Hugo Grotius' sekulariserte og subjektiverte ... - Retfærd

RETFÆRD ÅRGANG 30 2007 NR. 4/119 27
tius kun er krenkelse, eller overhengende trussel om krenkelse av rettigheter eller rett i
egentlig forstand (se seksjon 6. Naturrettens kjerne) som i hovedsak kan levere et genuint
rettferdig grunnlag for å begynne krig. 13
Hugo Grotius er i dag mest berømt på grunn av sine bidrag til utviklingen av moderne
naturrett og folkerett, forstått som de normer som bør styre eller som anses bindende for
mellomfolkelig samkvem. Men han oppnådde langt ut over sin samtid berømmelse også
som historiker, teolog 14 , dikter og statsmann, og han var fra 1635 til 1645 ansatt i Sveriges
tjeneste som rikets høyeste representant i Paris. 15
Grotius begynte på universitetet da han var elleve, og var advokat seksten år gammel.
Hans literære livsverk omfatter ved siden av en omfattende brevkorrespondanse mer enn
100 titler av prosa og poesi. 16 Den mest berømte av disse er De Iure Belli ac Pacis, som
Grotius skrev i Paris under Kong Ludvig den 13.s beskyttelse etter at han på spektakulært
vis 17 greide å flykte fra sitt politiske fangenskap i Holland. 18 Det er laget mer enn 120
utgaver av verket og det er oversatt til 12 språk. 19
Det naturretslige verket De Jure Praedae (eng.: Commentary on the Law of Prize and Booty,
heretter IPC) fullførte han som 23 åring. Verket forble upublisert i hans levetid med unntak
av det omarbeidede 12. kapitel, som i 1609 ble utgitt med tittelen Mare Liberum (eng.:
13 Men det er viktig å være oppmerksom på at Grotius i sitt naturrettssystem også gir rettslig autoritet
til jus gentium eller «folkenes rett». Se nærmere nedenfor under avsnitt 7. «Naturrett som rectum».
14 Teologiske og kirkepolitiske spørsmål var ikke mindre viktig for Grotius enn rettsfilosofi/politisk
teori. Sentral for forholdet stat og religion, men også forholdet mellom stat og individ er De Imperio
Summarum Potestatum circa Sacra fra 1647 (om de øverste myndigheters herredømme over religionsspørsmål
- foreligger i kommentert engelsk oversettelse fra 2001). Spesielt stor utbredelse fikk boken
De Veritate Religionis Christianae (eng.: The Truth of the Christian Religion), første gang utgitt i
1622. For forholdet mellom naturrett og teologi hos Grotius, se min egen ”Hugo Grotius og det
femte bud. Hvorfor kristendommen tillater krig”. I: Sunde (red.), Dekalogen - Menneske og samfunn i
skjeringspunktet mellom rett og religion (forløpig tittel, planlagt utgivelse mai 2008).
15 For en omfattende norsk fremstilling av Grotius’ liv og verker se Inez Boons Pax og Caritas. Fra
Hugo Grotius’ liv og virke. Kolsås 2004. Boons verk inneholder for første gang en norsk oversettelse
av IBPs berømte Prolegomena.
16 Jf. Hofmann 1995, s. 59.
17 Grotius flyktet i en bokkiste (!) som hans kone hadde tillatelse til å bringe til og fra hans arrest.
Grotius hadde jevn tilgang på bøker under sitt fengselsopphold på festningen Loewestein.
18 Grotius ble i 1619 dømt til livsvarig fengsel for blant annet å ha motarbeidet gjennomføringen av
en nasjonal synode og i den forbindelse brakt landet i stor fare, Boon 1994, s. 106. Denne prosessen
var en kulminasjon av at han hadde støttet «feil» side i en religionspolitisk konflikt i De forenede
provinser (The United Provinces).
19 Hofmann 1995, s. 60.
Jurist- og Økonomforbundets Forlag