år blir veldig spennende. Det 

blir interessant å analysere markedet når sommersesongen 

er over. På dette tidspunktet blir 

det mye synsing. En skal heller ikke se bort ifra 

at finanskrisen kan ha positive følger for festivalmarkedet. 

Muligens kan den føre til at folk 

dropper dyre utenlandsreiser, og blir hjemme i 

Norge og går på festival i stedet, sier hun. 

KnutepunKtfestivaler er status 

Kjetil Strømseth i Synovate fremholder at noen 

festivalarrangører er mye tydeligere på sin egen 

profil og målgruppe, og hevder det i hovedsak er 

nøkkelen til at de klarer å inngå sponsoravtaler. 

– De festivalene som er minst interessante for 

både publikum og sponsorer, forsvinner naturlig 

nok først. Man må se til de etablerte festivalene, 

og lære av dem, sier han, og trekker frem eksempler 

som Norwegian Wood og Notodden 

Bluesfestival. 

– Dette er festivaler som har holdt på lenge. 

Norwegian Wood gikk i år med overskudd, og 

Notodden Bluesfestival har oppnådd status som 

knutepunktfestival. Det er jo gjerne en hver festivalarrangørs 

drøm, sier han. 

En knutepunktfestival er betegnelsen på en ledende 

festival innen sitt område i Norge. Knutepunktstatusen 

gir garanti for statlige overføringer 

til knutepunktfestivalene over statsbudsjettet. Per 

2009 er det 11 norske knutepunktfestivaler,. 

– Tidligere var Notodden bare kjent for industri 

og Norsk Hydro, men Bluesfestivalen 

har bidratt til å snu Notoddens profil, og er nå 

primært kjent for kultur og blues. Det er dette 

Notodden Fylkeskommune kaller kulturbasert 

stedsutvikling. De ønsker å bygge 

KULTMAG 73

Festivaltid 

– Tidligere var Notodden bare kjent for industri og Norsk 

Hydro, men Bluesfestivalen har bidratt til å snu Notoddens 

profil, og er nå primært kjent for kultur og blues, sier Kjetil 

Strømseth i Synovate. Det er dette Notodden Fylkeskommune 

kaller kulturbasert stedsutvikling. 

opp profilen, for å få folk til å flytte dit. Klarer 

man å overbevise politikerne om at festivalen 

kan ha en slik funksjon, kan man få status som 

Knutepunktfestival., sier Strømseth. 

Ifølge Strømseth kan det også være hensiktsmessig 

å henvende seg til lokale sponsorer 

frem for nasjonale. Spesielt gjelder dette 

de såkalte hjørnesteinsbedriftene. 

– Noen sponsorer ser viktigheten 

av å sponse lokalmiljøet, og har lettere 

for å støtte av sympatiske grunner. 

Dette kan være spesielt aktuelt 

for mindre festivaler, eller festivaler 

med en smalere målgruppe. Ellers er 

såkalte hjørnesteinsbedrifter, det vil 

si de som har et bevisst ønske om å 

profilere seg regionalt fremfor nasjonalt, 

å anbefale, sier han. 

Tydelig profil 

I Grenlandsområdet har den lokale 

kraftleverandøren Skagerrak Energi 

74 KULTMAG 

lenge vært aktiv, både som sponsor av Vestfoldsspillene 

og idrett. Det samme ser man i Kongsberg, 

hvor den lokale industrien gir økonomisk støtte. 

– Disse sponsorene utvikler miljøet sitt, også 

som del av sitt markedsføringsbudsjett. De øn- 

Totalt 3.505.000.000,- 

Idrett 

58% 

2,048 

554 

Kultur 

16% 

531 

372 

Sosio 

11% 

Norske festivaler får over en halv milliard kroner i sponsorinntekter. 

Festivaler 

15% 

sker å synliggjøre at de gir noe tilbake til nærmiljøet, 

forklarer Strømseth. 

Tromsø Filmfestival har også satset på lokale 

sponsorer, som Troms Kraft og Sparebanken 

Nord, i tillegg til statlig støtte. Men de siste årene 

har de sett en ny trend hos de offentlige 

sponsorene. Der de tidligere har 

fordelt kulturmidlene og vært passive 

sponsorer, ser man nå at også Tromsø 

kommune og fylkesslag søker å profilere 

seg gjennom sponsingen. 

Nøkkelen til solide sponsoravtaler 

er dermed en tydelig profil overfor 

potensielle sponsorer. En kartlegging 

av egen målgruppe er avgjørende, for 

å finne sammenfallende trekk med 

sponsorens kunder. 

– På festivaler med et ungdommelig 

preg, bruker Telenor stadig DJuice 

som avsender, mens de når de eldre 

på arrangementer som Festspillene 

i Bergen, sier Strømseth.

En tydelig målgruppe er også grunnen til at 

IKEA, som i utgangspunktet ikke er en typisk 

festivalsponsor, har inngått et samarbeid med 

Øya-festivalen. 

– En målgruppe med gjennomsnittsalder på 

19-20 år hadde vært uinteressant for IKEA. De 

ønsker naturlig nok å nå unge mennesker i etableringsfasen. 

Men med en gjennomsnittsalder 

på 27 år, er selvfølgelig Øyafestivalen attraktiv 

for IKEA, sier Strømseth. 

Øya har også se senere årene satset bevisst på 

en grønn profil. Blant annet samarbeidet festivalens 

arrangører alt i 2003 med GRIP, Grøn i 

praksis (som er nå er konkurs) for en økt miljøbevisshet 

rundt Øya-festivalens arrangementer. 

I tillegg samarbeider de med Oikos, fellesorganisasjonen 

for økologisk produksjon og forbruk, 

for å få til en så høy andel av økologisk mat som 

mulig. Maten har siden starten av festivalen i 

1999 blitt laget av oslorestauranter, fra 2003 var 

denne maten i stor grad økologisk. Bare 

de to siste årene har festivalen brukt 50 

Foto: Lise Åserud/sCAnPiX 

FESTIVALER I LANDSKAPET 

Landskap, identitet og 

altruisme preger landets små 

festivaler. Forsker Anne Wally 

Ryan tror de minste festivalene 

har størst mulighet til å 

klare seg. 

Små festivaler er deltema for forsker 

Anne Wally Ryans doktorgrad 

ved Høyskolen i Nord-Trøndelag 

med tittel «Landskapet som opplevelsesrom». 

I forskningsprosjektet 

har hun blant annet sett på små 

festivaler som Steinkjærfestivalen, 

Ekstremsportveko på Voss og 

Eikerapen Roots Festival i Åseral 

i Vest-Agder. Felles for dem er at 

konsertarenaene ligger utenfor de 

sentrale områdene, og det satses 

i høyere grad på naturelementer i 

festivalopplevelsen. Ryan tror de 

minste festivalene vil ha større tilgang 

på sponsormidler i fremtiden. 

Spektakulært 

- Noe som preger de mindre festivalene, 

er evnen til å være innovative 

og nyskapende. På Eikerapen har 

de tatt i bruk gamle damanlegg 

som konsertarena, og med busser 

frakter de publikum på en 80 kilometer lang og 

smal kraftvei inn i fjellet. I fjor kunne man se 

Kari Bremnes stå under disse damanleggene og 

synge. Det er vanskelig å beskrive, men en helt 

fantastisk opplevelse, forteller hun. 

Steinkjærfestivalen og Ekstremsportveko på 

Voss har også lyktes i å ta i bruk landskapet 

som del av festivalopplevelsen. Der utspiller 

programmet seg på både holmer og broer. Og 

på Eikerapen kan man nyte bakgårdsmusikk i 

«Onkel Ellings hage». 

GjenSidiGe påvirkninGSforhold 

- Festivaler generelt er med på å påvirke stedet 

der de arrangeres, men i de mindre festivalenes 

tilfelle, er stedet også med på å forme dem. 

Dette skaper et gjensidig påvirkningsforhold, 

mener Ryan. 

- Innbyggerne har som regel større eierforhold 

på landsbygda. Og har dermed større innflytelse 

på sponsormarkedet, forklarer hun. 

- Det lokale næringslivet har stor interesse for et 

godt kulturtilbud i nærmiljøet. De søker å tiltrekke 

turister, rekruttere nye arbeidere, og ikke minst 

Nebbet i Gudvangen ved Voss har etter hvert blitt et landemerke for basehoppere. 

Vanligvis må man gå opp selv, men under Ekstremsportveko er det lagt 

opp til helikopterlift så man kan rekke flere hopp i løpet av en dag. 

holde på innbyggerne sine. – Når studentene har 

vært ute for å studere, ønsker de lokale bedriftene 

at de kommer tilbake for å etablere seg i hjembygda. 

Disse momentene gjør de små festivalene 

attraktive for potensielle sponsorer, sier Ryan. 

frivilliGhetSarbeid 

Ryan tror det i økonomiske nedgangstider er 

enklere for små festivaler å rekruttere frivillige. 

I rapporten sin fokuserer hun på forholdet 

mellom estetikk, opplevelse og identitet. 

- Festivaler er spesielt viktig for ungdommer og 

deres oppfattelse av hjemstedet sitt. Stoltheten 

ved å ha en lokal festival som trekker gode artister 

blir en del av deres identitetsfølelse. Dermed har 

de lettere for å ta i et tak for å få festivalen til å 

stå på beina, sier hun og viser til Eikerapen Roots 

Festival, som har 400 frivillige arbeidere. 

- I Steinkjær så vi allerede 6-7 uker før festivalen 

at arrangørene mobiliserte til en «dugnad». 

Festivalarrangementet ble en møteplass for innbyggerne, 

noe som bidrar til folks fellesskapsbehov. 

- Alt handler om å skape en god stemning, 

mener Ryan. 

KuLtMAG 75 

Foto: Anders VeVAtne Hereid / sCAnPiX

Festivaltid 

Festivaler har hatt den klart største økningen i sponsorinntekter de siste årene, og selv om det skulle bli en liten nedtur takket være finanskrisa, ser fremtiden lys ut på litt sikt. 

eikerapen roots Festival lykkelig som halvstor 

Fra 900 til 7000 pÅ Fem dager 

Festivalsjef Tor Åge Eikerapen mobiliserer halve bygda for å 

drive en av landets minste, men lykkeligste festivaler. Han 

tror vi i framtiden vil se rene McDonaldsfestivaler. 

Eikerapen Roots Festival i Åseral i Vest-Agder er en av landets minste, 

men lykkeligste festivaler. Festivalsjef Tor Åge Eikerapen får god hjelp. 

– 400 personer er registrert som frivillige, forteller han, og legger til 

at man bør ta i betraktning at Åseral bare har 900 innbyggere. I løpet av 

festivalens fem dager kommer hele 7000 besøkende innom. 

Han legger ikke skjul på at det koster mye penger å drive festival, både 

for å kunne betale artister og for å legge til rette infrastruktur som det er 

lite av på Eikerapen fra før. 

– Men det går bra, slår festivalsjefen fast. 

Eikerapen har blant annet tatt i bruk gamle damanlegg hvor de frakter 

publikum flere kilometer opp på fjellet 

McDonalDsfestival 

Tor Åge Eikerapen tror musikkfestivaler som mangler særpreg og profesjonalitet 

vil dø. Han mener at tilbudet innenfor de ulike festivalsegmentene 

vil tynnes ut, og at det ikke vil komme publikum til gode. 

– Jeg tror det vil bli færre like festivaler i fremtiden. Profesjonelle og 

kommersielle aktører, som for eksempel bookingbyråer og eventbyråer, 

kommer til å etablere McDonaldsfestivaler, sier han. 

Det innebærer at festivaler med sentral beliggenhet og strømlinjeformede 

programmer vil overta fremtidens festivalmarked. Eikerapen mener 

at et annet viktig fundament også vil forsvinne. 

– Det vil bli en lavere grad av idealisme, frivillighet og patriotisme enn 

det som til nå har preget de norske festivalene, sier han. 

Kreativitet 

Internasjonale artister lokker mange til festivalen, men de koster. En 

festivalleder som ikke har økonomiske ressurser til å konkurrere med de 

største, må derfor være kreativ for å lykkes. 

– For oss, som har vokst til å bli en mellomstor festival, er den vanske- 

76 KULTMAG 

Tor Åge Eikerapen mobiliserer halve bygda som festivalhjelp. 

ligste oppgaven å lage et nytt og spennende program hvert år. Tilveksten 

av norske artister som selger mange billetter, er lav. De siste årene er det 

så godt som ingen nye artister som har utviklet seg til å kunne brukes som 

headlinere. Derfor blir det for mye resirkulering av gamle helter på toppen 

av norske plakater, sier Eikerapen 

vare- og tjenestesaMarbeiD 

Norske festivaler har store utfordringer med å skaffe sponsorer. Quartfestivalen 

har bare klart å huke inn to sponsorer få uker før festivalen starter. 

Begge er lokale. Dette til tross for at gründer Arild Buli har et uttalt mål 

om å dekke behovet for ti millioner kroner i sponsorinntekter. Eikerapen 

har funnet sin egen måte å løse tilsvarende problem på. 

- Vår løsning har vært å fokusere mer på varer og tjenester, noe som er lettere 

å få tilgang på når lagrene er fulle og ordrebøkene tomme hos sponsorene. 

De siste månedene har vi blant annet fått bygget det vi mener er landets 

flotteste festivaltoalettanlegg, til en verdi av nærmere en halv million kroner, 

helt gratis, sier han. Han legger til at når varer og tjenester regnes med, har 

Eikerapen Roots Festival økt sine sponsorinntekter fra i fjor betraktelig.

tonn økologiske råvarer for å servere 130 000 

porsjoner «grønn mat» til hver festival. 

– I utgangspunktet tror jeg folk går på festival 

for den gode musikkens skyld, men vi har fått en 

kjemperespons fra publikum på vårt miljøengasjement, 

forteller Linnea Svensson, markedsrådgiver 

for Øya-festivalen. – Vi har nok ikke sett 

økte egeninntekter som følge av den økologiske 

profilen, men sponsorene og målgruppa vår setter 

pris på at vi tar ansvar, hevder hun. 

Ulike fremtidsscenarier 

I den ferske rapporten «Finanskrise=festivalrev 

olusjon?» peker Synovate på fem ulike fremtidsscenarier 

for festivalmarkedet, deriblant såkalte 

«No-logo»-festivaler og «Merkevarefestivaler» 

(Se undersak). De frykter at finanskrisen kan føre 

til at festivalene gir opp eller ikke våger å stole 

på kommersielle midler. Storåsfestivalen i Sør – 

Trøndelag, som på kort tid er blitt en av Norges 

mest profilerte rockefestivaler, gjennomførte i fjor 

sponsorfritt, og satset i stedet på offentlige midler. 

Det samme gjelder samtidsmusikk-festivalen Ultima 

i Oslo, som i år har eksistert i 18 år. 

Ifølge Synovate vil man i fremtiden kunne 

se rene merkevarefestivaler, hvor en sponsor 

tar fullstendig eierskap, og brander festivalen 

som en egen merkevare, tilsvarende slik Telenor 

Color Line har gjort med «sine» fotballarenaer. 

Dette er et kommersielt grep som har eksistert 

på Kontinentet i mange år. 

– Når store sponsorer som Telenor først er 

inne, skal det mye til for at de trekker seg ut, hevder 

Strømseth. De satser mye på å sperre konkurrenten 

ute. Det så vi i tilfellet Øya-festivalen, 

da Netcom trakk seg ut. Så å si dagen etterpå var 

Telenor på banen. 

Som del av en strategi for å bli mer attraktiv 

overfor potensielle sponsorer, oppfordres norske 

festivalarrangører til å lære av utlandet. I 

Danmark har Roskilde-festivalen samarbeidet 

med sine sponsorer om mer kreativ og effektiv 

aktivering av sponsingen. De siste årene har for 

eksempel Levi’s Jeans sponset et vaskeri med 

tørketromler på festivalområdet. Hos Hewlett 

Packards stasjon skrev man ut festivalbilder gratis. 

Med denne nye formen for markedsføring 

sklir sponsoren inn i festivalmiljøet, og tilbyr 

mer enn et produkt. Hove-festivalen er en av 

de norske aktørene som har latt seg inspirere av 

dette, og i fjor kunne man se ladestasjoner i regi 

av Telenor. Mens batteriene til mobiltelefoner ble 

ladet, fikk publikummere massasje. 

Tidligere hadde Telenor som mål å selge 

20.000 abonnementer. Men folk går ikke på 

festival for å kjøpe mobiltelefoni, og de ønsker i 

hvert fall ikke å bli solgt til. I stedet for å sette ut 

irriterende «dørselgere» på hvert hjørne, selger 

Telenor nå en følelse. 

Petter Svendsen, sponsorsjef i Telenor, understreker 

viktigheten av å kjenne sitt festival-publikum, 

for å kunne oppnå mer solide sponsoravtaler. 

– Festivaler har som kjent ulike målgrupper. 

Men to festivaler med sammenfallende aldersgrupper 

og genre, kan også ha et publikum med 

ulike interesser. Der man på Quart-festivalen 

deltar som del av en ferie, kommer publikum 

på Øya gjerne rett fra jobb og er lett irritable. 

Å tilby abonnementer på Øya vil derfor være 

spesielt uheldig. Det gjelder å ha en behagelig 

tilstedeværelse, for så fort du virker irriterende, 

så har du bommet, mener Svendsen. 

KULTMAG 77

NYHETER 

Diplomatisk vending av Kulturrådet for LMD 

Den norske utgaven av Le Monde diplomatique får likevel 

pressestøtte. Det bestemte Kulturrådet 9. juni etter at avisen 

anket Kulturrådets avgjørelse tidligere i vår. 

Den gang mente Kulturrådet at den norskspråklig utgaven av den internasjonale 

månedsavisen ikke oppfylte kravet om at 60 prosent av stoffet måtte 

være originalskrevet for avisen. Rådet avslo derfor søknaden om støtte på 

370.000 kroner. 

– Avgjørelsen er svært gledelig for avisen, ettersom det nå endelig fastslås 

at LMD er et viktig supplement til den norske mediefl oraen, sier redaktør 

Remi Nilsen til Kultmag. 

Han synes også avgjørelsen er prinsipielt viktig, fordi Kulturrådet nå går 

tilbake på de språkpolitiske føringene de fortolket inn i en tilskuddsordning 

som bare bør ha som formål å skape en bred og god offentlighet i Norge. 

Avslaget vakte undring i brede pressekretser og blant annet gikk Klassekampens 

sjefredaktør Bjørgulv Braanen hardt ut med støtte til avisa. 

Med utgangspunkt i Tromsø Symfoniorkester, 

Bodø Sinfonietta, Opera 

Nord og Musikkteatret i Bodø etablerer 

Staten nå Nordnorsk Opera og 

Symfoniorkester AS. 

Selskapet skal drive og utvikle et symfoniorkester 

i Nord-Norge, drive kjerneensemblene 

Tromsø kammerorkester og Bodø Sinfonietta 

samt produsere og formidle ballett, opera og 

musikkteater i landsdelen, skriver KKD i en 

pressemelding. Tidligere statssekretær under 

kulturminister Ellen Horn, Roger Ingebrigtsen, 

er valgt som styreleder i det nye selskapet. 

Dermed er det klart for en historisk nyvinning 

i nordnorsk kulturliv. Den nye organisasjonen vil 

bli landsdelens nest største kulturinstitusjon med 

et budsjett i 2009 på omlag 41 millioner kroner. 

Det var i november Stortinget i behandlingen av 

78 KULTMAG 

Statsbudsjettet la føringer i forhold til orkesterorganiseringen 

i Nord-Norge. Tromsø og Bodø utgjør 

kjernebesetningen og skal ha fast medvirkning 

også fra Forsvarets divisjonsmusikk i Harstad (40 

musikere) og lansdelsmusikerne. Orkesteret vil 

være samlet omlag 6 uker i året. De to ensemblenes 

ansatte overføres til den nye organisasjonen, 

men orkestrene skal opptre som selvstendige ensembler 

og sikres kunstnerisk frihet og integritet. 

ØKNING 

- Vi skriver nå på en søknad for statsbudsjettet 

for 2010, hvor vi ønsker oss 10 nye musikerstillinger 

til Tromsø og 3-4 nye stillinger i Bodø. 

Målet er at vi skal klare 3-4 større symfoniske 

produksjoner i året, pluss deltakelse på festspill, 

sier styreleder i det nye selskapet, Roger 

Ingebrigtsen til Kultmag. 

I forhold til opera er målet å lage to gode 

Le Monde diplomatique eies og utgis i Norge av Mentor Medier, som 

blant annet også utgir Ny Tid med Kultmag, Økonomisk Rapport og Ukeavisen 

Ledelse. Mentor Medier er et heleid datterselskap av mediekonsernet 

Vårt Land AS, som ved siden av dagsavisen Vårt Land også utgir Dagsavisen. 

Le Monde diplomatique utgis som månedavis med globalt 

politisk engasjement, og var opprinnelig 

et bilag til den verdenskjente 

franske kvalitetsavisen Le 

Monde. I dag er Le Monde 

diplomatique en internasjonal 

månedsavis som utgis i 46 

forskjellige papirutgaver på 26 

språk, og har et samlet opplag 

på 2,4 millioner eksemplarer 

(jan. 2009), samt 27 nettutgaver. 

REDAKSJONEN 

Opera og symfoni samlet i nord 

produksjoner i året, som minst skal vises i to 

byer/steder. En av hovedutfordringene for det 

nye selskapet er de høye reisekostnadene. 

- Nå ser vi fram til å få et sterkt og offensivt 

nordnorsk eierskap. Vi bør bruke denne 

muligheten til å øke bevilgningene til nordnorsk 

kulturliv og tette igjen noe av gapet mellom 

nord og sør, sier han. 

Tromsø og Bodø kommune og de tre nordnorske 

fylkesskommunene skal eie omlag 1/3-del 

hver. Den endelige fordelingen av aksjepostene 

avklares mellom eierne. Det nye selskapet er 

operativt fra 1. juli. 

REDAKSJONEN 

Nordnorsk kulturliv satser nå stort på opera 

og symfoni med den nye organisasjonen. 

Bildet viser Solist Ann-Helen Moen synge 

Solveigs sang, under generalprøven på Peer 

Gynt-oppsetningen ved Kairo i 2006. 

FOTO: HEIKO JUNGE / SCANPIX

Stadig fl ere norske forlag satser tungt 

på markedsføring gjennom nettsamfunn. 

Ifølge foregangsforlagene er det 

både penger og oppmerksomhet å 

hente på aktiv nettbruk. 

Den svenske rockeartisten Tomas Ledin gjør nå sitt for å hindre at svenskenes 

bilstoltheter Volvo og Saab fullstendig havner i grøfta. Han har derfor 

invitert dem med på sin sommerturné. 

Bilprodusentene er storfornøyde og kommer til å stille ut sine bilmodeller 

nær scenen på de 25 stedene i Norge og Sverige der Ledin opptrer i som- 

mer, skriver den svenske næringslivsavisen Dagens Industri, Sveriges svar på 

Dagens Næringsliv. 

- Man ska vara stolt över att man är svensk och köpa svenska bilar, 

sier sier Tomas Ledin til avisa, og betoner at at sommeren er perfekt for å 

selge biler. – Alle er glade glade på sommeren og det det kommer mange mange folk 

til konsertene. Det Det er en lysende mulighet for å få folk til å få opp 

Forlagene omfavner facebook 

AV: ANITA MATHISEN 

I følge Øivind Asbjørnsen, forelegger og daglig 

leder i Fritt forlag, er Facebook en av de viktigste, 

nye måtene å markedsføre bøker på. Det 

lille forlaget er ett av stadig fl ere i forlagsbransjen 

som bruker nettsamfunn og sosiale media 

aktivt for å nå ut til fl ere potensielle kjøpere. 

Og ved å være synlige og aktive på steder som 

Facebook, kan mange forlag nå begynne å høste 

frukter i form av klingende mynt i kassen. 

NETTSAMFUNN SOM STRATEGI 

Et av Fritt forlags mest vellykkede nett-stunt så 

langt, har vært å opprette en egen Facebook- 

gruppe hvor de har bedt brukerne om hjelp til 

å fi nne tittel til debutant Jan Erik Fjells roman 

Pus:kåt som faen! På det meste hadde gruppa 

300 aktive medlemmer. Og det resulterte ikke 

bare i oppmerksomhet og presseoppslag, men 

økte bestillinger. Asbjørnsen mener forlagene 

har vært for trege med å komme på banen, og 

understreker det kostnadseffektive ved å benytte 

seg av gratis markedsføring på Facebook. 

Det er ikke bare småforlagene som ser seg 

tjent med å drive aktiv og gratis markedsføring 

gjennom nettsamfunnene. Giganten Cappelen 

Damm er i ferd med å gjøre kraftig markedsføringsinnhugg 

gjennom tilstedeværelse på 

så godt som alle nettsamfunn som er aktuelle 

for norske brukere. De bruker nettsamfunnene 

både til dialog med kundene, og som en 

informasjonskanal hvor de kan komme med tips 

og informasjon. Forlaget er representert på både 

Twitter, Facebook, YouTube og MySpace. 

LA FESTEN BEGYNNE 

Tomas pluss Volvo og Saab er sant 

FOTO: VOLVO CAR CORPORATION 

FOTO: CLAUDIO BRESCIANI / SCANPIX 

øynene for verdien av svenske biler, sier han. 

Volvo og Saab var ikke sene om å gripe forslaget til Ledin. 

- Dette blir spennende og passer vårt varemerke som er bygget opp rundt 

«det svenske». Publikum på Tomas Ledins konserter er vår målgruppe, 

sier konsernsjef i Saab, Jan Åke Jonsson, som også avslører at han selv er 

Ledin-fan. 

- Jeg ser ikke på dette som en kommersiell greie, men heller 

for å snu alle negative følelser til noe positivt, sier han. 

Tomas Ledin er med sine 57 år en av svensk rocks grand 

old men, som hver sommer gjennomfører en sommerturne. 

Hans mest kjente låt er «Sommaren er kort». 

FOTO: GM CORP 

KULTMAG 79

NYHETER 

Norsk-russisk kultur samarbeid i gang 

80 KULTMAG 

Jazz, biblioteker, barn og urfolk er blant de viktigste stikkordene i det første 

treårige programmet for norsk-russisk kultursamarbeid. 

Det var midten av juni at kultur- og kirkeminister 

Trond Giske og Russlands kulturminister Alexander 

Avdejev signerte det første treårige programmet 

for norsk-russisk kultursamarbeid, som løper 

fra 2010 til 2012. Handlingsplanen for norskrussisk 

kultursamarbeid i nordområdene ble 

signert av de to ministrene i Oslo i januar, skriver 

KKD i en pressemelding. Planen legger opp til 

treårige programmer som alle skal løfte frem 

forskjellige temaområder på kulturfeltet. I tillegg 

foregår et utstrakt kultursamarbeid på regionalt 

nivå i de tre nordligste fylkene og i det nordvestlige 

Russland. I det første samarbeidsprogrammet 

er følgende områder trukket fram: 

JAZZ 

Det legges særlig vekt på å gjøre den årlige internasjonale 

festivalen «Jazz days» i Arkhangelsk til 

en norsk-russisk møteplass. 

Trøndelag satser for fullt på kulturnæringer 

Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, Trondheim kommune og Innovasjon 

Norge i Nord- og Sør-Trøndelag har nå i samarbeid utarbeidet en strategiplan for 

kulturnæringene i Trøndelag. Musikk, billedkunst, håndverk og fi lm er blant annet 

ting det skal satses på. 

Strategien, som i disse dager legges frem for de 

to fylkestingene, bystyret i Trondheim og styrene 

i Innovasjon Norge i Nord- og Sør-Trøndelag, er 

Trøndelags første satsing på kulturnæringsområdet. 

Strategien er utviklet i nært samarbeid med 

aktører innen kulturnæringsfeltet i Trøndelag. 

Planen inneholder åtte temaer, som politikerne 

i Trøndelag mener har muligheter for å vokse 

og produsere for lønnsomme marked. Disse er: 

musikk, billedkunst (kunsthåndverk og håndverk), 

teater, fi lm, samisk kulturnæring, kulturarv, arkitektur 

og design, festivaler og kulturarrangement. 

FORSKNINGSFORTRINN 

Flere analyser har vist at Trøndelags viktigste fortrinn 

i forhold til å skape levedyktige kulturnæringer 

er fagmiljøene rundt NTNU og SINTEF. Teknologimiljøene 

i Trondheim vil derfor ha en sentral betyd- 

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN 

ning også for videre utvikling og vekst i kulturnæringene, 

innenfor de aller fl este av temaområdene. 

Hovedmålet i strategiplanen er fl ere sysselsatte 

i lønnsomme bedrifter innenfor kulturnæring. 

I Trøndelag utenfor Trondheim skal andelen av 

antall sysselsatte i kulturnæringene fordobles. I 

Trondheim skal samme andel økes til Oslo sitt 

nivå. For å oppnå dette er det utarbeidet tre 

strategier for å nå målene: 

1. Støtte utviklingen av kulturnæringer på steder 

og i miljøer med fortrinn og vekstpotensial 

2. Videreutvikle det offentlige støtteapparatet, 

aktuelle innovasjonsmiljø og virkemidler slik 

at de blir relevante, forstått og funksjonelle for 

kulturnæringene 

3. Utvikle tiltak og arbeidsformer som fremmer 

toleranse og nyskaping 

REDAKSJONEN 

LITTERATUR OG BIBLIOTEK 

Dette innebærer blant annet internasjonal bokutveksling 

mellom folkebiblioteker og utvikling av 

en norsk-russisk bibliotektjeneste i Kirkenes. 

FILMFESTIVALER OG KOPRODUKSJON 

Blant hovedmålene er å gjøre Tromsø Internasjonale 

Filmfestival og The Northern Travelling Film 

Festival til norsk-russiske møteplasser. 

BARN OG UNGES KUNST- OG KULTUR- 

SAMARBEID 

Med særlig vekt på å utvikle norsk-russiske 

møteplasser. 

URFOLKS KUNST OG KULTUR 

Det skal skapes felles arenaer for utvikling av 

urfolks kunst og kultur. 

REDAKSJONEN

Av: Bjørn Lønnum Andreassen 

IMPORT 

USA-dominerte 

rockefestivaler 

En enkel gjennomgang Kultmag har gjort viser at årets program 

på pop/rock-festivalene Hove, Quart, Øya og Storås har 

fl est utenlandske artister fra USA. Ikke uventet kommer band 

fra Storbritannia på en knepen andreplass, mens naboer fra 

Sverige holder tredjeplass – i det som kan bli en vågal konkurranse 

om stort nok publikum. 

Øya i Oslo har ikke bare fl est svenske artister, men heller ingen fra USA eller 

Storbritannia. Hovedstadsfestivalen har også fl est nasjonaliteter på scenen. 

Storås utenfor Trondheim har fl est svenske band i år, og færrest fra Norge. 

Quartfestivalen i Kristiansand har foreløpig booket 42 utenlandske artister 

eller band, og det er fl este av de festivalene i denne oversikten. Sammenliknet 

med Storåsfestivalen er det bare 17 utenlandske band. Av de fi re programmene 

kommer bare tre grupper fra Afrika, og det er til Øya og Storås. 

LAND ANT. BAND/ARTISTER 

ØYA 11. – 15. AUGUST: 

Sverige 12 

Tyskland 5 

Danmark 2 

STORÅS 30. JULI – 1. AUGUST: 

Sverige 7 

Storbritannia 5 

USA 3 

LAND ANT. BAND/ARTISTER 

QUART 30. JUNI – 4. JULI: 


USA 14 

Sverige 9 

HOVE 22. – 25. JUNI: 

USA 17 


Frankrike 3 

Brandon Flowers og 

resten av amerikanske 

Killers er igjen 

en av headlinerne 

på Hovefestivalen. 

FOTO: CHRIS PIZZELLO/SCANPIX 

EKSPORT 

IMPORT/EKSPORT 

Petter Molvær treffer 

stort på kontinentet 

med sin kombinasjon 

av jazz og elektronika. 

Molvær stadig på Kontinentet 

Jazztrompetisten, komponisten og produsenten Nils Petter 

Molvær har solgt over 200 000 plater i Europa. Sånt blir 

det populære turneer av. 

Pioner på sitt vis er han ved å kombinere jazz og elektronisk musikk, hvilket 

det ble fart i etter studiene ved Trondheim Musikkonservatorium. Spellemannpriser 

har han vært med på å ta en rekke ganger, også etter at solokarrieren 

startet i 1997. Og dette har gått riktig bra: albumet Khmer, som var 

Molværs debutalbum i 1997 på den tyske kvalitetslabelen ECM, har alene 

solgt i over 200.000 eksemplarer. Platen var blant de første vellykkede 

eksperimentene med å kombinere jazz med samplere og lydbehandlere, 

breakbeats, ambient og house. Ferskeste utgitte album er ER fra 2005. 

Molvær spiller tre konserter i Tyskland og Spania i tidsrommet 22. juli 

til 26. august. 

Kjartan Fløgstad 

begeistrer i Frankrike 

Kjartan Fløgstads roman Grand Manila kom nylig ut i Frankrike 

til strålende kritikker, ifølge Gyldendal. 

Grand Manila er kommet ut på det velrenommerte forlaget Edition Stock, 

som i år feirer sitt 300 års jubileum, og Fløgstad deltok selv på lanseringen 

i Paris. Grand Manila er oversatt av Céline Romand-Monnier, og anmelderne 

har hentet frem superlativene: Fremragende, stor, ambisiøs, begavet, 

poetisk og uten sin like. Bokbilaget til Le Monde, Le Monde des Livres, er 

positive nok, mens Livres Hebdo, et annet bokmagasin, mener at han har 

skrevet en intelligent, myldrende, vittig opera om globalisering. 

Anmelderen Jean-Maurice de Montremy i søndagsavisen Le Journal du 

Dimanche, mener at Grand Manila er en lovsang til arbeiderklassen og dens 

martyrer, og et anklageskrift mot den drepende og totalitære kapitalismen. 

KULTMAG 81 

FOTO: SVEIN OVE EKORNESVÅG /SCANPIX

Musicaltreff med Mamma Mia 

… OG DANKER UT DET NORSKE TEATRET 

Siden premieren på ABBA-musicalen Mamma Mia i mars 

har selskapet bak oppsetningen solgt over 100 000 billetter 

til i overkant av 100 forestillinger. I snitt har hovedkonkurrenten 

Det norske teatret i en tiårsperiode fra 1999 til 2008 

solgt 34.418 musicalbilletter i året. 


Besøkstall for musical oppsetninger på 

Det Norske Teatret i perioden 1999–2008 

År Forestilling 

82 KULTMAG 

Ant. solgte 

billetter 

2008 12 Skillingsoperaen 25581 

Witch whitch 22165 

Ann Magritt 6541 

2007 Hair 11655 

Ann Magritt 37896 

2006 Hair 53632 

2005 Piaf 15686 

2004 Piaf 36117 

2003 Ingen tall 

2002 Bør Børson 16958 

Antons Villfaring 8358 

Draumen om Narnia 23814 

Musical, musikal 22001 

2001 Ronja Røverdåtter 18961 

Bør Børson 31288 

2000 Keisaren av Portugalia 14094 

Ronja Røverdåtter 26229 

1999 Don Quijote 12879 

Kilde: DNT 

– Vi selger nå billetter til 31. oktober, men 

har allerede tatt imot ere store bestillinger 

for julebord i november og desember, sier 

produsent Maria Mediaas i Blixten & co som 

setter opp forestillingen i den gamle Folketeaterbygningen 

som tidligere huset Den norske 

opera. Det er Ringnes Eiendom som har overtatt 

dri sansvaret for bygningen og bekostet 

restaureringen. 

Dette er tall skyhøyt over det Norges eldste 

og mest pro lerte musicalscene, Det norske 

teateret i Oslo, har klart å levere. Tall Kultmag 

har hentet inn og gjennomgått viser et snitt på 

34.418 solgte billetter per år på deres forestillinger 

innenfor samme sjanger. Begge scenene 

har stengt på sommeren. 

Handlingen i MAMMA MIA er lagt til en 

gresk øy. Gjennom 22 klassiske ABBA-låter for-

telles historien om Donna, en 40-årig alenemor, 

som snart skal gi e bort datteren So e. So e, 

som ikke vet hvem som er pappaen hennes, leser 

mammaens dagbok og forstår at det nnes tre 

mulige fedre. I all hemmelighet inviterer hun 

dem til sitt bryllup på den lille greske øya hvor 

de bor. En av dem er hennes pappa, men hvem? 

Musicalen ble lmet i or og var en av orårets 

kassasuksesser. 

FOTO: BRINKHOFF/MÖGENBURG 

PUBLIKUMSJAKTEN 

Kultur – en messe verdt? 

Som kjent har vi tradisjoner for å pro lere og selge en rekke 

interesseområder gjennom messen som metode – alt fra gamle 

tradisjoner innenfor mat og julemesser til hus ids- og MC-messer, 

håndverks- og erotikkmesser, jakt- og bokmesser – og mange 

til. Alle samler de årlig tusenvis av publikummere i alle aldre, 

interesser, legning og lommebok. 

Noen av disse messene be nner seg opplagt innefor det utvidede 

kulturbegrepet – og mange er på god veg til å nyde nere 

våre kulturelle preferanser og referanser, men noe mangler! 

Vi har – meg bekjent - ingen messer for den levende («live») 

kulturen – som teater, musikk, dans, stuntpoesi, opera, spel – kort 

sagt ingen messer hvor symfoniorkestrene, teateret, operaen og en 

rekke andre produsenter av levende kultur, møter et nytt og gammelt 

publikum – på messegulvet. Hvorfor det er blitt slik kan man 

jo spørre seg om, men det hviler nok unektelig noe «lavkulturelt» 

over ordet messe. Men bokfolket har jo gjort dette i mange år med 

sine bokmesser og store internasjonale kunstmesser som Art Basel, 

Miami Beach, Art Cologne, Arco Madrid, Frieze i London Art 

Forum i Berlin og Documenta i Kassel er obligatoriske møteplasser 

for kunsteliten. Også her er det måten det gjøres på som sier noe 

om hvilket nivå du ønsker å legge deg på. 

Hva om vi samlet det kommende årets produksjoner i en stor 

messehall, hvor institusjoner kunne presentere seg slik reiselivet 

gjør det – med stands (scener) som presenterer smakebiter på 

kommende oppsetninger, hvor publikum kan sitte med på en 

leseprøve, eller høre dirigentens planer (med live-prøver) for den 

kommende sesongens program, med sitt orkester. 

Her kan man se for seg en invitasjon «backstage» - på Operaens 

messeavdeling, hvor et nysgjerrig publikum kan overvære systuas 

arbeid med kostymer eller se scenografens modeller. Dette tror jeg 

åpenbart vil kunne senke noen grensesnitt mellom sal og scene – 

mellom teknisk interesserte og modere operaproduksjoner. 

La oss anta at en slik messe nner sted en helg i september 

– som en ny markedsføringskanal mot publikum og som en 

kra samling av en bys samlede tilbud innenfor den levende, immaterielle 

kulturen. Dette er et opplegg jeg er overbevist om at de 

ordførerne jeg kjenner vil like. 

Jeg tror også at interessen for å møte scenografen, skuespilleren, 

sangeren, musikeren med ere er like stor som å tre e forfattere på 

bokmesser og healere på messer for alternative livsprosjekter. 

For de som sliter med ansvaret for kulturlivets salgs- og markedsføringsavdelinger, 

bør dette kunne være en arena hvor de vil nne støtte 

hos bilselgere, bokselgere, reisekonsulenter og andre som har etablert 

seg på messefeltet – kort sagt de vil kunne leke med enda ere av de 

kommersielle virkemidler som nnes i deres verktøykasser. 

Nå er jo dette en idè til ettertanke – ikke minst til re eksjon 

over de metoder vi har tradisjon for å benytte i jakten på nytt og 

gammelt publikum, men like fullt er messer en formidlingsform 

som mange kommersielle aktører benytter – så da er 

kanskje ikke dette bare en god idè – men rett ut sagt 

en god forretningsidè! 

Hansken er kastet. Er det noen som tar den opp 

sammen med meg? 

Jan Erik Raanes 

Produksjonssjef i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon 

(FAKT). Han alternerer på å skrive denne spalten. 

KULTMAG 83

nyheter 

Klikk på kulturen 

84 KULTMAG 

www.kultnett.no 

Paul Curran, ny operasjef 

Curran er 42, tidligere danser 

men har de siste syv årene 

arbeidet som internasjonal 

operainstruktør. Paul Curran 

er en internasjonalt anerkjent 

operaregissør med stor bredde. 

Oppdaterte kulturnyheter hvert 15. minutt: 

Design: www.stein.as Foto: Statsbygg

Velkommen til Rullatorfestival! 

Ta med rullatoren din, godt humør, en hyggelig ledsager og vær klar for en strålende kulturopplevelse 

på rullatorfestival! Du kan være med på hel-, halv- eller mini-maraton, du kan få utført 

kontroll på «gåtøyet» ditt, du kan lytte til «eviggrønne sanger». Husk å glattpolere rullatoren før 

kåringen av den eldste og den mest utsmykkede rullatoren! – og vær klar for festmiddag på bo- 

og servicesenteret som avslutning. 

Slik var det da Norges første Rullatorfestival 

ble rullet i gang på 

Gartnerhagen bo- og servicesenter 

på Lillehammer 29. mai i or. Arrangementet 

var et samarbeid mellom 

Den Kulturelle Spaserstokken, 

og ble o sielt åpnet av kultursjef 

i Lillehammer kommune, Øivind 

Pedersen. Festivalen har fått sine 

egne pins egne pins og bannere. 

Festivalen ble til fordi noen hadde 

sett at det i vrimmelen av festivaler 

ikke var noe for eldre og bestemte 

seg for å gjøre noe med det. 

4. juni i år var det duket for ny 

Rullatorfestival, denne gang i byens 

sentrum med ordfører og rekorddeltakelse. 

Festivalen har blitt rammen 

om et aktivitetstilbud som del 

av Den Kulturelle Spaserstokken i 

Lillehammer. På festforestillingen 

hadde bo- og servicesentrene dannet 

kor, det var opplesninger, sittedans 

og eget seniorteater presenterte 

en minirevy. Byens seniorkor med 

over 60 dyktige sangere deltok også. 

Det har vært aktiviteter og øvelser 

gjennom vinteren og våren med 

profesjonelle instruktører. Fullt hus 

og stormende jubel. Det forutgående 

opptoget gjennom gatene var for 

en av deltakerne den første byturen 

på åtte år! Et godt eksempel på at 

kultur virkelig gir livskvalitet! 

Sommerferien nærmer seg. De 

este av oss ser nå fram til ferie, reiser, 

sol, hyggelig samvær, aktiviteter, 

glade mennesker og et mangfold av 

gode opplevelser. Sommeren er også 

høysesong for festivaler: Øyafestival, 

Quartfestival, Elvefestival, Jassfestival 

osv. Og vi ser for oss mange, 

kanskje est unge mennesker som 

entusiastiske deltakere. Det er ott! 

Det som også er ott, er at vi nå har 

hørt om ere rullatorfestivaler rundt 

i landet, alltid med stor mestrings- 

og deltakerglede! Og med en befolkning 

som blir stadig eldre er det slik 

det bør være. At eldrefestivaler ikke 

er et særnorsk fenomen, kan vi blant 

annet se når det i Murmansk ble arrangert 

festival med tittelen «Alder 

ingen hindring». Mange av deltakerne 

var over 80 år og framførte sine 

program på en fantastisk måte. 

Men for mange eldre betyr sommeren 

mindre besøk, mer ensomhet, 

fravær av opplevelser som gir innhold 

i hverdagen. Å bli gammel er 

noe de este av oss ikke direkte ser 

fram til. Kroppens fysiske og noen 

ganger mentale forfall kan være en 

tung bør. Like vanskelig kan det være 

å bli frarøvet muligheten til å være et 

deltakende menneske i arbeidslivet, 

i sosial sammenheng og i kulturlivet. 

For å gjøre det enda vanskeligere, 

blir eldreomsorg redusert til en tung 

post på statsbudsjettet som noen 

ganger debatteres som om det ikke 

Å bli gammel er en naturlig prosess, 

ikke en sykdom. 

Lena Hillestad 

Lena Hillestad er forbundsleder i Kulturforbundet/ 

Delta. Delta. Sammen med med seksjonsleder seksjonsleder Mette Henriksen 

Aas i Fagforbundet og generalsekretær i NOKU, 

Norsk kulturforum, Åse Vigdis Festervoll, alternerer 

hun på å skrive spalten «Kultur former framtida». 

handler om enkeltindivider. Det er 

viktig å holde opp at eldre fremdeles 

er individer med egen identitet og 

verdighet og at de har rett til deltakelse. 

Å bli gammel er en naturlig 

prosess, ikke en sykdom. 

Vi i Kulturforbundet har arbeidet 

mye med sammenhengen mellom 

kultur og helse. Vi vet at det er forsket 

på og godt dokumentert at mennesker 

som deltar i kulturaktiviteter hol- 

KULTUR FORMER FRAMTIDA 

der seg friskere. Kultur skaper trivsel 

og er viktig i en periode av livet der 

det sosiale og det kunstneriske o e 

må nedprioriteres. Flere kommuner 

har sett at kultur er et viktig virkemiddel 

i helseforebyggende arbeid. 

Den Kulturelle Spaserstokken er et 

resultat av at også regjeringen ser 

viktigheten av å legge til rette for å 

gi alle seniorer mulighet til å delta i 

kulturelle og sosiale aktiviteter. 

Like viktig som gode kulturelle fellestiltak, 

er den individuelle kartleggingen 

for å nne ut hva hver enkelt 

institusjonsbeboer liker. Forskning 

har vist at målrettet kultursatsing har 

mange positive ringvirkninger: De 

eldre trives, personalet får en lettere 

arbeidsdag, sykefraværet går ned, 

medikamentbruken minskes, det er 

hyggeligere for pårørende å komme 

på besøk osv. Det er med andre ord 

god samfunnsøkonomi i å satse på 

kultur i eldreomsorgen. 

Og hvis du trenger å argumentere 

for hvorfor også eldre skal få 

delta aktivt i kulturlivet, så bruk 

Kulturloven. Kulturloven har ingen 

aldersgrense: Alle skal ha tilgang til 

kulturopplevelser: 

«Lova har til føremål å fastleggja 

o entlege styresmakters ansvar 

for å fremja og leggja til rette for eit 

breitt spekter av kulturverksemd, 

slik at alle kan få høve til å delta 

i kulturaktivitetar og oppleva eit 

mangfald av kulturuttrykk.» 

Vi sees på rullatorfestival! 

KULTMAG 85

DAGBOK 

FLERE STEG NÆRMERE 

KULTURHUS PÅ HAMAR 

Økonomiplanprosessen denne våren er preget av kulturhuset. Endelig ser det ut som om Hamar kan få 

det kulturhuset som vi har ventet på i mange år. KKD liker prosjektet, og et ertall av politikerne er villige 

til å bruke kra penger for å få det til. 

4. MAI 

En dag på skolebenken. Kommunen 

kjører et ledertreningsopplegg 

for alle ledere og mellomledere. Det 

er ikke alltid like moro å bli analysert 

og testet, men det er nyttig for 

å komme videre. Bedre selvinnsikt 

og kjennskap til gode verktøy skal 

gjøre oss bedre. Jeg ser at mange 

av mine lederkolleger har et mye 

større fokus på lederrollen enn det 

jeg og mine mellomleder innenfor 

kultur har. Vi er mer opptatt av fag 

og kulturutvikling. 

12. MAI 

Sammen med Kunstbanken har 

vi invitert til seminar om kultur i 

o entlige uterom. Det er viktig for 

oss å samarbeide med kulturinstitusjonene 

rundt oss. Flere spennende 

prosjekter og ideer ble presentert. 

Bl.a. ble vi tatt med på en reise 

langs Turistvegprosjektet. Her har 

vegvesenet satt i gang et spennende 

utsmykkingsprosjekt. Målet er ett 

prosjekt på hver av Turistvegene. 

14. MAI 

I dag har vi fått «audiens» hos KKD. 

Statssekretær Ingebrigtsen ga oss en 

halv time til å presentere kulturhusprosjektet. 

Han var imponerende 

godt informert om innholdet og 

konseptet, og ga oss nyttige tips 

og noen arbeidsoppgaver. Nå er 

det bare hjem for å gjøre hjemmeleksen. 

Ingen lovnader om støtte, 

men vi hadde en positiv følelse etter 

møtet. 

25. MAI 

Vi er på studietur til Berlin med 

86 KULTMAG 

den Kulturelle Skolesekken.Turneorganisasjonen 

i Hedmark 

er arrangør, og har 

satt sammen et spennende 

program. Her 

møtte vi en jazzmusiker 

fra Brøttum 

utenfor Lillehammer 

som har valgt å bo i 

det han oppfatter som 

det mest spennende 

og kreative miljøet 

for unge kunstnere i 

dagens Europa. Men, 

han kan ikke leve av 

jazzmusikk, så han 

må med jevne mellomrom 

«hjem» for å 

lage DKS-prosjekter. 

27. MAI 

Budsjettarbeidet for neste år er i god 

gang. Alle er bedt om å utrede 2 % 

innsparing, og i dag skal vi gå gjennom 

det som er foreslått av endringer. 

I de prosessene jeg har vært med 

på tidligere år, har ikke ledergruppa 

klart å samles om noe forslag. Rådmannen 

har i realiteten gjort prioriteringsjobben. 

Det positive med 

dagens møte er at rådmannen nå har 

lagt inn konsekvensene av bygging 

av nytt kulturhus i planene. Det har 

han ikke gjort tidligere. Det vanskelige 

i dette er å selge de økonomiske 

konsekvensen av dette til andre enheter 

i kommunen. Realiseringen er 

kulturhuset vil nødvendigvis føre til 

trangere tider på andre områder og 

redusert handlefrihet. Men, det er 

jo absolutt en prioritering som jeg 

og kulturlivet er glade for. 

6500 besøkende kom til Jernbanemuseet i pinsen for å oppleve et internasjonalt fyrverkeri av kulturopplevelser 

på Stoppested Verden. 

30. MAI 

Festivalsommeren på Hamar startet 

i pinsen! 6500 besøkende på Jernbanemuseet 

for å oppleve et internasjonalt 

fyrverkeri av kulturopplevelser. 

Hamarjenta Mocci Ryen 

har tatt initiativet til festivalen og 

klart å involvere innvandrermiljøet, 

organisasjoner, barnehager og skoler 

fra regionen. Hyggelig å være 

kultursjef på slike dager. Festivalen 

«Stoppested verden» er den første 

av 5 svært ulike festivaler. 

Terje Halvorsen 

Kultursjef i Hamar kommune. 

Sammen med kollega Nina Kongtorp i Odda 

alternerer han på å skrive Dagbok fra kulturkontoret. 

17. JUNI 

Nå er forprosjektet for kulturhuset 

ferdig. Arkitektkontoret Vandkunsten 

har laget en ott presentasjon 

som legges fram for kommunestyret 

i kveld. Huset har mange fellestrekk 

med Kulturhuset i Stockholm, og 

det vil danne en vegg mot Stortorget. 

Totalkostnadene ligger innefor 

rammene som er satt og de este 

ønskede funksjoner er ivaretatt. Nå 

er det opp til politikerne. 

FOTO: MARIA RUNDBLAD

Prøveordning med kulturkort for 

ungdom 

Kultur- og kirkedepartementet har fastsatt fordelingen 

av midler mellom de 10 fylkeskommunene som 

deltar i prøveordningen med kulturkort for ungdom. 

Kulturkort for ungdom skal gi ungdom billigere billetter til et bredt 

spekter av kulturarrangement. Formålet er å få ungdom til å benytte 

seg av kulturtilbudene oftere og å rekruttere nye publikumsgrupper. 

Fylkeskommunene har ansvar for å utforme, administrere 

og gjennomføre prøveordningen. Opplegg og tilbud varierer derfor 

fra fylkeskommune til en annen. Den fylkesvise fordelingen i 2009 

ser slik ut: 

FYLKE BELØP 

Rogaland 700 000 

Nordland 650 000 

Buskerud 500 000 

Møre og Romsdal 500 000 

Østfold 500 000 

Nord-Trøndelag 250 000 

Aust-Agder 250 000 

Vest-Agder 250 000 

Hordaland 200 000 

NYHETER 

Sør-Trøndelag fylkeskommune er også med i ordningen. Fylkeskommunen har fått overført et løyve fra 2008 og har ikke søkt om nye midler for 2009. Fylkeskommunene 

i Nordland og Østfold har fått økt tilskuddet for 2009. De andre fylkeskommunene har fått videreført den samme summen som i 2008. 

REDAKSJONEN 

FRIVILLIGHETEN SLIPPER MOMS 

Regjeringen varsler en ny 

ordning for momskompensasjon 

til frivillige organisasjoner. 

Ordningen trer i 

kra 1. januar 2010 og skal 

trappes opp med en milliard 

kroner frem til 2014. 

- Dette er et historisk løft. Norge er på topp når 

det gjelder frivillig arbeid. Regjeringen ønsker å 

sikre enda bedre rammevilkår for frivilligheten, 

sier kultur- og kirkeminister Trond Giske i en 

pressemelding. 

- Jeg er glad for at vi nå har fått på plass et 

nytt, varig og robust momsregime for frivillige 

organisasjoner. Med denne gavepakken på 

en milliard kroner kan lag og 

organisasjoner bruke inntektene 

sine på å drive lokal aktivitet. 

Momskompensasjon er det beste 

virkemiddelet for å legge til rette 

for økt aktivitet i frivillige organisasjoner 

over hele landet, sier 

samferdselsminister Liv Signe 

Navarsete. 

Departementet mener at dette 

legger et godt grunnlag for å 

utarbeide en ubyråkratisk og grei 

ordning for organisasjonene. 

- Når så store beløp skal fordeles er det viktig 

at det ikke medfører unødig ekstraarbeid for de 

mange som gjør en frivillig innsats, samtidig 

som vi må hindre misbruk som kan undergrave 

ordningen, understreker fi nansminister Kristin 

Halvorsen. 

Speiderne er blant de frivillige organisasjonene som vil spare mye penger med 

momskompensasjonen. 

Det skal nedsettes et hurtigarbeidende utvalg 

som har som mandat å utarbeide en detaljert løsning 

for den nye ordningen. Frivillighet Norge og 

Norges Idrettsforbund er invitert til å delta i utvalget, 

som ledes av Kultur- og kirkedepartementet. 

REDAKSJONEN 

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM / SCANPIX 

KULTMAG 87

... 

DANSEGLEDE: Lukas er svaneprins med rosa 

kappe og Jonathan er den onde Rothbarth. 

88 KULTMAG

Opera 

for de minste 

Barna er fra ett og et halvt til tre år gamle. I snart ett 

år har de lyttet og sunget og danset til klassisk musikk. 

Vårens høydepunkt er en omvisning i operahuset. 

Av: Grethe tidemann, UniforUm 

Foto: ola Sæther, UniforUm 

Ni spente barn fra Universitetets barnehage ankommer Den norske opera og ballett. 

Jentene er yngst. Det er Vilde, Veronika, Stella og Julie. Guttene heter Jonathan, 

Jakob, Torje, Simen og Lukas. Med seg har de tre voksne fra barnehagen, Anette, 

Lena og Anders. 

Ved inngangsdøren står operaguide Dag Ulseth og hilser velkommen. 

– Vi gir vanligvis ikke omvisninger til så små barn, men henvendelsen fra universitetet 

var så sjarmerende at operaen bestemte seg for å gjøre et unntak, røper han. 

Og ettersom Dag har jobbet i studentbarnehage på Blindern, er det han som har fått 

oppdraget med å vise barna rundt. 

Utenfor inngangsdøren står limousinen til Canadas generalguvernør. 

– Vi er to lett oppskjørtede guider her i dag. Hun som skal vise fram operahuset 

til generalguvernøren, og jeg som skal guide for dere, sier Dag. 

Tre barnevogner og en limousin 

– Kan alle barna gå selv? spør han. Det kan barna, og det er derfor ikke noe problem 

at barnevognene blir igjen utenfor, sammen med limousinen. 

– Dette er et kjempestort hus hvor man lager teater, forklarer Dag og spør om noen 

har vært på teater. Jonathan har vært på Kardemommeby. 

– Hva gjør man i operaen? spør Dag. 

– Man synger, svarer Jakob. 

– Det er riktig, operaen er et teater hvor man synger og danser og kler seg ut, sier 

Dag og vil vise barna rommet hvor alle kostymene er. 

– Jeg har brannbilklær hjemme, forteller Jonathan. 

Inne på kostymelageret henger det klær på rekke og rad. En hel vegg er dekket 

med hattehyller. Veronika får prøve en hvit pelshatt med store hvite fjær. Barna 

synes hun ligner en elg. 

KULTMAG 89

DRAMATIKK: Svaneprinsesse Vilde vekker den 

besvimte svaneprinsessen Veronika til live. 

Dag vil gjerne vise fram kostymene til balletten 

Svanesjøen. 

– Se, her er en svanesjøkjole, sier han og lø er 

opp et hvitt tyllskjørt. Sammen med skjørtene 

ligger en hvit ærboa. Den ser ut som en slange, 

mener barna. 

EN EKTE BALLETTDANSER 

Etterpå vil Dag ta barna med til et rom hvor 

operasangerne pleier å øve før forestillingene. 

På vei dit passerer vi prøvesaler med vinduer 

fra gulv til tak og praktfull utsikt over sjøen. I 

dørvinduene får vi glimt av ballettdansere som 

øver til operaens oppsetning av Svanesjøen. 

Ute i korridoren støter barna plutselig på en 

ekte ballettdanser, en svaneprinsesse med rosa 

tåspissko. 

– Vi har et par tåspissko i barnehagen, forteller 

avdelingsleder Anette. Svaneprinsessen stikker 

en arm ned i sekken sin og nner fram to par 

tåspissko som hun donerer til barnehagen. 

90 KULTMAG 

– De er utbrukte, sier hun. 

– Ballettsko spesiallages til hver enkelt danser, 

og en ballettdanser sliter i gjennomsnitt ut seksti 

par tåspissko i året, røper Dag. 

I korridoren står en tralle med hvite tyllskjørt. 

En annen danser spør om barna vil låne 

et skjørt. 

– Kan de det da? undrer Dag. 

– Det er bare prøvetutuer, forklarer danserinnen, 

og barna lærer at ballettskjørt heter tutu på 

ballettspråket. 

DRAMATISK DANSEOPPVISNING 

Barna tar tutuen med inn i prøvesal re. Det er 

her operasangerne pleier å øve. 

– Jeg har hørt at dere kan synge, sier Dag. 

– Aa a a a ha ha ha…, synger barna, akkurat 

som nattens dronning i Trylle øyten. 

– Kan dere danse også, spør Dag? Det kan 

barna, men først må de nne fram kostymene. 

De har tatt med rosa svanekapper og gullkroner 

og blå Rothbart-kapper. 

Jakob setter straks i gang med å nynne temaet 

til Svanesjøen. Lukas vil være prins, og ha på 

seg tåspisskoene. Julie vil også prøve tåspissko. 

Stolt spaserer hun rundt i de ne skoene, men 

Lukas syns tåspisssko er vonde å løpe med, og 

tar dem fort av igjen. 

– Nå danser vi, sier Anette. Alle svanene danser 

på tærne og innimellom tar de små piruetter, 

men så kommer Rotbarthene og river kappene 

av svanene, slik at de faller om. Men heldigvis 

kommer prinsen og river kappen av Rothbart, 

slik at magien blir brutt og svanene kan vekkes 

til live igjen. 

– Barna er veldig opptatt av historiene bak 

musikkstykkene. I hele vinter har de danset 

rundt og lekt Rotbarth, Odette og prins Sigfrid. 

De har revet kapper av hverandre og besvimt i 

snøen, forteller Anette. 

Etterpå spiller Dag piano, både klassisk og 

jazz. Barna danser, og når musikken stopper,

VÅRENS HØYDEPUNKT: Foran fra venstre: Torje, Stella, Simen, Vilde, Veronika, Jonathan, Jakob, Julie og Lukas. Bak: avdelingsleder 

Anette Sangesland og assistent Anders Grizzly Fægri. Barnepleier Lena Dyresen foreviger operabesøket. 

stopper barna. Etter at barna har danset og stoppet 

mange ganger, sier Dag: 

– Nå setter vi oss ned og er helt stille. Så får 

barnehagen klistremerker i presang, ett til hvert 

barn og ett til hver voksen. 

En fantastisk opplEvElsE 

– Hvis vi går ut i korridoren nå, skal dere få møte 

en ekte Rotbarth, lover Dag. 

– Det vil bli fint, bemerker en av de voksne. 

– Det vil bli helt fantastisk, insisterer Jonathan. 

Ballettdanseren, som heter Ole Willy når han 

ikke er Rotbarth, har bursdag i dag. Barna synger 

to vers av bursdagssangen. 

Så er omvisningen slutt. 

– Har det vært skummelt? spør Dag. 

– Nei, roper barna i kor. 

– Har det vært gøy? 

– Ja, roper barna. 

Dag synes at barna har vært veldig flinke. 

– Dette har vært et eksperiment, og jeg er im- 

ponert, sier han, og legger til at huset egentlig 

ikke er så veldig barnevennlig. Avstandene er så 

store. Bygningen dekker et område på størrelse 

med fire fotballbaner. 

klassisk musikk i barnEhagEn 

De voksne fra barnehagen er også fornøyde. 

– Dette er vårens høydepunkt, mener avdelingsleder 

Anette Sangesland. Hun forteller at 

barna helt siden i høst har jobbet med klassiske 

musikkstykker. 

– Vi har lyttet, sunget og danset og sett på 

plansjer. Barna har lært at ballett handler om 

dans og opera om sang. Vi har brukt stykker 

som er lett gjenkjennelige og som formidler en 

historie. Sangesland trekker fram Svanesjøen 

og 1812-overtyren blant stykkene barna setter 

spesielt pris på. 

Initiativtakeren bak musikkprosjektet er Anders 

Grizzly Fægri, som har spilt fløyte i mange år og 

kan mye om musikk. 

– Da vi begynte prosjektet, var planen å starte 

med klassisk musikk og gå videre til pop og rock, 

men barna ble så fenget av den klassiske musikken 

at vi har holdt oss til den, forklarer han. 

– Dette har vært lærerikt for oss voksne også, 

supplerer Lena Dyresen. 

– Vi har brukt kjente musikkstykker, men det er 

ikke alltid vi vet hva stykkene heter, hvor de kommer 

fra og hvilken historie de forteller. 

ikkE undErvurdEr barna 

– Har dere noen tips til andre som vil gjennomføre 

et lignende prosjekt? undrer vi til slutt. 

– Bruk god tid, repeter jevnlig og finn lekende 

innfallsvinkler. Og ikke undervurder barna. De 

er utrolig lærenemme, lyttende og interesserte, 

spesielt når de får høre historien bak musikken, 

mener Anders. 

– For oss har det vært viktig å gjøre dette på 

barnas premisser, understreker Anette. – Dette 

har vært barnas prosjekt. 

KULTMAG 91

NYHETER 

FÅR ØKET LØNN, 

GIR FRA SEG OPPHAVSRETTEN 

En årelang uenighet mellom musikerne i norske symfoniorkestre og deres 

arbeidsgivere er nå løst ved at Staten kjøper dem ut. Det kan bety mye mer 

norskprodusert musikk i norske radio og TV-sendinger. 


En ny arbeidstidsavtale og lønnsøkning til 

musikere innebærer nemlig at lyd,- bilde,- og 

distribusjonsrettigheter overdras fra musikerne 

til orkesterledelsen. Uenighet om vederlag har 

i mange år for eksempel blokkert NRKs muligheter 

til å sende symfoniske produksjoner 

på TV på grunn av det NRK har oppfattet som 

et for høyt vederlag. 

Men i en ny avtale mellom det LO-tilknyttede 

Musikernes Fellesorganisasjon, som har 

92 KULTMAG 

7000 medlemmer, og arbeidsgiverforeningen 

Spekter er man blitt enige om nye avtaler for 

de ansatte musikerne ved Trondheim Symfoniorkester, 

Stavanger Symfoniorkester og Bergen 

Filharmoniske Orkester. 

PENGER PÅ BORDET 

For å få gjennom avtalen måtte Trond Giske og 

KKD grave dypt i lommeboka. De rundt 250 

musikerne avtalen gjelder får en lønnsøkning 

på 33 000 kroner, til sammen i overkant av 8. 

millioner kroner, som altså kommer i tillegg 

til og utenom det regulære lønnsoppgjøret. 

Lønnsøkningen vil bli kompensert av staten 

gjennom en økning i dri stilskuddet til orkestrene 

på til sammen 12,4 mill. koner. Engangspremie 

til pensjon som utløses ved denne 

ekstraordinære lønnsøkningen må orkestrene 

betale selv, men nansieringskostnaden knyttet 

til dette vil departementet dekke gjennom en 

tidsbegrenset økning i dri stilskuddet.

Musikere fra Bergen Filharmoniske Orkester, Oslo- 

Filharmonien og Nasjonalballetten trosset regnværet 

og spilte samlet for første gang utenfor Nationaltheatret. 

Foto: Heiko Junge / SCANPIX . 

HOVEDELEMENTENE I AVTALEN: 

● Lyd,- bilde,- og distribusjonsrettigheter overdras 

fra musikerne til orkesterledelsen 

● Det gis adgang til gjennomsnittberegning av 

arbeidstiden 

● Plikten til å delta på turne utvides 

● Plikten til helgetjeneste utvides 

● Det gis fri adgang til å dele opp orkestret i 

mindre grupper 

● Begrensninger i antall konserter som kan 

avholdes per dag, per uke osv. bortfaller 

● Bestemmelser om betaling for bruk av delt 

dagsverk bortfaller 

Kunst på jobben! 

KULTUR OG NÆRING 

Om ikke lenge lanserer Forum for Kultur og Næringsliv et nytt 

he e. Kunst på Jobben! Det er ment å inspirere bedri sledere til å 

svinge unna plakatavdelingen på Ikea når kontormøbler og rekvisita 

skal kjøpes inn, og heller besøke lokale gallerier og kunstforeninger 

etterpå. Kunst kan på en helt annen måte enn masseproduserte 

plakater bidra til bedri ens omdømme, og ansattes trivsel 

og utvikling. Plakatene på Ikea er for så vidt ne, men Forum for 

Kultur og Næringslivs agenda er å stimulere bedri er til å kjøpe 

kunst av nålevende kunstnere for å kunne bruke kunstverk bevisst 

og strategisk. Mange bedri sledere har nok en oppfatning av at det 

er litt skummelt, vanskelig og dyrt, og det ønsker vi å endre. Bare 

21,5 % av norske bedri sledere svarer positivt på at de har kjøpt 

kunstobjekter til arbeidsplassen i løpet av de siste 10 år. 

Det er ere gode grunner for at man burde kjøpe kunst. Det 

handler om trivsel, miljø, muligheter til å synliggjøre bedri ens 

verdier og virksomhet på en kreativ måte, muligheter for spesielle 

sosiale tilstelninger og anledning til å utvikle spennende og nye 

kontakter i nærmiljøet. I disse nanskrisetider er også innkjøp av 

kunst en bedre investering enn en plakat, som garantert vil falle 

i verdi, selv om ikke økonomisk avkastning nødvendigvis bør 

være den største drivkra en for å kjøpe kunst til arbeidsplassen. 

Kunst på jobben er langt fra noe nytt for norske bedri er. 

Den mest kjente bedri s-kunstsamlingen nnes på Freia 

sjokoladefabrikk i Freiasalen, hvor Edvard Munch malte 12 

malerier. Salen stod ferdig i 1934. Fabrikkeier rone-Holsts 

motiv for å la den moderne Munch utsmykke spisesalen var å 

gi de ansatte et lø i hverdagen. Selvaag, Telenor, Statoil, Hydro 

og mange ere har lange tradisjoner med kunst med liknende 

begrunnelser. 

Organisasjonen Kunst på Arbeidsplassen ble etablert i 1950 

av kunsthistoriker dr. philos Harry Fett (1875-1962). Formålet 

med Kunst på Arbeidsplassen var å gjøre kunst mer tilgjengelig 

for bedri er. Harry Fett ledet også familiebedri en Eduard 

Fett & co. Ikke unaturlig var han selv svært opptatt av å bringe 

kunst ut til sine ansatte. Medlemsbedri ene kan også i dag 

abonnere på kunst til en rimelig penge. Blant organisasjonens 

første medlemmer var viktige industribedri er som Akers Mek., 

Christiania Spigerverk, Freia og Tiedemanns Tobaksfabrik. (se 

www.kpa.no) 

Kunst behøver ikke å være forbeholdt store bedri er. Små og 

mellomstore bedri er kan ha like mye glede og nytte av kunst som 

de store. Det viktige er å ha et bevisst forhold til kunsten og noen 

klare ideer om den skal brukes utover det å dekorere vegger og rom. 

Skal kunsten kommunisere bedri ens verdier? Skal den speile 

bedri ens aktiviteter, skal den brukes i personalutvikling? Kan 

kunsten være sentral i ulike sosiale arrangement? Skal kunsten 

bidra til et tettere forhold til lokalmiljøet? Avhengig av hva man 

kan tenke seg er mulighetene mange. 

Forum for kultur og næringsliv håper å kunne 

bidra til å hente ut dette potensialet både både for 

kunstnere og bedri er. 

Elizabeth C. Bjørn-Hansen 

Direktør i Forum for kultur og næringsliv. 

KULTMAG 93

Beyond Risør 

design til topps 

Designbyrået Bleed gikk nylig til topp i European Design awards 2009 i 

kategorien Brand Implementation for sin design av Beyond Risør. 

- Gjennom utmerket arbeid har Bleed bidratt til Beyond Risørs gjennombrudd 

i Norge. Den oppmersomheten som Bleed nå får er med på 

å bygge Beyond Risørs merkevare internasjonalt. At vårt gra ske design 

utmerker seg og blir satt så stor pris på internasjonalt gjør at det blir 

langt lettere for oss å bli sett også her hjemme i Norge, sier Johan Verde, 

industridesigner og kunstnerisk leder for Beyond Risør. 

Designfestivalen Beyond Risør skal ifølge statuttene være Norges 

nyttigste møteplass for designere og næringsliv. Festivalen favner designere 

innenfor alle disipliner, og skal vise hvordan god formgivning 

kan skape konkurransefortrinn og bedre bunnlinje. Tre ene arrangeres 

annet hvert år. 

Prisen utdeles ikke hvert år, men kun hvis de nner en verdig vinner. 

Designet for BeyondRisør konkurrerte med design for multinasjonaleselskaper, 

som Ikea. 

- Dette er en fulltre er for BeyondRisør og langt mer enn vi kunne 

håpe på. Det å vinne en internasjonal designkonkurranse for et arrangement 

som selv setter design i høysetet er maksimal bekre else på at vi jobber 

i riktig retning, sier prosjektleder for BeyondRisør, Nina Gresvig. 

REDAKSJONEN 

94 KULTMAG 

I sommer kommer Kultmag med egne spesialutgaver på 

åtte sider som vedlegg til Ny Tid 10. og 24. juli. Vårt første 

regulære magasin etter sommeren blir 28. august. 

De faste postene 

● Museumsvaktene 

● Fra utsiden 

● Dagbok 

● Kultur og helse 

Redaksjonen i Kultmag ønsker våre lesere en god sommer! 

10. juli 

Kultur og ledelse 

24. juli 

Matteater 

Og musikken går sin gang 

28.august 

Valgets kvaler 

Politikkens kultur og 

kulturpolitikk 

NESTE 

UTGAVE 

BEGIVENHETSKALENDER 

Utvalgte møter, konferanser, seminarer, samlinger 

Tips oss på esben@kultmag.no 

Kultmag tar ikke ansvar for even tuelle endringer 

FOTO: SCANPIX

Jobber du med kultur? 

Bli med i Fagforbundet, Norges største arbeidstakerorganisasjon. Vi er en sterk 

kulturpolitisk aktør, og var for eksempel en viktig pådriver for Kultur loven. 

Vi tror på kultur som en kilde til velferd for den enkelte og for samfunnet. 

Fagforbundet jobber for: 

• økt status og lønn til alle som arbeider i kulturfeltet 

• like gode lønns- og arbeidsvilkår til alle med like arbeidsoppgaver 

• kultur for alle 

• full kulturskoledekning med ventelistegaranti 

• en kulturell barnehagesekk 

• automatisk lønnsopprykk ved kompetansegivende utdanning 

• tiltaksplan for å ta vare på gamle håndverksfag og teknikker. 

• flerkulturell satsning 

• etablere et statlig fond til finansiering av kulturminner 

• å styrke barns leseglede ved å satse på skolebibliotekene 

Fagforbundet byr på: 

• yrkesfaglige tilbud og stipendordninger 

• 17 000 tillitsvalgte landet rundt 

• gunstig forsikring med Kollektiv hjem 

• medlemsbladet Fagbladet 

Les mer på: www.fagforbundet.no 

Velkommen som 

medlem! Meld deg 

inn med sms 

Fagforbundet 

medlem til 1980 

KULTMAG 95 

Foto: Monica Schanche/Kjell Olufsen. Fotomontasje: Kjell Olufsen.

KF65 TIBE GARDEN Foto: heia espen 

A-POST RETURAdREssE 

Postboks 1180 Sentrum 

0107 Oslo 

Abonnement: 

abo@nytid.no 

Tlf.: 22 31 04 80 

Annonse: 

annelena@nytid.no 

Tlf.: 22 31 02 36 

Økologisk mat kommer fra moderne matprodusenter som bruker tiden det tar å lage gode og rene produkter. Produkter 

som er 100% det de er. Her er det ingen snarveier, ingen sprøytemidler eller kunstgjødsel – ikke noe stress. Kun fornøyde 

mennesker som jobber for at også dyr og planter skal være fornøyde. Og som ser at resultatet blir sunnere, bedre og 

mer miljøvennlig mat. 

Dyr på økologiske gårder får utfolde seg ute og inne, og får kun økologisk for. Økologiske vekster 

tilføres næringsstoffer gjennom organisk gjødsel. Og foredlet økologisk mat produseres kun med 

naturlige tilsetninger. Dermed vet du alltid hva du får. Kjøper du økologisk biff, får du 100% biff 

og ikke noe annet. 

Velger du økologisk, får du ingenting med på kjøpet. 

100%KU

Opprørs- symbolet - Ny Tid

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?