kystglimt - Kystverket

Oppstart av OU-diskusjoner om beredskapsavdelingen torsdag 2. september i Horten. Beredskapsdirektør og rederisjef ser frem til en fruktbar diskusjon om beste
løsning på organisering og styring av sine enheter. Arkivbilde.
OU 2010 – fase 2 sparkes i gang
– Vi møter stadig økende forventninger og krav til hva Kystverket skal levere. For å sikre oss fortsatt troverdighet må vi hele tiden
ha fokus på om vi løser oppgavene på den beste måten, understreker kystdirektøren. Vi må forbedre Kystverkets styringssystemer,
organisering og samhandling for å imøtekomme de økte forventningene. Derfor ble OU 2010 iverksatt. Nå står fase 2 for tur.
Tekst: Anne Berit Støyva Emblem
Foto: Ane Eide Kjærås/ Gro Kibsgaard-Petersen
Første fase i OU 2010 tok for seg Hovedkontorets
organisering og resultatene ble iverksatt før sommeren.
– Det er ennå for tidlig å forvente synlige effekter av ny
organisasjonsstruktur i HK, men jeg har et klart inntrykk
av at vi har gjort noen riktige grep, sier kystdirektøren.
Andre fase i OU 2010 vil se på styringslinjer mellom
HK og regionene, sentrene og rederiet. Kystverket har
en komplisert organisasjon. Det er utfordringer i dagens
modell knyttet til HKs styring av og samhandling med
både regionene, sentrene og rederiet. Ryddighet rundt
forvaltningsnivå og klar rolleforståelse er en forutsetning.
Jeg ønsker meg en organisering av Kystverket som er lett
forståelig både internt og eksternt, sier kystdirektøren.
Fase to tar opp både styring og organisering. Dersom
svakheter kan endres ved bedre styring, er omorganisering
mindre aktuelt. Kanskje er det bare behov for å
tydeliggjøre og i større grad følge de styringssystemene
som allerede er besluttet?
Hovedmål for OU 2010 fase 2:
– Tydelig direktoratsrolle
– Sterk styring og tydelig resultatansvar
– Klare forvaltningsnivå
– God samhandling og effektiv, målrettet bruk av
ressursene
– God utredningsevne
Hva vil vi med OU 2010?
Organiseringen vår skal fremme effektive prosesser,
samarbeid og koordinering i og mellom enhetene. Den
skal best mulig gjøre oss i stand til å nyttiggjøre totalkompetansen
og løse jevnlige og nye oppgaver med de
ressurser, tid og kompetanse vi har til rådighet.
Vi har behov for et klarere skille mellom Kystverkets ulike
forvaltningsnivå mellom regionene, sentrene og HK.
Styringsmessige og organisatoriske grep kan bidra til å
tydeliggjøre HKs direktoratsrolle. Vi må sikre oss at måten
vi styrer på bidrar til at vi oppnår Kystverkets resultatkrav.
HK bør enda tydeligere prioritere etatsstyring, strategiutvikling,
langtidsplanlegging og plankoordinering for å
optimalisere produksjonen på regionnivået.
Kystverket opplever stadig flere, større og mer komplekse
plan- og utredningsoppgaver. Derfor må vi styrke både
utredningskompetansen og -kapasiteten.
PROSeSS FOR FASe 2
• Diskusjonsnotatet sendes ut i etaten tidlig i
september
• Prosess i driftsenhetene under ledelse av
driftsenhetslederen
• Driftsenhetene sender innspill innen 4. oktober
• Kystdirektøren vurderer innspill og utarbeider
forslag innen 1. november
• Høringsprosess i driftsenhetene
• Driftsenhetene sender høringsuttalelser innen
17. november
• Kystdirektøren utarbeider sitt endelige forslag
• Kontaktmøte tidlig i desember. Beslutning
Bruk september til en bred organisasjonsdebatt
i Kystverket!
Utviklingsstaben har skrevet et relativt kort diskusjonsnotat
som sendes ut i organisasjonen i september.
Notatet peker på en del utfordringer det er viktig å ta
tak i uten å ta stilling til løsningsalternativene. Det stiller
i stedet flere spørsmål som kystdirektøren ønsker debatt
om. Diskusjonsnotatet er ment som utgangspunkt for en
bred organisasjonsdebatt. Driftsenhetslederne er ansvarlige
for å gjennomføre prosessen for sin enhet. Hver
region, rederiet og avdelingene og stabene i HK sender
sine innspill til kystdirektøren innen 4. oktober. Etter at
innspillene er kommet inn, vil kystdirektøren utforme et
forslag som sendes på høring i november.
Fase 2 omhandler sentrene,
beredskapsavdelingen og rederiet
Særlig linjestruktur, oppdragsansvar og oppfølging overfor
sentrene er viktige avklaringer i andre fase. Organisasjonsstrukturen
med nasjonale sentre ble valgt i 2001/2002.
Siden da er HK styrket både ressurs- og kompetansemessig,
og forutsetningene for eksisterende styring og organisering
er på mange måter endret. Det er på tide å sjekke ut om
styring og utnyttelse av sentrene er optimal ut fra HKs nye
overbygning. Hvordan løser vi de desentraliserte oppgavene
på en god måte samtidig som vi etterstreber en enkel
organisering og en tydelig forvaltningsinndeling av etaten?
Oppgavetilfanget og organiseringen av beredskapsavdelingen
er også et viktig organisasjonsspørsmål. Bør
vi søke en organisasjonsmodell for BEA som tydeligere
skiller mellom direktoratsoppgaver, driftsoppgaver og
aksjonshåndtering?
– Vi ser frem til å se nytt på
organiseringen og oppgavefordelingen
i beredskapsavdelingen og hvordan
vi kan utnytte Kystverkets totale
kompetanse bedre, sier beredskapsdirektør
Johan Marius Ly.
I OU fase 2 ønsker kystdirektøren også å diskutere
rederiets styrings- og bestillingssystem. Her bør det også
diskuteres hvorvidt Forsyningsenheten bør innlemmes i
rederiet eller evt. andre steder.
– Rederiet ser på OU Fase2 med interesse. Det blir nyttig
å se på ansvarsfordeling, myndighetsgrenser, styring
og oppfølging av sentrene, sier rederisjef Sven Martin
Tønnessen. Innen fagfeltet navigasjon er det pekt på
en del slike utfordringer.
Det vil være bra å få gjort gode
avklaringer for å optimalisere både
arbeidet og resultatene. Vi ser derfor at
høringsrunden i september blir veldig
viktig, sier rederisjefen.
Merk:
Der foreligger ikke et forslag man skal ta stilling til,
men et diskusjonsnotat. September er tiden for diskusjon
om organisering og styring i organisasjonen vår. Bruk
anledningen!
Mer om OU2010 trinn 2 finner du via link i høyre kolonne
på intranettforsida. Der finner du også spørsmål som
kan brukes som grunnlag for diskusjonene om styring og
organisering som skal finne sted i hver enkelt enhet i september.
Ellers vises det til Kystsak 10/01711. Her ligger
også faktakartlegging fra det enkelte senter og BEA.
1
2
1: Piknik på Holmenvær. Med på turen, f.v.: Harald Petersen (båteier og skipper), ordfører Fred Flakstad,
Magnus Rørvik, Eivind Johnsen, Reidun Flakstad og Tone Sivertsen.
2: Bare grunnmuren er igjen etter bosetningen på øya. Torfinn Zakariassen i blomsterenga som har vokst
frem siden.
Historiske Holmenvær
På en liten øygruppe i det åpne havet utenfor Senja ligger det som
på slutten av 1800-tallet var et av Norges største fiskevær. En gruppe
kystverkansatte tok i sommer turen i historiske fotefar.
Tekst/foto: Torfinn Zakariassen
På ei øygruppe noen nautiske mil fra land, lå det et
fiskevær der det i århundrer ble drevet fiske. De siste
årene av 1800-tallet deltok over 100 fartøyer. På denne
øygruppen, med en størrelse på cirka to dekar, bodde
det i perioder over tusen mennesker. Fiskeværet var da
et av Norges største. På grunnlag av disse opplysninger
dro Kystverket, med Torsken kommunes ordfører som
guide til Holmenvær. Målet var å bli enda bedre kjent
med deler av Kystverkets historie
Etatens forløpere har bidratt med både havne- og
moloutbygging på stedet, som tidligere hadde både
fiskemottak, trandamperi, sykestue, handel, bedehus,
bakeri og gårdsdrift. Etter hvert kom også det
tekno logiske framskritt, herunder båtmotoren. Det
ble enklere å komme seg til fiskefeltene fra Senja,
og fiskeværet hadde utspilt sin rolle. I 1941 ble den
siste driften lagt ned og holmene lagt øde. Holmenvær
er nå vernet område, og benyttes kun som friluftsområde
for Senjaværingene.
Befaringen til Holmenvær etterlot inntrykk hos kollegene.
Fordums levende fiskevær har lagt igjen få spor. Men
molo og kaianlegg kunne beskues. Og slik kunne
man tenke seg til hvordan stedet må ha syda av liv.
Stedet minner oss også om at teknologisk utvikling får
ringvirkninger – og at alt har sin tid.
KYSTGLIMT 3 2010 I SIde 8 KYSTGLIMT 3 2010 I SIde 9